Internasjonal politikk

Tilsynsmakt over Norge

Tilsynsmakt over Norge

EØS-avtalen misbrukes til å overføre beslutningsmakt til EU i strid med Grunnloven.

'"Regjeringen legger opp til at Stortingets Europautvalg avstår suverenitet til EU i strid med Grunnloven. Regjeringen ble i fjor høst enig med EU-kommisjonen om hvordan Norge skal kobles til EU når det gjelder overvåking av finansmarkedene. EU har oppretta tre finanstilsyn, ett for bankene, ett for verdipapirmarkedet og ett for forsikringsselskap. Alle tre vil ha overnasjonal beslutningsmakt innad i EU.

16 norske samfunnsøkonomer advarte i juni mot denne underkastelsen under EUs finanstilsyn med tunge, prinsipielle argumenter: «Opprinnelig var hensikten med EUs finanstilsyn å gripe inn i den oppblåste finansekspansjonen som flere og flere mener var den utløsende årsaken til finanskrisen fra 2008. Siden er tvert imot videre liberalisering av finanssektoren blitt det rådende målet. I stedet for styrket samfunnskontroll med finanssektoren, er EU-tilsynet rettet inn på å sikre fri flyt av kapital og et fritt indre marked for finanstjenester. Det gir en svært dårlig sikring mot fremtidige finanskriser."

Når norsk suverenitet overføres til ESA er det alltid under den klare forutsetningen at ESA hver gang beslutter slik EU vil. Da er det vanskelig å snakke seg bort fra at vi i realiteten har gitt beslutningsmakt til EU," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer"

 

Tilsynsmakt over Norge

Av Dag Seierstad

Regjeringen legger opp til at Stortingets Europautvalg avstår suverenitet til EU i strid med Grunnloven. Regjeringen ble i fjor høst enig med EU-kommisjonen om hvordan Norge skal kobles til EU når det gjelder overvåking av finansmarkedene. EU har oppretta tre finanstilsyn, ett for bankene, ett for verdipapirmarkedet og ett for forsikringsselskap. Alle tre vil ha overnasjonal beslutningsmakt innad i EU.

Regjeringen ble i fjor høst enig med EU-kommisjonen om hvordan Norge skal kobles til EU når det gjelder overvåking av finansmarkedene. EU har oppretta tre finanstilsyn, ett for bankene, ett for verdipapirmarkedet og ett for forsikringsselskap. Alle tre vil ha overnasjonal beslutningsmakt innad i EU. Regjeringen legger opp til at Norge skal knyttes til EUs opplegg ved at Esa får samme myndighet overfor Norge som de tre tilsynsbyråene har i EU. Esa skal da «basere beslutningene sine på vedtaksutkast fra EU-tilsynene». Esa skal kunne fatte bindende vedtak direkte overfor banker og andre finansinstitusjoner og ilegge bøter som gjelder direkte i Norge.

EUs tre finanstilsyn vil, med regjeringens egne ord, «ha en viss overnasjonal karakter, og vil på enkelte avgrensede områder kunne fatte vedtak som er bindende både for nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner». Alle de tre tilsynene er – fortsatt ifølge regjeringen – «gitt en beslutningsrolle ved håndteringen av krisesituasjoner, og har dessuten hjemmel til, i siste instans, å gripe inn og gjøre vedtak overfor enkeltselskaper der nasjonale tilsyn ikke retter seg etter en formell uttalelse fra Kommisjonen» – altså fra EU-kommisjonen.

Regjeringen har ikke lagt opp til at overføringen av suverenitet til disse tilsynene skal behandles i samsvar med Grunnlovens § 115 (før § 93). Den stortingsparagrafen åpner for at suverenitet på et saklig begrensa område kan overføres til en internasjonal organisasjon som Norge er medlem av – men bare hvis det er tre firedels flertall for det på Stortinget – og hvis minst to tredeler av stortingsrepresentantene er til stede i salen. Storting og regjering har hatt som utgangspunkt at finansvirksomheten i Norge skal være under norsk kontroll. Det har ikke EU vært villig til å godta – med henvisning til at finansvirksomhet er del av det indre markedet som er kjernen i den EØS-avtalen som Norge har inngått.

Siden 2009 har norske regjeringer derfor jobba for at Norge skal delta i de tre EU-tilsynene på linje med EU-land. Også det har EU avvist. Men bidra på linje med EU-land til å finansiere EUs tre finanstilsyn, det skal vi! «Løsningen» ble at Norge skal få være tilstede i EUs finanstilsyn, men uten den stemmeretten som alle EU-land har. I stedet lages det en proforma-ordning der det er EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa som skal fatte de vedtaka som EU vil ha. Sak for sak skal Esa ta imot utkast til vedtak fra et EU-tilsyn og fatte samme vedtak uten mulighet for å endre noe. Eller som regjeringen sier det: «Eftas overvåkingsorgan tar de formelle bindende beslutningene rettet mot nasjonale myndigheter og mot foretak i EØS/Efta-området, basert på utkast fra den relevante tilsynsmyndigheten i EU.» Siden Norge er medlem i EØS, later regjeringen som om Grunnlovens paragraf 115 dermed er ivaretatt.

16 norske samfunnsøkonomer advarte i juni mot denne underkastelsen under EUs finanstilsyn med tunge, prinsipielle argumenter: «Opprinnelig var hensikten med EUs finanstilsyn å gripe inn i den oppblåste finansekspansjonen som flere og flere mener var den utløsende årsaken til finanskrisen fra 2008. Siden er tvert imot videre liberalisering av finanssektoren blitt det rådende målet. I stedet for styrket samfunnskontroll med finanssektoren, er EU-tilsynet rettet inn på å sikre fri flyt av kapital og et fritt indre marked for finanstjenester. Det gir en svært dårlig sikring mot fremtidige finanskriser."

Stortinget vedtok i juni sin generelle godkjenning av denne underkastelsen under EUs tre finanstilsyn. På tirsdag tok man de endelige vedtaket tas tilsyn for tilsyn.

Ved voteringen i juni ble paragraf 115 lagt til grunn – altså med krav om at gyldig vedtak krevde tre firedels flertall. Den gang stemte 29 stortingsrepresentanter mot å avstå suverenitet til EUs finanstilsyn De 29 var alle representantene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV og MDG og i tillegg André Skjenstad fra Venstre. Partigruppene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet stemte enstemmig for suverenitetsavståelsen. De stemte også ned et forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet om en utredning som kan avklare mer prinsipielt hvordan Stortinget kan overføre suverenitet til EU. I debatten var mange bekymra for at det kunne bli forbud mot å ha norske regler som er strengere for bank- og finansvirksomheten enn det EU vedtar.

Statssekretær Tore Vamraak (H) erkjente i NRK «at baksiden av medaljen er at vi selvfølgelig ikke står så fritt som vi skulle ønske å gjøre til å ha strengere regler» enn EU. Det som nå skjer, er ikke noe nytt. Siden beslutningsmakt ikke kan overføres direkte til EU uten ved å endre Grunnloven, har en også før tydd til den utveien å overføre beslutningsmakt til et EØS-organ, i praksis til Esa som har til oppgave å passe på at EØS-avtalen overholdes. Siden Norge er medlem av EØS, er det bokstav-formelle da i orden.

Men når norsk suverenitet overføres til Esa er det alltid under den klare forutsetningen at Esa hver gang beslutter slik EU vil. Da er det vanskelig å snakke seg bort fra at vi i realiteten har gitt beslutningsmakt til EU. Denne konstitusjonelle nødløsningen er blitt stadig mer aktuell fordi EU de siste åra har delegert beslutningsmakt til nyoppretta styringsorgan på stadig flere områder, mange av dem på områder som er «EØS-relevante." EU hadde i fjor 43 slike byråer, mange med slik overnasjonal beslutningsmakt. Norge var knytta til 26 av dem.

Viktigste kilder:

«EUs finanstilsyn i EØS», fakta-ark fra Nei til EU, mai 2015

Regjeringens sakspapir til møtet i Stortingets Europautvalg 20.9.2016

Å bidra på linje med EU-land til å finansiere EUs tre finanstilsyn, det skal vi!

(publisert i Klassekampen)


Kommentarer   

0 #1 Jon Haarberg 24-09-2016 11:41
Virker som § 115 er lagt til grunn ved suverenitets-av ståelsen til EUs finanstilsyn: "Ved voteringen i juni ble paragraf 115 lagt til grunn – altså med krav om at gyldig vedtak krevde tre firedels flertall. Den gang stemte 29 stortingsrepres entanter mot å avstå suverenitet til EUs finanstilsyn De 29 var alle representantene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV og MDG og i tillegg André Skjenstad fra Venstre." ?? Hvis partiene hadde programfestet dette, kan man si at det er eksempel på en demokratisk beslutning: Partiene har gjennom valg fått mandat fra folket om å gjennomføre det som står i partiprogrammen e. Hvis ikke, er dette eksempel på en udemokratisk/ar istokratisk beslutning!
+2 #2 Martin Austad 24-09-2016 14:45
Det formelle er nok i orden, Jon Haarberg. Stortingsflerta llet sørger klokelig for det. Det som er udemokratisk er at EØS-avtalen ble inngått på falske premisser. Den ble presentert som en handelsavtale og ikke noe annet. Som handelsavtale ville den ikke medføre noen suverenitetsavs tåelse av et slikt omfang eller karakter at det var påkrevd med ei folkeavstemming , ble det sagt. Siden avtalen ble inngått har vi gitt fra oss sjølråderett i små og store biter måned etter måned, år etter år. I mine øyne dreier det seg om den største politiske svindelen etter krigen.
0 #3 Arild. O. Wara 25-09-2017 16:33
Når tre fjerdedeler av Stortinget er enige, kan internasjonale sammensluttning er utöve statsmyndighete ns gjöremål etter Grunnlopven "paa et sagligt bergränset Omraade" I 1962 ble det vedtatt en ny § 93 i forbindelse med §1 Denne § 93 gjör det mulig å gå delvis bort i fra det system vi har nå i samarbeid mad andre land. Når 3/4 av stortinget er enige, kan internasjonale sammensluttning er utöve statsmyndighete ns gjöremål. Så Dette er det Springende punkt § 93. Her får en ha i minnet at denne skal bare kunne virke på "Et saklig begrenset område. Det betyr i klar tekst at i videverdige ökonomiske betingelser binnende saker som våre tjenelige nasonale avtaler, kan ikke en overnasjonal selvgestaltet EU domstol med sine overordnede egeninnteresser overlates å styre over Det frie Riket Norges råstoffer og omsettelige resurser i hav og på land. Utenriks og innenrikshandel spartnere må vi stå fritt til å kunne väre tjente med å velge selv. Da först kan vi tale om å fölge vår Grunnlov § 1 der utgjör nasjonens grunnleggelse såler på sokler og söyler resten av Grnnloven hviler seg på, og er bygd på. Tar man vekk dette fundament; faller selvsagt resten som et korthus, og det bör väre innlysende elementär kunnskap for alle på Stortinget.

Legg til kommentar