Internasjonal politikk

Ufarliggjøring av krigshelvetet

Ufarliggjøring av krigshelvetet

"For meg er krig organisert faenskap. Ettersom det ikke har vært krig i Norge på snart 70 år, sender vi soldater utenlands for å øve beredskap og beskytte våre interesser. Forsvarsministeren setter likhetstegn mellom innsatsen i Afghanistan og vernet av Norge. Hun unngår ordet krig i vokabularet sitt, og gjør sitt ytterste for å bagatellisere den uhyggelige virksomheten. Til nød bruker hun uttrykk som «stridsrelaterte episoder». Sånt lyder mindre farlig, og overskygger det faktum at i Norge lever det nå hundrevis av eks-soldater som er evig merket av de vonde opplevelsene, både fysisk og psykisk. De har fått medaljer i fleng for utvist tapperhet, men sliter – kanskje livet ut – med traumer som er oppstått på grunn av «enkelte voldelige konflikter». Attpåtil har blodbadet der borte vært temmelig forgjeves. Når den såkalte friheten kommer, vil den garantert medføre nye lidelser for sivilbefolkningen," skriver forfatteren Fredrik Skagen som en kommentar til vedtaket om kvinnelig verneplikt.

 

Ufarliggjøring av krigshelvetet

Av Fredrik Skagen

Stortinget har vedtatt kjønnsnøytral verneplikt. –Tenk at det skjer i samme uke som vi har 100-årsjubileum for kvinnelig stemmerett, jublet forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen.

For en inngrodd pasifist lyder uttalelsen svært deprimerende, ikke minst fordi jeg alltid har gått rundt og innbilt meg at kvinner er langt mindre krigerske enn menn. Fremdeles håper jeg at de fleste ikke er tilhengere av å ty til vold når konflikter skal løses, for det skremmer meg at kvinnesak plutselig har blitt forsvarssak. Nesten hvert eneste hunnkjønn på Stortinget uttrykte glede over beslutningen, og hittil har jeg ikke hørt protester verken fra organisasjoner eller enkeltpersoner. I så fall betyr det at folk ikke bare aksepterer Forsvaret som en grei institusjon, men også glatt anerkjenner den nye varianten av likestilling. Jeg nekter simpelthen å tro at norske kvinner lar sånt skje uten reaksjoner. Kjære dere, ikke opptre som kameleoner, slik Strøm Erichsen gjør!

(Som forsvarsminister for første gang klippet hun håret kort og militært, men lot det vokse ut straks hun ble utnevnt til helse- og omsorgsminister. Da gjaldt det nok å uttrykke myk medmenneskelighet, med ansvar for uendelig mange hvite sykehussenger. Straks hun ble forsvarsminister igjen, fjernet hun mye av manken. Ble litt mer gutteaktig og uniformert, nå som hun atter omga seg med kanoner og jagerfly. Kanskje er det bare jeg som finner det bemerkelsesverdig i hvilken grad Strøm Erichsen har latt jobben påvirke klesdrakt og hårfasong – faktisk foretrekker jeg kvinner som følger klesmoten, uavhengig av yrke.)

For meg er krig organisert faenskap. Ettersom det ikke har vært krig i Norge på snart 70 år, sender vi soldater utenlands for å øve beredskap og beskytte våre interesser. Forsvarsministeren setter likhetstegn mellom innsatsen i Afghanistan og vernet av Norge. Hun unngår ordet krig i vokabularet sitt, og gjør sitt ytterste for å bagatellisere den uhyggelige virksomheten. Til nød bruker hun uttrykk som «stridsrelaterte episoder». Sånt lyder mindre farlig, og overskygger det faktum at i Norge lever det nå hundrevis av eks-soldater som er evig merket av de vonde opplevelsene, både fysisk og psykisk. De har fått medaljer i fleng for utvist tapperhet, men sliter – kanskje livet ut – med traumer som er oppstått på grunn av «enkelte voldelige konflikter». Attpåtil har blodbadet der borte vært temmelig forgjeves. Når den såkalte friheten kommer, vil den garantert medføre nye lidelser for sivilbefolkningen.

Før fantes det en ganske annerledes kvinnetype enn forsvarsministeren vår, så som Bertha von Suttner, hun som skrev «Ned med våpnene». Omtrent på samme tid levde og virket den amerikanske lyrikeren Sara Teasdale, som kanskje bedre enn noen annen har maktet å ordlegge følelser omkring mennesker kontra naturen, og det i et enkelt, poetisk språk som dirrer av ektefølt innlevelse. I 1920 utga hun diktsamlingen «Flame and shadow», og fra den har jeg hentet «There will come soft rains». Jeg håper at jeg tilnærmelsesvis har maktet å gjengi hennes vakre, bittersøte refleksjoner med hensyn til en storkrig hun fryktet ville komme:

Det vil falle mykt regn og dufte jord,

svaler vil sirkle og fløyte i kor.

Frosker i natten kvekker så vidt,

under plommetrærne, skjelvende i hvitt.

Rødstruper ikledd flammende fjær

vil plystre sin sang helt uten besvær.

Ingen har hørt om krigen, jeg lover,

knapt noen bryr seg når den er over.

For ikke én vil ane, verken eik eller hjort,

at menneskeheten er gått bort.

Selv våren, gryende i morgenrøde

vil neppe vite at vi er døde.

Hun uttrykte altså en mollstemt optimisme på vegne av naturen og dens skjønnhet, mente at den ikke ville bli påført særlig skade hvis menneskeheten utryddet seg selv. Hun visste jo ikke om atombomben, stakkar. Jeg håper og tror at det fremdeles finnes kvinner som lar seg bevege av Sara Teasdales ord og som nekter å juble over det nye vedtaket, et alvorlig tilbakeskritt i arbeidet for likestilling.

(også trykket i Adresseavisa)

Kommentarer   

+1 #1 Birgit Brock-Utne 29-06-2013 08:14
Selvsagt enig med Skagen,men han har ikke rett i at ikke enkeltpersoner har protestert mot vedtaket. Det har min mann, Gunnar Garbo og jeg Birgit Brock-Utne gjort under tittel:Likestil t til å drepe? i Klassekampen. Torild Skard, leder av Norsk Kvinnesaksforen ing, har også skrevet imot vedtaket. Så vidt jeg vet er det en del andre også (Berit von der Lippe,Edel Beukes) somhr skrevet imot vedtaket.Selv har jeg vært i radiodebatt om dette med Espen Barth Eide.
#2 Merete Sandvig Hoel 30-06-2013 04:20
Vi kommer i pent selskap. Øvrige land med kvinnelig verneplikt er Benin, Cuba, Eritrea, Israel, Libya, Malaysia, Nord-Korea, Republikken Kina, Tsjad og Tunisia. De har sikkert bruk for det, men det er interessant hvilke land forsvarsministe ren vil assosieres med...
#3 John Magne Hiller 30-06-2013 08:50
Enig, Ivar! Det er all grunn til denne kritikken av vår forsvarspolitik k, og av vår svake forsvarsministe r, hun er kun et siv i vinden. Likevel går hun inn i en slags Bondevik-tradis jon, det var han som først prøvde å skille mellom krig og "krigsliknende hendelser", etter å ha vært den statsministeren som (iallfall i moderne tid) har ført oss inn i krigsdeltakelse . Noen husker kanskje også forsvarsministe r Eldbjørg Løwers svar på direkte spørsmål om vi var i krig eller ikke: hun ble svar skyldig, og visste altså ikke hva hun skulle si! Utrolig! Og hadde de som i sin tid satt ved makten på slutten av 40-tallet visst at vi via Nato skulle komme i krig i Afganistan en gang, til og med i så mange år, så hadde vi nok aldri blitt medlem av Nato. En langsom, sklidende utvikling der ingen setter foten ned, er en farlig utvikling!
#4 Trine Eklund 01-07-2013 09:15
Vi er mange som har protestert - i mange år, helt siden tema ble aktuelt i 2007. Både personer og kv/freds-organi sasjoner fremhever ulike motiver for at kvinnelig verneplikt er krigsfremmende og ikke motiv for likestilling. Et tusenårig system som "Det militære" endres ikke pga kvinners inntreden i systemet. Det blir kvinnene som maskuliniseres og får opplæring i å drepe. Til tross for at Verden roper på ikkevold og fred !
#5 Dagmar Sørbøe 04-07-2013 03:59
Helt enig med deg at kvinnelig verneplikt har ingen ting med likestilling å gjøre. Selv antar jeg at dette er et fordekt NATO-krav, USA har jo selv kvinner i sine styrker. I disse styrkene har man da også et massive problem med voldtekter og alle former for seksuell trakasering. Dersom forsvaret mener at jentene skal delta i kamp, mener jeg sogar at jentene kan utgjøre en risiko for de mannlige soldatene. Jentene er fysisk svakere og dersom menn i samme gruppe tar hensyn til dette faktum, ved for eksempel å bære utstyr for dem eller lignende, kan det sette mannlige soldaters liv i fare. Kvinnelige soldater vil heller ikke kunne bringe sårede mannlige kollegaer i sikkerhet i samme grad som menn. Men dette er bare et lite aspekt.
Viktigere for kvinnene er at de allerede i dag, uten verneplikt, kommer dårligere ut enn menn karrieremessig pga svangerskapeper misjoner etc.
Hele saken er et symptom på hvordan vårt samfunn militariseres, NATO har helt endret karakter, og vår ungdom blir lurt til å tro at å delta i kriger som fremmer USA`s interesser for olje og andre råvarer har noe med Norges sikkerhet å gjøre.

Kvinner er under kriser og krig allerede tiltenkt andre oppgaver som å administrere det sivile samfunn, dvs evakuering, matfordeling, organisering av flykninger, helsestell etc etc, så vi trenger heller ikke av denne grunn å trekke på oss kampuniformen. Imidlertid dreier det seg jo ikke lenger om å forsvare vårt elskede fedreland, men nå skal vi ut å krige på andres fronter og der teller jo ikke vår "lottevirksomhe t"lenger.
#6 Trude Malthe Thomassen 06-08-2013 11:51
Flott artikkel! Men det er klart at kvinnelig verneplikt har noe med likestilling å gjøre. Det har derimot ingenting å gjøre med kvinnefrigjørin g og likeverd. Kvinnefrigjørin g er dessverre forsvunnet i vokabularet, til fordel for likestilling. Kvinner blir lurt til å tro at det er det samme.
Forøvrig har jeg registrert nøyaktig det samme som Fredrik Skagen når det gjelder Strøm Erichsens hår og klesdrakt. Påfallende.

You have no rights to post comments