Internasjonal politikk

Fredsrådsinnspill til SV-utkast til arbeidsprogram: Mer penger til Forsvaret gjør oss ikke tryggere, eller verden fredeligere

Fredsrådsinnspill til SV-utkast til arbeidsprogram: Mer penger til Forsvaret gjør oss ikke tryggere, eller verden fredeligere

"For Norges Fredsråd er det aller viktigst å understreke at langtidsplanen for Forsvaret slik den foreligger tar store steg i en aggressiv retning, inn mot utenlandsoperasjoner, og er for ensidig rettet mot avskrekking. En av konsekvensene er at Norges reelle forsvarsevne svekkes, som flere fagmilitære kilder har påpekt. Det skjer i en tid hvor Norge får tydelige signaler om at terskelen for at våre allierte vil komme oss til unnsetning blir høyere.

Vi er på vei fra et personellintensivt til et utstyrsintensivt forsvar. Omstillingen av forsvaret har pågått siden 1999, men det er først nå vi egentlig tar diskusjonen. Norges higen etter å nå NATO-målet om å bruke 2% av bruttonasjonalprodukt på militæret gjør oss ikke nødvendigvis tryggere, og den gjør ikke verden fredeligere," skriver leder for Norges Fredsråd Hedda Bryn Langemyr blant annet når jeg utfordrer Fredsrådet til synspunkter på utkastet til nytt arbeidsprogram for SV.

Og hun minner også om at "det trengs partier og stemmer som minner oss på at veivalgene vi tar, både i form av ressursbruk og deltagelse i utenlandsoperasjoner, slett ikke er naturlover. Det er politikk - og den kan endres."

Les hele innspillet nedenfor.

 

Norges Fredsråd er blitt bedt om å komme med vårt syn på avsnittene om fredsarbeid og sikkerhetspolitikk i utkastet til nytt arbeidsprogram for Sosialistisk Venstreparti. Det bør i og for seg ikke være noen stor overraskelse at det finnes mye i utkastet hvor Fredsrådet og SV er på linje. I den grad vi har noen grunnleggende uenigheter, går det kanskje på synet på helt konkrete konflikter, hvor Fredsrådet alltid vil jobbe for en deeskalering av konfliktnivået, også i situasjoner der maktforholdet er skjevt. Det kan faktisk være flere motsetninger mellom solidaritetsarbeid og fredsarbeid enn man i utgangspunktet kanskje ser for seg. Men det er en omfattende diskusjon som det finnes andre tider og steder for - i denne omgangen har vi derfor valgt å begrense oss til å utdype våre perspektiver på noen punkter som er særlig sentrale for Norges Fredsråd i tiden fremover.

“SV vil at Stortinget skal godkjenne all bruk av militær makt.”

Det finnes mange viktige og vonde lærdommer i Afghanistanrapporten som kom tidligere i år. Den skildrer det som skjer når et land mangler en kraftfull utenrikspolitisk opposisjon og når oppfølgingen i mediene ikke holder mål.

SV sitter på den bitre erfaringen det er å være et fredsparti som satt i en regjering som gikk inn i Libya, uten noen form for bred behandling i forkant. Det er en del av norsk krigshistorie nå. Et ønske om å simpelthen “legge det bak seg” er forståelig, men det er også utilgivelig. Et av de største problemene med Norges stadig mer aktive rolle i utenlandsoperasjoner er motviljen mot å se resultatene av denne deltagelsen i øynene. Det så vi et eksempel på tidligere i år, hvor forslaget om en evaluering av norsk militær innsats i Libya, tilsvarende Afghanistanrapporten, ble nedstemt i Stortinget.

At SV går inn for at all bruk av militær makt må innom Stortingssalen er et åpenbart tegn på at partiet har tatt den erfaringen innover seg. Men det stopper ikke i den salen - kampen mot den rådende, altfor velvillige NATO-linjen må utkjempes på mange fronter.

Det mest bekymringsfulle trekket ved den norske debatten om krigsdeltagelse er det solide fotfestet tanken om at det ikke finnes noen annen linje enn den vi fører i dag har fått. Det er en giftig tanke, og den stemmer ikke egentlig med erfaringene vi gjør oss. Afghanistanrapporten understreker “Norges evne til å handle med større frihet i alliansesammenheng”. Å ikke delta i en utenlandsoperasjon er alltid et alternativ.

For Norges Fredsråd har det vært viktig denne våren og sommeren å minne om at debatten i forkant - både på Stortinget og ellers i den norske offentligheten - ikke er en hemsko for den norske sikkerhetspolitikken, men et verktøy og en forutsetning for å sørge for at norske interesser faktisk er ivaretatt. Vi kan ikke gå ut ifra at andre lands analyser og innenrikspolitiske behandling av disse temaene tar hensyn til norske perspektiver. Den jobben må vi gjøre selv. Fredsrådet mener at forslaget om obligatorisk behandling av bruk av militær makt er en god måte å sørge for at disse spørsmålene får bredere forankring og større oppmerksomhet.

“SV vil at Norges innsats i internasjonale konflikter endres fra krig til mekling, sivil innsats og humanitær bistand.”

Dette er også i tråd med Afghanistanrapporten, som slo fast at Norge “er best tjent med å utvikle spesialkompetanse på områder der det vil være et langsiktig behov og en tydelig rolle innen rammen av internasjonale, helhetlige innsatser.”

For vi er ingen militær stormakt, og det kommer vi aldri til å bli. Det er i utgangspunktet fredsdiplomati vi har utviklet mest kompetanse på. Når ønsket om at Norge atter skal være en fredsnasjon fremdeles lever, er det ikke av hensyn til oppblåste nasjonale selvbilder. Vi må ta innover oss at vi er bedre på noen ting enn på andre. Vi burde konsentrere oss om tingene vi er best på når vi deltar i internasjonale konflikter.

Eksempler på dette kan være å bidra til arbeid med å skape og bevare felles møteplasser i pågående konflikter for å hindre styrking av fiendebilder og sekterisk vold. Vi kan støtte opp om lokale våpenhviler fremforhandlet mellom regimer, lokalsamfunn og opprørsgrupper. I tillegg kan vi jobbe for reduksjon av våpenflyt inn i konfliktsoner.

På et overordnet nivå er det viktig å presisere at Norges fredsdiplomatiske rolle har blitt nedprioritert til fordel for militær deltagelse i konflikter. Vår militære deltagelse står samtidig i fare for å underminere vår rolle som fredsmekler. Arbeid for fred og forsoning, som har fått en mindre andel av budsjettene de to siste årene til tross for at det fremheves av regjeringen som en viktig del av norsk interessepolitikk, bør økes. 

“SV vil styrke forsvaret og øke den norske forsvarsevnen”

Et mindretall på tre i programkomiteen til SV ønsker å erstatte dette punktet med et punkt om å redusere utgiftene til forsvaret og militærapparatet. For Norges Fredsråd er det aller viktigst å understreke at langtidsplanen for Forsvaret slik den foreligger tar store steg i en aggressiv retning, inn mot utenlandsoperasjoner, og er for ensidig rettet mot avskrekking. En av konsekvensene er at Norges reelle forsvarsevne svekkes, som flere fagmilitære kilder har påpekt. Det skjer i en tid hvor Norge får tydelige signaler om at terskelen for at våre allierte vil komme oss til unnsetning blir høyere.

Vi er på vei fra et personellintensivt til et utstyrsintensivt forsvar. Omstillingen av forsvaret har pågått siden 1999, men det er først nå vi egentlig tar diskusjonen. Norges higen etter å nå NATO-målet om å bruke 2% av bruttonasjonalprodukt på militæret gjør oss ikke nødvendigvis tryggere, og den gjør ikke verden fredeligere.

Investeringene som er blitt foreslått i langtidsplanen handler også om situasjonen langs grensen vår mot Russland.  Det er dermed relevant å sammenligne oss med Finland, som deler en mye lengre grense med Russland enn det Norge gjør, og som har innrettet seg på helt annet vis. Finland holder seg fremdeles med et forsvar som teller 230.000 mennesker alt i alt, sammenlignet med Norges på 17.000. Finland har betydelig artilleri og luftvern og flere kampfly av typen F-18. Allikevel bruker Finland kun 20 milliarder kroner, halvparten av det Norge gjør, på militæret. De er en tydelig påminner på at det går an å innrette styrkene sine på langt billigere og mer hensiktsmessig vis om de ikke skal tilpasses utenlandsoperasjoner der vi ikke nødvendigvis sitter på den riktige kompetansen.

I tillegg har Norge et helt spesielt ansvar for å sørge for god dialog med Russland, og for å forhindre en eskalering av konfliktnivået og fryktretorikken mellom blokkene. Avspenning bør styrkes og det trengs en ordentlig opprustning av de sivile kontaktflatene mellom landene i nord.

At SV i utkastet til partiprogram også tar til orde for større nordisk forsvarssamarbeid sammenfaller med Fredsrådets eget syn.

“SV vil redusere innkjøpet av antallet F-35 jagerfly.”

Innkjøpet av 52 kampfly av typen F-35 er den største og mest kontroversielle delen av innkjøpene som ligger innbakt i Forsvarets langtidsplan. Prislappen på disse flyene var beregnet til 254 milliarder fram mot 2054. Den prisen kryper stadig oppover, blant annet på grunn av lav kronekurs. Det får dramatiske konsekvenser for prioriteringene i resten av forsvaret.

Men det viktigste momentet for Norges Fredsråd er hvordan storinnkjøpet av jagerfly signaliserer fortsatt norsk involvering i framtidige utenlandskonflikter hvor det, for norske forsvarspolitikere, er viktig å vise seg som det Afghanistanrapportens forfattere kalte “En god alliert”.

Flere stemmer, blant annet Nils Holme, tidligere sjef ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) sa det tydelig da han ble intervjuet om situasjonen i Dagbladet i februar: “Vi har en historikk med å kjøpe ting vi ikke har råd til å bruke og det bekymrer meg. Jeg blir ikke beroliget fordi vi får 52 nye jagerfly. Vår evne til å forsvare landegrensene er uansett meget, meget begrenset.” Hærsjef Odin Johannesen og Aleksander Jenkov, talsmann for Hæren, har også gått inn for at innkjøpet av jagerfly kan revurderes. For visse norske forsvarspolitikere virker det nesten som om det har gått en slags prestisje i å ignorere innspill fra folk som kjenner sektoren godt.

Det er en pinlig tendens. Om vi skal øke utgiftene til forsvaret såpass drastisk som det ligger i kortene at vi skal gjøre i årene fremover, er det naturlig at vi vier større plass til denne diskusjonen også innenfor den militære sektoren. Det trengs partier og stemmer som minner oss på at veivalgene vi tar, både i form av ressursbruk og deltagelse i utenlandsoperasjoner, slett ikke er naturlover. Det er politikk - og den kan endres.


Kommentarer   

0 #1 Knut Vidar Paulsen 19-08-2016 21:44
De nordiske land har ratifisert menneskerettigh etene (CP og ESC), men ikke løst alle spørsmål knyttet til de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigh etene.

Fattigdommen er ennå ikke avskaffet i de nordiske land enten én benytter seg av OECDs fattigdoms norm på 50 %, EUs norm på 60 % eller Høringsinnspill et: Forandrings norm på 70 % av medianinntekten eller beregninger foretatt ut i fra middelinntekten i et land.

USA har ikke ratifisert menneskerettigh etene (ESC — de sosiale, økonomiske og kulturelle) og om lag 50 millioner mennesker i USA lever under fattighetsgrens e normen.

De nordiske land har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotoko ll i Genèvekonvensjo nene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig. Dette er et verdivalg som legger føringer for at de nordiske land skal delta i fredsbevarende operasjoner i tråd med ratifiserte artikler i Genèvekonvensjo nene og i samsvar med folkerettsforan krede FN-mandat.

Parlamentene i Norden skal i samsvar med dette vedta lover som forbyr eksport av militært materiell til krigførende land som ikke har ratifisert og følger artikkel 48 i 1. tilleggsprotoko ll i Genèvekonvensjo nene.

De nordiske land er tilsluttet Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ). ). USA og Russland er det ikke!
*
Nürnbergprosess en var en serie rettssaker ført i Nürnberg i årene 1945 til 1949 mot politiske, økonomiske og militære ledere fra Det tredje rike. Den internasjonale prosessen fant sted fra november 1945 til oktober 1946. Alle de tiltalte ble anklaget på opptil fire punkter:
1. Konspirasjon for å utføre forbrytelser i punkt 2-4.
2. Forbrytelser mot freden.
3. Krigsforbrytelser.
4. Forbrytelser mot menneskeheten.

Nettstedet: www.Voltairenet.org (31.01.2013) har angitt følgende offisielle tall for Libya under styret til Muammar al-Gaddafi: 3,8 millioner libyere; 2,5 millioner utenlandske arbeidere; til sammen 6,3 millioner innbyggere.
Nettstedet oppga 31.01.2013 at 1,6 millioner libyere var i eksil, 2, 5 millioner utenlandske arbeidere har flyktet fra landet av frykt for rasistiske angrep. Tilbake i Libya bor om lag 2,2 millioner innbyggere under svært utrygge forhold som en følge av NATO og Norges bombing av landet.
Norge slapp 557 bomber over Libya i 2011. Nordahl Grieg Fredsfond har i samsvar med Genévekonvensjo nene og de fire punktene som ble lagt til grunn for tiltale under Nürnbergprosess en anbefalt alle partier som stiller til Stortingsvalg å få reist og avklart de rettslige spørsmålet knyttet til flyverne, regjeringen og Stortingets ansvar under bombingen av Libya..
NATO og ukontrollert norske bombeaktivitet i Libya har Stortingets Kontroll- og konstitusjonsko mité ferdigbehandlet i møte 18. mars 2014. Den besluttet at Nordahl Griegs Fredsfonds henvendelse av 24. september 2013 ikke skal legges fram for Stortinget. Det Åpne brevet: Rettslige følger av krigsforbrytels er datert 19. mars 2013 er oversendt Stortingets presidentskap og medlemmene av Forsvars- og utenrikskomitee n og er offentliggjort i budstikka: FRED&MILJØ nr. 2 – 2013.
Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har imidlertid fremmet for Stortinget forslag om at Norges rolle under Libya bombingen blir gransket. Fremskrittspart iet, Høyre og Arbeiderpartiet stemte ned dette forslaget.
0 #2 Tore Bareksten 20-08-2016 16:19
Jeg er enig med Ivar Johansen når han skriver at mer penger til forsvaret ikke automatisk skaper økt trygghet i Norge. Det er fdullt mulig å stille kritiske spørsmål til Forsvarets pengebruk. Dette har Riksrevisjonen gjort år etter år uten å få noen svar på hvorfor nesten alt blir dyrere enn planlagt. For eksempel hvordan Forsvarsbygg kan bruke mer penger på å selge Forsvarets eiendom til private enn hva de får betalt.

For noen år siden brukte Forsvaret flere milliarder på å oppgradere sine kystfort. Straks dette var ferdig bestemte regjeringen seg for å legge dem ned.

Norge hadde nettopp oppgradert sine ORION overvåkningsfly i år for 1,3 milliarder, da regjeringen bestemte seg for å skrote dem og kjøpe Poseidon fly i stedet. Poseidon fly var bedrev egnet til å dekke amerikanske behov. Orion dekket bare norske behov.

Andre har skrevet detaljert om flykjøp som gjør det nødvendig å legge ned militærbaser i nord. Men er alle klar over at egjeringen nå vil skrote de nåværende ubåtene våre, fordi de ikke kan sende atomraketter mot Russland?

Regjeringen vil kjøpe inn tyske ubåter som kan virke atomavskrekkend e på nabolandet som i sin tid jagde nettopp tyske okkupanter ut av Nord Norge før de russiske soldatene frivillig trakk seg tilbake.

Jeg ønsker meg et Forsvar som vil forsvare Norge og som tar Riksrevisjonens merknader seriøst. Noe som selvsagt er total urealistisk ønsketenkning
0 #3 Trine Eklund 22-08-2016 12:37
For å få fokus på alternativer og ikkevoldelige adferd og løsninger, lanserer flere Fredsorganisasj oner nå tanken om å opprette et FREDSDEPARTEMEN T som en parallell til Forsvarsdeparte ment ledet av en Fredskultur minister med samme status som andre departementer og med Ikkevold prinsipper i bånn,lenket til FN som int.institusjon .For mer info: www.bestemodreforfred.com

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode