Internasjonal politikk
Kampfly for nasjonale formål, da trenger vi betydelig færre
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Internasjonal politikk
- Publisert lørdag 16. mars 2013 07:07
"Det er bruk for fly som kan hevde norsk suverenitet over havområdene. For å oppdage hva som foregår av ulovlig fiske og lyssky virksomhet. For å avskjære russiske fly som tester beredskapen vår. Men det trengs ikke 56 bombefly, spesielt egna for luft-til-bakke-angrep til slike oppgaver.
Et formål med nye kampfly var at vi skal skulle kunne delta i oppdrag langt utafor norsk territorium. Det er ingen tvil om at det er store behov for fredsbevarende og konfliktdempende militær innsats i mange konfliktområder rundt om i verden. Men da er det ikke bombefly som trengs," sa jeg blant annet på SVs landsmøte i går.
Les Aftenpostens oppslag
Les mer nedenfor.
Ivar Johansen, SV landsmøte 15. mars 2013
Gode landsmøte
Jeg, og svært mange med meg, ble medlem av SV som freds- og solidaritetspartiet.
SF vokste fram på uenighet med Arbeiderpartiet om atom- og basepolitikken, solidaritet med Mandelas kamp mot apartheid, og en radikal utenrikspolitisk opposisjon til Vietnamkrigen og med kritikk av USA og NATO. SV vokste ut av EU-kampen, og tilliggende spørsmål. På 80- og 90-tallet var det fred , kamp mot atomvåpen og internasjonal solidaritet som var merkesaker for partiet.
SVs programmer har fortsatt de riktige standpunkter i disse sakene, og SV er fredspartiet. Men vi er så gode på å forsvare kompromissene i regjeringen at velgerne ikke like lett ser våre primærstandpunkter.
Symbolsk sagt: SV-ere skal være tilstede på plenen, i den forstand at SVs gjennomslag i regjering blant annet er avhengig av en bred utenomparlamentarisk bevegelse som mobiliserer i viktige saker. Mange har savnet oss der. SV er selvsagt en del av freds- og solidaritetsbevegelsen, og partiorganisasjonen skal mobilisere på deres saker.
SV var sentral i kampanjen mot nøytronbomben, ved stiftelsen av Nei til atomvåpen, i fredsmarsjene og kampanjen mot forhåndslagring av amerikanske våpen, og ikke minst: SV sloss mot innkjøp av nye jagerfly den gang F 16 ble besluttet, flyene som senere har bombet – og drept - en uskyldig sivilbefolkning i Afghanistan og Libya.
Det er bruk for fly som kan hevde norsk suverenitet over havområdene. For å oppdage hva som foregår av ulovlig fiske og lyssky virksomhet. For å avskjære russiske fly som tester beredskapen vår. Men det trengs ikke 56 bombefly, spesielt egna for luft-til-bakke-angrep til slike oppgaver.
Et annet uttalt formål med nye kampfly var at vi skal skulle kunne delta i oppdrag langt utafor norsk territorium. Det er ingen tvil om at det er store behov for fredsbevarende og konfliktdempende militær innsats i mange konfliktområder rundt om i verden. Men da er det ikke bombefly som trengs.
Kjøp av så mange kampfly vikler Norge inn i offensive krigsstrategier som vi lett mister kontrollen over. Skaffer vi oss 56 kampfly stappfulle av hypereffektiv krigsteknologi, er nok faren langt større for at de vil bli brukt til oppdrag ”out of area” enn for at de kommer i kamp over norske farvann under overvåkingsoppdrag.
300 milliarder kroner kan det koste å kjøpe og drifte 56 kampfly over en tredveårsperiode. Et land som ynder å kalle seg en fredsnasjon, burde i det minste kunne møte krigsnasjonen Norge på halvveien: Hva kunne 150 milliarder kroner vært brukt til innen et fredspolitisk handlingsprogram – slik at vi nøyer oss med den andre halvparten til det mest primitive av alt: fortsatte kjøp av kampfly?
Sammen med Dag Seierstad har jeg fremmet et uttalelsesforslag som er tydelig på dette. Skal SV – også i offentligheten – ta tilbake rollen som fredspartiet må vi skjerpe språkbruken, og handlingene. Vi må være tilstede i fredsbevegelsen. Dette er et forslag som vil kunne være et bidrag til det.