Internasjonal politikk

Oslo bystyre: Venstre og Kr.F. sviktet de syriske flyktninger

Venstre og KRF stemte, sammen med Frp og Høyre, i Oslo bystyre i går kveld i mot å være med på storbydugnaden for å ta imot de 123 syriske flyktningene som FNs høykommisær for flyktninger har bedt om. Dette var overraskende og trist. De fremmet i stedet et annet forslag, som er mer uklart og utydelig. "Oslo kommne er rede til å ta et forsterket ansvar for å bosette flyktninger, også dem med særskilte behov." Debatten i bystyret viste at det var svært uklart hva dette egentlig betyr. De 123 syriske flyktningene trenger hjelp og beskyttelse nå. Det haster.

"Denne saken handler om mottak at de 123 syriske flyktningene, som er i en spesielt vanskelig og utsatt situasjon. Men debatten handler også om våre helt grunnleggende verdier, som hvordan vi skal utøve nestekjærlighet, respekten for mennskeverdet og vårt felles ansvar for folk i nød. Denne saken kan også vise våre barn og barnebarn hva slags samfunn vi ønsker og hvilke verdier nestekjærligheten og solidariteten har i vårt samfunn," sa Marianne Borgen på vegne av SV da bystyret i går behandlet en interpellasjon og følgende forslag fra SV:

"Bystyret ber byrådet ta kontakt med regjeringen med henblikk på å omgjøre vedtaket på de 123 kvoteflyktningene som FNs høykommissær for flyktninger ønsket at Norge skulle ta imot. Oslo kommune vil ta imot omlag 50 av kvoteflyktningene." Men bystyreflertallet, inkludert Venstre og Kr.F. sviktet, og forslaget ble stemt ned.

Les hele innlegget under "les mer."

 

Interpellasjon Storbydugnad for å motta de 123 syriske flyktningene

Innlegg av Marianne Borgen

Rett før helgen ble flyktning nummer 3 millioner registrert i Syrias naboland. I tillegg er det uffattelige 7 millioner flyktninger inne i Syria, som er internt fordrevne.

Generalsekretæren i Flyktninghjelpen Jan Egeland karakteriserer dette som en fryktelig situasjon.  Han sier på Flyktninghjelpens hjemmesider; «Det er ikke nok ressurser til å hjelpe flykningene, vi bidrar til at lidelse, bitterhet og ekstremisme brer seg».

Vi står altså overfor en stor humanitær krise. Ikke siden andre verdenskrig har verden opplevd så store flyktningstrømmer som vi ser i dag.

Det er nabolandene Libanon, Tyrkia og Jordan som tar imot flest flyktninger fra Syria, i tillegg tar Egypt og Irak også flere hundre tusen flyktninger. Bare Libanon har tatt imot over 1 million flyktninger.

Norge bør vise større raushet både til å ta imot flere flyktninger til Norge, og også bevilge mer penger til hjelp i nærområdene.

Jan Egeland sier videre; »Halvhjertede, halvkoordinerte og halvfinansierte internasjonale reaksjoner truer ikke bare den regionale stabiliteten, de truer også hundretusener av liv.»

3 millioner flyktninger utenfor Syria, betyr over 1.5 millioner barn på flukt.

Redd Barnas representant i en av flyktningleirene  fortalte dette for noen få dager siden:

"Dette er barn som Rana. Hun møtte jeg på et av mine første besøk til Redd Barnas trygge lekeområder. Vi kastet ball til hverandre, men hun sa ikke et eneste ord. Jeg trodde hun var sjenert, men kollegaene mine på senteret fortalte meg at Rana ikke hadde sagt noe på måneder, helt siden familien hennes ble angrepet og de måtte flykte fra Syria. Det hun hadde gått gjennom hadde traumatisert henne så voldsomt at hun ikke fikk til å snakke. Jeg vil aldri glemme smilet hennes og hvordan det lyste opp i det triste ansiktet.

Det er barn som Mais, ei ni år gammel jente fra Syria som bor i Flyktningleir i Egypt. Hun leste opp et dikt hun hadde skrevet om hvor vondt det gjør å flykte fra et hjemland og se at det blir ødelagt, og om hvordan hun ikke hadde noe håp for fremtiden før hun kom tilbake til skolebenken.

Dette er barn som fortsatt vil ha mareritt i måneder og år etter de dro fra Syria. Barn som er for redde for å gå til skolen, selv etter å ha flyktet til trygghet i naboland, fordi de så skolene i Syria ble angrepet. Barn som ikke lenger leker gjemsel, fordi det faller mer naturlig for dem å leke krig. Og dette er de heldige - de som har klart å flykte. Over 5 millioner barn lever med ufattelig store behov inne i Syria, der de fortsatt er utsatt for krigens grusomheter hver eneste dag. En hel generasjon av syriske barn har fått sin uskyldighet røvet fra seg."

Det er Barn som Rana og Mais og alle de andre som betaler den høyeste prisen for at det internasjonale samfunnet ikke klarer å beskytte dem. Så lenge konflikten fortsetter, vil barn fortsette å lide. Vi må i større grad stille opp for de minste ofrene av denne konflikten - og la de få vite at verden ikke har glemt dem. Den første store barnerettsforkjemperen engelske E. Jebb sa i sin tid at «Enhver krig er en krig mot barn». Konflikten i Syria viser det i all sin grusomhet.

Det er i lys av denne store humanitære katastrofen, som vi alle nesten daglig, sitter og ser på via nyhetskanalene, at Norges nei til å ta imot de 123 syriske flykningene, blir satt i et ubehagelig perspektiv. Jeg mener Norges lille bidrag så langt til humanitær hjelp og mottak av flyktninger strider imot Norges humanistisk og historiske tradisjon for å hjelpe folk i nød og katastrofer.

Når UNHCR ber Norge om å ta imot 123 syriske flyktninger, særskilt, flyktninger som er registrert med spesielle behov og dermed lever i en ekstra vanskelig situasjon i flyktningleirene, så er det skammelig og flaut at vi har en regjering som sier nei til en slik forespørsel.

123 personer, er som dere hører en bitteliten kvote, sett i relasjon til den store flyktningkatastrofen som utspiller seg ikke i Syrias naboland.

Statsministeren Erna Solberg brukte «manglende kapasitet» i kommunen som en av begrunnelsene til å si nei.

Dette er bakgrunnen for SVs initiativ til å levere interpellasjoner som er likelydende i Oslo, Bergen , Trondheim, Tromsø og Stavanger. Vi ønsker å vise at det fortsatt er vilje og evne i de store bykommunene til å bli med på dugnad for disse 123 syriske flyktningene. Vi har gode tradisjoner for å lage dugnad i vårt land, når vi skal oppnå noe sammen.

En felles dugnad vil gi regjeringen et tilbud, som betyr at de likevel kan si ja til Høykomissæren at Norge tar imot, da vil Statsministeren vite at hun har de store byene med seg, og de er villige til å gjøre en innsats.

Jeg er glad for at Venstre leder Trine S. Grande i Aftenposten 18 august i år sa «Jeg ber de norske kommunene gå i seg selv og vurdere om de har vært for lite villige til å ta imot syriske flyktninger». Jeg er glad for at hun også på Venstres nettsider sier at «det er naturlig å ta imot flere overføringsflyktninger gjennom FN systemet enne dem vi allerede har forpliktet oss til».

Jeg er også glad for at KrF-leder Hareide også har vært klinkende klar i Dagsavisen 20. august, der han sier sitat; «det er trist å høre at Norge avviser syke flyktninger på grunn av manglende kapasitet i kommunene.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har sagt at de støtter dette forslaget i alle byene.

Jeg har derfor stor tro på at byene en etter en vil delta i denne dugnaden, slik at disse familiene med tilsammen 123 personer trygt kan få beskyttelse og hjelp i Norge.

Klare vedtak i kommunene vil måtte føre til at Regjeringen må snu i denne saken, og likevel akseptere UNHCRs forespørsel om å ta imot disse flyktningene. Jeg tror vi alle kan forenes om fjellvettregel nummer 8, som sier at «det er ingen skam å snu».

Jeg ser fram til bystyredebatten, som selvfølgelig handler om mottak at de 123 syriske flyktningene, som er i en spesielt vanskelig og utsatt situasjon, men debatten handler også om våre helt grunnleggende verdier, som hvordan vi skal utøve nestekjærlighet, respekten for mennskeverdet og vårt felles ansvar for folk i nød. Denne saken kan også vise våre barn og barnebarn hva slags samfunn vi ønsker og hvilke verdier nestekjærligheten og solidariteten har i vårt samfunn.

You have no rights to post comments