Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 02. desember 2013 03:38

"Hvilke alternativer til krig finns? Svaret er enkelt. Alternativet til å gå til krig er å ikke gå til krig. Alternativet til å sende soldater til en krig, er å ikke sende soldater til en krig. Alternativet til å sende norske kampfly for å bombe et annet land, er å ikke sende kampfly for å bombe.

Fredsinitiativet mener det vil være katastrofalt om Norge følger forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide i å fortsette det militære engasjementet i Afghanistan ytterligere, også etter at ISAF legges ned i 2014. Norsk krigsdeltagelse har aldri vært et virkemiddel for fred og utvikling i Afghanistan.

Okkuperende arméer har i henhold til Folkeretten ansvar for konsekvensene som oppstår ved krigføring. Det primære ansvaret er alltid å trekke seg ut så raskt som mulig, etter hensyn til den okkuperte befolkningens ønsker. Fredsinitiativet er bekymret over at Forsvarsminister Ine Marie Eriksens uttalelser ikke tar hensyn til dette.

Derfor må avviklingen av den norske deltagelsen med resterende 200 soldater fremskyndes, ikke utsettes. Regjeringen ser ut til å legge opp til at det norske militære sammen med USA skal etablere en permanent, kolonial utpost i Asia. Norge må hente sine 200 resterende soldater hjem snarest og stryke de nye bevilgningene til militære formål i 2014," skriver Fredsinitiativets leder Reza Rezaae blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Å starte krig er alltid galt

Av Reza Rezaa, leder av Fredsinitiativet

Hvilke alternativer til krig finns? Svaret er enkelt. Alternativet til å gå til krig er å ikke gå til krig. Alternativet til å sende soldater til en krig, er å ikke sende soldater til en krig. Alternativet til å sende norske kampfly for å bombe et annet land, er å ikke sende kampfly for å bombe.

Krig fører alltid til at mange unge menn og noen unge kvinner som er soldater blir drept.  Det framstilles ofte som om det nærmest er greit. Men det er ikke greit for alle mødrene og fedrene som er inderlig glade i disse guttene og jentene som har vokst opp hos dem. Det er ikke greit for konene og kjærestene deres, eller for de små barna deres som ikke vil oppleve å ha en far eller mor. Å gå til krig når krigen ikke har blitt tvunget på oss, er derfor en forbrytelse, selv om krigen gjennomføres på ”korrekt måte”, hvor bare soldater drepes.

FN-pakten er krystallklar på at det å velge krig alltid er forbudt. Den eneste situasjonen det er lov for et land å bruke militærmakt, er når landet er direkte angrepet av et annet land. Da har man ikke valgt å gå til krig. Det var altså både lovlig, riktig og nødvendig for Norge å bruke vårt militærvesen til å forsvare oss da Nazi-Tyskland angrep 9. April 1940. Det var ikke Norge som valgte krig, det var Nazi-Tyskland. 2. verdenskrig var en ulovlig angrepskrig for Nazi-Tyskland, men en lovlig forsvarskrig for Norge og de andre angrepne landene.

Hvis man ikke selv er angrepet, er det bare lov å delta i krig dersom FNs Sikkerhetsråd vedtar at det er nødvendig å gripe inn i en konflikt for å stanse en ulovlig angrepskrig, hindre folkemord eller hindre at en borgerkrig sprer seg til flere land. FN-pakten sier samtidig at det bare skal skje når alle mulige fredelige måter å løse konflikten på er utprøvd. Hvis et vedtak har blitt presset gjennom i Sikkerhetsrådet av stormakter uten at alle fredelige måter å løse konflikten på har blitt prøvd ut først, er det altså ikke noen lovlig krig uansett hva vedtaket sier.

Land som ønsker å gå til krig for å oppnå et mål vil aldri innrømme de egentlige egoistiske motivene som ligger bak ønsket om å gå til krig. Krigstilhengerne vil nesten alltid late som om de er enige i dette, men at krigen denne gangen er absolutt nødvendig for å hindre katastrofe. Derfor blir vi alltid utsatt for løgner før en krig settes i gang. Før USA angrep Irak i 2003, sa USAs myndigheter at de hadde beviser for at Irak hadde lagre av masseødeleggelsesvåpen. Før NATO angrep Libya i 2011, hevdet USAs utenriksminister at libyske regjeringsstyrker ble gitt viagra for å voldta kvinner. Begge deler ble presentert i media som om det var sanne fakta. Begge deler viste seg å være oppspinn.

Ikke i noen av de krigene Norge har deltatt i gjennom de siste 20 årene var krigen den siste utveien etter at alle andre metoder for å løse konflikten var prøvd. I alle krigene ble vi presentert for bevisste løgner som skulle rettferdiggjøre krigen. Når politikere påstår at krig er siste utvei, er det altså nesten alltid løgn, selv om få medier stiller de kritiske spørsmålene. Ekte fredsvenner husker alltid dette.

Håpløst med norske soldater i Afghanistan

Flere forskere på utenriks- og sikkerhetspolitikk har flere ganger påpekt at trusselen om terrorangrep mot Norge øker som følge av at Norge har soldater i Afghanistan.  Dette er svært undergravende for regjeringens argumentasjon for fortsatt deltakelse i krigen.

I mange år var kampen mot terror som ble vektlagt for å begrunne norske soldaters tilstedeværelse i Afghanistan. Det ble det snakket særlig mye å bidra til bygging av demokrati og forsvar av kvinners rettigheter.  Kvinnerettighetsargumentet falt i stor grad sammen etter at det krigsherredominerte afghanske parlamentet i fjor vår vedtok en familie lov som blant annet fastslår at en mann har rett til å nekte sin kvinne mat om hun ikke vil ha sex med han. Få måneder senere kollapset demokratiargumentet i massivt valgfusk under presidentvalget i 2009.

Etter presidentvalget har terrorbekjempelsen kommet tilbake som den primære begrunnelsen for tilstedeværelsen. Derfor blir forskernes påpekning av at norsk tilstedeværelsen i Afghanistan faktisk øker sannsynligheten for et terrorangrep på norsk jord, svært ubeleilig for regjeringen.

At militær okkupasjon ikke avverger, men tvert imot stimulerer framveksten av terror, finner vi også nok av eksempler på fra andre konflikter. Russland har i større grad enn NATO i Afghanistan, klart å skaffe seg militær kontroll over Tsjetsjenias territorium. Men har dette redusert terrorfaren i Russland?

Norge har erkjent at løsninga i Afghanistan ikke er militær, men politisk. Dette sies også av flere NATO-land. Denne erkjennelsen har imidlertid ikke fått noen konkret virkning.

Hva ville virkningen bli om Norge vedtok at våre soldater skal trekkes ut av Afghanistan? Umiddelbart ville det ført til færre kamphandlinger i de delene av Afghanistan hvor norske soldater i dag opererer. Men viktigere ville den politiske symboleffekten være. Norge ville med dette tydeliggjøre at vi faktisk ikke tror på noen militære løsninger, og økt presset innad i NATO på å legge grunnlaget for en politisk forhandlingsløsning.

Det er imidlertid på ingen måte gitt at en forhandlingsløsning nå, framfor om to-tre år, vil bety at Taliban vil komme i en sterkere posisjon. Taliban var inderlig forhatt av det overveldende flertallet av afghanere etter at regimet ble styrtet i 2001.

For det andre vil en forhandlingssituasjon hvor også naboland som Pakistan er inkludert, kunne sette Taliban under hardere press enn fortsatte militære angrep fra ISAF. I en bred forhandlingssituasjon som kan følge av at NATO erklærer vilje til å trekke ut alle soldater innen en gitt tidsfrist, bør også det bredere regionale perspektivet opp på forhandlingsbordet.

De pengene Norge hvert år bruker på denne håpløse krigen, kan i stedet kanaliseres fullt og helt over til humanitær bistand og utviklingsbistand som Afghanistan sårt trenger.  Samtidig vil Norge igjen få kapasitet til å avgi soldater til et av de mange konfliktområdene hvor den politiske løsninga allerede ligger på bordet, men hvor det mangler soldater til FN-operasjoner som kan bidra til å kontrollere at avtalen overholdes.

Fredsinitiativet mener det vil være katastrofalt om Norge følger forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide i å fortsette det militære engasjementet i Afghanistan ytterligere, også etter at ISAF legges ned i 2014. Norsk krigsdeltagelse har aldri vært et virkemiddel for fred og utvikling i Afghanistan.

Okkuperende arméer har i henhold til Folkeretten ansvar for konsekvensene som oppstår ved krigføring. Det primære ansvaret er alltid å trekke seg ut så raskt som mulig, etter hensyn til den okkuperte befolkningens ønsker. Fredsinitiativet er bekymret over at Forsvarsminister Ine Marie Eriksens uttalelser ikke tar hensyn til dette.

Derfor må avviklingen av den norske deltagelsen med resterende 200 soldater fremskyndes, ikke utsettes. Regjeringen ser ut til å legge opp til at det norske militære sammen med USA skal etablere en permanent, kolonial utpost i Asia. Norge må hente sine 200 resterende soldater hjem snarest og stryke de nye bevilgningene til militære formål i 2014.