Internasjonal politikk

Israels bosettinger, Obamas vilje

Israels bosettinger, Obamas viljeBarack Obama setter ikke foten ned for Israels bosettinger på Vestbredden og for blokaden av Gaza. Slikt blir det ikke rettferdig fred av. Israels politikk fungerer i større og større grad som et apartheidsystem, hvor palestinerne systematisk blir diskriminert i sitt eget land, skriver Norsk Folkehjelps generalsekretær Petter Eide i denne kronikken.


Israels bosettinger,
Obamas vilje

Av Petter Eide, generalsekretær i Norsk Folkehjelp


Da presidenten i USA mottok fredsprisen, benyttet han anledningen til å argumentere for at krig er veien til fred. Han ga inntrykk av at veien til fred i Midtøsten går gjennom å bekjempe Taliban og Al-Qaida militært. Et godt råd til Obama vil være å flytte fokus til det nære Midtøsten og ta undertrykkingen av palestinerne på alvor.Slutt på Israels okkupasjon er ikke bare et overmodent krav i seg selv, men en forutsetning for å løse andre presserende problemer i regionen. Skal Obama bidra til det, må han begynne med å sette foten ned for Israels bosettinger.

Siden okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen startet i 1967, har Israel i strid med internasjonal rett systematisk flyttet sin egen sivilbefolkning inn i disse palestinske områdene. Israel har bygget flere hundre bosettinger, forbeholdt israelere, som har lagt beslag på store deler av det okkuperte Palestina. Osloavtalen i 1993 la til grunn at det måtte forhandles om disse bosettingene før en endelig fredsavtale. Siden da har likevel Israel mer enn doblet antallet bosettere. Mens fredsforhandlinger har kommet og gått, har Israel ufortrødent kolonisert palestinske områder.

«Alle» med unntak av bosetterne selv, deres støttespillere blant israelske myndigheter og den harde kjerne av Israels støttespillere i USA, mener at bosettingene er det kanskje største hinderet for etableringen av en suveren palestinsk stat. Norske myndigheter sier det, EU sier det, og også Obama selv har sagt at bosettingene er et problem. Men ingen gjør noe med det.

Bosettingene tar ikke bare jorda fra palestinerne. Med bosettingene følger kontroll over områdene rundt, konfiskeringav vannressurser og et nettverk av veier palestinerne ikke får lov til å bruke og som splitter opp det palestinske samfunnet. En bosetter bruker i noen områder 20 ganger så mye vann som en palestiner på Vestbredden, vann som tas fra palestinsk territorium. I tillegg har Israel bygget Muren, som sirkler inn bosettingene, vannressursene og de viktigste delene av Vestbredden, slik at store områder i praksis annekteres av Israel. I større og større grad fungerer dette systemet av infrastruktur – med bosettingene i sin kjerne – som et apartheidsystem, hvor palestinerne systematisk diskrimineres i sitt eget land. Det begrenser deres rett til å arbeide, bygge og ferdes fritt i sitt eget samfunn.

Alt dette gjør det i dag praktisk umulig å etablere en palestinsk stat. Området for en slik stat er fullstendig oppsplittet og fragmentert.

Obamaks tale i Kairo i juni i fjor ble av mange sett på som et vendepunkt i USAs Midtøstenpolitikk. Han henvendte seg til regionens befolkning og lovet respektfull dialog med muslimske samfunn. I klare ordelag beskrev han også palestinernes situasjon som utålelig. I talen slo han blant annet fast at Israels bosettinger var ulovlige og undergraver freden, og at palestinerne lider under en okkupasjon som må opphøre.

Spørsmålet er likevel om talen egentlig betyr noe vendepunkt i USAs rolle. I tiden etter talen i Kairo har Obamas administrasjon langt på vei gitt etter for okkupantens politikk. Israel og USA sablet effektivt ned Gold - stones rapport om overgrepene i krigen mot Gaza. På Gaza-stripen fortsetter blokaden. En ufattelig fornedrelse av en befolkning hensatt til ren over - levelse i en avsperret getto. I Øst-Jerusalem kastes palestinere daglig ut av sine hjem, palestinske hjem rives og nye bygges for israelske bosettere. Israel endrer byens befolkningssammensetning for å hindre palestinernes mulighet til å hevde sin rett til byen som sin hovedstad.

Obama har til gode å legge ordentlig press på Israel for å endre denne situasjonen. Israel framstiller en midlertidig byggestans for bosettinger som en stor innrømmelse. Men byggestansen utelater det palestinske Øst-Jerusalem. I stedet for å slå fast at dette er utilstrekkelig, og at alle bosettingene er ulovlige, presser Obama på for at palestinerne skal gå med i meningsløse forhandlinger uten full byggestans.

Hva er sjansen for at Barack Obama gjør seg fortjent til fredsprisen ved å ta tak i Israels okkupasjonspolitikk og overgrep mot palestinerne? Fredspristalen hans ga ingen eksplisitte svar, men en passasje fra talen som nok var ment rettet mot andre land, kan med fordel leses med tanke på USAs forhold til Israel: «For det første: Når vi arbeider med nasjoner som bryter regler og lover, så tror jeg at vi må utvikle alternativer til vold som er tøffe nok til å endre en atferd –- for hvis vi vil ha en varig fred, så må ordene til det internasjonale samfunnet faktisk bety noe. De regimene som bryter reglene må holdes ansvarlige. Sanksjoner må ha en reell pris. Uforsonlighet må bli møtt med et økende press – og et slikt press finnes bare når verden står sammen som en.»

Nøkkelen til oppfyllelse av Obamas løfter og til fred i Midtøsten, ligger i at Obama tar sin egen fredspristale på alvor og leser Israel teksten.

Om det skal skje, er ikke bare opp til Obama; presset må vi alle bidra til å skape. Norske myndigheter bør gå foran og påpeke disse realitetene, og jobbe for økt internasjonalt press på Israel og på USA for å bruke sterkere virkemidler. Fagbevegelse, bistands- og solidaritetsorganisasjoner må holde trykket oppe.

Israel bryter reglene, og må møtes med reelle sanksjoner. Skulle Obama snu trenden og sette foten ned for Israels okkupasjonspolitikk, kunne han også gjøre seg fortjent til fredsprisen.

(kronikk i Fagbladet nr. 2 - 2009)

Fellesutvalget for Palestina

Palestinakomiteen

Kommentarer   

#1 Unni Evang 27-02-2010 20:12
De som trodde at Obama skulle endre USAs forhold til Israel, tok desverre feil. Han har ikke endret utenrikspolitik ken nevneverdig på noen områder.
#2 Ingeborg Klingberg 27-02-2010 20:13
Tragisk. Hvem hadde ventet at USAs israel/midtøste npolitikk skulle endres?? Obama sa i sin valgkamp: Vi må ikke glemme at palestinerne også lider - og det trodde flere observatører at han faktisk mente. Men stormen brøt løs - en sånn antisemitt, det kunne ikke USA være bekjent av. Det er sterke krefter der ute :sad:( Men kanskje en dag. Israel har det vanskeligere nå, sett i fht det internasjonale samfunns fordømmelse. USA blir isolert - som Israel - i disse spørsmålene. Og heldigvis - det er flere og flere i USA som nå reagerer på Israels politikk overfor palestinerne... Men befolkningen får vite så lite om hva som foregår .....
#3 Ingunn Strand Johansen 27-02-2010 20:15
Den dagen USA slutter å støtte Israel, faller hele landet sammen
#4 Siri Blesvik 28-02-2010 08:49
Det er apartheidsystem , Ulikhet for loven og Israel tar ikke ansvar som okkupant. Noen kaller det også etnisk rensing.
#5 Vi klager på USA.. 28-02-2010 12:21
Hva med å se på Norge? Er vi noe bedre? Ja vi fordømmer bosettningene, men hva gjør vi? Vi har fortsatt sterk kontakt med Israel. Hva med å vise hva vi mener om saken ved å boikotte Israel?

Hva gjør Norge når det gjelder Goldstone rapporten? Vi stemmer avholdene? Er vi blitt Sverige eller? skal bare være nøytrale.

Lite vits å klage på andre land når vi ikke gjør noe selv og bare ser på. Likegyldighet er medskyldighet.
#6 Rafael Cobo 28-02-2010 18:03
Noe av det første Barack Obaja gjorde da han ble valgt, var å tilby stabssjefpost til Rahm Emanuel. Der endte alle mine håp om en nevneverdig endring i USAs Midtøstenpoliti kk for denne perioden.
#7 Ole Bøckman 03-03-2010 00:42
Obama har et kjempeproblem. USA har noe slikt som 50 millioner gammeltestament lige kristen-sionist er som mener at Israels folk har Gudgitt rett til alt land i Palestina, og at palestinerne er et folk som står Guds plan imot. Om han går inn for en smule rettferdighet i Israel-Palestna -konflikten vil han miste millioner av stemmer blant disse religiøse fundamentaliste ne

You have no rights to post comments