Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 09. desember 2015 04:17

Tidligere offiser og flaggkommandør Jacob Børresen er krystall-klar i sitt nei:

"Det vi i Vesten nå egentlig driver med i sin hjelpeløshet, i mangel på troverdige allierte og noen klar strategi, er katalytisk bruk av makt. Man er til stede for å kunne ivareta sine interesser i området, for å se utviklingen på bakken på nært hold for å kunne gripe inn på kort varsel dersom det skulle utkrystallisere seg en mulighet, framstå en plausibel alliert man kan støtte og ikke minst for at ikke Russland skal få frie hender til å fremme sine interesser på vår bekostning.

Dette er hva stormakter tradisjonelt har drevet med for å maksimere sine egne fordeler, i suveren forakt for lokalbefolkningens ve og vel og uten hensyn til lokale eller regionale interesser.

Jeg synes ikke det er et spill småstaten skal delta i, fordi det bidrar til å undergrave den internasjonale rettsorden vi er avhengig av for vår sikkerhets skyld," skriver Jacob Børresen blant annet som dagens gjesteblogger.

Les hele hans tekst nedenfor, under "les mer."

"Jeg håper virkelig, men tror egentlig ikke, at Regjeringen sier nei.

Militær intervensjon i denne kaotiske konflikten uten at det foreligger noen troverdig alliert på bakken som har bedt om støtte og som kan støttes effektivt med militær makt, uten at det foreligger noen klar strategi, uten noen klar målsetting som lar seg realisere med militær makt, og uten noen klar exit-strategi, bør vi holde oss langt unna.

Det var en gang i tiden noe som het "prinsipper for rettferdig krig". For at bruk av militær makt skulle være forsvarlig og berettiget måtte den blant annet møte disse kriteriene: Det gode bruk av militær makt hadde til hensikt å skape måtte være større enn det onde bruken av militær makt forårsaket. Bruken av militær makt måtte ha en rimelig sjanse til å lykkes. Bruken av militær makt måtte være iverksatt av rett myndighet og bruken av militær makt måtte være proporsjonal og ikke forårsake unødig tap av uskyldige menneskeliv.

Jeg kan ikke se at noen av disse kriteriene er oppfylt i dette tilfellet.

Det blir bare mer av det som ikke virker, som dreper uskyldige, som ødelegger infrastruktur og livsgrunnlag og driver millioner på flukt. Vi, verdenssamfunnet av stater, har åpenbart en plikt til å hjelpe mennesker i nød, til å forhindre folkemord osv. Men da må vi gripe inn med noe som virker, ellers skaper vi bare enda mer lidelse og død.

Det vi i Vesten nå egentlig driver med i sin hjelpeløshet, i mangel på troverdige allierte og noen klar strategi, er katalytisk bruk av makt. Man er til stede for å kunne ivareta sine interesser i området, for å se utviklingen på bakken på nært hold for å kunne gripe inn på kort varsel dersom det skulle utkrystallisere seg en mulighet, framstå en plausibel alliert man kan støtte og ikke minst for at ikke Russland skal få frie hender til å fremme sine interesser på vår bekostning. Dette er hva stormakter tradisjonelt har drevet med for å maksimere sine egne fordeler, i suveren forakt for lokalbefolkningens ve og vel og uten hensyn til lokale eller regionale interesser.

Jeg synes ikke det er et spill småstaten skal delta i, fordi det bidrar til å undergrave den internasjonale rettsorden vi er avhengig av for vår sikkerhets skyld, skriver Jacob Børresen.