Internasjonal politikk

En fredskultur for fremtiden

En fredskultur for fremtiden

Kan verdens kvinner endre kulturen og henvise krig til historiens skraphaug? spør Trine Eklund i Bestemødre for fred.

"Det verden trenger, er å bygge fred. Og fred bygger man med skolegang, menneskerettigheter, helse, mat og rent vann til alle. FNs tusenårsmål 2015– 2030 har da også dette som mål i sine 17 punkter. Dessverre mangler pengene. Når krig er i emning, mangler det sjelden penger, og avtaler gjøres gjerne over telefon for rask gjennomføring. Humanitære tiltak, derimot, tar lang tid – og oftest blir det hverken enighet eller penger.

Kvinner verden over er sinte, frustrerte og oppgitte over at krig fortsatt skal være middelet verdens maktmennesker tyr til for å løse konflikter. Dette vil mange kvinner – og menn – ha slutt på.

For mange innebærer begrepet fredskultur å mekle i konflikter. Fagfolk og ambassadører er dyktige meklere, men da er allerede konflikten i gang, og har ofte vart lenge. Fredskultur er så mye mer enn konfliktmekling! UNESCO utarbeidet på 1990-tallet under Federico Mayor Zaragoza et fredskulturkonsept som blant annet viste til at krig begynner i menneskesinnet, og at det dermed også er i menneskesinnet man må bygge opp ideer om fred.

Fredskultur er et felles begrep for alle som arbeider med nedrustning, likestilling, ikkevold og fredsundervisning, og brukes mye på grasrotnivå av verdens frivillige organisasjoner i dag. Hvis vi kunne få fredsbygging og ikkevold på den internasjonale agendaen for fred, miljø og utvikling, og inn i FNs tusenårsmål, hadde det vært et langt steg videre. Fredelig kommunikasjon og ikkevoldsmetoder i skoleutdannelsen og i dagliglivet vil også kunne være viktige steg for å stoppe vold, og for å fremme fredelige løsninger på konflikt og uenighet," skriver Trine Eklund i Bestemødre for fred blant annet. Les mer nedenfor.

 

En fredskultur for fremtiden

Av Trine Eklund, Bestemødre for fred

I april i år var over 1000 kvinner fra 80 land samlet i Haag for å diskutere under vignetten «Women’s Power to Stop War», som også er navnet på en global bevegelse i regi av den internasjonale NGO-en Women’s International League for Peace and Freedom (WILP). I Haag var det bred enighet om at krig i dag aldri fører til fred. Det var også stor enighet om at utgiftene til militære komplekser overgår all saklig fornuft når kloden står overfor de problemene og utfordringene vi har i dag. Likevel står fredsorientert arbeid også overfor enormt sterke motkrefter: en 7000 år gammel maskulin krigskultur der krig har vært og fortsatt er normen for å løse konflikter, og dessuten ofte også står som en manndomsprøve på mot, kraft og makt. I tillegg kommer en våpenindustri som har penger, makt og skaffer millioner av arbeidsplasser. For ikke å zoome inn på USAs våpenindustri, som er viktig for den amerikanske økonomien – USA har behov for krig med jevne mellomrom for å få brukt og solgt sine våpenprodukter. Også Norge trenger fiendebilder med den økende våpenproduksjonen vi har – våpendeler vi selger til USA og land med svak økonomi og mye konflikt. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er spikret, og NATO er garantisten for vår sikkerhet.

En ny tankegang. I sikkerhetspolitikken er begreper som ikkevold og nedrustning ikke-temaer. Det samme gjelder alternativer til krig og satsing på andre verdier og andre metoder for å oppnå en fredelig verden. Utenrikspolitikken ligger sammen med forsvarspolitikken fast-spikret både hos oss og i alle andre NATO-land. Vi har et forsvarsdepartement, ikke et fredsdepartement. Vi har en forsvarsminister og en forsvarssjef – ikke en fredsminister. Vi har en militær forsvarskultur, men ingen vedtatt fredskultur. Vi har militær verneplikt for alle unge, ikke et valg for ungdommen mellom militærtjeneste eller fredsfremmende tjeneste.

Men hva mener vi så med at kvinners makt kan stoppe krig? I Haag erfarte vi hvordan kvinner verden over er sinte, frustrerte og oppgitte over at krig fortsatt skal være middelet verdens maktmennesker tyr til for å løse konflikter. Disse kvinnene vil stoppe galskapen. Kravene var mange: Ikke flere droner som dreper sivile og treffer vilkårlig. Ikke mer atomvåpen som kan utslette store deler av verden. Ikke mer massevoldtekt som krigstrategi eller voldtekt uten straff. Ikke flere barnesoldater. Ikke mer trakassering av befolkninger i fredens eller Guds navn. Kvinner vil ikke lenger være ofre for, men utøvende motstandere av krigshysteri og våpenindustri. Vi ønsker å kriminalisere krig og våpenindustri. Vi ønsker å påvise at militarismen er en av våre største miljøverstinger. Verdens kvinner vil utfordre en maskulin tankegang hvor maktutøvelse står sentralt, og hvor drap, voldtekt, lemlesting og ødeleggelser er tillatt maktbruk «i fredens tjeneste».

Fredskultur. Det verden trenger, er å bygge fred. Og fred bygger man med skolegang, menneskerettigheter, helse, mat og rent vann til alle. FNs tusenårsmål 2015– 2030 har da også dette som mål i sine 17 punkter. Dessverre mangler pengene. Når krig er i emning, mangler det sjelden penger, og avtaler gjøres gjerne over telefon for rask gjennomføring. Humanitære tiltak, derimot, tar lang tid – og oftest blir det hverken enighet eller penger.

Kvinner verden over er sinte, frustrerte og oppgitte over at krig fortsatt skal være middelet verdens maktmennesker tyr til for å løse konflikter. Dette vil mange kvinner – og menn – ha slutt på. Vi vil ikke lenger styres av en kultur der makt over andre er høyeste mål. Verdens kvinner er i dag sterke, ofte med god utdannelse og gode taleevner, og ikke minst stort mot. I dag kan en unison kvinnemakt stoppe krig som konfliktløser i fremtiden.

For mange innebærer begrepet fredskultur å mekle i konflikter. Fagfolk og ambassadører er dyktige meklere, men da er allerede konflikten i gang, og har ofte vart lenge. Fredskultur er så mye mer enn konfliktmekling! UNESCO utarbeidet på 1990-tallet under Federico Mayor Zaragoza et fredskulturkonsept som blant annet viste til at krig begynner i menneskesinnet, og at det dermed også er i menneskesinnet man må bygge opp ideer om fred. Fredskultur er et felles begrep for alle som arbeider med nedrustning, likestilling, ikkevold og fredsundervisning,og brukes mye på grasrotnivå av verdens frivillige organisasjoner i dag. Det hjelper imidlertid ikke mye så lenge landenes politikere og maktelite ikke tar begrepene i sin munn, og nekter å se ikkevold og nedrustning som alternativer til krig og våpenhandel. Hvis vi kunne få fredsbygging og ikkevold på den internasjonale agendaen for fred, miljø og utvikling, og inn i FNs tusenårsmål, hadde det vært et langt steg videre. Fredelig kommunikasjon og ikkevoldsmetoder i skoleutdannelsen og i dagliglivet vil også kunne være viktige steg for å stoppe vold, og for å fremme fredelige løsninger på konflikt og uenighet.

Enorme summer. «Det er naivt å tro at folk blir snillere av å bli bombet med krigshandlinger eller droner.» «Hadde USA og NATO kastet bøker i stedet for bomber over Irak og Afghanistan, ville vi ikke hatt ISIS i dag.» Slike uttalelser gikk igjen på podiet i Haag i april, og kom spesielt fra kvinner fra Midtøsten og Asia. Forhandlinger og forhandlingsteknikk eksisterer selvsagt, og mye av det utføres med gode resultater. Likevel vil kanskje det aller viktigste være å bevisstgjøre våre og verdens politikere om hva krig faktisk koster. I penger, i miljøødeleggelser, i kriminalitet og lidelser. Kanskje burde vi legge til grunn at alle som organiserer våpenproduksjon og fremmer våpeneksport, er kriminelle personer – drapsansvarlige og potensielle mordere. Kanskje burde vi understreke det absurde i at verden i dag bruker 1 750 000 000 000 amerikanske dollar på militære installasjoner og baser verden over, innkjøp av moderne krigsmateriell, militær opprustning og soldater i beredskap og aktiv tjeneste. Det er fire ganger så mye som verdens nasjoner betaler til FN, den eneste verdensomfattende institusjonen vi har som er opprettet for å sikre fred og menneskerettigheter verden over.

De ansvarlige. Det selvsamme FN står nå uten tilstrekkelige midler til å håndtere den nåværende flyktningstrømmen fra krigsherjede land, eller til å skaffe midler til mat og vann til millioner av mennesker i flyktningleirer verden over og opprettholde en viss humanitær standard. Mennesker som flykter fra krig og våpenbruk, stues inn i umenneskelige leirer.

Vi som har forårsaket en del av denne enorme katastrofen, toer våre hender og fraskriver oss ansvar. Er det ikke vanlig at de som forårsaker skaden, også tar ansvar og betaler regningen? La militærbudsjettene betale for flyktningkrisen. Militarismen og våpenindustrien har en stor del av skylden for katastrofen vi nå ser. Disse bør også betale for ugjerningen.

(publisert i Ny Tid)

Kommentarer   

+1 #1 Astrid Henriksen 01-01-2016 08:14
Viktige forutsetninger, men er redd kivingen mellom nasjoner ikke slutter av den grunn. Vi lever i et kapitalistisk system hvor "voks eller dø" gjelder. Et veldig viktig bakteppe i de krigene vi har sett i det siste handler om akkurat dette - å øke sin inflytelsessfær e i verden. Bush gikk til krig i Irak - ikke fordi han sultet eller hadde for lav utdannelse eller dårlig helse, men fordi han ville ha innflytelse over landet og oljen.
+1 #2 Olivia von Fryd 01-01-2016 08:15
Idag vil jo statsfeministen e delta i krigen og ha obligatorisk militærtjeneste , så ting går i feil retning.
-1 #3 Frode Angell Løtvedt 01-01-2016 09:14
Penger triumferer over fred er den åpenlyse sannheten få tør snakke om. Matriarkat eksisterer bare blant noen få primitive stammer og historisk sett er det mer forbundet med undergang. Problemet er at kvinner fokuserer i aller høyeste grad på sikkerhet, trygghet og velvære og dette fungerer ikke i lengden i en verden styrt av naturlig seleksjon, kamp og konkurranse. Et annet problem er det såkalte Pocahontas syndromet hvor kvinner i et samfunn med underdanige menn automatisk vil tiltrekkes det sterke kjønn. I vår verden betyr det at kvinner allierer seg med andre kvinner og skaper fiendtlighet ovenfor menn, mens de også tiltrekker seg fiendtlige menn fra sterkere kulturer. Kvinner er en assimilerende skapning fra naturens side og greier seg derfor ikke uten en jeger. Kvinner blir i mytologien ofte fremstilt som ondskapsfulle og årsaken er at de undertrykker menns naturlige instinkter og spiller på provokasjoner og følelser som fremhever dem selv mens det virker nedbrytende på provokasjoner og følelser som gjør dem sårbare.

Det som er skremmende med slike tanker er at de legger som forutsetting at kulturen må endres, og det betyr først og fremst at den eksisterende kulturen må brytes ned. Det vi ser i dag er mange sterke kvinner som seiler opp i politikk og næringsliv og samler makt og penger rundt egen sak men etterlater et vakum av entreprenørskap som de forventer at menn skal fylle. Menn derimot sviker i denne sammenhengen og årsaken er nok at de selv ikke sitter på makten.

En annen ting som er problematisk er at menns naturlige instinkter rundt aggresjon og kamp blir sykeliggjort, noe som fører til psykiske lidelser, medisinering og også et urovekkende element av politistat.

Og selvfølgelig; hvis man ytrer negative tanker rundt kvinnens fortreffelighet som leder og fredsmegler blir man raskt stemplet som kvinnehater. Sannheten er at det hele enkelt kan forklares med antropologi: Fra naturens side har alltid kvinner vært den som har tatt seg av barn, hjem og mat/helse, mens menn alltid har vært nødt til å holde et våkent blikk på omgivelsene og hva fremtiden kan bringe. En kvinnes naturlige reaksjon vil da alltid være negativt innstilt på alle forberedelser på ulykke noe som ofte har fått fatale konsekvenser for samfunnet. Historien om Pocahontas er sentral også her for den brukes ofte som symbol på kjærligheten, men navnet betyr «den bortskjemte» og Pocahontas hindret sin far i å henrette kolonisten John Smith som senere tok henne til fange. Pocahontas far kontrollerte nesten hele kystlinjen i Virginia i USA men på grunn av Pocachontas naive holdning til de fremmede kolonistene bragte hun ulykke til sitt fars hus, og Virginia er derfor oppkalt etter hennes uskyldige vesen og fromme svik mot sin far.

Sannheten om denne verdens natur er like grusom som den er ignorert, det er de uskyldiges offer som driver oss frem og menneskeheten har blitt sterk gjennom evig kamp, men vil bare forgå gjennom evig fred.

Rage is the beginning of change, and I need a strong female touch.

Kvinner kan ikke endre kulturen og henvise krig til skraphaugen, de ødelegger kulturen og kaller krigere til slagmarken.
+1 #4 Astrid Henriksen 01-01-2016 09:25
Tror nok at vanlige kvinner i snitt er fredeligere enn menn, men det gjelder ikke de kvinner som kommer i maktposisjon. Dermed er det sagt at jeg betviler at denne fredeligheten først og fremst ligger i genene, men mer ligger i miljø og forhold kvinner må forholde seg til. Vi har sett eksempel på mange kvinnelige ledere som har vært ganske krigerske. Sist Hillary Clinton i forbindelse med invasjonen av Libya.
+1 #5 Astrid Henriksen 01-01-2016 09:29
Vanlige kvinner er kanskje litt mer fredsommelige enn vanlige menn, men når det kommer til kvinner med makt tror jeg ikke denne forskjellen består. Bare se på Hillary Clinton sin befatning med invasjonen i Libya, eller for så vidt Condoliza Rice under Bush administrasjone n. Finnens sikkert en haug med eksempler.
+1 #6 Eilev Groven Myhren 01-01-2016 09:31
Kvinner, kom og følg i toget,
følg oss i det siste slag,
støtt oss i vår krig mot krigen,
avverg tidens dommedag!

Se den arbeidsløse hæren,
sist i den kjem sønnen min;
det som drønner er kanoner,
han som skrik er gutten din.

Tør du, mor, fornekte freden?
Rope som de gamle før:
«Drep og korsfest himmelsønnen,
Barrabas vil vi ha løs.»

Tør du stå på jordens Golgat
i det ville redselshav,
når hans mordgass mørkner luften,
tender an et flammehav.

Du, som bar oss under hjertet,
kaster oss i dødens gap,
hvis du ikke gir oss handa,
kjemper med for fredens sak.

Kjemper med for sosialismen,
følger oss på valgets dag.
Du som selv gav liv til livet,
du må føre livets sak.

(Ingeborg Refling Hagen 1937).
#7 Elsa-Britt Enger 01-01-2016 09:37
Hurra for god artikkel med vettuge meninger fra Trine Eklund.
+1 #8 Mona Nysveen 01-01-2016 12:39
Det inngir i hvert fall litt håp å tenke i de baner. Men jeg er redd for at i Midt-Østen og store deler av Afrika har ikke kvinner så mange sterke stemmer som merkes globalt. Vi trenger så mange flere Malalaer!
#9 Finn Halvorsen 01-01-2016 16:15
Hun mener nok ikke "Krigsskolen" eller utdanningsprogr ammer I regi av Forsvaret. Men, også der snakker man om verdien av Fredsbevarende styrker. Det er kanskje litt naivt å tro at man unngår krig ved hjelp av skolegang
Alikevel er det nok skritt I riktig retning. Det er ikke tilfeldig at ekstreme bevegelser som Taliban og Boko Haram har angrep skoler høyt opp på sine agendaer. ..slett ikke tilfeldig...Kri g og higen etter makt er nok blant hoved -navene i de evolusjonistisk e prosesser som både driver , og herjer med, menneskeheten. ....
#10 Sigrun Sørensen 01-01-2016 17:47
Noen kan nok det, hvis man lar de kvinnelige egenskapene få dominere fornuften. Men hvis kvinner skal oppføre seg som enkelte av våre toppolitikere så er det nok ganske fåfengt.
#11 Trine Eklund 02-01-2016 09:34
Takk for kommentarer - som alle kun fokuserer på kvinne/mann aspektet. Fokuset i artikkelen derimot ligger på begrepene Fredskultur v/s Krigskultur. På den maskuline makt-over tankegangen v/s feministiske omsorg-empati. Alle har vi begge genene i oss, det er mer spørsmål om hva som sosialiseres inn i oss gjennom oppdragelse, tradisjoner, kultur osv. I dag bruker kvinner i posisjon opplagt langt mer av sine maskuline gener enn godt er. De er som "menn" og ofte verre enn det. Se bare på våre forsvarsministr e opp gjennom årene og Hilary Clinton som mange bruker som eksempel. Tøffere og mer krigerske enn menn ofte er. Jeg skiller mellom "fredskultur" og "forsvarskultur ", men begrepet "fredskultur" snakkes det ikke om, ei heller nedrustning og faren ved økt våpenproduksjon og våpeneksport. Kvinnene som møttes i Haag har dedikert sin tid og krefter til å "kjempe" mot krig og opprustning med ikkevold og nedrustning - mao andre verdier og valg enn dagens makthavere står for - være seg kvinner eller menn, det er poenget med artikkelen.

You have no rights to post comments