Internasjonal politikk

Afghanistan: Statssekretærens krig

Afghanistan: Statssekretærens krig- Lovløs? Som fredsnasjon bør vi invitere til våpenhvile og forhandlinger i Afghanistan, ikke bare avvise motstanderne som lovløse krigere, skriver Gunnar Garbo i denne artikkelen.


Statssekretærens krig

Av Gunnar Garbo, tidligere leder i Venstre


I Afghanistan foregår en blanding av hevn og preventiv krig. Begge deler ulovlig.

Med delvis støtte fra to juridiske studenter forsikrer statssekretær Espen Barth Eide at Norge ikke er i krig. I Afghanistan har vi å gjøre med en «ikke-internasjonal væpnet konflikt». Ut fra denne definisjonen er det kriminelle handlinger når våre motstandere dreper norske soldater. Våre egne drap er lovlig selvforsvar.

Hitler forsvarte invasjonen i Norge med at han ønsket å verne vårt land og trygge norsk frihet og selvstendighet. Nazistene satte inn Quisling som regjeringssjef og brukte en liknende tankegang som Barth Eides. Fikk Gestapo tak i noen av oss som på forskjellig vis deltok i den norske motstanden, var det etter denne oppfatningen i orden å henrette dem.

Når regjeringen er så opptatt av begrepsbruk, er det «ikke et spill med ord for å tilsløre virkeligheten», sier Barth Eide, som dermed uttrykker nettopp hva det er. Etter 11. september beskrev president Bush øyeblikkelig flykaprernes aksjoner som krigshandlinger. Han svarte med å lansere en krig mot «terrorismen». Et begrep blir riktignok ikke utslettet med bomber. Men kongressen ga presidenten fullmakt til å sette USAs væpnete styrker inn hvor som helst det trengtes å forebygge gjentagelser av 11. september. Teksten presiserte at fullmakten ikke brøt mot War Powers Resolution, som handler om ansvarsfordelingen mellom kongressen og presidenten i krigstilfelle.

Den 12. september fant NATO-rådet at krigshandlingene i USA var å se som væpnete angrep mot dem alle. Den norske regjering besluttet «å yte USA bistand i landets forsvar», som statsminister Stoltenberg uttrykte det. Den 7. oktober startet USA en krig mot Afghanistan, hvor Norge raskt deltok med militære styrker. Taliban-regjeringen falt relativt fort, men krigen pågår for niende år. Med støtte fra invasjonshæren ble Karzai brakt til makten, hvilket nå gir Barth Eide støtet til å kalle krigen borgerkrig.

President Obama er ikke like opptatt av å tilsløre virkeligheten som norske talsmenn. I Nobeltalen sin i fjor sa han greit at han var øverstkommanderende i et land som førte to kriger. Og vi er fortsatt i krig, tilføyde han.

Så langt om «ikke-internasjonal væpnet konflikt». Men var krigen i samsvar med folkeretten, som Barth Eide hevder? Treffer sikkerhetsrådet det alvorligste vedtak FN kan gjøre, nemlig å tillate bruk av væpnet makt, bør vi vente at det blir gjort med klare ord. Men ingen av de resolusjonene sikkerhetsrådet vedtok før angrepet sa at aksjonene 11. september var av en art som utløste retten til selvforsvar. Ingen nevnte Afghanistan. Ingen av dem ga fullmakt til å bruke væpnet makt – til tross for alt norske regjeringer har påstått om det motsatte. Hva resolusjonene derimot krevde, var at medlemslandene skulle sette i verk tiltak FN allerede hadde vedtatt mot terrorisme, stanse finansieringen av den, nekte terroristiske grupper tilhold i landet og sørge for at folk som bidro til terroristisk aktivitet ble stilt for retten. Det var hva som burde bli gjort.

Meningsmålinger viser at storparten av verdensbefolkningen var imot angrepet. På det politiske planet hadde angriperne derimot støtte.

Det betyr ikke at krigen var lovlig. Ingen av rådets resolusjoner hjemlet den. Angrepet var i strid med FN-pakten og annen folkerett. Det var en blanding av hevn og preventiv krig. Begge deler er ulovlig.

Et nytt skritt i saken kom 20. desember med resolusjon 1386, hvor Sikkerhetsrådet opprettet Isaf – the International Security Assistance Force. Styrken fikk i oppdrag å «bistå de midlertidige afghanske myndigheter med å opprettholde sikkerheten i Kabul med nærområder, slik at myndigheter så vel som FN-personellet får virke i sikre omgivelser». Denne saken står i en annen stilling enn angrepskrigen. Det dreide seg ikke om krigføring, men om å beskytte hjelpepersonell mot virkningene av en krig andre hadde satt i gang. Dertil sa resolusjonen hva saken gjaldt.

Til å begynne med ble Isaf ledet av vekslende NATO-land. Men i 2004 ble styringen overlatt til NATO, hvor USA øver kommandoen. I 2005 vedtok militæralliansen å utvide ISAFs oppdrag til hele landet og å gjennomføre tett samordning med krigføringen til Operation Enduring Freedom. Etter slike endringer og utvidelser er Isaf blitt noe annet enn i 2001. Fra en sikkerhetsstyrke til å trygge omgivelsene i hovedstaden er Isaf omgjort til deltaker i den krigen invasjonsmaktene fortsatt fører. Denne krigen startet i strid med folkeretten. Er den blitt lovlig siden?

Statssekretær Espen Barth Eide mener at selv om invasjonen opprinnelig skulle være ulovlig, har rådets senere resolusjoner «nullet dette ut». Sikkerhetsrådet avgjør suverent hvor langt folkeretten rekker, hevder han.

Statssekretæren er på villspor. Ifølge FN-paktens artikkel 24 skal sikkerhetsrådet «handle i samsvar med formålene og prinsippene til De forente nasjoner». Dette pålegget har rådet brutt mange ganger. Rådet er ingen rettsinstans, men en politisk forsamling med sterke medlemsstater som prioriterer hva de oppfatter som sitt eget lands strategiske og økonomiske interesser. Sikkerhetsrådet har avvist forslag om å gi Den internasjonale domstol adgang til å prøve lovligheten av rådets resolusjoner. Rådet har ikke engang innrømmet generalsekretæren rett til å be domstolen om rådgivende uttalelser. For øvrig henviser jeg til eksemplene i boka «The New World Order and the Security Council» (1994) av Mohammed Bedjaoui, mangeårig president for Den internasjonale domstol.

Rådet skal altså respektere bestemmelsene i FN-pakten. Både generalforsamlingen og medlemsstatene – for ikke å snakke om «Vi, De Forente Nasjoners folk», paktens første ord, har grunn til å reagere når rådsmedlemmene bryter pakten. Det mest sentrale påbudet i pakten er at alle fredelige tiltak skal være utprøvd før det kan være tale om maktbruk. Men før angrepet på Afghanistan avviste Bush blankt forhandlinger. Ble ikke bin Laden utlevert uten videre, gikk han til krig. I den senere tid har invasjonsmaktene åpnet for samtaler med afghanske motstandere som vil respektere den konstitusjonen okkupantene har medvirket til og avstå fra voldsbruk – altså å kapitulere. Intet tilbud om forhandlinger med hovedmotstanderne. Ingen gjensidighet, som for eksempel at også invasjonshæren skulle avstå fra voldsbruk.

I sin rapport den 10. mars skriver FNs generalsekretær: «Forverringen av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har fortsatt, med 2009 som det mest ustabile år siden Talibans fall i 2001, med gjennomsnittlig 960 sikkerhetsepisoder per måned, mot 741 i 2008. Situasjonen forverret seg ytterligere i januar 2010, med tallet 40 prosent høyere enn i 2009». – «Alt i alt førte den intense økningen av væpnete konflikter i sør til at 2009 ble det verste året for sivile tap siden 2002.»

Det kunne være oppgaven for en «fredsnasjon» å ta initiativet til gjensidig våpenhvile og forhandlinger med de vesentlige motstandsgruppene om overgang til en varig fredsordning – ikke bare å avvise dem som lovløse krigere.

(Klassekampen 20. juli 2010)

Følg meg på Facebook her
Følg meg på Twitter her

Kommentarer   

#1 Haakon 22-07-2010 12:49
Mange har hørt nå om okkupasjon og døde sivile og at ting tar så lang tid.

Kan vi belyse den andre siden litt ? Hva skjer om vi trekker oss ut før afghansk politi og militære er klare til å ta over ?
#2 Uzi 22-07-2010 16:43
"Kan vi belyse den andre siden litt ? Hva skjer om vi trekker oss ut før afghansk politi og militære er klare til å ta over ?"

Tror du virkelig landssvikerne i SV bryr seg om det?Det viktigste her er kampen imot Nato,og hatet mot USA.

Hvis vi trekker oss ut nå vil det bli en blodig borgerkrig der 3 domminerende folkegrupper vil sloss om makten,samtidig som et stort antall kriminelle grupper vil gjøre alt for å kontrollere narko trafikken.Det er ikke sikkert det er Taliban som kommer seirende fra dette.Det som er sikkert er at vi vil se en borgerkrig som vil vare i mange år,der kvinner og barn vil bli slakta som hunder.

Dette bryr ikke SV seg om.De er blindet av hatet mot vesten.

SV(ik) er under sperregrensen snart uansett,så det spiller liten rolle hva disse kommunist svina mener.

You have no rights to post comments