Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 26. desember 2015 04:32

"Klasseforskjeller er et sikkert middel til å sikre generalene kanonføde, som det alltid har vært. Lordene jagde leilendingene bort fra den jorda som de hadde stjålet fra de egalitære skotske klanene, slik at det var lett å verve ungdom til de «skotske» regimentene, som f.eks. kunne settes til undertrykkingsoppgaver i koloniene.

De som eier det meste av USA, der 1 prosent tjener 20 % av dollarene, sørger for å skape så mye ulikhet som mulig – nå særlig gjennom skolevesenet og sosial dumping. Utdannelse koster så mye at arbeiderungdom må verve seg for å kunne studere. De heldigste har måttet gjøre tjeneste i Afganistan i flere livsfarlige perioder, men mange har kommet heim i rullestol, i svarte plastposer eller psykologisk ødelagt. Det er bra for helsa å sørge for å ha velstående foreldre, slik at en slipper å risikere livet.

Slik vil det nødvendigvis bli når vi avskaffer verneplikta: Det er farlig å leve i et samfunn uten verneplikt, der makthaverne kan begynne eller risikere krig uten å risikere sine egne barns liv og lemmer.

Og en stat som avskaffer obligatorisk verneplikt har gjort en irreversibel beslutning, som ikke kan gjøres om igjen i et samfunn som Norge i dag. Noen vil stemme mot verneplikt fordi de er for en profesjonell hær, mens alle vi andre vil stemme mot fordi tida «på moen» er et brudd i utdannelsen, fravær fra kjæresten eller for mye fysisk aktivitet," skriver Ottar Brox blant annet.

Hva må gjøres?

Av Ottar Brox

Om noen spurte meg, Snåsamannen, M. Kolberg eller Obama om hva «vi» burde gjøre med IS, måtte svaret bli: -- Ha’kke peiling!

Bombing? Det er det som foregår – i dette øyeblikk. Og alle ser hvordan det virker: Vi kan få avlivet noen hjernevaska ungdommer, men samtidig drepes og lemlestes folk som bare vil være i fred. Slik blir hatet mot «Vesten» -- og lysten til å reise vestover – stadig sterkere.

Soldater på bakken? Det kunne vel tenkes at om NATO ville satse like massivt som USA gjorde i Vietnam, kunne «vi» kanskje få drept mange nok, og sende resten uten lov og dom til livsvarig tortur i konsentrasjonsleiren Guantanamo. Men mange vil nok heller ha Syria, med alle sine kulturminner ødelagt, og risikere terror-massakrer i alle Natos byer, enn å leve med «kalifatet» som en permanent trussel. Men ingen har noen praktisk gjennomførlig løsning å foreslå.

Sett at «vi» blir enige om å sende nok infanterister, tanks, sykebærere og store svarte plastsekker til Syria, for å skape «fred i vår tid». Er det noen gyldige innvendinger mot det?

Vel. Det er ikke mange år siden det satt en stor europeisk FN-styrke musestille og så på mens kristne serbere massakrerte muslimer i tusenvis.

Men det er ikke religionen som er problemet her. Det er «moderne ungdoms forhold til vold». Soldater har vel aldri hatt motforestillinger mot å drepe folk, om de får ordre om det. Det er god rekruttering til den jobben å sitte tørt og trygt i bombesikre rom og styre droner med bomber og granater mot landsbyer, der det kanskje er en opprører blant de bryllupsgjestene som går med i slaktetida.

Nei, problemet er at dagens ungdom – som nederlenderne i Bosnia – har sterke motforestillinger mot å bli drept. Det er jo ikke lenge siden tyskere og franskmenn jublet og sang på vei til fronten, der millioner av dem ofret livet for keiserens og republikkens «ære». Men det var den gongen det, og itte nå, sang Alf Prøysen

Kampvilje kunne generalene for 300 år siden være sikre på at soldatene hadde. De som eventuelt ville ha snudd og trukket seg tilbake for overmakt, visste at de kunne rammes av bajonetter eller kuler bakfra, om de prøvde å redde det eneste livet de hadde. Og vi nordmenn slapp lett unna Hitlers Europavisjoner fordi Stalin var enda verre enn de adelige generalene til å straffe dem som ikke gikk på med dødsforakt.

USA kan vel som vanlig brukes for å illustrere våre egne framtidsmuligheter: Under Hitlerkrigen hadde nordamerikanerne verneplikt, og 1000 krigsfilmer har vist oss hvordan sønner av toppfolk i business og politikk og svart slumungdom ble venner for livet og døde i skyttergravene, «bravely, of course» (e.e.cummings). Men hvordan får Uncle Sam motiverte soldater nå?

Klasseforskjeller er et sikkert middel til å sikre generalene kanonføde, som det alltid har vært. Lordene jagde leilendingene bort fra den jorda som de hadde stjålet fra de egalitære skotske klanene, slik at det var lett å verve ungdom til de «skotske» regimentene, som f.eks. kunne settes til undertrykkingsoppgaver i koloniene.

De som eier det meste av USA, der 1 prosent tjener 20 % av dollarene, sørger for å skape så mye ulikhet som mulig – nå særlig gjennom skolevesenet og sosial dumping. Utdannelse koster så mye at arbeiderungdom må verve seg for å kunne studere. De heldigste har måttet gjøre tjeneste i Afganistan i flere livsfarlige perioder, men mange har kommet heim i rullestol, i svarte plastposer eller psykologisk ødelagt. Det er bra for helsa å sørge for å ha velstående foreldre, slik at en slipper å risikere livet.

Slik vil det nødvendigvis bli når vi avskaffer verneplikta: Det er farlig å leve i et samfunn uten verneplikt, der makthaverne kan begynne eller risikere krig uten å risikere sine egne barns liv og lemmer.

Og en stat som avskaffer obligatorisk verneplikt har gjort en irreversibel beslutning, som ikke kan gjøres om igjen i et samfunn som Norge i dag. Noen vil stemme mot verneplikt fordi de er for en profesjonell hær, mens alle vi andre vil stemme mot fordi tida «på moen» er et brudd i utdannelsen, fravær fra kjæresten eller for mye fysisk aktivitet.

Hva var det som motiverte Alta bataljon i 1940, eller de som gjorde livsfarlig motstand under okkupasjonen?

(publisert i Klassekampen 22. des 2015)