Internasjonal politikk
Fredsnasjonens hemmeligheter
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Internasjonal politikk
- Publisert onsdag 11. november 2009 03:23
I boka "Fredsnasjonens hemmeligheter" forteller journalist Erling Borgen den rystende sannheten om Norges rolle i terrorbekjempelsens tid. De hemmelige elitesoldatenes drapsoppdrag i Afghanistan. De norske våpenkremmerne. Aker Kværner på Guantánamo. Hvorfor innrømmer ikke norske politikere at vi deltar i krig? I boken utfordrer forfatteren Norges selvbilde som humanitær stormakt og fredsnasjon. Her kan du lese første kapittel i boka, ei bok jeg anbefaler. Når det gjelder hans kritikk av SV så mener jeg denne er helt urimelig og viser til kommentarer nedenfor.
Les første kapittel i boka (pdf-dokument - hvis problemer, høyreklikk og last ned til egen maskin, for å åpne den derfra)
Eller bestill boka
SV har ført en offensiv politikk for fred og nedrustning de siste fire årene.
• Gjennom mange år har vi har frontet en radikal fredspolitikk som nå har blitt offisiell norsk politikk. Dette gjelder for eksempel både krigen Irak, i Afghanistan og i kampen mot klasevåpen.
• Politikk handler om å mobilisere, bevege og om å forandre. Det har vi klart i utenrikspolitikken. Nå fortsetter vi arbeidet med mer forandring. Soria Moria II fastslår at denne politikken skal forsterkes i årene som kommer
• Erling Borgen er en viktig stemme i kampen for fred og nedrustning. Han har vært viktig medspiller i kampen for internasjonal solidaritet. Det vil han også være i framtida, men det forutsetter at han retter kritikken mot motkreftene og ikke mot de som jobber mot samme mål.
Eksempler på at SV satt et klart stempel på norsk fredspolitikk:
• Vi har trukket de norske styrkene ut av Irak.
• Vi har økt den sivil innsatsen i Afghanistan og trukket de norske styrkene ut Operation Enduring Freedom
• Vi har trukket oljefondets penger ut fra selskaper som produserer klasevåpen, driver alvorlig forurensing, utvikler kjernefysiske våpen og driver barnearbeid.
• Vi har fått med oss 109 land på et internasjonalt forbud mot klasevåpen.
• Vi var et av få land som anerkjente samlingsregjeringa i Palestina i 2007.
I den nye regjeringsplattformen står det at regjeringen vil:
• Jobbe for å innføre sluttbrukererklæring for våpen fra alle land, og arbeide for at sluttbrukererklæring blir norm i NATO.
• At norsk deltakelse i internasjonale operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart FN-mandat.
• Prioritere deltakelse i FN-ledende fredsoperasjoner.
• Styrke det nordiske samarbeidet i utenriks,- forsvar- og sikkerhetspolitikken.
• Ta opp kampen mot atomvåpen i arbeidet med nytt strategisk konsept i NATO. Regjeringen vil arbeide for at den planlagte tilsynskonferansen om atomvåpen i 2010 blir vellykket, og vurdere en egen konvensjon mot atomvåpen dersom konferansen ikke lykkes.
Når det gjelder kampfly
• SV mener det norske forsvaret trenger kampfly for å forsvare norsk suverenitet og havområdene i nord. Det er helt i orden at Borgen er i mot dette standpunktet, men han må forholde seg til paritets vedtak.
• SV vil kjempe for at vi bruker så lite penger som mulig på disse flyene, og at kampflystryken ses i sammenheng med de andre nordiske landene sine kampfly. SV kjempet derfor for at det i stortingsinnstillingen står at kampflykjøpet skal ha klare øvre kostnadsrammer og at nordisk samarbeid skal legges til grunn.
Når det gjelder våpenproduksjon
• SV har ikke fått gjennomslag for å redusere norsk våpenproduksjon. Både Ap og LO er uenig med SV, men vi vil gjerne jobbe sammen med Borgen for å få denne saken på dagsorden. Derimot har vi fått gjennomslag for å arbeide for sluttbrukererklæring fra alle land i Soria Moria II.
• Det er synd at Borgen velger å trekke fram dette som et tapspunkt, i stedet for å se SV-seieren som en mulighet til å få gjennomført tiltak som vil sørge for at våpen ikke kommer på avveie.
Og la meg legge til; med en regjering uten SV-innflytelse ville vi måttet satt en strek over alle de positive seire jeg har nevnt over.
Kommentarer
Det bør innrømmes at fred ikke alltid prioriteres høyest i SV politikken. Imotsetning til eksempelvis feminismen i partiet er ikke fredspolitikken like alminneliggjort i partiet i dag. Det er eksempelvis både NATO forkjempere og motstandere plassert høyt oppe i partiet.
Ofte ser vi at krigspolitikken ikke pioriteres like høyt i forhandlinger som skole, SFO og likelønn. Dette bør anerkjennes som en utfordring for partiets identitet. Når partiets ledelse ikke reagerer tydelig nok mot krigspolitikken (jmf JSF saken), og heller bruker sin energi på å spiseliggjøre den, vil fredsfolket i partiet også distanseres når de store prioriteringene gjøres i neste omgang. Samtidig blir partiets prioriteringer kjent som mindre fredsrelevante enn tidligere, både av tilskuere og regjeringspartn erene. Det er her den virkelige trusselen mot SVs påvirkningsevne for fred ligger. Når forhandlingspar tnerne i regjering slutter å anse fred som en topp-prioritert sak i partiet, vil forhandlingene heller ikke innfri på dette feltet.
Nettopp fordi SV har vært avgjørende for norsk fredspolitikk de siste fem år, vil det være kontraproduktiv t å begrense kritikken av SV som fredsparti når regjeringen går i feil retning. Det er selvsagt heller ikke tvil om at den gjør det på en rekke felt. I denne situajsonen er jeg rimelig trygg på at SV kritikk av typen Borgen kommer med her bare skjerper SV-folket internt, styrker identiteten som fredsparti og på sikt bringer SVerne tettere sammen.
Sunn heller kjedelig kritikk her altså,
Alexander Harang
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.