Internasjonal politikk

Norge må presse kuppmakerne i Honduras

Norge må presse kuppmakerne i HondurasHonduras har oppled en rekke politiske drap, forsvinninger og fengslinger siden president Manuel Zelaya ble styrtet av de militære i slutten av juni. Det er særdeles viktig at Norge og det internasjonale samfunnet nå fortsetter presset mot kuppmakerne i Honduras. Krisen i Honduras handler ikke om en er for eller mot president Zelaya, men om å forsvare et demokrati som det har kostet svært mye å oppnå. Det handler om hva slags demokrati man skal ha i Latin-Amerika og hvilke metoder som skal tillates og ikke.


Tydelig norsk støtte til demokratiet i Honduras

Av Ivar Johansen, internasjonal leder i SV


Natt til søndag 28. juni ble president Manuel Zelaya i Honduras dratt ut av hjemmet sitt av soldater og fløyet til Costa Rica. Ser man bort fra det mislykkede kuppforsøket mot president Chavez i 2002, er dette det første kuppet i Latin-Amerika siden den kalde krigen. Militærkuppet mot den demokratisk valgte presidenten er et kaldt gufs fra Latin-Amerikas brokete demokratiske fortid. Norge og verdenssamfunnet må fortsette å presse på for at demokratiet skal gjeninnføres. Ingen annen løsning enn at den valgte presidenten gjeninnsettes bør aksepteres. Hvis ikke kan fremtiden for Latin-Amerikas skjøre demokratier se mørk ut.
 
Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS) var raskt ute med å fordømmelse. Organisasjonen vedtok enstemmig å suspendere Honduras så lenge kuppregimet nekter å gjeninnsette Zelaya. Både USA og EU har erklært kuppet som illegitimt og fryst alle bistandsmidler til landet.
 
Kuppet ble gjennomført som følge av at presidenten Zelaya var i ferd med å avholde en rådgivende folkeavstemning hvor folk skulle ta stilling til om de ønsket en grunnlovgivende forsamling med mandat til å skrive ny grunnlov. Forslaget ble møtt motstand blant de militære og Høyesterett. I etterkant har demonstrerende sympatisører og støttespillere av Zelaya parti blitt møtt med vold av soldater og politi. For å avverge en borgerkrig i Honduras forsøker Oscar Arias, president i Costa Rica, å mekle mellom kuppmakerne og president Zelaya. Hittil har kuppmakerne avvist Arias et kompromissforlag som innbar at Zelaya blir gjeninnsatt som president.
 
Det er særdeles viktig at Norge og det internasjonale samfunnet nå fortsetter presset mot kuppmakerne i Honduras. Krisen i Honduras handler ikke om en er for eller mot president Zelaya, men om å forsvare et demokrati som det har kostet svært mye å oppnå. Det handler om hva slags demokrati man skal ha i Latin-Amerika og hvilke metoder som skal tillates og ikke. Det er en reell fare for at kuppet skal føre til en smitteeffekt og at mektige grupper i andre land skal følge Honduras eksempel og bruke voldelige midler for å fjerne demokratiske valgte regjeringer. I flere land er allerede konfliktnivået høyt som følge av at venstreorienterte regjeringer fører en politikk som berører økonomiske interesser. Bolivia og Paraguay er to land hvor dette kan bli en realitet.

Les bl.a. i Dagsavisen

Kommentarer   

0 #21 Til anonym 09-09-2009 02:18
Anonym siterer Otto Reich, ting han skriver i Miami Herald og Hondutel-skanda len.

Men vet dere hvem Otto Reich er?

Han er en eksilkubaner som kom til Miami i 1959, rett etter revolusjonen på Cuba. Han er medlem i det republikanske partiet og tilhører den ekstreme høyre i USA.

På 80-tallet var han en del av den organiserte kampanjen til den amerikanske regjeringen, for å destabilisere sandinistene i Nicaragua. Samme amerikanske regjering støttet terrorgruppen "Contras", som førte en krig mot det nicaraguanske folket. Denne terrorgruppen ble finansiert med hjelp fra CIA og penger som kom fra narkotikasalg og våpensalg til Iran.

Reich har også samarbeidet med Arcadia Foundation, som diktet opp Hondutel-skanda len. De kunne aldri bevise noe mot Zelaya og hans regjering, de hadde bare påstander. Personen som gjennomførte "undersøkelsen" om Hondutel for Arcadia Foundation heter Robert Carmona-Borjas, advokaten som forfattet Carmona-bestemm elsen. Det var bestemmelsen som på ulovlig måte la ned regjeringen til Hugo Chávez i 2002. Carmona-Borjas bor i eksil i USA og er Reichs protesjé. Han dro til Honduras under pseudonymet Armando Valladares i 2007, en helt for eksilkubanere som tilhører høyresiden i USA. Mens han var der hadde han møter med motstandere av Zelaya og begynte å gjøre forarbeidet til denne PR-kampanjen mot Zelaya, som minner om kampanjen mot persident J.B Aristide på Haiti, før statskuppet.

Otto Reich var ambassadør i Venezuela rett før Caracazo i 1989, som førte til at 3000 venezuelanere ble drept. Han var også ansvarlig for amerikansk politikk i Latin-Amerika under statskuppet i Venezuela i 2002 og Haiti i 2004. USA støttet disse kuppene.

Otto Reich ble anklaget av den venezuelanske ambassadøren i Washington for å ha stått bak kuppet i Honduras, noe han har avkreftet, med en artikkel i Miami Herald, en avis fra det ekstreme høyre i Miami.

Jeg hadde aldri sitert Otto Reich for å argumentere for at kuppet i Honduras var lovlig. Han hadde faktisk vært den siste jeg hadde sitert.

Nå sitter Reich i styret til tidligere "School of the Americas" som utdannet ofiserene som gjennomførte kuppet i Honduras. Det dreier seg om samme skolen som utdannet en rekke diktatorer og folkemordere i Latin-Amerika, som Banzer i Bolivia og D'aubuisson i El Salvador, for å nevne to.

Dere finner mer info om Otto Reich og School of the Americas på nett, hvis dere leter.

Legg til kommentar