Internasjonal politikk

Gjerrige samfunn

Detaljer: Overordnet kategori: Temaer; Kategori: Internasjonal politikk; Publisert onsdag 10. februar 2010 02:34

Økonomene Jo Thori Lind og Kalle Moene ved Universitetet i Oslo har utviklet en «gnierindeks» som kan brukes for en bedre forståelse av ulikhet og fattigdom i verden. «En person som samler seg formue og lever miserabelt, er en gjerrigknark; et samfunns hvor de rike samler seg formue og lar de fattige leve miserabelt, er på samme måt et gjerrig samfunn,» skriver de i sitt bidrag til en ny bok, Rettferdighet (red.: Beatrice Halsaa og Anne Hellum).

Les artikkelen her (pdf-dokument)

EN GJERRIGERE VERDEN

Indeksen er enkelt uttrykt bestemt av to deler. Dels hvor mange som er fattige, i betydningen at de har lavere inntekter enn 2 dollar per dag. Dels om det er et stort fattigdomsgap for en gitt andel fattige. «Tankegangen er at dersom den forventede inntektsforskjellen er stor og man likevel ikke gjør noe for å redusere den ved å redusere fattigdommen, lever man i et samfunn som er sosialt gjerrig»

Med hjelp av indeksen undersøker Lind og Moene om verden er blitt mer eller mindre gjerrig de siste 30 årene. Konklusjonen er tydelig: Verden er mer gjerrig. Årsaken er at mens andelen av verdens befolkning som lever på mindre enn 2 dollar om dagen har gått litt ned, så har gjennomsnittsinntekten blitt fordoblet. Det betyr at det i prinsippet er blitt meget enklere å utrydde den absolutte fattigdommen – men det er altså ikke sånn det har gått: «I 1975 kunne den ekstreme fattigdommen i verden avskaffes med en skatt på omkring fem prosent på de rikes [her definert som de ikke-fattige] inntekt; i 2005 kunne den avskaffes med en skattesats på godt under to prosent.»

OBSERVASJONER OM GJERRIGE LAND

Forfatterne har også sett på hvordan indeksen ser ut for 97 utviklingsland. De finner store forskjeller. Og de observerer blant annet at gjerrige land har en tendens til å være byråkratisk inneffektive og politisk korrupte, og at de ikke tilbyr sin befolkning et godt helsestell eller høyere utdanning.
For rike land er det ikke mulig å operere med en med en fattigdomsgrense på 2 dollar dagen. Der har Lind og Moene brukt en relativ fattigdomsgrense – som legger større vekt ved ulikhet i ressursfordelningen i samfunnet. Resultatene viser ikke overraskende at USA har den høyeste gnierindeksen blant i-land. Blant de nordiske land framstår Norge som mest gjerrig. Dette kan tolkes som at de norske oljeinntektene – som er forklaring til større rikdom enn i Sverige og Danmark – er ulikt fordelt.