Internasjonal politikk

Fem utfordringer for norsk utenrikspolitikk

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Internasjonal politikk
Publisert tirsdag 09. februar 2010 02:57
Fem utfordringer for norsk utenrikspolitikkI dag står Jonas Gahr Støre på Stortingets talerstol for å snakke om situasjonen i Afghanistan. Det er ikke ein dag for de store sanningene. Det er snarere en dag for å spørre seg selv: Blir det mindre krig med flere soldater? Stortingsrepresentant Hallgeir Langeland og meg selv kommer i dagens VG med 5 utfordringer for norsk utenrikspolitikk.


Fem utfordringar for norsk utanrikspolitikk

Av Hallgeir H. Langeland, stortingsrepresentant frå SV og
Ivar Johansen, internasjonal leiar i SV

I dag står Jonas Gahr Støre på Stortingets talarstol for å snakke om situasjonen i Afghanistan. Det er ikkje ein dag for dei store sanningane. Det er snarare ein dag for å spørje seg sjølv: Blir det mindre krig med fleire soldatar?

Mange afghanarar ønska dei militære styrkane velkomne til Afghanistan, og hadde håp om at de ville bidra til fred og utvikling i Afghanistan. Ei av dei var parlamentsmedlem Shukria Barakzai (38). Ho har tidligare blitt banka opp av Taliban, og er ei av dei kvinnene som etter invasjonen fikk mogligheit til å studere. Seinare har ho starta ei vekeavis om kvinners rettar i det afghanske samheldet. 

I dag er situasjonen ein annan. Shukria Barakzai er ein av mange afghanarar som har bede den norske regjeringa om å revurdere den militære strategien. I et intervju sa ho: ”Send oss 30 000 lærarar i staden. Eller 30 000 ingeniørar. Men ikkje send fleire militære styrker – det vil berre føre til meir vold.”

Noreg er eitt av dei landa i verda som gir mest i bistand til Afghanistan. Samstundes er dette landet, saman med Palestina, det landet vi gir mest til av dei landa vi støttar med bistand.

Men vi bruker om lag like mykje på militære bidrag som vi gjer på sivil innsats. Og mykje tydar på at dagens NATO-styrkar korkje skapar stabilitet eller tryggleik for befolkninga i Afghanistan. Tilliten til dei internasjonale styrkane er på eit lågmål, og mange afghanarar tvilar på deira motiv for å vere i landet. Mykje peikar mot at den norske deltakinga i den amerikansk-leia krigen i Afghanistan ikkje har vore den suksessen ein håpa på, korkje for Afghanistan, NATO eller Noreg.

Einkvar utanriksminister må spørje seg sjølv: Gjer vi det som er rett? Gjer vi noko som er bra for Afghanistan? Blir det mindre krig med fleire soldatar?

Samstundes ber Afghanistan-situasjonen på noko større, nemlig innretninga på heile Noregs samla utanrikspolitikk. Det dreier seg om vårt forhold til FN og vår innsats for fred, Noregs forhold til USA, spørsmålet om nedrustning, og ikkje minst med vår internasjonale solidaritet med dei som treng hjelp. Kva gjer vi, og kvifor? Kven gjer vi det med? Er vi sikre på at alt vi gjer er rett?

Her er fem store utfordringar for utanriksministeren framover:

1.    FN-sporet: I dag bygger norske utanlandsoperasjonar på våre ”forpliktingar” i NATO meir enn på våre pliktar overfor FN. Vi er i Afghanistan og krigar med NATO. Det har vist seg å ikkje vere nokon smart strategi. For kvar bombe som faller og for kvar innbyggjar som blir såra eller drepen, auker oppslutnaden om Taliban. Situasjonen i landet har gått frå vondt til verre. Tusenar av sivile er drepne sida invasjonen i 2001. 2009 var eit rekordår for talet på døde. Dei sivile dødsfalla i 2008 økte med 40 prosent samanlikna med året før. og har i praksis vist seg som et reiskap for stormaktsinteresser utanfor NATOs eigne grenser.

Det snakkas ofte om å følgje FN-sporet. Men dette sporet går ikkje i en snø som er rein og kvit for eit land som er NATO-medlem. Norsk medlemskap i NATO undergraver tvert i mot på mange måtar FN. Til dømes gjeld dette FNs moglegheit til å byggje ut ein eigen militær kapasitet. I tillegg har alliansen førstebruk av atomvåpen som del av sin strategi, og NATO førehald seg retten til å bruke militærmakt utanfor sitt eige område, også utan FN-mandat. NATO-medlemsskapet gjer òg at faren auker for at Noreg blir dratt med i angrepskrigar i strid med folkeretten. Gjennom vårt medlemsskap i NATO er vi derfor med på å svekkje FN som fredsbyggar. Er utanriksministeren klar til å frigjere seg meir frå NATO, for å verkelig følgje FN-sporet?

2.    Innsats for fred: Det store er altså spørsmålet om kva som hjelper afghanarane. Mye tyder på at krigføringa har gjort vondt verre. I mange NATO-land diskuterast den militære strategien i Afghanistan. Det er debatt om både eventuell forlenging av militære styrker og om deltaking i kamphandlingar i sør. Stadig fleire innser at offensiv krigføring og fleire soldatar ikkje er løysninga på problemet. I England er 2/3 av befolkninga for at styrken skal trekkjast tilbake. I USA er det nå et fleirtal mot krigen i Afghanistan. Canada og Nederland har vedtatt at de stridande styrkane skal sendes heim. Meiner utanriksministeren det kan bli aktuelt med ei gradvis nedtrapping av vårt militære engasjement i Afghanistan, i lys av utviklinga landet?  

3.    Tilhøvet til USA: NATO-medlemsskapet er òg med på å gjere Noreg for avhengig av USA, og gjer det vanskelegare å utvikle ein norsk politikk uavhengig av USAs interesse. Sjølv om Barrack Obama har lovet forandring, er det ikkje nokon tvil om at USA enno er ein stormakt som setter eigne strategiske og økonomiske behov føre omsynet til fred og utvikling mange stader i verden. Aggressiv utanrikspolitikk frå USA er ein av årsakene til fleire av verdens mest betente konfliktar. USA nektar også å underlegge seg internasjonale avtaler, for eksempel om rustningskontroll og krigsforbrytardomstol. Noreg er derfor tent med å gjøre seg mindre avhengig av USA. Slik krigsdeltaking trekker Noreg djupare inn i stormaktspolitikken, og vil svekke norsk evne til å spille en aktiv rolle i internasjonalt fredsdiplomati. Er utanriksministeren klar til å frigjere seg meir frå USA, for å styrkje Noregs sjølvstendige stemme internasjonalt?

4.    Nedrustning og våpeneksport: Konflikt og krig rundt om i verda, som Afghanistan, minskar tryggleiken, og gjer handel med våpen til storindustri. For å auke folks tryggleik treng me å arbeide for ei verd fri for kjernevåpen og andre masseøydeleggingsvåpen gjennom forpliktande avtaler som omfattar alle land. Vi bør ha som mål å innføre sluttbrukarerklæring frå alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO. Desse krava må òg gjelde ved sal til NATO-land. Er utanriksministeren klar til å ta dei grepa som trengs for nedrustning, og innføre sluttbrukar erklæring på norsk våpeneksport?

5.    Eit meir solidarisk Noreg: Afghanistan er bare eitt av mange steder i verda kor folk lider. Til saman er over 40 millionar menneskjer på flukt, frå krig eller konflikt verda over. Det er difor Noreg skal føre en meir human flyktningpolitikk, og lyttar meir til FN sine anbefalingar om kven som treng hjelp. Samstundes må me òg hjelpa fol der dei er. Vil utanriksministeren slåss for å auke talet på kvoteflyktningar no som talet på asylsøkarar går ned? Vil han oppretthalde norsk bistand på ein prosent av BNP, og samtidig stø kravet om at norsk bistand ikkje skal gå til program som pålegg mottakarane liberalisering eller privatisering av offentlig verksemd?

(VG 9. februar 2010)

Kommentarer   

#1 Palestiner 09-02-2010 10:01
Dere nevner Palestina èn gang i hele dette innlegget. Er ikke situasjonen i Palestina en utfordring og en forpliktelse Norge har? Hvor har det blitt av solidariteten med det palestinske folk? Vi har glemt Gaza masakrene, vi har glemt blokaden av Gaza. Vi har glemt de palestinerene som blir kastet på gata i jerusalem. Afghanistan er ikke alt. Synes det er skuffende at dere ikke tar opp denne saken i innlegget deres. 62 år...siden 1948...
#2 Haakon 09-02-2010 12:02
Jeg er så drit lei all sympati med palestinerne.
Hva er det egentlig palestinerne har gjort for å få til fred siden Osloavtalen ?
De sloss seg i mellom. De klarer ikke bli enige om det skal være en tostatsløsning eller om Israel skal utslettes.
De skyter raketter mot sivile. Før muren kom de inn i Israel og sprengte busser med barn.
Og dette er de dere har sympati med ?

Israel har begått overtramp. Jeg ser det. Jeg vet det. Og ikke kom med "...og hva med Israel da " argumentet.
Det fører bare ikke noen vei.
Israel fører en politikk som flere ganger har invitert til forhandlinger. De har vist godvilje og trukket seg ut av områder for å komme videre.
USA og Israel har flere ganger gått for en tostatsløsning og det er kun palestinerne det står på om det skal bli fred.

Palestinaproble met er ikke Israel eller USA. Palestinaproble met er palestinerne. Det er Hamas mer konkret.
De vil ikke ha fred og da kan dere skylde på Israel så mye dere vil, men det blir ikke fred med Hamas. Så enkelt er det.
Palestinerne må velge sin vei. To stater eller prøve å utslette Israel. Så enkelt er det.
Når palestinerne har bestemt seg for to stater kan man forhandle om det og komme frem til løsning. Men - man kan ikke forhandle med en som ønsker å utslette deg. Ikke sant ?

Ballen er i palestinernes gård og dere peker bare på dem som syndebukker. Det blir ikke noen løsning før de tar ansvar.
Om dere ikke ser det så sett hele situasjonen på hodet : Kan det bli to stater med Hamas ? Selv om man trekker seg tilbake til 67-grensen, kan det blir fred og to stater med Hamas ? Uansett hvor snille Israel kan bli - kan det bli to stater med en part som lover å utslette den andre ?


Så til Afghanistan :
Målet snakker du ikke om i det heletatt, Ivar.
Målet er at Afghanistan skal bli sterkt nok selv til å kunne ta seg av segselv.
De må bygge opp politi, militære, ledelse, infrastruktur osv. Det kan man ikke gjøre med taliban som hele tiden dreper de som ikke vil at Allah skal styre.

Derfor må det militære til for å ta seg av fundamentaliste ne slik at Afghansistan kan bygge opp sitt eget.

Denne strategien har blitt fulgt i Irak. Og der ser vi at britiske styrker kan trekke seg ut fordi irakerne selv kan overta de områdene. Amerikanerne også trekker seg ut.
Landet er ikke fredlig, men det er mer demokratisk under Saddam og de styrer nå mer og mer sin egen skjebne. Og det er målet for Afghanistan også.

En annen ting, Ivar. Da Karsai nå varslet samtaler med Taliban var det de forskjellige kvinnegruppene i Afghanistan som demostrerte og markerte sin avsky.
De vet. De har vært igjennom taliban styre. De vet de blir nektet utdannelse om ikke NATO gjør den jobben de har gjort. De vet du blir steinet om ikke Afghanistan får egne styrker.

Er det å svikte disse som er et mer solidarisk Norge ?
#3 Ole Å. Langeland 09-02-2010 20:40
Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si. Mange gode INTENSJONER. Men jeg lurer på om det begynner å bli noe blåøyd? Sende lærere til Afghanistan i stedet for soldater? Min forstilling vil være at disse vil bli terrorisert av Taliban og jaget hjem.

Norge har ikke noe i Afghanistan å gjøre. Men trekker Norge seg ut, så blir det nok mer eller mindre fullstendig, er jeg redd for. En norsk skole i Afghanistan blir for Taliban som en kjetterskole i Vatikanet under inkvisisjonen.
#4 Mohammed 09-02-2010 22:53
Norge kan bidra til freden i Afghanistan med å trekke ut norske soldater.Vi kommer aldri til å vinne kriggen i Afghanistan. For hver eneste taliban vi dreper, skaper vi enda flere talibaner pga av hevn.
#5 Palestiner 10-02-2010 00:14
Haakon.. Tror du følger for lite med i nyhetsbilde. Det er Israel som er stormakten som må slutte å bruke våpen mot små barn, kvinner osv. Du nevnte Oslo avtalen. hvem var det som drepte sin leder etter oslo avtalen? Kan du ikke svare meg på det spørsmålet? Det var ikke hamas eller andre palestinere. Det var faktisk Israel som drepte Rabin og all håpet for Oslo avtalen. Palestinere har bare fått tredd all møkka over hue. og når jeg nevner møkka så mener jeg Sionistene. Jeg vet ikke helt hvem som skaper krig jeg? Er det de som sperrer inne et folk eller er det de som blir sperret inne uten mat, drikke, elektrisitet, medesiner og de mest nødvendige tingene? Det at palestinere sender inn 1000 rakketer i året inn mot israel er bare et nødskrik om hjelp. Men verden klarer ikke forstå det.

Neste skritt. når var det israel ga opp noe land? De ga opp land som de allerede har stjålet? Det er vel ikke å gi opp land. det er å levere tilbake stjålent land.

Haakon.. slutt å vær naiv. Hvem faen er du egentlig?

Det israel driver med er Apartheid.
#6 Hassan 10-02-2010 12:52
Afghanistan er ikke alt. Jeg synes det er skuffende at Større ikke tok opp i Somalia og Al-shabaab som er Alqaidas neste største allierte grupp etter Taliban. Alqaida vil bruke Alshabaab for å ha kontrollen i Aden Bukta for å hindre vestens interesse i verden. Norge har plikt til å gjøre noe i Somalia nå før ting blir verre.
#7 Tore Bareksten 10-02-2010 14:12
Jeg tror ikke det vil ha noen særlig betydning for kampen mot om Norge sender 1000 ekstra soldater. Taliban er hovedsaklig basert på pashtunere som utgjør 42% av befolkningen. Kanskje burde Norgre i steden for å slåss mot pashtunere, kunnehjelpe en av de andre folkegruppene med mindre diskriminerende kvinnesyn med skole, arbeid og helsevesen?
Da ville pashtunere se at kvinnehat ikke lønte seg.

I dag ser mange pashtunere på Natotroppene som okkupanter slik nordmennene så på tyskerne i andre verdenskrig. i 42 var det vel rundt 500.000 tyskere som skullepase på 3 millioner nordenn. Men det fikk aldri full kontroll selv om forholdet tysker nordmannn var 1 til 6. I Afghanistan har vi 33 millioner. Av disse er som sagt 42% pashtunere. Men halvparten av Taibans selmordsbomerei fjor kom fra Pakistan. der har vi 164 milioner. Hvorav pashtunere er en stor gruppe. La oss si at vi har 25 millioner pashtunere. Av disse er 14 millioner Talibanvennlige . Da burde NATO sende 2 millioner mann soldater ekstra for å få samme kontroll tyskerne hadde, samt bruke like brutale metoder.
Kortsagt, jeg tror gulrot er mer effektivt enn pisk

You have no rights to post comments