Internasjonal politikk

Supergutta på skauen

Heimevernet bygger på forestillingen om distriktssamfunnets trauste og demokratiske mobiliseringsansvar fra den gang trusselbildet var en erklært og synlig fiende. Men i dag kommer ikke fienden til fots for å stjele tungtvann fra den lokale tungtvannsfabrikken. Likevel er det først og fremst vakthold og sikring som skal være HVs oppgaver. I dag er det bare falske forhåpninger som gjør at noen tror at vi kan totalforsvare oss mot de nye sikkerhetsutfordringene. Det bør være en stor pedagogisk oppgave å formidle dette. HV-soldater vakt rundt Maridalsvannet? Gjerne det. Hvis de samme personer først trenes i å sikre og holde vakt over sine egne våpendepoter. Then we take Berlin, skriver Sissel Benneche Osvold i en kommentarartikkel.

Siste nytt i antiterrorisme kan bli Nye Heimevernet.

Forsvarets Overkommando er omsider villig til å vurdere å innføre kammerlås på Heimevernets 80 000 våpen. Og personell som ikke vil ha en drapsmaskin som et AG 3-gevær hengende hjemme i kjellerstua, kan kanskje få slippe det. Kanskje. Den lange, blodige og dystre lista over drap og kriminalitet begått med Heimevernets våpen, fire nye ofre etter skytetragedien på Geilo i forrige uke, burde tilsi at vi ville demilitarisere og avvæpne sivilbefolkningen i Heimevernets navn og gavn. Dessverre. Forsvarskomiteen på Stortinget har fått en ny idé: Heimevernet skal rustes opp til å bli selve ryggraden i Norges terrorberedskap.

Gutta på skauen skal, hvis våre forsvarspolitikere får forsvare oss, gjenoppstå i superutgave etter det store tidsskillet, 11. september 2001. Topgunnerne fra borettslaget, skarpladde meieribestyrere og distingverte Rotary-herrer i sin beste alder, skal, hvis Stortinget er enig, kunne slutte seg til det internasjonale verdenssamfunnets elitestyrker. Men først må Arbeiderpartiet gjøre holdt, helomvending og på aksel gevær etter at den forrige Ap-regjeringen i fjor foreslo å redusere HV-styrkene fra 83 000 til 60 000 soldater og antall HV-distrikter fra 18 til 14. En ny forsvarsplan skulle tilpasse forsvaret til et mindre skarpt fiendebilde, heretter med trykk på fredsopprettende innsats etter den kalde krigen. Regjeringen foreslo et høyere innslag av vervet og profesjonelt personell, redusert størrelse på årskullene og kortere tjenestetid for de vernepliktige.

Nå er tonen en annen. Før 11. september skulle vi ved hjelp av raske innsatsstyrker forberede oss på å takle store   flyktningstrømmer som resultat av humanitære og miljøbetingete katastrofer. Fattigdom og borgerkriger i den tredje verden krevde vår innsats som habile internasjonale fredsbyggere. Nå er det terroren som truer våre sårbare samfunn som kan settes ut av spill med et tastetrykk, dersom mobiltelefonen befinner seg i feil hender.

Nå er vi så sårbare at det knapt finnes grenser for hvordan terroren kan ramme oss i kraftforsyningene og den alminnelige samfunnsutviklingen her vi ligger med blottet buk. Nå er fiendebildet dødsbakterier og datavirus, giftgass, islamister og selvmordsbombere, det vi kaller den fattige manns våpen. Da terroristene brukte passasjerfly mot verdensmesteren i  krigsteknologi, stanset nemlig klokka. Den sto stille et helt døgn, for å fortsette inn i det som nå heter tida etter 11. september, terrorismens tid. Under terrorismen har det siden hersket unntakstilstander. Internasjonale konvensjoner som skal regulere landenes handlinger i krig, er satt til side av nye terrorlover. I Midtøsten fortsetter Israel å demontere det palestinske samfunnet forkledd som antiterroraksjon. Og i Norge skal vi mobilisere lokalsamfunnets stridende ved å lokke dem ut av TV-stua.

Heimevernet skriver seg tilbake til 1946, etter slutten av 2. verdenskrig, og en ny satsing på HV bekrefter alle gamle ordtak om at det alltid vil være forrige krig vi ruster oss til. Men i terrorismens tid spinner som kjent også nakne kvinner av nød. «11. september,» sier Forsvarskomiteens leder, Marit Nybakk (Ap) megetsigende til Aftenposten, og lover HV en helt ny og mer betydningsfull stilling. «Et nytt trusselbilde,» sier Nybakk, og utpeker HV til å vokte våre drikkevannskilder og den sårbare infrastrukturen. «Det er ikke tilfeldig at det er HV som har voktet F-16-flyene våre,» sier Nybakk. Mine damer og herrer, sier jeg, her har dere 83 000 tungt bevæpnete amatører med base i en stikkvei til høyre for Kiwi-butikken. Ta vel imot dem. Det kan de trenge.

Forsvarssjef Sigurd Frisvold sitter i disse dager og grubler på om det har noe for seg å avverge flere sivilulykker ved å sikre kammeret på Heimevernets geværer. Samtidig skal han også ta stilling til en kommende anbefaling om å øke HV-soldatenes treningstid fra et par måneder til et helt år. Han må også vurdere om det er mer våpentrening, militære løsninger og krigsberedskap vi trenger i sivilsamfunnet. Heimevernet kan nok idylliseres på linje med det norskeste, Freia melkesjokolade, eller merkevarebygges som en form for Shetlands-Larsen, flyktninglosene og gutta på skauen i hvite fjellanorakker, symboler på trygghet når farer truer.Statistikken forteller likevel at den dårlige sikringen av HV-soldater og HV-våpen er farligere for sivilbefolkningen i Norge enn frykten for miltbrannbakterier.

HV bygger på forestillingen om distriktssamfunnets trauste og demokratiske mobiliseringsansvar fra den gang trusselbildet var en erklært og synlig fiende. Men i dag kommer ikke fienden til fots for å stjele tungtvann fra den lokale tungtvannsfabrikken. Likevel er det først og fremst vakthold og sikring som skal være HVs oppgaver. I dag er det bare falske forhåpninger som gjør at noen tror at vi kan totalforsvare oss mot de nye sikkerhetsutfordringene. Det bør være en stor pedagogisk oppgave å formidle dette. HV-soldater på vakt rundt Maridalsvannet? Gjerne det. Hvis de samme personer først trenes i å sikre og holde vakt over sine egne våpendepoter. Then we take Berlin.

(Dagbladet 20. januar 2002)

You have no rights to post comments