Internasjonal politikk

Norge må presse kuppmakerne i Honduras

Detaljer: Overordnet kategori: Temaer; Kategori: Internasjonal politikk; Publisert mandag 27. juli 2009 04:07

Honduras har oppled en rekke politiske drap, forsvinninger og fengslinger siden president Manuel Zelaya ble styrtet av de militære i slutten av juni. Det er særdeles viktig at Norge og det internasjonale samfunnet nå fortsetter presset mot kuppmakerne i Honduras. Krisen i Honduras handler ikke om en er for eller mot president Zelaya, men om å forsvare et demokrati som det har kostet svært mye å oppnå. Det handler om hva slags demokrati man skal ha i Latin-Amerika og hvilke metoder som skal tillates og ikke.

Tydelig norsk støtte til demokratiet i Honduras

Av Ivar Johansen, internasjonal leder i SV

Natt til søndag 28. juni ble president Manuel Zelaya i Honduras dratt ut av hjemmet sitt av soldater og fløyet til Costa Rica. Ser man bort fra det mislykkede kuppforsøket mot president Chavez i 2002, er dette det første kuppet i Latin-Amerika siden den kalde krigen. Militærkuppet mot den demokratisk valgte presidenten er et kaldt gufs fra Latin-Amerikas brokete demokratiske fortid. Norge og verdenssamfunnet må fortsette å presse på for at demokratiet skal gjeninnføres. Ingen annen løsning enn at den valgte presidenten gjeninnsettes bør aksepteres. Hvis ikke kan fremtiden for Latin-Amerikas skjøre demokratier se mørk ut.

Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS) var raskt ute med å fordømmelse. Organisasjonen vedtok enstemmig å suspendere Honduras så lenge kuppregimet nekter å gjeninnsette Zelaya. Både USA og EU har erklært kuppet som illegitimt og fryst alle bistandsmidler til landet.

Kuppet ble gjennomført som følge av at presidenten Zelaya var i ferd med å avholde en rådgivende folkeavstemning hvor folk skulle ta stilling til om de ønsket en grunnlovgivende forsamling med mandat til å skrive ny grunnlov. Forslaget ble møtt motstand blant de militære og Høyesterett. I etterkant har demonstrerende sympatisører og støttespillere av Zelaya parti blitt møtt med vold av soldater og politi. For å avverge en borgerkrig i Honduras forsøker Oscar Arias, president i Costa Rica, å mekle mellom kuppmakerne og president Zelaya. Hittil har kuppmakerne avvist Arias et kompromissforlag som innbar at Zelaya blir gjeninnsatt som president.

Det er særdeles viktig at Norge og det internasjonale samfunnet nå fortsetter presset mot kuppmakerne i Honduras. Krisen i Honduras handler ikke om en er for eller mot president Zelaya, men om å forsvare et demokrati som det har kostet svært mye å oppnå. Det handler om hva slags demokrati man skal ha i Latin-Amerika og hvilke metoder som skal tillates og ikke. Det er en reell fare for at kuppet skal føre til en smitteeffekt og at mektige grupper i andre land skal følge Honduras eksempel og bruke voldelige midler for å fjerne demokratiske valgte regjeringer. I flere land er allerede konfliktnivået høyt som følge av at venstreorienterte regjeringer fører en politikk som berører økonomiske interesser. Bolivia og Paraguay er to land hvor dette kan bli en realitet.

Les bl.a. i Dagsavisen