Internasjonal politikk

Norge tjener fett på USAs kriger

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Internasjonal politikk
Publisert lørdag 06. februar 2010 02:10
Norge tjener fett på USAs krigerSiden USAs terrorkriger startet, har statlige, norske våpenprodusenter solgt amerikanerne våpen for 7,7 milliarder kroner. Eller 17,1 milliarder kroner. Så mye har norske våpenprodusenter som Nammo på Raufoss og Kongsberggruppen eksportert av bomber, granater, kanondeler og raketter til verden i løpet av tiåret som gikk. Det viser en sammenstilling Ny Tid har gjort av den våpensalget siden 2000.

Norge må få kontroll på egen eksport, krever Changemaker, og det er et synspunkt jeg selvsagt støtter. I Regjeringserklæringen heter det at Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO. Regjeringen vil arbeide for at merking og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt. Sett i gang!

Les mer her

Kommentarer   

#1 John Are Strand 06-02-2010 10:53
Krig for pengenes skyld.
#2 Nils Amund Raknerud 06-02-2010 10:53
Krig er butikk.
#3 Pål Steigan 06-02-2010 10:54
De rødgrønne har jo vist seg svært så velvillige overfor USAs krigspolitikk, men det er vel ikke fordi det er så mye å tjene på den?
#4 Elin Brodin 06-02-2010 10:54
Har så langt ikke hørt om noen regjering som ikke ønsker å tjene penger. Hilsen Desillusjonert
#5 Øystein Vinger Johanssen 06-02-2010 10:55
...vi er medlemmer av Nato - om dere ikke vet det...
#6 Ivar J 06-02-2010 17:14
Pål: Noe av problemet rundt norsk våpenhandel og våpenindustri er at den folkelige mobiliseringen ikke er sterkt nok til at f.eks. Arbeiderpartiet kan bli presset. Nå er jo særlig LOs fokus nesten det motsatte; meget aktive lobbyister for våpenkremmernes betydning for lokalsamfunn som Kongsberg, Raufoss m.fl.

SV klarer ikke denne jobben alene uten en sterkere opinion, og utenomparlament arisk moblisering.
#7 Øystein Vinger Johanssen 06-02-2010 17:53
..skal Sv "ha en hånd på rattet innefor Nato" eller kjempe for å gå ut - og gå imot våpeneksport..?
#8 Ivar J 06-02-2010 17:54
Øystein: for å forfølge det billedlige; det hjelper ikke å "ha en hånd på rattet", hvis det er andre som har styringa og kursen går feil vei. som nå i Afghanistan.
#9 Øystein Vinger Johanssen 07-02-2010 13:45
... jeg ropte "Norge ut av Afganistan" i to - tre netter på Roskilde for noen år siden... ble stemt ut....Jeg har ikke nok livskraft til å kjempe videre om det....;-((
#10 Pål Steigan 07-02-2010 13:46
Ivar: De som jobber for å få Norge ut av Afghanistan får jo ikke mye hjelp av SV. For å tøye metaforene et hakk til: Dere sitter vel egentlig i barnesetet?
I går kl. 17:01 ·
#11 Ivar J 07-02-2010 13:46
Pål: Og hjelpen skulle være?
#12 Øystein Vinger Johanssen 07-02-2010 13:47
Ivar : vi er i Afganistan - men i nord... Det hadde vi ikke vært uten SV....(tror jeg)
#13 Trond Klykken 07-02-2010 13:47
"kontroll på egen eksport" og "sluttbrukerlis ens"... det blir kosmetikk, spør du meg. Tusener av måter å omgå det på. Skal man virkelig gjøre noe som fungere må det bli å slutte å selge våpen i det hele tatt! Synes det blir latterlig å produsere våpen som er ment å drepe og ødelegge, og så si at man skal selge til de som ikke trenger dem! Det er da ingen som ikke trenger våpen, som kjøper dem! Det er vel innlysende. Nei. Erstatt våpenindustrien med noe annet der på Raufoss og Kongsberg - da gjør vi noe! :-)
#14 Ivar J 07-02-2010 13:49
Trond: og i påvente av at vi kommer dit/oppnår aksept på det standpunktet mener du det er likegyldig å forsøke å begrense skadevirkningen e mest mulig?
#15 Eddie Rørvig 07-02-2010 22:38
Hva med å skape arbeidsplasser innenfor jernbaneutbyggi ngen i stedet?
#16 Trond Klykken 07-02-2010 22:39
Jeg er selvfølgelig ikke mot å begrense skadevirkningen e, men jeg tror ikke noe på at sluttbrukererkl æringer og og merking og sporing og alt det der faktisk vil begrense noen skadevirkninger . Ja, det vil gi oss bedre samvittighet for "vi har da prøvd", men i praksis vil våpene uansett havne hos folk og land som bruker dem. Den eneste måten å stoppe akkurat det på er å slutte å selge våpen! Ingenting annet vil fungere. Eller - vi må innse at om vi absolutt skal ha en våpenindustri, vel, da får vi tåle at våpene brukes til det de er ment for, nemlig ødelegge og drepe. Har vi problemer med at våpnene brukes til det de er ment for så er eneste løsning å slutte å produsere dem, slik jeg ser det.
Sluttbrukereklæringer og andre kosmetiske tiltak forandrer ingenting, de bidrar til et falsk inntrykk av at der er kontroll, mens i praksis våpenproduksjon en, -salget og -bruken fortsetter uforminsket. Jeg stemmer på Eddies forslag over her. :-)
#17 Alexander Harang 08-02-2010 17:01
Målet bør selvsagt være å konvertere norsk krigsmateriell eksporterende industri, slik at industriens teknologi kan benyttes til produksjon av varer samfunn har nytte av, heller enn å legge til rette for norsk krigsprofitt. I den anledning er det rart at ikke SV kan være tydelige på at den ekstreme veksten i våpeneksporten vi i dag erfarer er uønsket. På fredagens dagsrevy ble det isteden understreket av SV at partiet ikke er imot våpeneksport. Er ikke det å begynne i helt feil ende?

Når det gjelder norsk våpenhandelpoli tikk er hovedproblemet i dag to myter om den norske eksportkontroll en som i øyeblikket synes å passivisere det politiske miljø i saken:

a) At Norge har verdens strengeste eksportkontrollregelverk
b) At norske våpen ikke kommer på avveie

Begge disse påstandene gjentas jevnlig av alle partier på Stortinget, UD og til og med en del aktører i media og sivilsamfunn. Påstandene blir imidlertid ikke mer sanne av den grunn. Etter mange års arbeid på feltet er min forståelse at det ikke er hold i noen av disse påstandene. Påstandene underbygges heller ikke gjennom komparativ forskning på internasjonal eksportkontroll . Allikevel presenteres altså mytene som sannheter. Dermed får heller ikke politikerne incentiv for kritisk tenkning i disse sakene, og debatten om hvordan vi kan og bør bedre norsk eksportkontroll forsvinner. Dette er et kjempeproblem, fordi det nettopp er partiene gjennom deres representasjon på Stortinget som har det endelige ansvaret for dagens våpeneksport. Det er altså Stortinget som har som jobb å gjennomgå eksportregelver k og praksis hvert år, og det er dermed nettopp her debatten må starte.

Til slutt et eksempel på en relevant problemstilling rundt regelverket, og et eksempel på en type debatt om dette som trengs i dagens Storting om forholdene:

I en stortingsdebatt i desember 1996 koplet RV‐representant en Folkvord våpeneksporten til Tyrkia til det bredere spørsmålet om landkategoriene for mottakere av norsk forsvarsmaterie ll på en måte som fortsatt er svært aktuell. Folkvord påpekte at UDs retningslinjer fra 28. februar 1992 innebærer en selvmotsigelse når det gjelder hvilke land som kan få kjøpe våpen fra Norge fordi den bygger på den regjeringserklæ ringen som statsminister Einar Gerhardsen la fram 11. mars 1959 ("ikke eksportere våpen til land i krig osv"). Når det så etableres i kapitlet om landgrupper og varekategorier i retningslinjene at landgruppe 1, som består av ”de nordiske land og NATOs medlemsland ”, at Norge kan eksportere alle typer krigsmateriell til disse, betyr det at de militære handlingene som NATO‐land er involverte i pr. definisjon ikke kan kalles krig eller borgerkrig. Ifølge Folkvord var dette årsaken til at:

"vi har hatt dei mest forunderlege offentlege debattar, der både stortingsrepres entantar og statsrådar har involvert seg i å skulle forklare at den pågåande krigen i det søraustlege Tyrkia ikkje er ein krig og ikkje er ein borgarkrig.”

Selv en forunderlig debatt er imidlertid bedre enn fravær av debatt. Sitatet er fra Stortinget høsten 1996. Er ikke denne tematikken like aktuell våren 2010? I tilfelle bør noen på tinget ta initiativ til en skikkelig debatt på feltet, og en kritisk gjennomgang av det eksisterende regelverk og praksis for norsk krigsmaterielle ksport.

You have no rights to post comments