Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 04. august 2017 03:59

Norsk fredsbevegelse fremmer tydelige fredspolitiske krav foran årets stortingsvalg:

- Utstasjoneringen av 300 US marines i Trøndelag innebærer en urovekkende nytolkning av langvarig norsk basepolitikk, og burde gjøres om. Tidligere søkte norsk politikk å berolige framfor å avskrekke overfor Russland. De amerikanske soldatene er et uttrykk for at Norge tar steg bort fra et nasjonalt og defensivt innrettet militærvesen.

- Vi må få økt kontroll og sluttbrukererklæringer for all norsk eksport av militært utstyr. Norge er en av verdens største våpeneksportører om vi regner i forhold til folketallet, og eksporterer fortsatt militært utstyr til undertrykkende regimer og land i krig. Regimer som begår grove brudd på menneskerettigheter, er preget av indre uro eller involvert i kriger i andre land i strid med humanitærretten, skal ikke ha anledning til å kjøpe militært utstyr fra Norge.

- En ny regjering må si nei til norsk deltakelse i NATOs rakettskjold, da dette kan bli et skjebnevalg for norsk sikkerhetspolitikk. Det vil øke faren for kjernefysisk opprusting, spesielt i nordområdene, og kan øke faren for et førsteslagsangrep med atomvåpen.

Dette er 3 av de 7 kravene. Se alle kravene under "les mer."

Dette er hele teksten:

En spørreundersøkelse viser at hele 77 prosent av Norges befolkning mener at utenriks- og forsvarspolitikk må inn i valgkampen. Norsk fredsbevegelse slutter seg til, og stiller følgende syv krav til en ny norsk regjering:

* Gjøre Norge til en aktiv pådriver for og støtte opp om det internasjonale forbudet mot atomvåpen. Både folkemeninga og Stortingsflertallet har lenge ønsket at Norge skal være ledende i det internasjonale arbeidet mot disse våpnene.

* Utstasjoneringen av 300 US marines i Trøndelag innebærer en urovekkende nytolkning av langvarig norsk basepolitikk, og burde gjøres om. Tidligere søkte norsk politikk å berolige framfor å avskrekke overfor Russland. De amerikanske soldatene er et uttrykk for at Norge tar steg bort fra et nasjonalt og defensivt innrettet militærvesen.

* En ny regjering må si nei til norsk deltakelse i NATOs rakettskjold, da dette kan bli et skjebnevalg for norsk sikkerhetspolitikk. Det vil øke faren for kjernefysisk opprusting, spesielt i nordområdene, og kan øke faren for et førsteslagsangrep med atomvåpen.

* En gransking av Norges rolle i NATOs bombing av Libya i 2011, hvor Norge deltok som et av de mest aktive landene. I dag er det flertall på Stortinget for en evaluering, så ballen ligger hos en ny regjering. En slik gransking bør særlig klarlegge beslutningens og krigføringens legitimitet etter folkeretten.

* Økt satsing på Norges rolle som aktiv pådriver for fred, som fredsmekler og støtte til sivilsamfunn i konfliktområder. Slik kan Norge bidra positivt i konflikter, uten å måtte ty til voldsbruk. Dette er viktig både som forebyggende tiltak, og som verktøy dersom en konflikt allerede har blusset opp. Norges rolle i Colombia og på Filippinene er eksempler på dette.

* Vi må få økt kontroll og sluttbrukererklæringer for all norsk eksport av militært utstyr. Norge er en av verdens største våpeneksportører om vi regner i forhold til folketallet, og eksporterer fortsatt militært utstyr til undertrykkende regimer og land i krig. Regimer som begår grove brudd på menneskerettigheter, er preget av indre uro eller involvert i kriger i andre land i strid med humanitærretten, skal ikke ha anledning til å kjøpe militært utstyr fra Norge.

* Norge må trekke ut sine militære bidrag i Syria. Siden 2016 har norske spesialsoldater bistått syriske opprørsgrupper med trening i Jordan. Det har vært lite diskusjon om oppdraget i norsk offentlighet, og det folkerettslige grunnlaget er tynt. Det siste Syria trenger nå, er mer krig, flere våpen og soldater. Norge kan bistå på mer fruktbare måter enn dette. Det er på tide å hente soldatene hjem.

I en verden som er så ustabil og skiftende som vår, er det viktig at vi som småstat gjør det vi kan for å bidra til å styrke folkeretten og demme opp mot de kreftene som leder oss i retning militarisme, opprusting og krig. Disse sju punktene kan bidra til å endre Norges utenrikspolitiske kurs i en retning som vil peke mot en mer fredelig verden.

Norges fredsråd