Internasjonal politikk

Alminnelig verneplikt - en viktig pilar

Beveger vi oss mot et grenseland der Grunnlovens bestemmelse om alminnelig verneplikt ikke lenger blir oppfylt? Av et årskull ungdom er det idag under 20 000 som avtjener militærtjeneste, og stadig færre innkalles. Dermed får utvalget uvegerlig en skjev sosial profil, og Forsvarets brede sosiale basis blir svekket, hevder Ivar Johansen, kjent SV-politiker i Oslo i en kronikk i Aftenposten. Han er medlem av Stortingets ombudsmannsnevnd for Forsvaret.

Enhver statens borger er i almindelighed lige forpligtet i en vis tid at værne om sit fædreneland, uden hensyn til fødsel eller formue."

Grunnlovens paragraf 109 er entydig: Norge skal ha et alminnelig vernepliktsforsvar hvor hovedtyngden av mannskapene skal være vernepliktige, til forskjell fra en vervet hær eller yrkeshær. Diskusjonene på Eidsvoll gjaldt i stor utstrekning spørsmålet om leiehær eller vernepliktshær, og professor Johs. Andenæs har understreket (NOU 1979:51) at "det kan ikke være noen tvil om at avstemningen ble oppfattet som en avgjørelse til gunst for alternativet vernepliktshær". Slik har den også vært forstått i statsrettslig teori, av tunge jurister som Frederik Stang, T. H. Aschehoug og Bredo Morgenstierne.


I dag er det slik at bare to av tre mannlige ungdommer avtjener verneplikt. La oss se på 1995-kullet: Først går halvparten bort fordi de er kvinner. Etter dette er ca. 30 500 utskrivningspliktige tilgjengelige for sesjonering. Av disse kan en regne med at ca. 2100 (ca. 7%) faller fra av sosiale eller medisinske årsaker på sesjonen. Ytterligere ca. 5200 (ca. 17%) faller av forskjellige årsaker fra i perioden fra sesjonen og i løpet avførstegangstjenesten, og 2500 søker seg over til siviltjeneste av overbevisningsgrunner. Dermed står det "bare" i underkant av 20 000 igjen som avtjener militærtjeneste. Med rette spør derfor mange om vi reelt fortsatt har en alminnelig verneplikt.


Det militære forsvarsbudsjett reduseres år for år. For å spare driftskostnader innkaller Forsvaret nå færre vernepliktige til tjeneste. De som fritas, overføres til det som kalles "vernepliktsreserven". Denne reserve består i dag av 10 0000 mannskaper, og et statssekretærutvalg utreder muligheten for at disse skal settes til ulike former for samfunnstjeneste. Stortinget har også vedtatt å redusere noe på tjenestetiden, og et utvalg - effektiviseringsutvalget - under ledelse av tidligere personlig sekretær i Forsvarsdepartementet/redaktør Norolv Øvrebotten - har utredet hvordan en kan få en mer effektiv førstegangstjeneste. Begrunnelsen er at driftskostnadene i dag tar en for stor del av budsjettet. Målsetningen er å frigjøre penger til investeringer.

Gjennom sin enstemmige innstilling har utvalget funnet en rekke tiltak som kan effektivisere førstegangstjenesten, så som en bedre seleksjonering av mannskapene, bedre øvingsmuligheter, flatere forsvarsorganisasjon med større fullmakter til grunnplanet, bedre samordning mellom forsvarsgrenene, og at Forsvaret i mindre grad skal støtte det sivile samfunn. Men samtidig ønsker utvalget å fjerne Forsvaret i enda større grad fra folkeforsvarsmodellen: Utvalget anbefaler at det må bli lettere å frita eller dimittere mannskaper av sosiale og økonomiske årsaker.


Da ønsker utvalget å gå lenger enn Stortinget allerede har samtykket i gjennom behandling av St.prp. nr. 98 (91-92). Stortinget har i prinsippet sluttet seg til at Forsvaret kun skal innkalle de mannskaper som tilfredsstiller Forsvarets kravkatalog, og de øvrige overføres til den såkalte vernepliktsreserve.

Det er en generell tendens til at forsvarsgrenene og tjenestestedene stiller stadig større krav over Vernepliktsverket når det gjelder utskrevne mannskapers kvalifikasjoner og kvaliteter. I særlig grad gjelder dette Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Vi er nå i praksis snart i den situasjon at de som på sesjon i den medisinske kvalifikasjonsprofil blir plassert i kategorien laveste funksjonsnivå som tjenestedyktig, i realiteten ikke avtjener førstegangstjeneste.


Det er altså i denne situasjoneneffektiviseringsutvalget ønsker å gå lenger. Utvalget er ikke presist når de anbefaler at en i større grad skal frita eller dimittere flere mannskaper av sosiale årsaker. Men Forsvaret skal kunne være enda mer selektivt - ut fra rene forsvarsinteresser og hvilke personell de mener best kan gjøre nytte for seg i en krigssituasjon. Og da vil Forsvaret i stadig større grad gå i retning av elitesoldater.

I stedet for at Forsvaret skal legge forholdene enda bedre til rette for, og styrke, sin sosialiseringsfunksjon, skal sosialt mistilpassede kasseres. Kanskje blir de 1800 som årlig trenger bistand fra Forsvarets psykiatritjeneste, skibbet ut. Eller kanskje de 2,8 prosent av de vernepliktige soldater som sier de har brukt narkotiske stoffer under førstegangstjenesten? Og sikkert også en god del av de 5000 soldater som årlig blir tildelt refs. Én ting kan vi iallfall være sikker på: Selekteringen vil ha en skjev sosial profil.


Med mitt grunnsyn er jeg generelt skeptisk til militærapparatet som politisk institusjon, men samtidig erkjenner jeg at førstegangstjenesten har hatt en svært positiv funksjon for mange som har sosiale problemer.


Ta moren som ringer Ombudsmannen og forteller om sin sønn som er i ferd med å komme inn i et stoffmisbrukermiljø. Hun ber på sine knær om at Ombudsmannen kan bistå henne så ungdommen raskest mulig kan komme inn til førstegangstjeneste, slik at ungdommen kan bli brutt opp fra sitt destruktive miljø. Det er stor mulighet for at førstegangstjenesten for denne ungdommen kan bli redningen som hindrer at han står foran 10-20 år som narkoman.

Skal Forsvaret få muligheter til lettvint å dimittere/frita vernepliktige hvor det kreves litt ekstra innsats fra Forsvaret for å utdanne/lære opp? Kan hende dette ville være riktig om en isolert så på Forsvarets utgifter, men ikke like sikkert om en så samfunnsøkonomisk på dette.


Under drøftingene i Stortingets ombudsmannsnevnd for Forsvaret har jeg reist spørsmålet om ikke fritaksordningene kan bli så omfattende at nasjonen ikke lenger har alminnelig verneplikt, og derfor ikke den brede sosiale sammensetning av forsvarsstyrkene som kjennetegner en vernepliktshær. Med rette kan det stilles spørsmål om vi, hvis effektiviseringsutvalgets innstilling blir vedtatt, beveger oss på grensen av den alminnelige verneplikt Grunnlovens paragraf 109 forutsetter.


Politiske beslutningstagere står overfor et valg: På den ene siden er det mulig å frita ytterligere ungdommer fra å gjøre verneplikt - slik effektiviseringsutvalget anbefaler. Dermed fjerner vi oss fra den alminnelige verneplikt som Grunnloven foreskriver. Og vi har tatt et ytterligere steg i retning av yrkeshær eller vervet hær.


Men det finnes også en annen vei å gå. Markeds- og Mediainstituttet A/S har nylig på oppdrag fra Forsvarsdepartementet gjennomført en intervjuundersøkelse av 600 soldater om deres oppfatning avførstegangstjenesten. Konklusjonen var at soldatene anså at det var et betydelig effektiviseringspotensial. Førstegangstjenesten kan gjøres betydelig mer resultat- og målrettet, og dette åpner for muligheter til en generell reduksjon av førstegangstjenesten ned mot ni måneder.


Det er i den retning ombudsmannsnevnden peker når den understreker at det vil fremme befolkningens oppslutning om vernepliktsforsvaret at brede grupper av ungdommen gjennomfører vernepliktstjenesten. En redusert tjenestetid bør kunne vurderes dersom dette skulle vise seg nødvendig for å opprettholde større innrykkskull, sier ombudsmannsnevndeni sin høringsuttalelse.


Det kan ikke være riktig vei å gå at det må bli lettere å frita eller dimittere mannskaper på grunn av sosiale forhold,eller at vedkommende påfører Forsvaret store kostnader til bostøtte, forsørgertillegg etc. Dette vil være å undergrave en viktig pilar ved vernepliktsforsvaret: en bred sosial rekruttering. Jeg - og en enstemmig ombudsmannsnevnd - mener snarere at vi bør gå motsatt vei: Forsvaret må gjennom sin organisering forsterke sin innsats for vernepliktige med sosiale eller økonomiske problemer.


"En bør i større grad skille ut soldater som ikke tilfredsstiller de krav som stilles" på sesjonen, sier utvalget. Men dermed nedprioriterer utvalget en annen kjerneoppgave: Forsvaret har en betydelig oppgave i å gi vernepliktige med svak utdannelse eller en vanskelig sosial bakgrunn muligheter for å utvikle seg, og da er det svært viktig at Forsvaret ved fordeling av mannskaper til de respektive tjenestesteder tilstreber en sosial profil.


Vi beveger oss nå farlig nær et grenseland hvor vi ikke lenger kan si at vi har alminnelig verneplikt i Norge. Forsvarsbudsjettet reduseres år for år, og for å spare utgifter innkalles stadig færre til militærtjeneste Det er en tendens til å stille stadig strengere krav til de utskrevne mannskapenes kvalifikasjoner

Ved å frita enda flere, fjerner vi oss fra den alminnelige verneplikt som Grunnloven foreskriver Forsvaret bør forsterke sin innsats for vernepliktige med sosiale eller økonomiske problemer.

(Aftenposten kronikk 21. des. 1994)

You have no rights to post comments