Internasjonal politikk

Aldri mer Hiroshima!

Aldri mer Hiroshima!

"Vi har et politisk og moralsk ansvar for å bidra til nedbygging, ikke-spredning og fullstendig eliminering av atomvåpen.

28. september i fjor la jeg og tre andre inn et Grunnlovsforslag i Stortinget. Forslag om å endre Grunnlovens § 25. Om forbud mot produksjon, introduksjon, utplassering og bruk av atomvåpen i Norge.

Sagt med andre ord:

Forslag om å grunnlovsfeste forbud mot atomvåpen i Norge. Forslagene skal behandles i kommende stortingsperiode," sa Marit Nybakk, stortingsrepresentant for Ap, blant annet i sin appell på Hiroshimadagen.

 

Les hele appellen:

6. august 1945 ble atombomben sluppet over Hiroshima. 80.000 mennesker døde. En kontinuerlig miljø- og helsekatastrofe i alle år etterpå.

Vi har alltid hørt at bomben var for å få Japan til å kapitulere. Det ville de trolig gjort uansett. Atombombene over Hiroshima og Nagasaki dreide seg trolig mer om den kommende kalde krigen.

Kampen mot atomvåpen har alltid stått i fokus i Norge. Meningsmålinger forteller oss at over 90 % mener vi skal jobbe for et internasjonalt forbund mot atomvåpen. I 2008 sa Stortinget enstemmig at målet er en atomvåpenfri verden.

Vi har et politisk og moralsk ansvar for å bidra til nedbygging, ikke-spredning og fullstendig eliminering av atomvåpen.

28. september i fjor la jeg og tre andre inn et Grunnlovsforslag i Stortinget. Forslag om å endre Grunnlovens § 25. Om forbud mot produksjon, introduksjon, utplassering og bruk av atomvåpen i Norge.

Sagt med andre ord:

Forslag om å grunnlovsfeste forbud mot atomvåpen i Norge. Forslagene skal behandles i kommende stortingsperiode.

Jeg vil gi ros til den norske regjeringen for å ha satt fokus på humanitære konsekvenser av bruk av atomvåpen. Dette etter at 187 nasjonale Røde-Kors komiteer kom opp med en resolusjon om å få til forbud mot atomvåpen på et humanitært grunnlag.

UD har vist verden hvilken katastrofe atomvåpen vil bety:

-        For mennesker

-        For klimaet

-        For organiseringen av samfunnet

-        For økonomien

Arbeidet for å fjerne atomvåpen er også humanitær politikk. Og en del av vår sivile beredskap. Nedbygging av verdens atomvåpenarsenaler er også klimapolitikk. Atomkrig vil være den verste miljøkatastrofe. Dagens atomvåpen er mange-mange-mange ganger større enn Hiroshima-bomben.

Atomvåpen er ikke bare det ultimate masseødeleggelses-våpenet. Vi må håndtere vårt arbeid med nedrustning og ikke-spredning:

-        Som sikkerhetspolitikk

-        Som miljøpolitikk

-        Som antiterrortiltak

Atomavfallet i Nordvest-Russland oppfattes av ikke-spredningsregimet som – hvis de rette personer får tak i det – som noe det er lett å lage såkalte «dirty bombs» av. Derfor er arbeidet vårt for å bidra til atomopprenskning i Nordvest-Russland en viktig del av vår helse – og miljøpolitikk – og forebyggende terrortiltak – og som en del av vår beredskapspolitikk.

De siste 40 år har vi fått internasjonale avtaler som forbyr og eliminerer umenneskelige våpen. Antipersonellminer, klasevåpen, biologiske våpen, kjemiske våpen.

Norge har enten vært initiativtaker, pådriver eller aktiv støttespiller. For eksempel er kjemiske våpen regulert av en egen konvensjon som voktes av et sekretariat i Haag.

Det verste av alle ødeleggelsesvåpen er fortsatt ikke regulert på samme måten. Selv om ikke-spredningsregimet er et viktig redskap.

Vi trenger et folkerettslig bindende instrument for å fjerne atomvåpen.

Til slutt – en beretning fra Hiroshima fra august 1945:

Om ødeleggelsen av en skole:

«Av 300 elever overlevde 17 de første minuttene – luften var sot, aske, støv, alt var et skremmende mørke. Fra atomskyen kommer ufattelige drønn. Grusom lukt og smak sprer seg, glassbiter flyr med en kraft som tar liv – der noen enda er i live. Bygninger hadde fordampet til småbiter. I grunnen under var jord og røtter brent.

Mennesker som ikke var døde, slepte seg mot vannkilder.»

Vi sier:

Aldri mer Hiroshima!

 

Marit Nybakk er co-president i PNND


Kommentarer   

+1 #1 Ragnhild N. Lund 12-09-2013 11:41
Ja, er så enig i absolutt nei til atomvåpen. Men, hva slags status har cobavtalen i dag? Den ble mye diskutert på70 - 80 tallet og innebar at USA skulle benytte norske flyplasser i fall krigssitusjon og de kunne om nødvendig føre atomvåpen. Er meget gla for svar.

Legg til kommentar