Internasjonal politikk

Å starte krig er alltid galt

Å starte krig er alltid galt

"Hvilke alternativer til krig finns? Svaret er enkelt. Alternativet til å gå til krig er å ikke gå til krig. Alternativet til å sende soldater til en krig, er å ikke sende soldater til en krig. Alternativet til å sende norske kampfly for å bombe et annet land, er å ikke sende kampfly for å bombe.

Fredsinitiativet mener det vil være katastrofalt om Norge følger forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide i å fortsette det militære engasjementet i Afghanistan ytterligere, også etter at ISAF legges ned i 2014. Norsk krigsdeltagelse har aldri vært et virkemiddel for fred og utvikling i Afghanistan.

Okkuperende arméer har i henhold til Folkeretten ansvar for konsekvensene som oppstår ved krigføring. Det primære ansvaret er alltid å trekke seg ut så raskt som mulig, etter hensyn til den okkuperte befolkningens ønsker. Fredsinitiativet er bekymret over at Forsvarsminister Ine Marie Eriksens uttalelser ikke tar hensyn til dette.

Derfor må avviklingen av den norske deltagelsen med resterende 200 soldater fremskyndes, ikke utsettes. Regjeringen ser ut til å legge opp til at det norske militære sammen med USA skal etablere en permanent, kolonial utpost i Asia. Norge må hente sine 200 resterende soldater hjem snarest og stryke de nye bevilgningene til militære formål i 2014," skriver Fredsinitiativets leder Reza Rezaae blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

 

Å starte krig er alltid galt

Av Reza Rezaa, leder av Fredsinitiativet

Hvilke alternativer til krig finns? Svaret er enkelt. Alternativet til å gå til krig er å ikke gå til krig. Alternativet til å sende soldater til en krig, er å ikke sende soldater til en krig. Alternativet til å sende norske kampfly for å bombe et annet land, er å ikke sende kampfly for å bombe.

Krig fører alltid til at mange unge menn og noen unge kvinner som er soldater blir drept.  Det framstilles ofte som om det nærmest er greit. Men det er ikke greit for alle mødrene og fedrene som er inderlig glade i disse guttene og jentene som har vokst opp hos dem. Det er ikke greit for konene og kjærestene deres, eller for de små barna deres som ikke vil oppleve å ha en far eller mor. Å gå til krig når krigen ikke har blitt tvunget på oss, er derfor en forbrytelse, selv om krigen gjennomføres på ”korrekt måte”, hvor bare soldater drepes.

FN-pakten er krystallklar på at det å velge krig alltid er forbudt. Den eneste situasjonen det er lov for et land å bruke militærmakt, er når landet er direkte angrepet av et annet land. Da har man ikke valgt å gå til krig. Det var altså både lovlig, riktig og nødvendig for Norge å bruke vårt militærvesen til å forsvare oss da Nazi-Tyskland angrep 9. April 1940. Det var ikke Norge som valgte krig, det var Nazi-Tyskland. 2. verdenskrig var en ulovlig angrepskrig for Nazi-Tyskland, men en lovlig forsvarskrig for Norge og de andre angrepne landene.

Hvis man ikke selv er angrepet, er det bare lov å delta i krig dersom FNs Sikkerhetsråd vedtar at det er nødvendig å gripe inn i en konflikt for å stanse en ulovlig angrepskrig, hindre folkemord eller hindre at en borgerkrig sprer seg til flere land. FN-pakten sier samtidig at det bare skal skje når alle mulige fredelige måter å løse konflikten på er utprøvd. Hvis et vedtak har blitt presset gjennom i Sikkerhetsrådet av stormakter uten at alle fredelige måter å løse konflikten på har blitt prøvd ut først, er det altså ikke noen lovlig krig uansett hva vedtaket sier.

Land som ønsker å gå til krig for å oppnå et mål vil aldri innrømme de egentlige egoistiske motivene som ligger bak ønsket om å gå til krig. Krigstilhengerne vil nesten alltid late som om de er enige i dette, men at krigen denne gangen er absolutt nødvendig for å hindre katastrofe. Derfor blir vi alltid utsatt for løgner før en krig settes i gang. Før USA angrep Irak i 2003, sa USAs myndigheter at de hadde beviser for at Irak hadde lagre av masseødeleggelsesvåpen. Før NATO angrep Libya i 2011, hevdet USAs utenriksminister at libyske regjeringsstyrker ble gitt viagra for å voldta kvinner. Begge deler ble presentert i media som om det var sanne fakta. Begge deler viste seg å være oppspinn.

Ikke i noen av de krigene Norge har deltatt i gjennom de siste 20 årene var krigen den siste utveien etter at alle andre metoder for å løse konflikten var prøvd. I alle krigene ble vi presentert for bevisste løgner som skulle rettferdiggjøre krigen. Når politikere påstår at krig er siste utvei, er det altså nesten alltid løgn, selv om få medier stiller de kritiske spørsmålene. Ekte fredsvenner husker alltid dette.

Håpløst med norske soldater i Afghanistan

Flere forskere på utenriks- og sikkerhetspolitikk har flere ganger påpekt at trusselen om terrorangrep mot Norge øker som følge av at Norge har soldater i Afghanistan.  Dette er svært undergravende for regjeringens argumentasjon for fortsatt deltakelse i krigen.

I mange år var kampen mot terror som ble vektlagt for å begrunne norske soldaters tilstedeværelse i Afghanistan. Det ble det snakket særlig mye å bidra til bygging av demokrati og forsvar av kvinners rettigheter.  Kvinnerettighetsargumentet falt i stor grad sammen etter at det krigsherredominerte afghanske parlamentet i fjor vår vedtok en familie lov som blant annet fastslår at en mann har rett til å nekte sin kvinne mat om hun ikke vil ha sex med han. Få måneder senere kollapset demokratiargumentet i massivt valgfusk under presidentvalget i 2009.

Etter presidentvalget har terrorbekjempelsen kommet tilbake som den primære begrunnelsen for tilstedeværelsen. Derfor blir forskernes påpekning av at norsk tilstedeværelsen i Afghanistan faktisk øker sannsynligheten for et terrorangrep på norsk jord, svært ubeleilig for regjeringen.

At militær okkupasjon ikke avverger, men tvert imot stimulerer framveksten av terror, finner vi også nok av eksempler på fra andre konflikter. Russland har i større grad enn NATO i Afghanistan, klart å skaffe seg militær kontroll over Tsjetsjenias territorium. Men har dette redusert terrorfaren i Russland?

Norge har erkjent at løsninga i Afghanistan ikke er militær, men politisk. Dette sies også av flere NATO-land. Denne erkjennelsen har imidlertid ikke fått noen konkret virkning.

Hva ville virkningen bli om Norge vedtok at våre soldater skal trekkes ut av Afghanistan? Umiddelbart ville det ført til færre kamphandlinger i de delene av Afghanistan hvor norske soldater i dag opererer. Men viktigere ville den politiske symboleffekten være. Norge ville med dette tydeliggjøre at vi faktisk ikke tror på noen militære løsninger, og økt presset innad i NATO på å legge grunnlaget for en politisk forhandlingsløsning.

Det er imidlertid på ingen måte gitt at en forhandlingsløsning nå, framfor om to-tre år, vil bety at Taliban vil komme i en sterkere posisjon. Taliban var inderlig forhatt av det overveldende flertallet av afghanere etter at regimet ble styrtet i 2001.

For det andre vil en forhandlingssituasjon hvor også naboland som Pakistan er inkludert, kunne sette Taliban under hardere press enn fortsatte militære angrep fra ISAF. I en bred forhandlingssituasjon som kan følge av at NATO erklærer vilje til å trekke ut alle soldater innen en gitt tidsfrist, bør også det bredere regionale perspektivet opp på forhandlingsbordet.

De pengene Norge hvert år bruker på denne håpløse krigen, kan i stedet kanaliseres fullt og helt over til humanitær bistand og utviklingsbistand som Afghanistan sårt trenger.  Samtidig vil Norge igjen få kapasitet til å avgi soldater til et av de mange konfliktområdene hvor den politiske løsninga allerede ligger på bordet, men hvor det mangler soldater til FN-operasjoner som kan bidra til å kontrollere at avtalen overholdes.

Fredsinitiativet mener det vil være katastrofalt om Norge følger forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide i å fortsette det militære engasjementet i Afghanistan ytterligere, også etter at ISAF legges ned i 2014. Norsk krigsdeltagelse har aldri vært et virkemiddel for fred og utvikling i Afghanistan.

Okkuperende arméer har i henhold til Folkeretten ansvar for konsekvensene som oppstår ved krigføring. Det primære ansvaret er alltid å trekke seg ut så raskt som mulig, etter hensyn til den okkuperte befolkningens ønsker. Fredsinitiativet er bekymret over at Forsvarsminister Ine Marie Eriksens uttalelser ikke tar hensyn til dette.

Derfor må avviklingen av den norske deltagelsen med resterende 200 soldater fremskyndes, ikke utsettes. Regjeringen ser ut til å legge opp til at det norske militære sammen med USA skal etablere en permanent, kolonial utpost i Asia. Norge må hente sine 200 resterende soldater hjem snarest og stryke de nye bevilgningene til militære formål i 2014.


Kommentarer   

0 #1 Ebbe Ording 02-12-2013 08:17
Vel og bra. Men hvor finner vi den (parti)politisk e forankringen og hvem står for den nødvendige (mot)informasjo nen til myndighetenes NATO- og USAbaserte ensrettende informasjonsstrategi?
Ang. Libya: Viser til "Libyenkrigets geopolitik" av Ola Tunander, Celanders Förlag 2012.
Ang. Afghanistan: "engasjmentet" (dvs krigen) sprang direkte ut av 911 angrepene på WTC. Det er nå konstatert (lekkasjer fra de sensurerte sidene i 911-kommisjonen s rapp) at angrepene ble finansiert og dirigert fra toppen av den Saudi-arabiske kongefamilien med nær kontakt til Bush adm, som sørget for å skjerme alle forbindelseslin jer dit. Bush var forhåndsinforme rt.
Ang. SV: hvor står partiet i dag? Tar partiet risikoen på å inngå et samarbeid om en ny rød-grønn regjering basert på samme krigspolitikk som tidl?
0 #2 Fredrik S. Heffermehl 02-12-2013 08:45
Velgerne må ha alternativer. Anti-krigsvelge rne trenger SV. Om SV har makt handler ikke om det sitter i regjering, men om partiet er en fyldig stemme for de ideer partiet ble stiftet for å forsvare.
I dag kan NATO- og forsvarsvennene herse fritt med opinionen, jfr. Nobelprisens skjebne. Den tjener nå det motsatte av den fredsvisjon NObel ville støtte - og Jagland slipper unna med det. Det har gått en måned uten noe svar på kritikken i "Jagland, den forsvarsløse" dagsavisen.no/.../#post_287413
0 #3 Trine Eklund 02-12-2013 09:47
"Norges sikkerhetspolit ikk ligger fast" hører vi stadig,til tross for stor motstand mot den aggressive våpen- og krigspolitikken Norge de senere år har ført. Selv "fredspartiet" SV lar seg drive med uten å protestere i Stortinget.
Satsingen på NATO framfor FN, er trist og farlig, og ekstremt dobbeltmoralsk for et land som ynder å kalle seg for "Fredsnasjon"
0 #4 Didrik Humblen 02-12-2013 09:52
Norge trenger ikke dilte etter USA, men bør følge FN mandatet og dermed ISAF og trekke seg ut i 2014 - for da er oppdraget fullført og kan avsluttes.
0 #5 ingeborg breines 02-12-2013 20:13
Jeg er så uendelig lei av at vi får så mange krigerske forsvarsministr e, også damer!. Hadde ventet meg så mye mer av Ine Marie Eriksen. Er de underlagt et helt umenneskelig press fra militærindustri en? Er det så mange militære som vil ut å skaffe seg ære og penger? I så tilfellet må vi straks få norske unge menn (og kvinner) ut i handelsflåten igjen. Innlegget fra Fredsinitiative t er veien for oss å gå! Hent soldatene hjem og la afghanerne få litt ro.
0 #6 Haakon 03-12-2013 01:49
Var det verden som angrep Taliban, eller var det Taliban som angrep verden, Ivar og Reza Rezaa?
Etter 9/11 ville verden at Taliban skulle slutte med sine terrortreningsl eire, noe de nektet. Altså - Londonbombingen , Madridbombingen , Bali og Sharm El-Sheik ville skjedd fordi de trente folk opp til det.

Og- skal vi da se på det? Tenkte at "Vi vil ikke bekjempe denne terroren fordi det kan føre til terror i eget land?"
Hva skjer da med internasjonal solidaritet?

Så kan man lure på om verden i det hele tatt har gjort noe riktig?
Det har vi! F.eks. da Saddam gasset kurderne. Da satt vi å så på og det må jo nødvendigvis ha vært det eneste riktige.
Og stjernen over alle riktige handlinger. Folkemordet i Rowanda. Mellom 500.000 og en million ble slaktet ned. Og verden satt å så på.
Noe som virkelig er noe å være stolt av.
0 #7 Jan Petter 17-01-2014 13:41
Det er ingen som er generelt er uenig i hva som står i bloggtekstens overskrift, tvert imot. Poenget er at teksten tar utgangspunkt i en god overskrift og roter det hele til med å trekke inn Norge, og dermed mister tekstens innhold den styrken den kunne hatt. Det blir bare trist!
Så, må man vite om mekanismene som ligger bak Norges bidrag til i forhold til vårt medlemskap i Nato og det tilbake til når vi signerte traktaten. Med tanke på flere tidligere "østblokk land" så som Ungarn på 60-tallet, så ser man hvilke konsekvenser det kunne ført til dersom vi ikke hadde vært medlem i Nato. Spesielt med tanke på Norges strategiske plassering og ikke minst de naturressurser landet råder over.
Krig er som oftest generert av behov for naturressurser og da et økonomisk anliggende, eller religion. Dessverre!
I Nato tilbys en sikkerhet vi har nytt godt av, og fremdeles gjør i forhold til traktatteksten. Så ligger det noen forpliktelser i traktaten, som vi slik den fremstår nå ikke kommer unna, like det eller ikke. Hvorvidt traktaten nå er grunnlag til revidering er vel noe som burde vurderes, og der jeg er sikker på at ligger på bordet hos de ledende politikere.
Det rikker dog ikke med bloggoverskrift en ikke har tatt med det vesentlige i forhold til overskriften; Hvorfor går land til krig?
Her er det bøttevis med konflikter hvor Nato ikke er innblandet i de aller fleste av dem. Så, da tenker jeg, hva er det bloggeren har til hensikt, melde Norge ut av Nato?, og dermed sette landet i fare i forhold til andre interessenter. Samt at en slik handling hadde ført til at industrien i landet mister 1000-vis av arbeidsplasser. Drøft i så fall en slik sak med LO og fagforeningene, og ikke med meg.
Så sitter jeg igjen med et inntrykk etter å ha kastet bort tiden med å lese teksten, og med fare for å virke arrogant, at innlegget er vel ment, der man kunne forkortet det hele til "krig og fred og sånt".
Sånn, var den provokativ nok?
0 #8 Torgeir Salih Holgersen 17-01-2014 15:58
Til Haakon: Det er en rein myte at "verden satt og så på" folkemordet i Rwanda. Tvert imot: Rivalisering mellom USA og Frankrike som støtta hver sin side i konflikten aktivt på flere måter, var hovedårsaken til at det hele fikk slike tragiske dimensjoner. Det som kunne stanset folkemordet, ikke bare muligens lagt en viss begrensning på omfanget av det, var om ”verdenssamfunn et” (altså Vesten) faktisk hadde latt Rwanda i fred, og unnlatt å gjøre alt de gjorde for å bygge opp det hatet og konflikten som til slutt kokte over i massakrer. Utenlandsk innblanding var selve kjernen i problemet i Rwanda, ikke løsninga som aldri kom. Jeg har forklart og utdypa dette her: globalgeopolitikk.blogspot.no/ .../...

Når det gjelder terrorangrepene 11.september og andre steder, så er det ingen som har påstått at Taliban sto bak disse. Al-Qaida sto bak, ikke Taliban. Al-Qaida hadde treningsleire i Talibanstyrte Afghanistan, og det riktige hadde vært å legge internasjonalt press, gjennom sanksjoner og på annet vis, for å presse Afghanistan til å stenge leirene og utlevere de terroransvarlig e. I stedet rushet USA til krig, noe som rett nok felte Talibanregimet, men som samtidig bidro til økt spredning og popularitet for Al-Qaida og deres ideologi, og dermed til langt flere terrorangrep i perioden etterpå enn i peridoen før.
0 #9 Torgeir Salih Holgersen 17-01-2014 16:05
Til Jan Petter: Den kalde krigens grenser var definert av Jaltaavtalen mellom Sovjetunionen, Storbritannia og USA. I denne var blant annet Ungarn definert som sovjetisk interessesone, og derfor var det ikke snakk om vestlig intervensjon da Sovjetunionen gikk inn for å stanse en demokratisering sprosess på 1950-tallet.

Motsatt var blant annet Hellas definert som del av den vestlige sonen. Sovjetunionen nekta derfor å hjelpe den kommunistdomine rte greske motstandsbevege lsen som ble knust av de tidligere greske nazikollaboratø rene gjennom aktiv og direkte støtte fra USA og Storbritannia under den greske borgerkrigen. Tilsvarende var Norge definert som del av den vestlige interessesonen. Om Norge, som Sverige, hadde valgt å ikke delta direkte i den kalde krigen ved blant annet å binde oss folkerettslig til å forsvare fascistdiktatur et i Portugal, som vi gjorde ved å gå inn i NATO i 1949, finns det overhode ingenting som peker mot at Sovjetunionen ville søkt å intervenere i Norge, slik landet gjorde mot Ungarn og Tsjekkoslovakia , som var del av "deres sone".

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode