Internasjonal politikk
Ingen militær løsning på Afghanistan
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Internasjonal politikk
- Publisert torsdag 06. mars 2008 10:21
Ivar Johansen, internasjonal leder i Sosialistisk Venstreparti
Appell 24. nov. 2007
Demonstrasjonen ”Hent soldatene hjem”
Gode fredsvenner.
Norge er i krig. Kanskje ikke i strengt juridisk forstand. Men ut fra en hver meningsfull folkelig forståelse av ordet er vi selvsagt i krig.
Krigen i Afghanistan er feilslått. ISAF driver ikke bare en defensiv forsvarskrig. Det er en krig – som i alle andre kriger – som er rå og brutal. Derfor er det viktig at fredsbevegelsen samler seg i protest og krever endringer. Dagens situasjon i Afghanistan fører til mer ufred og sivile lidelser, og til at oppslutningen om Taliban øker. Svaret på dette er ikke flere styrker og militær opptrapping.
Norge har i øyeblikket rundt 700 menn og kvinner i Afghanistan. Selv om vi kan være uenig i strategien, og mange av oss er særs kritisk til NATO-strategien for Afghanistan, er det viktig for meg å understreke at dette selvsagt ikke er en mistillitserklæring til norske soldater og hvordan de gjør jobben.
Det finnes vel knapt noen som tror på en militær løsning i Afghanistan. Allikevel er det i dag slik at det internasjonale samfunnet gir 11 ganger mer støtte til militære operasjoner enn til humanitær innsats.
Den legitime begrunnelsen for vår tilstedeværelse er at demokratibygging og den humanitære innsatsen foreløpig er helt avhengig av militær beskyttelse. Men vi må også stille kontrollspørsmålet: Har forsøk på statsbygging fra en ekstern –utenforstående - part noen gang ført til demokratiutvikling?
Vi kan være uenige eller enige i bruk av militær makt. Men å gå inn i et annet land og bygge en stat? På "våre" - vestlige -premisser? Tror vi på det, og har vi en legitim rett til dette?
ISAF og Operation Enduring Freedom har gradvis vokst sammen, og ISAF har mer og mer fått en offensiv karakter. Når krigen nå beveger seg nordover er det sannsynlig at det også her blir mindre stabiliserende operasjoner, og i stedet en mer brutal og offensiv krig. NATO nekter å innse at strategien de har valgt slår feil. NATO kommer ikke til å vinne denne krigen. Den risikerer å bli en konflikt uten ende. Både fordi alliansen spiller på lag med en regjering som ikke har nok tillit i befolkningen, og fordi fienden er en geriljabevegelse som ikke lar seg nedkjempe militært.
Afghanistankonflikten har bare en humanitær og politisk løsning, en løsning på afghanernes premisser. Vi må få i gang fredsforhandlinger hvor de gamle krigsherrene, Karzais regjering, det afghanske parlamentet, Taliban, og ulike etniske folkegrupper er hovedavtalepartene. Og: det sivile samfunn må også komme til orde i en slik prosess. For å sikre nødvendig stabilitet rundt fredsforhandlinger og gjenoppbygging av landet er det naturlig – om afghanerne selv ønsker det – at det internasjonale samfunn stiller opp med en internasjonal fredsbevarende styrke, i regi av FN og med FN-mandat.
NATO-styrkene står i veien for en fredelig løsning og må trekkes tilbake. En eventuell FN-styrke bør bestå av hovedsakelig ikke-vestlige bidrag. Norges viktigste bidrag bør være massiv bistand til gjenoppbygging og utvikling av det sivile samfunn. Og i solidaritetens ånd må vi også ha sterkt fokus på menneskerettighetene.
Vi skal samtidig ta på alvor den relativt tydelige beskjed fra bistandsorganisasjonene: de stridende parter må sikre sivilbefolkningen og hjelpearbeidet den beskyttelsen de har krav på, og gi det nødvendige rom for humanitær innsats.
Folkelig mobilisering er viktig i kampen for fred. De store internasjonale demonstrasjonene mot Irak-krigen i 2003 har hatt stor betydning for den internasjonale opinion. Vi var minst 60.000 på Youngstorget, og den store manifestasjonen betydde mye også for den norske regjerings beslutning.
Kamp mot krig og imperialisme er en del av SV identitet. Selve partiets opprinnelse er kampen for fred og solidaritet. SV er på lag med fredsbevegelsen, og skal være en viktig alliert, også når SV sitter i regjering. Som SV naturlig holdt en appell på Youngstorget under den store Irak-demonstrasjonen i 2003, holder jeg som partiets internasjonale leder en appell her i dag.
Som fredsbevegelse- solidaritets- og bistandsorganisasjonene innbyrdes kan ha noe forskjellig syn i enkeltspørsmål, vil også SV av og til kunne ha et noe annet syn enn deler av fredsbevegelsen. Men dere har grunn til å stille krav til oss, og være utålmodig.
Hovedproblemet i dag er at SV er relativt alene, og det eneste partiet på Stortinget som tar debatten og stiller kritisk spørsmålstegn ved NATO og Norges krigføring i Afghanistan. SV tar debatten om Afghanistan, og vi er tydelig på at Norge må få på plass en exit-strategi. Det må komme i gang fredsforhandlinger, FN må ta over, og alle NATO-styrkene må trekkes tilbake.
Men en særs viktig forutsetning for å lykkes med å få NATO og USA ut av Afghanistan, få på plass et FN-alternativ og få stoppet krigen - er en sterk og bevisst opinion både i Norge og de andre deltakerlandene. Derfor gir det håp for Afghanistan med demonstrasjoner som dette.
Takk til arrangørene og takk til alle dere som deltar.