Internasjonal politikk

EU-motstand fra venstre

EU-motstand fra venstre

Tillitsfullt samarbeid på tvers av grenser i Europa forutsetter at det er venstresida som endrer EU, skriver Dag Seierstad i sin kommentar til en samling forrige helg av EU-kritikere fra den europeiske venstresida.

"Det som i dag i størst grad rammer EU-systemet, er den aggressive fremmedfrykten som den ekstreme høyresida fremmer. Det vil derfor bli avgjørende for Europas framtid om det er høyresida eller venstresida som gjør EU til noe annet enn det er i dag.

De sosialdemokratiske partiene har aldri lagt fram noe alternativ til den rådende krisepolitikken. De har stått bak den valutaunionen som har splitta EU mer enn noe annet, og de har vært med på å gjøre EU-institusjonene i Brussel, Frankfurt og Luxemburg mektigere og stadig mer utilgjengelige.

Det er de radikale delene av fagbevegelsen og partiene til venstre for sosialdemokratene som har stått sammen om en krass kritikk av den økonomiske kuttpolitikken.

Asbjørn Wahl retta kritikken sin også mot den europeiske venstresida: «Den voksende høyrepopulismen er et uttrykk for at venstresida er i en djup ideologisk og politisk krise.» Da må vi våge å diskutere hva årsakene kan være. Det må til for å skape den effektive motstandskampen mot nyliberalismen i Europa.

De aktuelle utfordringene fra ekstrem-høyre ender fort i en aggressiv nasjonalisme retta ikke bare mot flyktninger fra fjerne strøk, men også mot naboland. Møtet i København ble en bekreftelse på at antikapitalistiske framstøt fra venstrepartier, nasjonale fagbevegelser, miljøbevegelser og organisasjoner innen det sosialpolitiske feltet vil se tilsvarende miljøer i andre land som de mest opplagte samarbeidspartnerne.

Det er derfor helt avgjørende for et tillitsfullt samarbeid på tvers av grenser i Europa at det er venstresida som vinner fram med sin EU-kritikk, og ikke den høyresida som foreløpig har dominert mediebildet med sin fremmedfrykt og sin perspektivløse nasjonalisme," skriver Seierstad blant annet. Les mer nedenfor.

 

EU-motstand fra venstre

Av Dag Seierstad

Forrige helg møttes EU-kritikere fra den europeiske venstresida til en større to-dagers samling i København. Det kom delegater fra 21 politiske partier – fra alle land i Vest-Europa, fra Øst-Europa bare fra Polen og Slovenia.

«Vi er her for å omsette vårt sinne og vår frustrasjon til en internasjonal bevegelse for et alternativ til EUs nyliberalisme», sa Pernille Skipper, leder for Enhedslisten i Danmark, da hun åpna konferansen.

Arrangører var Enhedslisten og det svenske Vänsterpartiet på vegne av det såkalte Plan B-miljøet. Plan B er et europeisk nettverk (euro-planb@dk) som ble stifta sommeren 2015. Nettverket har som sitt mål «en komplett reforhandling av EU-traktatene» (Plan A).

Det er ikke gjort i en håndvending. Reforhandlingen skal derfor forberedes gjennom en Plan B som går inn for et generaloppgjør retta mot den innstrammingspolitikken som har kasta millioner av mennesker ut i arbeidsløshet og inn i ulike former for sosial elendighet. Plan B-miljøene er uenige om de vil ut av EU, men de er kritiske til euroen og til EUs traktatfestede markedsliberalisme.

De siste par åra har flyktningkrisa endra maktspillet i EU ganske dramatisk. Høyreekstreme bevegelser og partier har framstilt bølgene av flyktninger som den grunnleggende faren for europeiske samfunn.

I tre EU-land stemte hver fjerde velger på partier fra det ytterste høyre ved valget til EU-parlamentet i 2014. Slik gikk det i Frankrike (Front National 25 prosent), i Storbritannia (Ukip 27 prosent) og i Danmark (Dansk folkeparti 27 prosent). Disse velgerne har falt for den enkleste av alle løsninger: Jag de «fremmede» vekk!

Det viktigste budskapet fra konferansen i København er dette: Det som i dag i størst grad rammer EU-systemet, er den aggressive fremmedfrykten som den ekstreme høyresida fremmer. Det vil derfor bli avgjørende for Europas framtid om det er høyresida eller venstresida som gjør EU til noe annet enn det er i dag.

De sosialdemokratiske partiene har aldri lagt fram noe alternativ til den rådende krisepolitikken. De har stått bak den valutaunionen som har splitta EU mer enn noe annet, og de har vært med på å gjøre EU-institusjonene i Brussel, Frankfurt og Luxemburg mektigere og stadig mer utilgjengelige. Det var derfor få sosialdemokrater på møtet i København i helga.

Det er de radikale delene av fagbevegelsen og partiene til venstre for sosialdemokratene som har stått sammen om en krass kritikk av den økonomiske kuttpolitikken. Det var også full enighet på møtet om å avvise alle forslag om å føre mer makt over til sentrale EU-organ.

Fra Venstreblokken i Portugal fulgte lederen Catarina Martins opp slagordet fra valgkampen i fjor: «Ikke adlyd EU!». Med over 10 prosent ved valget kom Venstreblokken i regjering sammen med Sosialistpartiet og Kommunistpartiet og har oppnådd at EU-kommisjonen måtte trekke tilbake en straffetrussel om at statsbudsjettet var for «ekspansivt».

Hun avviste at EU kunne endres i retning av en «demokratisk føderalisme». Maktforholda innad i EU og mellom medlemsstatene utelukka en slik utvikling.

Luca Mese, parlamentsmedlem fra det nye partiet Demokratisk Sosialisme i Slovenia, sammenlikna situasjonen i EU med erfaringene i Jugoslavia «der nasjonalismen kom ut av kontroll og endte med massemord. Republikkene i det tidligere Jugoslavia er nå verre stilt enn under Tito».

Joanna Bronowicka fra det nye polske venstrepartiet Razem la vekt på at de fleste polakker ser EU som et «løfte om modernisering» og at forslag om å forlate EU ville falle på steingrunn.

Jean-Luc Mélenchon, som med 13–14 prosent på meningsmålingene, ligger godt an til å bli venstresidas kandidat ved presidentvalget i Frankrike, oppsummerte debatten på den franske venstresida slik: «Enten endrer vi EU i retning av Plan B eller så går vi ut av EU.»

Audun Lysbakken (SV) la vekt på at på grunn av EØS-avtalen er den norske venstresida oppe i nøyaktig samme kamp mot EUs markedsliberalisme, som venstresida i alle EU-land.

På møtet kom det skarp kritikk av valutaunionen til EU. Li Andersson, leder for Vänsterförbundet i Finland, var blant de mange som ikke kunne se at valutaunionen hadde noen framtid.

Tidligere visestatsråd Stefano Fassima fra Sinistra Italiana slo fast at kuttpolitikken var en konsekvens av fellesvalutaen. Han anbefalte at valutaunionen ble splitta slik at EU-landa langs Middelhavet kunne samla seg om en egen sørlig valuta. Et annet alternativ kunne være at det var Tyskland som gikk ut av valutaunionen. Da ville resten av eurosonen bli en valutaunion i langt bedre balanse!

Ikke alle ville gå tilbake til de nasjonale valutaene. I stedet ville de endre regelverket til sentralbanken ECB slik at land med sterk vekst i produktivitet og store eksportoverskudd i forhold til andre euro-land (som Tyskland i dag) var forplikta til å føre en økonomisk politikk som kunne skape balanse i forhold til land med eksportunderskudd.

Asbjørn Wahl retta kritikken sin også mot den europeiske venstresida: «Den voksende høyrepopulismen er et uttrykk for at venstresida er i en djup ideologisk og politisk krise.» Da må vi våge å diskutere hva årsakene kan være. Det må til for å skape den effektive motstandskampen mot nyliberalismen i Europa.

De aktuelle utfordringene fra ekstrem-høyre ender fort i en aggressiv nasjonalisme retta ikke bare mot flyktninger fra fjerne strøk, men også mot naboland. Møtet i København ble en bekreftelse på at antikapitalistiske framstøt fra venstrepartier, nasjonale fagbevegelser, miljøbevegelser og organisasjoner innen det sosialpolitiske feltet vil se tilsvarende miljøer i andre land som de mest opplagte samarbeidspartnerne.

Det er derfor helt avgjørende for et tillitsfullt samarbeid på tvers av grenser i Europa at det er venstresida som vinner fram med sin EU-kritikk, og ikke den høyresida som foreløpig har dominert mediebildet med sin fremmedfrykt og sin perspektivløse nasjonalisme.

(publisert i Klassekampen)


Kommentarer   

0 #1 Terje Karlsen 01-12-2016 10:37
Det er veldig spennende å lese om at den europeiske venstresida står felles om at det ikke er medlemskap som er avgjørende, men faktisk en reform av EU fra innsida som er felles kampsak. Dette er ikke overraskende, vi har kjente eksempler der Syriza i Hellas, Podemos i Spania, Labour i England - dominerende partier som alle ønsker fortsatt EU-medlemskap, men alle er kritiske til EUs økonomiske politikk fex. Og det er nettopp slik du Seierstad skriver at det "derfor bli avgjørende for Europas framtid om det er høyresida eller venstresida som gjør EU til noe annet enn det er i dag". Den norske organisasjonen Nei til EU jobber jo aktivt mot dette med sitt standpunkt om fortsatt manglende norsk stemmerett, i stedet burde vi stått sammen med Syriza, Podemos og Labour - for å kunne gitt vår stemme for Plan B.
0 #2 Per Svendsen 01-12-2016 12:59
Den økende "høyrepopulisme ns" oppsluttning er vel så mye et signal om at den stadig økende venstreekstremi smen ikke funker. Den politiske venstresiden er kjøpt og kuppet av samfunnets elite som med overvåkning, sensur og mediemanipuleri ng forsøker å skremme folk de har mistet all kontakt med fra å velge fornuftige løsninger for folk flest. Ikke bare for dem som gjør alt for å imortere lave lønninger og nye stemmer. Både brexit og trump er tydelige bevis på at left wing media ikke hadde dekning for noen av sine dommedagsprofet ier. I tillegg har vi Orban, en ungarsk knallsuksess left wing media nekter å belyse på en ærlig måte. Tiden jobber for le pen og Ny demokrati. For ikke å snakke om AfD. Forholdet til rusdland og verdensfreden betyr mere for folket enn for Brussel.

Legg til kommentar