Internasjonal politikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 23. januar 2015 03:54

Nekter bydel Grorud å unnlate å kjøpe inn israelske varer.

Israel praktiserer ikke kun boikott, men en fysisk blokade av Palestina. Som Flyktningehjelpens Jan Egeland skriver: "Blokaden har ført til at arbeidsplasser og næringslivet er ødelagt til fordel for massearbeidsløshet og fattigdom. Selv i fredstid er 80 prosent av Gazas befolkning på 1,8 millioner mennesker, avhengige av internasjonal bistand. Blokaden er også et hinder for gjenoppbygging. Mange ødelagte hus fra de tidligere krigene var fortsatt ikke gjenoppbygd da sommerens krig startet. Huslygruppen har beregnet at med dagens kapasitet ved grenseovergangene, vil det ta en generasjon å få de nødvendige byggematerialene inn til Gaza for å gjenoppbygge ødelagte hjem, og møte de stadig økende behovene for nye boliger." Dette er en blokade som den norske regjering og Ap stilltiende godtar.

Men samtidig settes himmel og jord i bevegelse mht. å prøve lovligheten av å reservere seg mot bruk av skattepenger til innkjøp av israelske varer fra de folkerettslige okkuperte bosettingene på Vestbredden. Denne gang er det et flertall i bydelsutvalg som rettmessig har vedtatt en anmodning om å "unngå innkjøp av varer produsert i Israel og i de israelokkuperte bosettingene i Palestina." Ved finanskomiteens behandling onsdag ble jeg stående alene i å forsvare vedtaket, i det Ap, Høyre, Venstre, Kr. F og Fr.P viste til et gammel brev fra Utenriksdepartementet som hevder at et slikt vedtak vil være "i strid med norske internasjonale forpliktelser."

Men situasjonen er jo snarere motsatt. Bystyret har enstemmig pålagt kommunens virksomheter å vektlegge menneskerettigheter i kommunens innkjøpspolitikk. Israels okkupasjon er ulovlige og i strid med folkeretten. Juss-professor Peter T. Ørebech har slaktet UDs uttalelse: Fordi det ikke er tale om gjensidig ekskluderende vedtak, er det ingen motstrid mellom et statlig fravær av biokott av israelske varer i Norge generelt, og at en kommune ikke vil kjøpe inn israelske varer til sitt forbruk. Mens det første primært er en handelsboikott, er det sistnevnte forbrukerboikott.

Jeg ble stående alene i finanskomiteen, og synes det er særlig trist at Arbeiderpartiet her sviktet. Les mer under "les mer."

Sak 6          Boikott av Israel - Ugyldige vedtak i Bydel Grorud BU-sak 73/14 og BU-sak 81/14 - Byrådssak 257 av 18.12.2014

MERKNADER:

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV har forståelse for at bydelsutvalget i bydel Grorud i september 2014 hadde et behov for å vise solidaritet med det palestinske folket og fordømme Israelske bosettinger på Vestbredden. Disse medlemmer mener at et bydelsutvalg kan vise engasjement og oppfordre bydelens innbyggere til å vise sitt engasjement gjennom ulike virkemidler.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A mener like fullt at en boikott av en stat eller varer produsert i en stat er utenfor bydelsutvalgenes fullmakt å vedta.

Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, V og F viser til Utenriksdepartementets uttalelse til Sør-Trøndelag fylkeskommune 10.01.06 som konkluderer med at en boikott av israelske varer i forbindelse med offentlige anskaffelser er å anse som i strid med norske folkerettslige forpliktelser (jf notat 27/10 fra byrådslederen til finanskomiteen).

Disse medlemmer vil derfor støtte byrådets forslag til vedtak.

Komiteens medlem fra SV viser til at i henhold til kommunens anskaffelsesstrategi skal virksomhetene ha lokale tiltaksplaner som et verktøy i virksomhetenes arbeid med anskaffelser. Og det heter i den sammenheng: "For å sikre kontinuerlig fokus på juridisk korrekte, formålseffektive, kostnadseffektive og samfunnsansvarlige anskaffelser, gjennomført i henhold til gjeldende regelverk, skal alle virksomheter årlig utarbeide lokale tiltaksplaner. De lokale tiltaksplanene skal også brukes som et rapporteringsverktøy for virksomhetene." Bydelsutvalgets vedtak må sees på som et innspill i denne sammenheng, jfr. også at etter reglementet har bydelsutvalget «ansvar for å føre tilsyn med bydelens virksomhet.»

Kommunen har i sin anskaffelsesstrategi presisert at det skal vektlegges et samfunnsansvar. Som det heter i en byrådssak: "Prinsippene i FNs Global Compact om menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljøhensyn og antikorrupsjonsarbeid er viktige i denne sammenheng. Disse går ut på at bedriftene skal støtte og respektere de internasjonale menneskerettighetene og sentrale arbeidstakerrettigheter, fremme miljøansvar og motarbeide korrupsjon. Prinsippene er basert på FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene, ILOs kjernekonvensjoner, Rio-prinsippene om miljø og utvikling og FN-konvensjonen mot korrupsjon."

Dette medlem viser til at i reglement for bydelsutvalgene heter det at «bydelsutvalget har ansvar for å føre tilsyn med bydelens virksomhet.» Dette gjelder selvsagt også tilsyn med at bydelsforvaltningen forholder seg til anskaffelsesstrategien, - også når det gjelder forutsetning om samfunnsansvar. Eller som heter i FNs Global Compacts prinsipp nr. 2: virksomhetene må "påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene."

Bydelsutvalg må derfor vurdere om "kjøp av varer produsert i Israel og i de israelsk-okkuperte bosettingene i Palestina" vil bryte med FNs Global Compact, menneskerettighetserklæringen eller ILOs kjernekonvensjoner.

Dette medlem minner om at bosettingene er ulovlige og i strid med folkeretten. Bosetningene er i strid med 4. Genevekonvensjon artikkel 47, som forbyr anneksjon av okkupert område. Dessuten er de i strid med artikkel 49 som dels forbyr tvangsflytting av innbyggere i okkupert område, og dels forbyr okkupasjonsmakten å overføre sin egen sivilbefolkning til det okkuperte området. Derimot tillater den okkupasjonsmakten midlertidig å ta privateid jord og bygninger i besittelse til militære formål.

Bosetningene er også i strid med Haagkonvensjonen, som forbyr okkupasjonsmakten å iverksette permanente forandringer i det okkuperte området, med mindre de skyldes militære hensyn, eller det skjer til fordel for den lokale befolkningen.

Men i både Genevekonvensjonen og Haagkonvensjonen forutsettes det at militær okkupasjon er midlertidig og at okkupasjonsmakten kun midlertidig står for administrasjonen av områdene. På tidspunktet da konvensjonene ble skrevet hadde man ikke forestilt seg en situasjon der okkupasjonen varer i 45 år, slik tilfellet er i de palestinske områdene.

I sikkerhetsrådsresolusjon 465.7 (1980), ber FN om at stater avholder seg fra å gi Israel noen form for assistanse som kan brukes i forbindelse med bosettinger i okkuperte områder.

Byrådet innstiller til bystyret på at følgende del av bydelsutvalgets vedtak anses ugyldig: «I denne situasjonen vil bydelsutvalget oppfordre bydelens administrasjon og tjenestesteder til å unngå innkjøp av varer produsert i Israel og de israelskokkuperte bosettingene i Palestina.»

Dette medlem viser til at byrådet og evt. bystyreflertallet, kan være saklig uenig med bydelsutvalget om hva som er menneskerettighetsbrudd og dermed i strid med den vedtatte anskaffelsespolitikk. Det blir imidlertid klart uriktig å hevde at bydelsutvalg Grorud her har vedtatt noe som det ligger "utenfor bydelsutvalgets fullmakt til å vedta, da dette er en sak av utenrikspolitisk karakter og anket saken inn for bystyret med henvisning til bydelsreglementet §5-3 nr. 1".

Dette medlem konkluderer derfor med at tilsyn med bydelsforvaltningens praktisering av anskaffelsesregelverket ligger innenfor et av bydelsutvalgets hovedoppgaver.

Dette medlem viser til at jussprofessor Peter Th Ørebech i "Kritisk juss", årgang 2006, side 318 - 341 har en omfattende artikkel under overskriften "Er Utenriksdepartementets innvendinger mot kommunal boikott av israelske varer holdbare? Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Israel og WTO-avtalen om offentlige innkjøp". Artikkelen konkluderer entydig med at Utenriksdepartementets innvendinger ikke er holdbare.

Dette medlem siterer fra Ørebech:

"Norge er forpliktet til å likestille israelske og norske leverandører ved offentlige innkjøp. Fylkeskommunen kan ikke treffe avgjørelser om handelsboikott, verken for Norge eller for fylket. Denne forpliktelse ekskluderer ikke kommunene fra å treffe vedtak - innenfor rammen av privatautonomien - om hvilke varer de ønsker å forbruke. Fordi det ikke er tale om gjensidig ekskluderende vedtak, er det ingen motstrid mellom et statlig fravær av boikott av israelske varer i Norge generelt og at Sør-Trøndelag fylke ikke vil kjøpe inn israelske varer til sitt daglige forbruk. Mens det første primært er en handelsboikott, er det sistnevnte forbrukerboikott.

Forøvrig vil dette medlem minne om at statsministeren i media de siste dager har vært tydelig på at Norge selvsagt respekterer, og følger, menneskerettighetene.

FORSLAG:

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:

Bydelsutvalget i Bydel Groruds vedtak i sak 73/14 og sak 81/14, jf. bystyrets vedtak i sak 348/10, er ugyldige for så vidt det gjelder formuleringen " I denne situasjonen vil

bydelsutvalget oppfordre bydelens administrasjon og tjenestesteder til å unngå innkjøp avarer produsert i Israel og i de israelskokkuperte bosettingene i Palestina».

(som eneste i bystyrets finanskomiteen stemte jeg i mot byrådets forslag)