Internasjonal politikk

Innspill til Libya-granskingen

Innspill til Libya-granskingen

Norges Fredsråd med kloke innspill til Libya-granskningen:

"Stortinget vedtok under behandlingen av «Afghanistan-rapporten» at regjeringen skulle ta «initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen av Libya i 2011». I klartekst: Stortinget ønsker en gransking av Norges bidrag til Libya-krigen.

Det er fire ting som er viktige her:

1. Hva beslutningsgrunnlaget bestod i.

2. Hvilke faglige opplysninger og motivasjoner lå til grunn for regjeringas endelige beslutning?

3. Bidro bombingen til å nå målene i FN-resolusjonen som var krigens legale grunnlag?

4. Hvorvidt forelå det reelle alternativer til bombing? Utvalget bør være bredt sammensatt og sekretariatsfunksjonen bør legges til et folkerettslig/statsvitenskapelig miljø.

Norges deltakelse i Libya-krigen skaper også i dag diskusjon og kontroverser. En grundig gransking vil forhåpentligvis gjøre det lettere å enes om de grunnleggende kjensgjerningene," skriver Hedda Bryn Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd, blant annet. Les hele hennes tekst nedenfor.

Og for å minne om: På SVs landsmøte for 2 år siden fremmet noen av oss følgende forslag, som ble vedtatt: "SV tar avstand fra all bruk av militærmakt som ikke er hjemlet i FN-pakten. Samtidig kan det ikke være noen automatikk i at Norge må delta dersom FN stiller seg bak en krig. FN-mandat er ikke noen garanti for at krigsdeltakelse er riktig, noe Libya-krigen ble eksempel på."

 

Innspill til Libya-granskingen

Av Hedda Bryn Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd

Norges deltakelse i Libya-krigen i 2011 er en av de mest omstridte krigshandlingene Norge har bidratt til i moderne tid. Stortinget vedtok under behandlingen av «Afghanistan-rapporten» at regjeringen skulle ta «initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen av Libya i 2011». I klartekst: Stortinget ønsker en gransking av Norges bidrag til Libya-krigen.

En gransking bør få klarhet i minst tre punkter. For det første må det avdekkes hva beslutningsgrunnlaget for den norske deltakelsen bestod i. Det er i dag uklart hvordan den rødgrønne regjeringen foretok beslutningen om norsk deltakelse i krigen, og spesielt i hvilken grad Stortinget ble konsultert. Det er nok en overdrivelse å si at beslutninga ble «tatt over SMS» slik enkelte hevder, men like fullt ser det ut til at ikke alt ble utført etter ordnede prosedyrer.

Videre vil det være interessant å få klargjort hvilke faglige opplysninger og motivasjoner som lå til grunn for regjeringas endelige beslutning. Hvor mye visste beslutningstakerne om det som foregikk i Libya, og hvor klar var strategien man la til grunn før beslutningen ble fattet?

Det er også viktig å klargjøre effektene av de norske bombetoktene. Bidro bombetoktene til å nå målene i FN-resolusjonen som var krigens legale grunnlag? Hvor bombet vi? Hvilke mål var det snakk om, og hvor mange sivile ble drept av norske bomber gjennom krigen? Dette vet vi altfor lite om i dag.

Det siste punktet er hvorvidt det forelå noen reelle alternativer til bombing. I Norge og verdenssamfunnet for øvrig er det bred politisk enighet om at bruk av vold i internasjonale relasjoner alltid skal være siste utvei – ikke minst når det er fare for sivile liv. Det er reist betydelige spørsmål omkring hvorvidt bombingen var absolutt nødvendig eller om det også forelå andre, ikkevoldelige alternativer. Den Afrikanske Union kom for eksempel med et forslag som innebar umiddelbar våpenhvile og en fredelig løsning på konflikten. Gaddafi aksepterte etter sigende dette, mens Nato nektet å ta pause fra bombingen. Dette vet vi i dag veldig lite om. Norges Fredsråd mener derfor granskingen må belyse hvorvidt det var alternativer til bombingen, og hvorvidt det hadde vært mulig å endre til en diplomatisk strategi underveis, også etter at den hadde begynt.

Det er viktig med et klart mandat for en granskingskommisjon. For det første mener vi den skal fremme lærdommer. Hensikten med en gransking vil være å gi oss kunnskap for å gjøre oss bedre rustet til å møte lignende situasjoner i framtida. For det andre er det avgjørende at granskingen blir behandlet av Stortinget. Når Stortinget i ettertid kommer med anbefalinger med grunnlag i en gransking, vil de måtte følges av regjeringen.

For å sikre troverdighet og tillit til utvalgets arbeid er det viktig med en bred sammensetning med både faglige kvalifikasjoner og høy integritet. Utvalget bør ha medlemmer med inngående kunnskaper om Libya, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale relasjoner, FN og folkerett. Potensielle medlemmer, eller eventuelt ledere av et slikt utvalg kan for eksempel være Gro Nystuen, Cecilie Hellestveit, Kjetil Larsen, Morten Ruud etc.

Et av de mest presserende stridsspørsmålene omkring Libya-krigen var det folkerettslige grunnlaget bak, og hvilke beslutninger som leda fram til norsk deltakelse. På den bakgrunn bør sekretariatsfunksjonen til en gransking legges til et miljø med folkerettslig og/eller statsvitenskapelig kompetanse. Eksempler på slike miljø er Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Sekretariatet kan også legges til Utenriksdepartementet.

Et granskingsutvalg må kunne innhente opplysninger og vurderinger fra et bredt kildeutvalg, både i Norge og internasjonalt. Både kilder fra FN, Nato, andre lands utenriksdepartementer, samt ikke-statlige organisasjoner bør være viktige kildesentre for et slikt arbeid. Utvalget bør også få sikkerhetsklarering, slik at de blir gitt tilgang på gradert informasjon.

Dette er foreløpige innspill til hvordan et granskingsutvalg for Libya-krigen kan settes sammen og instrueres. Vi i Norges Fredsråd håper et slikt utvalg kommer på plass så snart som mulig. Norges deltakelse i Libya-krigen skaper også i dag diskusjon og kontroverser. En grundig gransking vil forhåpentligvis gjøre det lettere å enes om de grunnleggende kjensgjerningene.