Internasjonal politikk

Skjoldet skjuler spydet

Siden enkelte medlemsland var imot å la NATO ta hånd om det europeiske ”skjoldet”, satser USA nå på bilaterale avtaler med Polen og Tsjekkia.  Regjeringen mener at dette har skapt en ny situasjon. Det planlagte skjoldet kan ikke møte rakettangrep mot Tyrkia, Hellas, Romania og Bulgaria. Ut fra prinsippet om ”udelelig sikkerhet” overveier alliansen å supplere det med et NATO-tilbygg.  
Men dette prinsippet blir absurd når det dreier seg om udelelig usikkerhet. Risikoen for ragnarok øker hvis USA og NATO skaffer seg et så formidabelt offensivt og defensivt overtak at land som Russland og Kina føler seg truet. Skal vi få fred i verden, må udelelig sikkerhet gjelde dem også - og den øvrige verden med, skriver Gunnar Garbo i denne artikkelen.
Ved den tyske gjenforeningen fikk sovjetlederen Gorbatsjov forsikring om at NATO skulle legge begrensninger på militære installasjoner i Øst-Tyskland og ikke ekspandere videre østover. Dette løftet er for lengst brutt. I dag er USA så på vei til å bygge ti anti-rakett baser i Polen og et overvåkingsanlegg i Tsjekkia. Den som leser redegjørelsen sjefen for programmet, general Obering, ga kongressen om ”rakettskjoldets” plass i USAs budsjett for 2008, får et bilde av hva dette gjelder. Anti-rakettene i Polen er ledd i et verdensomspennende system, hvor det i denne omgang blir utplassert ytterligere 176 nye rakettbaser andre steder. Systemet omfatter både landbaserte, sjøbaserte og luftbaserte baser pluss rombaserte satellitter. Hensikten er i følge generalen ”å forsvare USA, våre utstasjonerte styrker og våre allierte og venner mot ballistiske raketter av enhver rekkevidde og i alle faser av banene deres.” Generalen var stolt av anti-rakettenes vidstrakte ”drapsevne”, som han sa ”er viktig for den som fører krig og derfor en av våre høyeste prioriteter”. Planen er å utvikle systemet slik at det gir økt sikkerhet til USAs krigførende styrker og hjelper dem til å holde større områder, tilføyde han.
  Under den kalde krigen skapte USA og Sovjetsamveldet en terrorbalanse som fikk det treffende navnet MAD – Mutually Assured Destruction. Begge parter hadde så enorme mengder atombomber og utskytingsmidler at den ene ikke kunne angripe den andre uten at motparten ville ha nok igjen til på det nærmeste å utslette den første også. Utsikten til gjensidig selvmord lot til å stabilisere forholdet. Tross alt var ikke lederne selvmordskandidater. 
Paradoksalt nok kunne et rakettforsvar undergrave balansen. Hvis en av partene fant at den hadde anti-raketter nok til å smadre et motangrep, kunne den bli fristet til å slå til først. Men motparten kunne prøve å avbøt denne faren ved å øke sin offensive slagkraft drastisk. På den måten ville de to i hvert fall utløse ny kapprustning. 
I 1972 tok stormaktene til vettet. USA avbrøt Reagans STAR WAR prosjekt og sluttet en anti-rakett avtale med Sovjetsamveldet (ABM). Avtalen tillot hver av dem å opprettholde et begrenset anti-rakettforsvar for å beskytte hovedstaden eller en utskytingsbase. Men den forbød systemer som kunne sikre hele landet mot rakettangrep. Tretti år etter sa Bush sa opp avtalen med den begrunnelsen at USA trengte et ”rakettskjold” mot ”røverstater”. Han siktet særlig til Iran, som ikke på mange år vil kunne produsere raketter og atomvåpen til å ramme USA med.
Condoleezza Rice innvender at det er tull av russiske ledere å frykte for at et anti-rakett anlegg i Polen kunne lamme Russlands offensive rakettsystem. Hun unngår å svare på det som virkelig skremmer dem. Selv om de kjenner seg provosert av installasjoner i nære naboland, ser russerne at anleggene er ledd i et system som kan bringe verden tilbake til galskapen MAD. 
Siden enkelte medlemsland var imot å la NATO ta hånd om det europeiske ”skjoldet”, satser USA nå på bilaterale avtaler med Polen og Tsjekkia.  Regjeringen mener at dette har skapt en ny situasjon. Det planlagte skjoldet kan ikke møte rakettangrep mot Tyrkia, Hellas, Romania og Bulgaria. Ut fra prinsippet om ”udelelig sikkerhet” overveier alliansen å supplere det med et NATO-tilbygg.
Men dette prinsippet blir absurd når det dreier seg om udelelig usikkerhet. Risikoen for ragnarok øker hvis USA og NATO skaffer seg et så formidabelt offensivt og defensivt overtak at land som Russland og Kina føler seg truet. Skal vi få fred i verden, må udelelig sikkerhet gjelde dem også - og den øvrige verden med. 
På grunn av alliansens skikk med å gjøre vedtak ved konsensus vil regjeringen vår bli presset til å gi etter. ”Skal Norge virkelig hindre et NATO-tilbygg alle de andre er enige om?” Alliansen drøfter gjerne omstridte planer til det lykkes å presse fram en felles beslutning. Men det forekommer også at medlemslandene blir enige om å være uenige. Det er den eneste form for enighet Norge bør gå med på denne gangen.