Internasjonal politikk

Libya: "Ingen uønskede sivile tap"

Libya: "Ingen uønskede sivile tap"

Norge må frigi opplysninger om tidspunkt og geografiske koordinater for bombemålene i Libya i 2011, skriver Lasse Jahnsen.

"10. april 2012 presenterte forsvarssjefen Harald Sunde Forsvarets årsrapport. Han kunne fortelle at de norske flygerne fløy 615 tokter og slapp 588 bomber over Libya i 2011. Forsvarssjefen roste flygernes dyktighet ved å slå fast: «Det var ingen uønskede sivile tap i forsvarets dokumentasjon». Dette til tross for at «det var en svært krevende operasjon, men vi bommet ikke. Hver våpenleveranse () er dokumentert. Hvert angrep ble filmet».

Det hadde vært interessant om man nå, åtte år etter bombingen, kunne få opplyst fra forsvaret hvorvidt statistikk over sivile ofre som følge av de norske bombingene har blitt utarbeidet, om feilaktige bombemål har blitt identifisert og hva man har gjort for å bøte på de skader og lidelser disse feilbombingene har ført til, skriver Lasse Jahnsen blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

 

Libya: "Ingen uønskede sivile tap"

Av Lasse Jahnsen, tidl. partisekretær i SV

10. april 2012 presenterte forsvarssjefen Harald Sunde Forsvarets årsrapport. Han kunne fortelle at de norske flygerne fløy 615 tokter og slapp 588 bomber over Libya i 2011. Forsvarssjefen roste flygernes dyktighet ved å slå fast: «Det var ingen uønskede sivile tap i forsvarets dokumentasjon». Dette til tross for at «det var en svært krevende operasjon, men vi bommet ikke. Hver våpenleveranse () er dokumentert. Hvert angrep ble filmet».

Forsvarssjefen fortalte videre at etterretningstjenesten kvalitetssikret alle mål i Libya og understreket at «er man i tvil om et mål er legitimt, er det ikke et legitimt mål () Hvis vi kommer i skade for å angripe feil mål, er jeg svært trygg på at dette vil bli etterforsket og kontrollert». Sunde avsluttet med å konkludere med «at Luftforsvarets operasjoner i Libya var beundringsverdige og viste hva innsatsforsvaret er i praksis».

Et av de mål man ikke bommet på, var et vannverksdepot i nærheten av det gigantiske oljefeltet Sarir. I oversikten over bombemål i Libya inngår dette som et av 113 mål som går under betegnelsen «Lager og lignende bygninger». Vannverksdepotet ble av flygeren «oppfattet» å inngå i gruppen «Bygninger for militær kommando- og kontroll».

Anlegget omfattet fem gamle russiske lastebiler og diverse laste- og graveutstyr, i tillegg til en smørehall, verksted, delelager og to små kontorer. Lageret hadde ingenting med krigføring å gjøre. Anlegget var en del av det som i sin tid ble betegnet som verdens største vannprosjekt – «The Great Man-Made River project – The Eight Wonder of the World» – den gigantiske rørledningen som fører enorme mengder grunnvann fra verdens største ørken Sahara, fram til Benghazi og Sirte. Ingen av arbeiderne som jobbet der på dagtid døde. De som ble drept av bomben var vaktmannen Arif abu Jamil, 72 år, vaskehjelpen Yasmin umm Zainab, 32 år og Zainab, 8 år.

«Great Man-Made River Project» hadde utspring først og fremst i at vannressursene lokalisert i Libyas kystområder var blitt ødelagt ved totalt uvettig drift fra de multinasjonale oljeselskapene med de amerikanske gigantene i front. Ved reinjeksjon av saltholdig produsertvann fra oljeproduksjonen, på en måte som ikke tok hensyn til grunnvannsressursene i kystnære områder, førte dette til ødeleggelsene av ferskvannskildene som i årtusener hadde vært basis for Libyas befolkede områder.

Jeg var selv involvert i prosjekter i Libya som var initiert av det libyske «Statoil», for å etablere løsninger for miljømessig akseptable løsninger knyttet til produsertvann. Natos bombing av dette gigantiske vannprosjektet førte ikke bare til tap av sivile liv, men har ødelagt infrastruktur, skader som kan karakteriseres som uopprettelige.

Nato og Norge la offisielt stor vekt på at bombemålene var nøye valgt ut, og basert på førstehånds etterretning. Men i Brennpunkt-programmet «De gode bombene» fra 2013 forteller de norske pilotene at 75 prosent av bombetoktene over Libya var såkalte SCAR-oppdrag (Strike Coordination and Reconnaissance). Det vil si at det var opp til piloten selv å finne egnede bombemål fra cockpiten i F16-flyet. «Du kunne få beskjed om bare å fly inn i et kjempestort område på størrelse med hele Sør-Norge nesten, og lete etter ting sjøl», fortalte oberst Bård Reidar Solheim, som var sjef for den norske F16-operasjonen.

Daværende forsvarssjef Sunde uttalte i 2012 at man ennå ikke hadde fått utarbeidet statistikk over sivile tap i Libya. Men, han var klar på at hvis man kom i skade for å angripe feil mål så var han trygg på at dette ville bli etterforsket og kontrollert.

Det hadde vært interessant om man nå, åtte år etter bombingen, kunne få opplyst fra forsvaret hvorvidt statistikk over sivile ofre som følge av de norske bombingene har blitt utarbeidet, om feilaktige bombemål har blitt identifisert og hva man har gjort for å bøte på de skader og lidelser disse feilbombingene har ført til. I tillegg ville en redegjørelse om ødeleggelsen av infrastrukturen knyttet til vannprosjektet «Great Man-Made River Project» være på sin plass.

SVs stortingsgruppe og ledelse støttet bombingen av Libya. Det er oppløftende at partiet nå har erkjent at denne støtten var basert på sviktende grunnlag og at SV i dag ikke kan stå inne for denne urett som rammet det libyske folk. Larvik SV har foreslått at partiets landsmøte i mars skal vedta at partiet fremmer forslag i Stortinget om at «tidspunkt og geografiske koordinater for norske bombemål i Libya i 2011 skal offentliggjøres."

Dette for at uskyldige mennesker som ble skadd og invalidisert, samt pårørende til drepte, skal kunne få kunnskap om bombingen og kunne søke støtte og erstatning fra den norske stat.

Et slikt stortingsvedtak vil understreke at Norge vil ta ansvar for uskyldige menneskers lidelser og død som var resultatet av den norske krigføringen i Libya i 2011.

Det er naturligvis ingen grunn for SVs stortingsgruppe å avvente landsmøtet for å fremme dette forslaget.


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode