Internasjonal politikk

Ny vår for atomvåpen

Ny vår for atomvåpen

Så lenge atomvåpen eksisterer, vil Norge støtte opp om Natos førstebrukspolitikk.

"Våpnene tjener ingen rasjonell militær hensikt, annet enn muligheten for en total krig hvor Europa igjen blir lagt i grus. Midlene til å faktisk forsvare Europa finnes i bruk av konvensjonelle styrker og strategier. Disse blir svekket av det svært kostbare atomvåpenprogrammet og baseoppgradereringene i løpet av de fem neste årene. Politiske planleggere forstår dette, men industrien som produserer og vedlikeholder våpnene har andre interesser. Militærindustrigiganter som Boeing og Lockheed Martin har sikret seg kontrakter som gjør det mulig å fortsatt tjene gode penger på nye kjernefysiske våpen, samtidig som verdens ledere i svulstige taler forteller om en virkelighet med færre atomvåpen.

USA President Barack Obama uttalte i 2010 at «For å avslutte kaldskrigstankegangen, vil vi redusere rollen som atomvåpen spiller i vår nasjonale sikkerhetsstrategi, og vi vil oppfordre andre til å gjøre det samme.». Med det bekreftet han også den amerikanske regjeringens offisielle politikk.

En modig norsk politiker ville brukt deler av sin tid på jobb for Norge under FNs pågående generalforsamling, til å få svar fra fredsprisvinneren på om produksjonen av 480 nye taktiske atombomber følger opp dette løftet," skriver Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen.

 

Ny vår for atomvåpen

Av Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen

Mens 117 land diskuterer kjernefysisk nedrustning og hvordan man skal få en atomvåpenfri verden ved å lage internasjonale lovhjemler; deler Norges statsminister og utenriksminister USAs nye visjon om et Europa væpnet med en ny generasjon kjernefysiske våpen. FNs 70. generalforsamling har startet, og på bakrommet vil den delen av forsvarspolitikken som omfatter absolutt ødeleggelse bli hyppig diskutert. Norske diplomater vil bli henvist til følgende doktrine:

- Så lenge atomvåpen eksisterer, vil Norge støtte opp om Natos førstebrukspolitikk.

Hvordan endte Norge med en regjering hvis politikk er å tåkelegge både Ikkespredningsavtalen og progressive supplementer til denne?

Verdens viktigste våpentraktat, Ikkespredningsavtalen fra 1970, forplikter partene til å nedruste i god tro med mål om å avskaffe atomvåpen. I 2015 er et nytt kappløp om kjernefysiske våpen i Europa allerede godt i gang. Over 70 år etter verdens første kjernefysiske eksplosjon, 1. juli i år, testet et amerikansk F-15 kampfly for første gang å slippe skallet til det nye atomvåpenet B61-12 over Nevadaørkenen. Uten stridshode, men etterfulgt av en klar melding via et budsjettdokument fra det amerikanske forsvarsdepartmentetet: 20 eksemplarer av det nye våpenet vil være klare til utstasjonering ved Büchelbasen i Tyskland i løpet av de neste årene. Offisielle protester har fulgt fra det russiske utenriksdepartementet. Det hele ble møtt med taushet fra norske myndigheter.

Natos initiativ kommer tre år etter at alliansen, i skriftlig form, sa seg fornøyd med 180 eksemplarer av forrige generasjons amerikanske atomvåpen utstasjonert i Europa.

Kostnadene for de nye atomvåpnene er beregnet til omlag 12,5 milliarder dollar, noe som inkluderer et program på 350 millioner dollar for tilpasning til det nye kampflyet F-35. Sistnevnte en essensiell erstatning for levering av bomber når den eldre Tornadoflytypen pensjoneres.

Selve lagringen av våpnene i Tyskland, Belgia, Nederland, Italia og Tyrkia er også forbundet med risiko. Terrorisme og lynnedslag er hendelser som kan starte en uplanlagt detonasjon. I 1997 konkluderte det amerikanske luftforsvaret selv med at et lynnedslag på en av de europeiske atomvåpenbasene under vedlikeholdsarbeid, kunne få katastrofale følger. Basepolitikken er også unik, i det at den gir over 100 forskjellige mulige punkter for terrorisme eller tyveri av både våpen og teknologi.

I et politisk klima hvor enhver delt bekymring med russiske myndigheter blir sett ned på, har også opposisjonen på Stortinget foreløpig tiet om utviklingen.

Dessverre har våpenkappløp alltid en motreaksjon; russiske forsvarskilder truer nå med å utplassere atomvåpenbærende missiler i Kaliningrad, og flere ubåtpatruljer. Scenariet begynner å minne om det hysteriske rakettkappløpet på slutten av 70-tallet.

De nye våpentypene er av klassen taktiske atomvåpen. Med lavere sprengkraft og mer sofistikerte styringssystemer levert via ordinære kampfly, var den nye typen omstridt nok til at den amerikanske kongressen ikke ville ha de i sitt europeiske arsenal på begynnelsen av 90-tallet. Problemet er at våpentypen kan lettere åpne for bruk i det som før var konvensjonell krigføring. Med forbedret presisjon og variabel kraft muliggjør de en militær situasjon hvor våpenet kan prioriteres til å ta ut underjordiske mål som bunkere, heller enn bruk av store mengder konvensjonelle våpen. En eldre generasjon atomvåpen i Europa byttes altså i dag ut med en ny som vil gjøre de mer aktuelle for bruk. Linken mellom taktiske atomvåpen og en potensiell storkrig blir ofte oversett av politikere, men er militært forstått som en essensiell del av en mulig eskalering til bruken av de strategiske (og kraftigere) våpentypene. Den utopiske idéen om muligheten for en begrenset atomkrig med nyere våpentyper i Europa er noe norske politikere må ta på alvor og bidra til å avsløre som vanvidd.

Våpnene tjener ingen rasjonell militær hensikt, annet enn muligheten for en total krig hvor Europa igjen blir lagt i grus. Midlene til å faktisk forsvare Europa finnes i bruk av konvensjonelle styrker og strategier. Disse blir svekket av det svært kostbare atomvåpenprogrammet og baseoppgradereringene i løpet av de fem neste årene. Politiske planleggere forstår dette, men industrien som produserer og vedlikeholder våpnene har andre interesser. Militærindustrigiganter som Boeing og Lockheed Martin har sikret seg kontrakter som gjør det mulig å fortsatt tjene gode penger på nye kjernefysiske våpen, samtidig som verdens ledere i svulstige taler forteller om en virkelighet med færre atomvåpen.

USA President Barack Obama uttalte i 2010 at «For å avslutte kaldskrigstankegangen, vil vi redusere rollen som atomvåpen spiller i vår nasjonale sikkerhetsstrategi, og vi vil oppfordre andre til å gjøre det samme.». Med det bekreftet han også den amerikanske regjeringens offisielle politikk.

En modig norsk politiker ville brukt deler av sin tid på jobb for Norge under FNs pågående generalforsamling, til å få svar fra fredsprisvinneren på om produksjonen av 480 nye taktiske atombomber følger opp dette løftet.

(Publisert i Klassekampen 1. okt 2015)

Kommentarer   

0 #1 Trine Eklund 06-10-2015 08:03
Hvordan få slutt på galskapen? Fler og fler snakker om "å kriminalisere" menneskene bak våpenindustrien / våpeneksporten. Store internasjonale kampanjer mot krig er på gang og Paven sier at de som står bak våpenproduksjon ikke kan kalle seg kristne,de er hyklere.
Vil verdens befolkning stå opp for et rungende NEI til krig og våpenindustri ?
0 #2 Tone Bergli Joner 06-10-2015 12:13
Skandaløst at vi ikke er kommet lenger. Flertallet av folket er helt sikkert mot førstegangsbruk av atomvåpen. Det har vi gjort to ganger for mye. Det må kanskje til en folkeavstemning ?
0 #3 Rolf Solvang 06-10-2015 15:25
Norge som flinkeste gutt i atomvåpenklasse n? Faren for at atomvåpen blir brukt i Europa har økt betraktelig. Men hvor kan de brukes med minst mulig skade. Hvor ligger den mest egna atomvåpenslagma rken i Europa? Svaret er Nord-Norge! Arbeiderpartiet har ansvaret for at Norge er et eneste stort atombombemål!

Legg til kommentar