Internasjonal politikk
Finnes det riddere i FN?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Internasjonal politikk
- Publisert tirsdag 23. oktober 2012 00:49
"Finnes det riddere i FN? Eller er det bare et stort tungrodd byråkrati? Pluss atommaktenes lobby-organisasjoner som IAEA, hvis fremste formål er å utbre kjernekraft-industrien. Velkjent er den famøse avtalen fra 1957 mellom WHO og IAEA, der atom-industrien setter munnkurv på verdens helseorganisasjon i alle spørsmål som gjelder atomkraft. Det skal helst skapes et beroligende bilde av kuer som gresser med kjøletårnene til atomkraftverket i bakgrunnen.
Det er god grunn til å hegne om FN, og feire FN-dagen 24. oktober i morgen når vi kan få slike rapporter som FN-rapporten om Bikiniøyene. Den viser at ridderne lever fortsatt, midt oppe i byråkratiet. Selv om FN pga. stormaktene både er krigersk og udugelig i å stoppe borgerkriger, så er dette opplegget det eneste forumet vi har til å snakke sammen på verdensbasis. For – som vi lærer i barnehagen – den som ikke kan snakke, han slår. Og det tolererer vi ikke. Da er det godt med riddere som kaller en spade for en spade, og gir oss et stykke virkelighet," skriver Gunnar A. Steen, dagens gjesteblogger blant annet.
Gunnar A. Steen: Finnes det riddere i FN?
«På et sted i la Mancha, hvis navn jeg ikke gidder huske, levde der for ikke så mange år siden en landadelsmann …», også kalt Don Quijote.
Jeg føler meg litt i slekt med denne mannen av en særlig grunn: han «henga seg til lesningen av ridderromaner med slik iver og interesse at han forsømte både jakten og forvaltningen av sitt gods.»
Det gikk med andre ord ut over hans arbeid og helse. «Og på den måte ble hans hjerne av overdreven lesning og mangel på søvn så tørr og innskrumpet at han til slutt gikk helt fra forstanden.»
I denne tilstand sadler han sitt gamle øk av en hest, pusser sin rustning, lager en hjelm av papp og rir ut i verden som en vandrende ridder «for å søke eventyr og øve alle den slags bedrifter han hadde lest at de vandrende riddere øvet».
Jeg har også forlest meg på bøker og artikler - om radioaktivitet, og om moderne ridderne som Ernest Sternglass og Chris Busby. Og via internett har jeg møtt Helen Caldicott og Joseph Gerson. Den siste lærte meg hvordan atommaktene med USA i spissen bruker sine atomvåpen som høyst reelle trusler i sin utenrikspolitikk. Det er en politikk fjernt fra de idealer FN hyller.
Ridderne mine gir meg et møte med en virkelighet vi er forskånet for i vårt daglige strev. Skjønt ikke helt. Som Helen Caldicott uttrykker det:
"For vi står øverst i næringskjeden. Du kan ikke føle den radioaktive maten, du kan ikke se den, du kan ikke lukte den. Den er taus. Når du får dem inn i din kropp, så faller du ikke om, plutselig død av kreft. Det tar fem til seksti år for deg å få kreft. Og når du føler en kul i brystet ditt, så sier den ikke: ”Jeg var lagd av noe strontium -90 i et fiskestykke du spiste for 20 år siden.”
Det er slike sitater som gjør meg ør i hodet og forvirrer forstanden. Og jeg må spørre: Finnes det riddere i FN? Eller er det bare et stort tungrodd byråkrati? Pluss atommaktenes lobby-organisasjoner som IAEA, hvis fremste formål er å utbre kjernekraft-industrien. Velkjent er den famøse avtalen fra 1957 mellom WHO og IAEA, der atom-industrien setter munnkurv på verdens helseorganisasjon i alle spørsmål som gjelder atomkraft. Det skal helst skapes et beroligende bilde av kuer som gresser med kjøletårnene til atomkraftverket i bakgrunnen.
Men bildet får ny aktualitet da jeg står i dagligvarebutikken og skal kjøpe smør. Ikke noe margarin-erstatning – ekte godt meierismør skal det være. Men hva har skjedd? Pakningen ser ikke lenger ut som før. «Butter» står det sammen med «Smør». Og plutselig gresser kuene for mitt indre blikk: «Produsert i Frankrike» står det. Landet som får over 70% av strømmen sin fra atomkraftverk. Og jeg minnes hvordan Sternglass i sin bok «Secret Fallout» ga meg innblikk og innhold i begrepet «Downwinders». Han beskriver hvordan statistikken viser at de som bor ‘nedenfor’ kraftverkene i meteorologisk forstand er mer utsatt for bl.a. kreft enn de som vindmessig bor ovenfor. Alle atomkraftverk slipper ut litt radioaktivitet. Til og med på Kjeller er deler av lokal-befolkningen plaget med ‘downwinders’-problemet.
Jamen det er ikke noe smør-problem innvender den siste rest av min forstand. For det er ikke lov å importere radioaktivt smør. Men min ‘uforstand’ svarer øyeblikkelig: EUs atomdirektiv nr 29/06/1996 bestemmer at radioaktiviteten ikke skal være høyere enn det som er økonomisk forsvarlig (artikkel 6,3,a), og at nivåer under 370 bq/kg skal ikke ansees som forurenset. Men vet vi hva 370 bq/kg betyr?
Chris Busby har studert saken: Han har lansert sin ”Second event theory” der han gir en forklaring på hvordan selv den minste innvendige stråledose kan ha alvorlige konsekvenser.
Billedlig talt sier han: Tenk deg stråling som et leirbål. De militære har prøvd å måle hvor nært en soldat kan bevege seg strålingskilden. Men du kan ikke bruke samme målestokk hvis du tar et stykke glødende kull og putter i munnen. Da gjelder helt andre grenseverdier. Intern dose er mye farligere enn utvendig dose.
FN-dagen - og en ny FN-rapport
Begrepet ‘Downwinders’ får meg til tenke på en nylig fremlagt FN-rapport til Human Rights Council 3. sept. 2012. Spesial-rapportør Calin Georgescu (en ridder verdig) har gitt oss en rystende skildring.
Det dreier seg om den plassen på vår jord som først ble utsatt for en omfattende testing av atom- og hydrogen-våpen: Bikini-øygruppen (Marshall-øyene) i Stillehavet. Så omfattende ødeleggelse ble gjort på dette Stillehavs-paradiset at amerikanerne måtte gi navnet et nytt innhold. Dette lyktes de så godt med at ‘Bikini’ for oss i Vesten i dag kun er et klesplagg, og intet økologisk katastrofe-område.
Befolkningen på disse øyene har smertelig fått erfare hva atom-eksplosjoner gir av ettervirkninger.
Fra rapporten:
"Detonasjonen av verdens første hydrogenbombe fordampet en av øyene i Enewetak-øygruppen. Testingen fortsatte den 1. mars 1954 med Castle Bravo- testen på Bikini Atoll. Det ble en eksplosjon 1000 ganger kraftigere enn bombingen av Hiroshima, noe som gjør den til den kraftigst kjente detonasjon gjort av USA. Nedfallskyen nådde helt til Utrok Atoll (515 km fra sprengningsområdet)."
To måneder senere kom det Marshallesiske folket med en underskrifts-kampanje til FN der det stod at befolkningen "ikke bare var redd for faren fra disse dødelige våpen", men "også bekymret for det økende antall mennesker som ble tvangsflyttet fra sitt land", og ba om at "alle eksperimenter med dødelige våpen i dette området umiddelbart opphørte."
Men protesten ble ikke tatt til følge, USA fortsatte sine sprengninger i 4 år til.
Det Marshallesiske folket ble fortalt «at testene var nødvendig for det endelige velværet for alle mennesker i verden.»
FN-rapporten fortsetter:
" Ifølge vitneutsagn fra de overlevende, falt det i kjølvannet av den kjernefysiske testing hvit aske fra himmelen, og etterpå begynte folk å oppleve brannskader på huden, håravfall, finger-misfarging, kvalme og andre symptomer på akutt stråleforgiftning. De har også gitt vitnesbyrd om opplevelser og plager som de aldri hadde opplevd før, inkludert kreft og veksthemning hos barn.
Forskjellen i matvaner hos menn, kvinner og barn kan ha ført til høyere eksponering for noen medlemmer av befolkningen, spesielt kvinner. Kvinner spiser andre deler av fisken enn menn, spesielt bein og innmat, hvor visse radioaktive isotoper har tendens til å akkumulere. … Angivelig ble kvinner mer utsatt for stråling fra kokos og andre matvarer på grunn tillagingen av mat, og veving av fiber til sitte- og ligge-underlag, og håndtering av materialer som brukes i boligbygging, vannhenting, hygiene og matlaging, så vel som i håndverk.
Spesialrapportøren hørte overbevisende vitnesbyrd fra kvinner. De fortalte om fortsatt alarmerende høy forekomst av dødfødsler, spontanaborter, medfødte misdannelser og andre problemer (for eksempel endringer i menstruasjons-sykluser og den påfølgende manglende evne til å bli gravide, selv hos dem som tidligere ikke hadde slike problemer). Noen fødte babyer som døde til slutt av medfødte lidelser, og mødrene opplevde skam og traumer.
Regjeringen i USA mener at bare de nordlige atoller ble betydelig påvirket av nedfall, derfor har folk fra de sørlige atoller ikke vært omfattet av noen av de spesielle helse-programmene. De har derfor ikke vært i stand til å få behandling, selv om de påpeker at andre, som "Downwinders" fra nedfall i USA, får kompensasjon selv om de lever enda lenger downwind enn på Marshalløyene."
Og rapporten trekker samme konklusjon som IAEA: Bikini-atollen er fortsatt ubeboelig for lang tid framover, over 50 år etterpå. Så langt rapporten.
Det er god grunn til å hegne om FN, og feire FN-dagen 24. oktober når vi kan få slike rapporter. Den viser at ridderne lever fortsatt, midt oppe i byråkratiet. Selv om FN pga. stormaktene både er krigersk og udugelig i å stoppe borgerkriger, så er dette opplegget det eneste forumet vi har til å snakke sammen på verdensbasis. For – som vi lærer i barnehagen – den som ikke kan snakke, han slår. Og det tolererer vi ikke. Da er det godt med riddere som kaller en spade for en spade, og gir oss et stykke virkelighet.
Følg Ivar Johansen på Twitter
Få tilsendt temavise nyhetsbrev
Kommentarer
Dette var ensidig!
For det første er dette historie og lite en ridder i FN kan gjøre noe med i dag.
Dagens situasjon er at Obama har gått ut med en visjon om en atomvåpenfri verden. 24.9.2009 vedtar FN - på et møte ledet av Obama - en resulusjon for å fjerne atomvåpen.
Resulusjonen skal minske risikoen for at terrorister får atomvåpen, og jobbe for å hindre spredning.
Så til historikken :
I Stillehavet utførte USA 3 atmosfæriske prøvesprenginge r der.
Frankrike 167.
USA hadde sine prøvesprenginge r stort sett i ørken, der det ikke er fisk som kan fremkalle kreft som nevnt.
Russland testet på Novaya Semja. En øy det også, gitt. Og også et område der befolknigen måtte tvangsflyttes. Av en eller annen grunn snakker man ikke om hva russerne gjorde.
Bare USA og hva de gjorde.
I 58 kom prøvestansavtal en som USA og GB gikk inn for. Sovjet kom like etter og ble med, men brøt avtalen og da fulgte USA og GB etter.
I 63 ble det inngått en avtale mellom USA, GB og Sovjet om ikke å sprenge i atmosfæren, i verdensrommet eller i havet.
Kina og Frankrike ble ikke med på denne avtalen.
Og - USA er de eneste som nevnes konkret i denne artikkelen.....
I dag er det prøvesprengigns forbud. Og de store maktene som det så enkelt refereres til driver ikke med dette lenger.
De siste som har prøvesprengt er India, Pakistan og Nord Korea. Og det også forbigår i stillhet i artikkelen.
Utfordrignen er altså ikke stormaktene lenger, heller regimer som ikke er kjent for å være så stabile som stormaktene.
Avsluttningsvis :
" Selv om FN pga. stormaktene både er krigersk og udugelig i å stoppe borgerkriger, så er dette opplegget det eneste forumet vi har til å snakke sammen på verdensbasis.
For – som vi lærer i barnehagen – den som ikke kan snakke, han slår. Og det tolererer vi ikke. Da er det godt med riddere som kaller en spade for en spade, og gir oss et stykke virkelighet."
Hvem er det som ikke ville snakke? Ville Saddam snakke da han tok Kuwait?
Nei. Likevel ble FN kritisert for å ta Kuwait tilbake.
Ville han prate under krisen som ledet til Irakkrigen? Ville han vise hva han hadde gjort med sine MØV? Ville han gjøre rede for hva han skulle med atomsentrifuger ?
Nei. Likevel var det de som svarte på hans taushet og vold mot egne som fikk kjeft.
Ville Taliban snakke etter 9/11?
Nei. De ville ikke ha noe med omverdenen å gjøre. Likevel er det kritikk mot de som reagerer på at det ikke kom i stand dialog.
Ville Nord Korea og Kina snakke før FN gikk inn i Koreakrigen?
De masjerte rett ut av FN!
Ville Gadaffi snakke med FN? Etter Lockerbie? Etter bombingen i Berlin? Under borgerkrigen før hans fall?
Nei - det var han som holdt kjeft og FN reagerte.
Vil Assad i Syria prate eller slå?
Gang på gang insinueres det at FN og de allierte ikke ønsker å prate men bare slå.
Men, om man ser prosessen før hver ingripen ser man kanskje det i et annet lys....
Haakon skriver at det var bare tre atmosfæriske prøvesprenginge r som ble gjennomført av USA i Stillehavet. Bare få sammenligned med de mange utført av Frankrike og Soviet Unionen. Det gjør såret ikke mindre vondt. "Three tears in the bucket, don´t make me happy, motherfucker". Sitat:
"Between 1946 and 1958, twenty-three nuclear devices were detonated at Bikini Atoll, beginning with the Operation Crossroads series in July 1946. Preceding the nuclear tests, the indigenous population was relocated to Rongerik Atoll, though during the Castle Bravo detonation in particular some members of the population were exposed to nuclear fallout (see Project 4.1 for a discussion of the health effects). For examination of the fallout, several sounding rockets of the types Loki and Asp were launched at 11°35′N 165°20′E.
The March 1, 1954 detonation, codenamed Castle Bravo, was the first test of a practical hydrogen bomb. The largest nuclear explosion ever set off by the United States, it was much more powerful than predicted, and created widespread radioactive contamination.[5][6][7]
Among those contaminated were the 23 crew members of the Japanese fishing boat, the Daigo Fukuryū Maru.[6] The ensuing scandal in Japan was enormous, and ended up inspiring the 1954 film Godzilla, in which the 1954 U.S. nuclear test awakens and mutates the monster, who then attacks Japan before finally being vanquished by Japanese ingenuity."
en.wikipedia.org/.../...
Les også en.wikipedia.org/.../...
Jeg fant ikke den informasjonen, men jeg fant det om de tre atmosfæriske sprengningene, derfor skrev jeg det.
Du har helt rett i at FN fungerer dårlig i de viktigste sakene.
Men, om du ser på den arabiske våren for eksempel, presset for å hindre Iran i å få atomvåpen, presset for å få Saddam til å redegjøre for sine MØV så er det Russland og Kina som har vært de store hindringene, ikke USA.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.