Internasjonal politikk

Høyre/Fr.P-regjering: Det vil gjøre en forskjell for det internasjonale samfunn

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Internasjonal politikk
Publisert onsdag 29. juli 2009 04:59
Høyre/Fr.P-regjering: Det vil gjøre en forskjell for det internasjonale samfunn- Støtte til USAs rakettskjold
- Støtte til USAs angrepskrig i Afghanistan
- Ikke nødvendig med FN-mandat for internasjonale militære operasjoner
- Betydelig kutt i Norges bistand, ikke minst til Palestina/Midt-Østen
- Uklar holdning til Israels ulovlige okkupasjon, angrep av sivile mål og krigsforbrytelser
- I retning av stengte grenser, og likegyldighet til at et betydelig antall flyktninger er på flukt fra krig og politisk forfølgelse

En regjeringen Jensen/Solberg vil gjøre en betydelig forskjell. Norge vil bli en særs offensiv, krigførende, deltaker i det internasjonale samfunn, og være en viktig støttespiller for angrepskriger. Les dokumentasjonen i den rapport SV har lagt fram i dag.



Jeg hitsetter her fra SV's rapport "Hvem tjener på en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet?":
Denne kan lastes ned i sin helhet fra www.sv.no.

Krig og fred

Både erfaringer fra stemmegivning i Stortinget samt formuleringer i arbeidsprogrammene tilsier at FrP og Høyre vil sette allianselojalitet og militarisering foran nedrustning. Det betyr at Norge får en mindre selvstendig utenrikspolitikk.

Listen over saker hvor FrP og Høyre setter allianselojalitet og opprustning foran norske innbyggeres sikkerhet er lang:

· FrP og Høyre var de fremste forsvarere av USAs bombeangrep mot Afghanistan, og Stortinget vedtok i 2001 mot SV sine stemmer at Norge
skulle delta i operasjon Enduring Freedom (uten FN-mandat).

· FrP og Høyre har vært klare forkjempere for USAs og NATOs rakettskjold, og FrP fremmet i fjor et forslag i Stortinget om at Norge aktivt må støtte
USAs rakettskjoldplaner. Begge partier var svært bekymret da Norge uttrykte skepsis til rakettskjold. Erna Solberg uttalte blant annet at Norge ville ”ende opp som et fotnoteland i NATO og bli stående helt alene blant våre allierte”.

· FrP mente Norge aktivt burde støttet USAs invasjon av Irak. Høyre måtte bøye av for Bondevik, men fikk til gjengjeld støtte til å sende norsk styrker
få måneder etter invasjonen. Regjeringen påstod at soldatene ikke ville bli tolket som en støtte til USA, men president Bush takket varmt for norsk
støtte i Irak i State of the Union-talen et halvår etter.

· FrP og Høyre vil at Norge igjen skal delta aktivt i Operation Enduring Freedom og USAs angrepskrig i Afghanistan.

· I 2001 foreslo SV at regjeringen skulle jobbe aktivt for et internasjonalt arbeid mot klasebomber. Forslaget ble vedtatt mot FrP sine stemmer, men
med Høyre ved makten i UD ble forslaget aldri fulgt opp. Utenriksminister Jan Petersen tok aldri opp saken i møter med amerikanske myndigheter. Jan Petersen hadde eksempelvis et lengre møte med daværende utenriksminister Powell et halvt år senere uten å nevne forslaget. UDs pressetalsmann bortforklarte Høyres manglende initiativ med at det ikke var ”stemning for det internasjonalt”

· I dag må norsk deltakelse i internasjonale operasjoner være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat. Dette prinsippet vil ikke være absolutt dersom FrP og Høyre kommer til makten. Høyre vil prioritere operasjoner i regi av Nato og EU, mens FrP slår fast at det primært bør være FN-mandat, men ingen forutsetning. Ingen av partiene vil prioritere FN-oppdrag, og det er lite sannsynlig at disse partiene for eksempel vil prioritere oppdrag i Afrika slik den rødgrønne regjeringen har gjort.

· FrP og H ønsker å styrke forsvarsbudsjettet betraktelig. FrP viser til at andel av BNP er en viktig målestokk for forsvarsprioriteringer, og vil øke denne. I bistand derimot er begge partier sterkt i mot andel av BNP som målestokk. Dette gjelder altså ikke for forsvaret, selv om ingen av
partiene spesifiserer hvorfor Norge er et tryggere land med mer penger til forsvaret. Høyre vil ”øke aktivitetsnivået i hele Forsvaret og styrke Hæren”. I tillegg skal det opprettes en ny hærbataljon og det skal ”flys mer, seiles mer og øves mer i hele Forsvaret”. I kroner og øre har Høyre satt av kun 500 millioner ekstra til Forsvaret i sitt alternative budsjett for 2009. FrP derimot har foreslått en årlig økning på 2 mrd kroner til Forsvaret.

Utgiftene til Forsvaret vil øke på bekostning av blant annet bistand. FrP vil fjerne nærmere 11 milliarder fra Utenriksdepartementet sitt budsjett, hvorav
størstedelen er bistand. Høyre skriver i sitt arbeidsprogram at de vil ”videreføre et høyt norsk bistandsnivå, men konsentrere bistanden både tematisk og geografisk”. I statsbudsjettet for 2009 kutter de bistanden med 560 mill kr. Begge partier kutter i blant annet bistanden til Midtøsten.

Kutt i bistanden vil ganske sikkert bli erstattet med økt krav om frihandel, som er hovedelementet i begge partiers utviklingspolitikk: Høyre vil ”støtte arbeidet for et nytt handelsregime gjennom Verdens handelsorganisasjon” og ”støtte arbeidet som skjer i Verdensbanken” (arbeidsprogrammet side 56). FrP vil ”jobbe for mer frihandel” (side 7) ”begrense statlig bistand (og) innføre frihandel”, samt kanalisere norsk bistand til land som ”arbeider aktivt for å åpne for frihandel.” (side 30)

Norge spiller i dag en viktig rolle i Midtøsten, blant annet som leder av giverlandsgruppen for palestinerne og som en av de viktigste bidragsyterne til
FN-organisasjonen UNRWA. Flyktningleirene, som har blitt permanente småbyer, er de aller fattigste i de okkuperte områdene. Mange er helt avhengige av støtten de får fra UNRWA, som blant annet driver skoler og helsetilbud. Etter krigen i Gaza er UNRWA en av de få som kommer inn med nødhjelp til sivilbefolkningen. FrP har i sitt alternative budsjett foreslått å kutte støtten til UNRWA med 50 prosent, med begrunnelse at organisasjonen har utspilt sin rolle og driver flyktningleire som er ”tilholdssted for terrorister”136. Det er usikkert om en regjering med FrP og Høyre vil fortsette denne linjen. FrP har gjentatte ganger understreket deres Israel-støtte. I arbeidsprogrammet heter det at ”Fremskrittspartiet mener det er viktig å bygge allianser med likesinnede land og støtte opp om demokratiske staters rett til å forsvare seg mot terrorisme og trusler fra naboland. Vi støtter det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland i Israel. Staten Israel erkjennes som en suveren og demokratisk stat med rett til å beskytte sine innbyggere mot eksterne, eksistensielle trusler”. Høyres arbeidsprogram nevner ikke Palestina, Israel eller Midt-Østen.

Det er også usikkert om en regjering med Høyre og FrP vil utøve noe form for press for å få Israel til å overholde internasjonale avtaler, trekke ut ulovlige bosetninger på Vestbredden og oppheve blokaden av Gaza. I 2006, da Israel førte sin 33-dagers krig i Libanon, ble Israel kritisert av samtlige norske partier, med unntak av FrP, for måten de førte denne krigen på. Det samme skjedde i de blodige angrepene på befolkningen i Gaza som startet i romjulen 2008, hvor Israel i ettertid anklages for å ha angrepet sivile mål og begått krigsforbrytelser. Under hele krigen støttet FrP Israels rett til å forsvare seg og la hele ansvaret for krigen på Hamas.

I 2008 erklærte Siv Jensen at hun ønsket at Norge, som det eneste landet i verden, burde flytte sin ambassade til Jerusalem. Å flytte ambassaden til
Jerusalem innebærer at FrP anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, og dermed støtter en internasjonal dagsorden hvor territorial tilegnelse ved krig er tillatt. Det betyr også at FrP velvillig går med på å se bort fra alle de eksisterende fredsplanene. Veikartet for fred, lansert av USA, EU, Russland og FN er basert på at Jerusalem skal behandles som en sluttstatussak hvor ingen av partene kan foregripe dette ved å "kuppe" Jerusalem. Israels ulovlige bosetninger i Øst-Jerusalem og ødeleggelser av palestinske hjem har blitt kritisert av USAs utenriksminister.

Støtte til private soldater: Soldater fra det skandaleomsuste, private amerikanske sikkerhetsselskapet Blackwater er nå sendt ut av Irak, etter drap,
rettssaker og påstander om overgrep.  Likevel er FrP positiv til ideen om private soldater. Fra FrPs program heter det: ”Det vil derfor være hensiktsmessig å åpne for bruk av private kontraktører for å sikre hjelpearbeidere og andre i forbindelse med operasjoner i utlandet. Danmark, USA, Storbritannia og andre har valgt å benytte seg av sivile sikkerhetsselskaper for å beskytte egne tjenestemenn og annet personell, med stort hell” (arbeidsprogrammet side 7 og 8, vår understreking).

Inkludering

Det kan bli en kraftig innstramming av asylpolitikken i Norge om Høyre og FrP får bestemme. Begge partier vil både redusere antall flyktninger til Norge og skjerpe reglene for familiegjenforening. FrP vil ha langt strengere krav for å kunne få norsk statsborgerskap og stemmerett. Høyre vil ”stramme inn definisjonen av flyktningbegrepet og reversere de siste års liberalisering” (arbeidsprogrammet).

FrP lanserer ingen tiltak for å fremme forutsetningene for integrering, enn si inkludering. I FrPs forrige arbeidsprogram defineres integrering som
”innvandrerne(s) plikt til å tilpasse seg det norske samfunnet”.

FrP argumenterer for at ”alle særytelser for innvandrere (skal) fjernes”, at sosiale ytelser i større grad må knyttes til statsborgerskap og partiet har ingen
forslag til hvordan samfunnet skal tilrettelegge for integrering og inkludering. FrP mener integrering er noe staten skal kreve, men ikke bidra til.

FrPs ”integreringspolitikk” består kort fortalt i å fjerne en rekke av de tiltakene som vi vet bidrar til god og vellykka integrering, som kutt til all offentlig støtte til norskundervisning, fjerne kvoteordninger i arbeidslivet ved ansettelser, opptak til skoler eller ved tildeling av offentlige goder.

I tillegg ønsker de dobbeltstraff for utlendinger, ved å ”… utvise alle utenlandske statsborgere som blir straffet med mer enn 3 måneders ubetinget fengsel”, samt at ”familiegjenforening for innvandrere og flyktninger begrenses til dem som har hatt lovlig opphold i Norge i minst 5 år og har utvist en plettfri vandel”

I Norge har debatten stått om man skal følge FNs flyktningkommissær (UNHCR) anbefalinger om hvem som trenger asyl, eller om man skal føre en strengere nasjonal politikk enn det FN anbefaler. Høyre skriver i sitt program at de ønsker en ”politisk kontroll over utviklingen av regelverket på utlendingsområdet”. Dette kan derfor leses som en bekreftelse av at Høyre ikke akter å følge UNHCR sine anbefalinger. Det kan imidlertid også leses som at Høyre er åpne for økt politiskstyring av Utlendingsnemda (UNE), som i dag er en rettsliknende ankeinstans for avgjørelser tatt av Utlendingsdirektoratet.