Internasjonal politikk

Oslos vennskapsbyer: Ego-interesse fortsatt bestemmende

Oslos vennskapsbyer: Ego-interesse fortsatt bestemmende

Bystyreflertallet sa nei til vennskapsbyer.

Jeg fremmet følgende forslag til behandling i bystyret:"Byrådet fremmer sak for bystyret ut fra et ønske om å utvide med en eller to nye samarbeidsbyer. De nye byene skal være valgt ut fra en målsetting om å bekjempe fattigdom, sikre sosial rettferdighet og medvirke til en utvikling som ivaretar menneskerettigheter, fremmer mellomfolkelig solidaritet, demokrati og bærekraftig utvikling."

Men dessverre: Fortsatt skal Oslos vennskapsby-politikk styres ut fra "først meg selv og så min neste, hvis det er til mitt eget beste." SV mener vi bør ha et videre perspektiv. Les mer nedenfor.

 

Oslo bystyre 24. sept. 2014 Ivar Johansen, SV

Sak: Prinsipper for samarbeidsbyer

Ordfører,

"Først meg selv og så min neste, hvis det er til mitt eget beste!" Dette er, selvsagt litt karrikert, hovedmålsettingen for Oslo kommunes internasjonale samarbeid hva gjelder vennskapsbyer/samarbeidsbyer.

I saken heter at (sitat) «et hvert samarbeid som skal inngås skal gi konkret utbytte». Når vi behandlet denne saken i finanskomiteen prøvde SV å få flertallet med på en presisering om at dette ikke må forstås som et ensidig utbytte for Oslo kommune og Oslos innbyggere i seg selv. Samarbeid og kompetanseutveksling mellom folk, institusjoner og lokale myndigheter i ulike deler av verden må tuftes på likeverd og gjensidighet. Men både Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet sa nei.

Når det gjelder forslaget ble SV også stående helt alene: "Byrådet fremmer sak for bystyret ut fra et ønske om å utvide med en eller to nye samarbeidsbyer. De nye byene skal være valgt ut fra en målsetting om å bekjempe fattigdom, sikre sosial rettferdighet og medvirke til en utvikling som ivaretar menneskerettigheter, fremmer mellomfolkelig solidaritet, demokrati og bærekraftig utvikling."

Det ville være naturlig at hovedstaden i et av verdens rikeste land jobbet for en fredelig, rettferdig og bærekraftig utvikling. Gjennom et slikt globalt lokalsamfunns-samarbeid kan vi sette mennesker i stand til å påvirke sitt eget samfunn, og legge til rette for lokalt utviklingsarbeid og entrepenørskap.

Mange norske lokalsamfunn, kommuner, skoler og enkeltmennesker er engasjert i et slikt gjensidig og likeverdig vennskapsamarbeid. Det ville være naturlig at hovedstaden i byen hvor Nobels fredspris hadde slikt globalt solidaritetsperspektiv. Byer som Stavanger, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, og Fredrikstad er eksempler på byer som tenker slikt, og de er mange.

Bare et eksempel:Tromsø har i mange år hatt et godt vennskapsarbeid med Gaza, bredt politisk forankret i bystyret. I samband med den siste konflikten ville Høyre-ordfører Jens Johan Hjort sende ingeniører fra vann- og avløpsseksjonen tilGaza,som trengte hjelp med pumpestasjoner, avløpssystemet og hvordan de bedre kunne ta vare på grunnvannsnivået.

Men dessverre: Fortsatt skal Oslos vennskapsby-politikk styres ut fra "først meg selv og så min neste, hvis det er til mitt eget beste." SV mener vi bør ha et videre perspektiv.