Internasjonal politikk

Romnasjonens dag. Gratulerer med dagen!

Romnasjonens dag. Gratulerer med dagen!

8. april er Romnasjonens dag, også omtalt som sigøynernes nasjonaldag.

"Små skritt er tatt i riktig retning. I noen land, som Norge, er rom (sigøynere) anerkjent som en av våre fem nasjonale minoriteter, mens de tidligere ble betegenet som en sosialgruppe – «omstreifere». I mange nasjonalforsamlinger og i EU-parlamentet sitter det romer/sigøynere. International Romani Union, som sprang ut av London-kongressen, er representert i FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC. Det har vokst frem nye ledere og forbilder.

Samtidig er hverdagen blitt dystrere. I land som Bulgaria og Ukraina har voldsgrupper gått til angrep på sigøynerboliger. I Italia og Sverige er det laget registre over sigøynere og ingen vet hva neste skritt kan bli. I land etter land blir EU-borgere kastet ut mens migranter tas inn. I Frankrike har forstadsbeboere innledet jakt og lynsjing av romer. Andre steder nektes de rent vann og «byfornyes» fra sine boliger. Framveksten av hatefulle naziaktivister kaster mørke skygger over Europa. Det er all grunn til å markere 8. april, både som en festdag og hyllest til et ukuelig folk og som en kampdag mot alle former for diskriminering og forfølgelse. Slik blir den også feiret over hele verden," skriver Tore-Jarl Bielenberg blant annet i Folk er folk.

Les hele artikkelen nedenfor.

 

Hipp, hipp, hipp, hurra

Av Tore-Jarl Bielenberg

8. april er Romnasjonens dag, også omtalt som sigøynernes nasjonaldag. Det hele begynte i London i 1971. Da møttes aktivister fra begge sider av det daværende jernteppet og ga startskuddet til en ny internasjonal etappe i den kampen Europas største og mest forfulgte nasjonale minoritet til da hadde ført i hvert enkelt land. Kongressen i London var rom-folkets Eidsvollsforsamling. Om den ikke vedtok noen grunnlov, reiste den krav om anerkjennelse av rom-nasjonen. «Hensikten med denne kongressen er å forene og aktivisere romá over hele verden, å frigjøre oss i tråd med våre egne idealer, å skape fremskritt i vårt eget tempo,» sa presidenten for kongressen, Slobodan Berberski, i sin tale. «Vi må følge amaroromano drom – vår egen romske vei.» la han til. Berberski summerte opp en erfaring mange av deltakerne hadde: «Byråkratiet kan stå som et eksempel på det vi har å kjempe mot. Embetsmannsveldet ... er blitt et monster som har til oppgave å skvise mennekelige følelser, monopolisere vedtaksprosessene og hemme initiativ. Den administrative maskinen kan ikke forstå at nasjonal bevissthet, det kollektive ønsket om å være oss selv, er kilden som fornyer verden. Vår kamp er den samme som føres over heleverden for å hindre at kontinentene blir forvandlet til ørkener av krig, ekspropriering og vanstyre.»

Viktige vedtak

Kongressen i London fattet mange vedtak. Det ble vedtatt et eget blått og grønt rom-flagg med et rødt hjul i midten. I dag vaier dette flagget over hele verden, også over Oslos rådhus 8. mars. Det ble vedtatt en egen nasjonalsang, Djelem, djelem, med tekst av Zarko Jagdino Jovanovic. Det ble vedtatt at betegnelsen rom (flertall romá) skulle brukes internasjonalt. Og det ble vcdtatt at dagen for åpningen av kongressen, 8. april, skulle være Roma Nation Day, Romnasjonens dag.

Uthult innhold

I Norge og mange andre land har myndighetene og byråkratiet erklært 8. april som «romdagen». Men dermed har de også tømt den for dagens politiske innhold. For i navnet Roma Nation Day ligger et krav om en anerkjennelse av Romá som en nasjon på like linje med alle andre, bare med den forskjell at de ikke krever sin egen stat.

I riktig retning

Små skritt i den retning er allerede tatt. I noen land, som Norge, er rom (sigøynere) anerkjent som en av våre fem nasjonale minoriteter, mens de tidligere ble betegenet som en sosialgruppe – «omstreifere». I mange nasjonalforsamlinger og i EU-parlamentet sitter det romer/sigøynere. International Romani Union, som sprang ut av London-kongressen, er representert i FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC. Det har vokst frem nye ledere og forbilder.

Skygger over Europa

Samtidig er hverdagen blitt dystrere. I land som Bulgaria og Ukraina har voldsgrupper gått til angrep på sigøynerboliger. I Italia og Sverige er det laget registre over sigøynere og ingen vet hva neste skritt kan bli. I land etter land blir EU-borgere kastet ut mens migranter tas inn. I Frankrike har forstadsbeboere innledet jakt og lynsjing av romer. Andre steder nektes de rent vann og «byfornyes» fra sine boliger. Framveksten av hatefulle naziaktivister kaster mørke skygger over Europa. Det er all grunn til å markere 8. april, både som en festdag og hyllest til et ukuelig folk og som en kampdag mot alle former for diskriminering og forfølgelse. Slik blir den også feiret over hele verden.

17. mai!

Visste du at både kniven som bæres til telemarksbunaden og springformen, som du bruker til å lage det runde sukkerbrødet til bløtkaka med – er kulturbidrag fra norske sigøynere? Dette er to eksempler på at det slettes ikke bare er den spanske flamencoen sigøynerne har bidratt med i europeisk kulturarv. Kilde: Glomdalsmuseet.


Kommentarer   

0 #1 Lillan Støen 09-04-2019 02:24
Visste du at både kniven som bæres til telemarksbunade n og springformen, som du bruker til å lage det runde sukkerbrødet til bløtkaka med – er kulturbidrag fra norske sigøynere? Dette er to eksempler på at det slettes ikke bare er den spanske flamencoen sigøynerne har bidratt med i europeisk kulturarv. Kilde: Glomdalsmuseet

Glomdalsmuseet utstilling omhandler den nasjonale minoriteten Taterne/Romanif olket i Norge. Kniven og kakeformen tilhører dem. Ikke Sigøynerne.
0 #2 Bjønnulv Evenrud 10-04-2019 08:43
Lillan Støen: Formuleringen du reagerer på er min som redaktør av Folk er Folk og ikke artikkelforfatt erens. Det er dessverre ikke lett å finne noen enkel terminologi som alle er enige om. Jeg har her brukt "sigøyner" som en sekkebetegnelse for alle de minoritetene som på en eller annen måte regnes å ha et felles opphav eller har vært kategorisert på samme måte av omgivelsene.

Intensjonen er å peke på kulturbidrag og ikke å tråkke på historiske, kulturelle og politiske distinksjoner mellom ulike grupper.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode