Internasjonal politikk

Forsvarspolitikkens seiglivede eufemismer

Forsvarspolitikkens seiglivede eufemismerNorske soldater er sendt til Afghanistan til en "militær fredsoperasjon", sier norske forsvarspolitikere. Tja, mulig det, men hvorfor pakke inn hva dette dreier seg om: en rå og brutal krig.

Våre folkevalgte beslutter å sende våre soldater til krigsområder med tilhørende risiko.  Allikevel omskriver de hva de har satt våre soldater til å gjøre og mulige konsekvenser. Det er et stort ansvar de tok ved å sende soldatene ut – og ansvaret lever de ikke opp til, skriver Ola Spakmo, selv mangeårig yrkesoffiser.

Jeg forventer å få vite mer om hva norske styrker bedriver på mine vegne. Det er tankevekkende at norske nettsider har ferske detaljer om de danske operasjonene, mens jeg som norsk borger har svært begrenset innsyn i de norske.  Det er helt nødvendig for at jeg skal kunne ta stilling til beslutningene de folkevalgte har fattet på mine vegne og tilhørende konsekvenser. For det er vel ønskelig i et demokrati? spør han.



Forsvarspolitikkens seiglivede eufemismer

Av Ola Spakmo, tidligere yrkesoffiser i 17 år


Professor Janne Haaland Matlary har kritisert eufemismene våre folkevalgte og media nytter på vårt styrkebidrag i krigføring, eksempelvis ”militær fredsoperasjon”. Jeg deler Matlarys syn og vil gjerne redegjøre for andre moment:

Våre folkevalgte beslutter å sende våre soldater til krigsområder med tilhørende risiko.  Allikevel omskriver de hva de har satt våre soldater til å gjøre og mulige konsekvenser. Det er et stort ansvar de tok ved å sende soldatene ut – og ansvaret lever de ikke opp til.

Militære beslutninger i uoversiktlige krigsområder fattes raskt og har store konsekvenser. En dag risikerer vi at marginene ikke var på vår side. Da vil virkeligheten innhente oss som en brottsjø - spesielt en helt uforberedt befolkning. Da er jeg redd det er soldatene og veteranene som vil være objektet for vår frustrasjon, de hadde fortjent bedre. En amerikansk president hadde på det Ovale kontor et skilt med ”the bucket stops here”, men en god del folkevalgte opererer med ”no buckets allowed”.

Fordi ansvarsfraskrivelsen kan få så store konsekvenser må omskrivelser av krigføringen snarest opphøre og vi må få mer åpenhet om hva vi bedriver. Som en kuriositet bør nevnes at siste forsvarsbudsjett og nåværende langtidsplan snakker tre ganger så mye om fred som om krig. Med videreføring av den Orwellske tilnærming utdannes fremtidige offiserer muligens ved Fredsskolen? Og statssekretæren i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eidse bruker i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv ord som ”konfliktløsning”, ”militære konfrontasjoner” og ”militær innsats” – èn gang drister han seg så langt til å skrive ”væpnet konflikt”.

Rett virkelighetsbeskrivelse er også viktig av andre grunner. ”-Det er ikke helsefremmende å være i krigsområder” er en treffende beskrivelse fra en psykiater i Forsvaret. Å være soldat innebærer ikke bare risiko for å bli skadet eller drept, men også å utvikle psykiske senskader i etterkant. Historien viser at samfunnets anerkjennelse er en meget viktig skadeforebyggende faktor. For at veteranene skal oppleve reell anerkjennelse fra samfunnet for sin særegne innsats, behøves kunnskap. Å få honnørord fra noen uten kunnskap føles også hult.

Forsvaret har derfor også et ansvar, de var selv med på å skape et fredsælt bilde av norske utenlandssoldater som kamuflerte sosialarbeidere. Forsvaret faller ennå for fristelsen til å få ut reportasjer fra brønnboring eller utdeling av skolebøker på en pikeskole. Det er en del av styrkens virkelighet, men motvirker frigjøringen fra samfunnets etablerte soldatbilde. Forsvaret må derfor selv frigjøre seg – muligens mest fra sine antakelser om hva som er ”god omtale”.

Jeg forventer å få vite mer om hva norske styrker bedriver på mine vegne. Det er tankevekkende at norske nettsider har ferske detaljer om de danske operasjonene, mens jeg som norsk borger har svært begrenset innsyn i de norske.  Det er helt nødvendig for at jeg skal kunne ta stilling til beslutningene de folkevalgte har fattet på mine vegne og tilhørende konsekvenser. For det er vel ønskelig i et demokrati?

Kommentarer   

#1 Dag Tangen 28-07-2009 19:32
Hva med å ta livet av eufemismen "Forsvaret" og "forsvarspoliti kken" og erstatte det med enten "Militærapparat et" eller "Angrepet", og militærpolitikk en?
#2 Trine Eklund 29-07-2009 10:25
Det militære system opererer ofte med en naivitet som er uforstålig - de har "tillit til ---" sine "allierte" i ett og alt, tiltrods for realiteter som forteller noe helt annet. Ex.vedr. våpenhandel/eks port som er hett tema nå om dagen. Mht. våre soldater: Urealistiske forventniger og hule unnskyldninger/ forklaringer. Bruk begreper som dekker realitetene."NA TO out of area" er IKKE en "forsvarenhet", men en vestlig militær angreps pakt som bl.a.angriper sivilbefolkning en militært.
#3 Vegard Velle 29-07-2009 15:24
her er en annen eufemisme: sikkerhet for utvikling.
#4 Elizabeth Chapman 30-07-2009 08:33
Jeg er enige med deg. Folkevord er nå i Afghanistan, og det er å håpe at hans erfaringer får vid presse. For et (?) år siden rapporterte en kvinnelig norsk politi om forhold i afghanske fengsler, og hva Norge kunne utføre der til fordel for kvinner og barn.Hvorfor slik tro på krig og militær "løsninger"? Hvorfor kan journalister skrive "Norge *skal* kjøpe JointStriker kampfly" ,om og om igjen, da det er dere i Stortinget som skal bestemme det, og det er vi, befolkning, som har enda mulighet til å påvirke dere til å ta til vettet? Det ER faktiskt ikke bestemt enda. Ja, jeg vet at SV er imot, og jeg vet DESSVERRE at sjansene er høyø for at Stortinget går inn for dette vannviddet. Men har ikke dere noe dere kan gjøre? Fighter jets og Afghanistan henger sammen, og hvem betaler? Kvinner og barn og verdens sikkerhet. Bra at Matlary sier dette. Sist jeg hørte henne snakke om Afghanistan var at hun var stolt at hennes sønn skulle tjene der.
Pass this along to someone in the War DEpt. And thank you for your dedication to peace and hope for a civilized world. Penger til jordbruk i Afgh, slik at det lønner seg for gårdbrukerne å dyrke mat. Ville det koste en eller 10 fighterjets? Tenk på hva dette kunne se for verden og framtiden.

You have no rights to post comments