Internasjonal politikk

Gjerrige samfunn

Økonomene Jo Thori Lind og Kalle Moene ved Universitetet i Oslo har utviklet en «gnierindeks» som kan brukes for en bedre forståelse av ulikhet og fattigdom i verden. «En person som samler seg formue og lever miserabelt, er en gjerrigknark; et samfunns hvor de rike samler seg formue og lar de fattige leve miserabelt, er på samme måt et gjerrig samfunn,» skriver de i sitt bidrag til en ny bok, Rettferdighet (red.: Beatrice Halsaa og Anne Hellum).

Les artikkelen her (pdf-dokument)


EN GJERRIGERE VERDEN

Indeksen er enkelt uttrykt bestemt av to deler. Dels hvor mange som er fattige, i betydningen at de har lavere inntekter enn 2 dollar per dag. Dels om det er et stort fattigdomsgap for en gitt andel fattige. «Tankegangen er at dersom den forventede inntektsforskjellen er stor og man likevel ikke gjør noe for å redusere den ved å redusere fattigdommen, lever man i et samfunn som er sosialt gjerrig»

Med hjelp av indeksen undersøker Lind og Moene om verden er blitt mer eller mindre gjerrig de siste 30 årene. Konklusjonen er tydelig: Verden er mer gjerrig. Årsaken er at mens andelen av verdens befolkning som lever på mindre enn 2 dollar om dagen har gått litt ned, så har gjennomsnittsinntekten blitt fordoblet. Det betyr at det i prinsippet er blitt meget enklere å utrydde den absolutte fattigdommen – men det er altså ikke sånn det har gått: «I 1975 kunne den ekstreme fattigdommen i verden avskaffes med en skatt på omkring fem prosent på de rikes [her definert som de ikke-fattige] inntekt; i 2005 kunne den avskaffes med en skattesats på godt under to prosent.»

OBSERVASJONER OM GJERRIGE LAND

Forfatterne har også sett på hvordan indeksen ser ut for 97 utviklingsland. De finner store forskjeller. Og de observerer blant annet at gjerrige land har en tendens til å være byråkratisk inneffektive og politisk korrupte, og at de ikke tilbyr sin befolkning et godt helsestell eller høyere utdanning.
For rike land er det ikke mulig å operere med en med en fattigdomsgrense på 2 dollar dagen. Der har Lind og Moene brukt en relativ fattigdomsgrense – som legger større vekt ved ulikhet i ressursfordelningen i samfunnet. Resultatene viser ikke overraskende at USA har den høyeste gnierindeksen blant i-land. Blant de nordiske land framstår Norge som mest gjerrig. Dette kan tolkes som at de norske oljeinntektene – som er forklaring til større rikdom enn i Sverige og Danmark – er ulikt fordelt.

Kommentarer   

0 #1 Haakon 10-02-2010 16:18
En person som har mye og som ikke bruker til alt han trenger er gjerrig ?

Hørt om å spare til hardere dager ?
0 #2 Haakon 10-02-2010 16:52
En annen ting er at du forfekter et helt forskrudd verdensbilde.
Vær så snill å oppdater deg. Med kunnskap og fakta, ikke med konspirasjoner og feilaktig overbevisning.
USA er et av verdens mest generøse land. Se på hvor mye de gir i uhjelp. Noe land som gir mer ?
Se på Tsunamien i sørøstasia. Hvem kom inn med sykehusskip og penger og oppbygging ? Selvfølgelig USA. Og hvor var dere stein rike muslimske venner i Saudi og Emiratene ?
Se på Haiti. Hvem kommer inn å stabiliserer situasjonen, gir mest mat og medisiner og bygger opp landet og tar til seg flyktninger ?
Kina ? Nei - USA, gitt.
Eller rett etter tsunamien var det et jordskred i Pakistan som krevde 200.000 menneskeliv. Hvem kom med helikoptere med mat og medisiner til de som trengte det ?
Araberne ?

Se på hvor mange flyktninger Russland tar til seg. Eller Kina. Og se på hva de gir i bistand.
Og så kaller du USA for ikke overraskende gjerrige.... Fy så forbanna jeg blir på deg!
0 #3 Haakon 10-02-2010 17:58
For det tredje bruker du en index som bare er tullete.
Du tar jo ikke med at verdens befolkning har eksplodert de siste 30 år.
Og at det er i de fattige land at befolkningen har eksplodert.
Da er det kanskje ikke så rart at vi opplever større forskjeller ?

Og løsningen er jo bare tullete. Det er ingen i nød som blir rike av å få gaver. Intet land har kommet seg ut av fattigdom ved å få gaver.
De har kommet seg ut av det med jobbing og salg av varer.
Se bare på Kina. På 80 tallet var deres land knust og økonomi ødelagt pga komunistene. Der var alle like - like elendige.
Nå har Kina blitt en internasjonal maktfaktor og en sterk økonomi. Ikke pga gaver. Men pga handel og produksjon.

Om vi skal løfte de fattige ut av fattigdom med gaver gjør vi dem i realiteten til slaver. De får mat pga vår velvilje. Ikke fordi de fortjener det og jobber seg til det.
De vil aldri bli selsvstendige.

De må følge Kina og India i å jobbe seg ut av fattigdommen og resten av verden må åpne for å handle med dem.
Gaver = slaveri!

Dessuten : Om forslaget skulle gå gjennom at man skulle gi folk penger for å komme seg ut av fattigdommen - vil vi da ha noen påvirkning på befolkningsutvi klingen ?
Vil vi kunne si : "Vi betaler for en utvikling på så og så mange", eller skal vi si "Fød så mange dere vil - vi betaler! ".
Jeg mener - CO2 er en ting av klimadebatten - befolkningseksp losjonen er LANGT mer alvorlig....

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode