Internasjonal politikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 24. mars 2020 04:23

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden, skriver Ingeborg Breines blant annet.

"De fleste unge mennesker er glade i sitt land, vil gjerne gjøre sin plikt og forsvare landet om det trengs. Men nå haster det å finne ut hva som skal være situasjonen for de som ikke vil lære å drepe og heller ikke tror at den beste måten å forsvare landet på er ved militære midler. Hva skal vi gjøre med de som vil forsvare landet og verden på andre måter, med ”ånd” om man vil, og som leter etter hva som er deres ”våpen”?

Kan vi kanskje tenke oss, Forsvarsminister og Statsminister, at vi utvider vårt sikkerhetsbegrep og innfører samfunnstjeneste for alle hvor man kan velge sivil eller militær tjeneste? Bør vi ikke lære de unge at vennskap og samarbeid over nasjonale grenser er det beste forsvar? At organisert humanitær innsats mot nød og ekskludering hjemme og ute vil være nyttig for mange og gi vår ungdom en meningsfull nasjonal tjeneste? At det å trygge vår matsikkerhet og holde lufta, vannet, jorda og sjøen fri for giftstoffer, strålefare og annen forurensing er et imperativ i den globale klima- og miljøkrisa vi befinner oss i?

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden. Kanskje er en konvertering bort fra militærtjeneste til ulike former for krigsforebyggende, fredsfremmende, kreative, bærekraftige, omsorgs- og helsegivende tjenester enda mer nødvendig nå enn på veldig lenge? "skriver Ingeborg Breines blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Har man rett til å være militærnekter i Norge?

Åpent spørsmål til Forsvarsministeren.

Sist sommer ble Ola som alle andre gutter og jenter i 18 års alderen, innkalt til sesjon. Testing ble gjort, Ola ble funnet stridsdyktig og gjorde det bra på prøven. Så kommer spørsmålet: Ønsker dere å gjennomgå militærtjeneste? Alle i gruppa, bortsett fra Ola, rekte opp handa og svarte bekreftende.

I det påfølgende intervjuet måtte Ola bekrefte og begrunne. Men militæret hadde ingen kategori for de som ikke vil i militæret, kun lister med stridsdyktig eller ikke stridsdyktig. Intervjuende offiser kunne ikke sette Ola på lista over stridsudyktige, men sa han ville være grei og sette han nederst på lista over stridsdyktige, det vil si i en reservebunke, og da var det svært lite sannsynlig at han ville bli innkalt.

Men innkalt ble han. Hva nå? Forvarsminister, hva skal Ola gjøre? Og hva med de andre i samme situasjon? Etter 2015, da Norge innførte såkalt kjønnsnøytral verneplikt og både jenter og gutter blir innkalt til sesjon, er dette i ferd med å bli et påtrengende spørsmål for flere, selv om en del blir fritatt av helsemessige grunner.

Frem til 1. juli 2012 har vi hatt en militærnekterlov som har gjort at de som av overbevisningsgrunner ikke vil gjennomføre militærtjeneste, har kunnet gjøre siviltjeneste i stedet. Dette ble avskaffet av Stoltenberg-regjeringen. Fredsbevegelsen har deretter spurt forsvarsministre av ulik politisk farge om hva de unge skal gjøre om de blir innkalt og er såkalt egnet, men ikke vil i militæret av pasifistiske grunner. Før vifikk lov om siviltjeneste, måtte de som ikke ville lære å krige og drepe eller ikke hadde tro på et militært forsvar i fengsel. Er det dit man vil igjen? Men svaret har vært det samme fra alle hold, nemlig at dette ikke er noe problem for Forsvaret har bare plass til en beskjeden del av årskullet og vil kun ha ”de beste og mest motiverte”. Men er dette riktig?

Da Ola var på sesjon ble det IKKE opplyst noe om at det nå finnes en paragraf i Forsvarsloven av 1. juli 2017 (kapittel 4, paragraf 35) hvor man kan søke om fritakelse. ”Vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret hvis det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for dem”. Det å ikke informere om dette, må sies å være et brudd på Forvaltningslovens paragraf 11 om at veiledning skal gis slik at den det gjelder skal kunne fremme sin sak.Det har i det hele vært vanskelig å finne frem til informasjon om at det eksisterer noe som heter fritak fra militærtjeneste. Under www.forsvaret.no er det et punkt om utsettelse av militærtjeneste, og under der igjen viste det seg å være en mulighet til å søke om fritakelse hvis man kan bedyre sin pasifisme, eller er toppidrettsutøver. Så Ola sendte inn det aktuelle skjemaet, og fikk etter en stund tilbakemelding fra Forsvaret med ordre om å sende inn et annet skjema, med dypere begrunnelse for sitt synspunkt og med bekreftelse fra to som kjenner han godt om at det ikke bare dreier seg om en flyveide eller opportunisme, men at han rett og slett ikke vil ta våpen i hånd og ikke tror på et militært forsvar.

Igjen ventet Ola på svar. Avslaget kom nå, uten at noen hadde snakket med Ola selv eller de som har bekreftet hans søknad. Brevet oser av mistenkeliggjøring om at han bare vil slippe og slett ikke Og selvsagt vil han slippe, det er derfor han, på ærlig vis, har gått igjennom denne møysommelige og etter hvert nervepirrende prosessen. Alternativer finnes ikke lenger. Ola jobber i barnehage og spiller gitar mens han tenker seg om hvordan han ønsker å legge opp livet sitt og være til nytte. Det hadde passet fint inn i et siviltjenesteopplegg.

Det bedrives en ganske intensiv propaganda for militært forsvar i dette landet. Norge øker sine militærutgifter dramatisk, deltar i NATO-”operasjoner” og kriger i fjerne land, endrer norsk basepolitikk, gjennomfører større militærøvelser stadig lengre nord, materkrigsindustrien, bidrar til opprustningsspiralen, holder det meste av militære miljø- og klimaødeleggelser unna nasjonale handlingsplaner og forer unge hoder med fiendebilder. Forsvaret presenteres som et sted med gode utdanningsmuligheter. Militærtjeneste gir sågar poeng i forhold til studier og administrative jobber. De unge skal lære å bli sunne og ryddige. De kan få delta i svært godt betalte ”operasjoner” ieksotiske land, som Irak, Syria, Afghanistan, Libya og Mali. Det kan høres fristende ut. Det skal kunnskap, selvstendighet og evne til refleksjon til for å stå imot.

De fleste unge mennesker er glade i sitt land, vil gjerne gjøre sin plikt og forsvare landet om det trengs. Men nå haster det å finne ut hva som skal være situasjonen for de som ikke vil lære å drepe og heller ikke tror at den beste måten å forsvare landet på er ved militære midler. Hva skal vi gjøre med de som vil forsvare landet og verden på andre måter, med ”ånd” om man vil, og som leter etter hva som er deres ”våpen”? Kan vi kanskje tenke oss, Forsvarsminister og Statsminister, at vi utvider vårt sikkerhetsbegrep og innfører samfunnstjeneste for alle hvor man kan velge sivil eller militær tjeneste?

Bør vi ikke lære de unge at vennskap og samarbeid over nasjonale grenser er det beste forsvar? At organisert humanitær innsats mot nød og ekskludering hjemme og ute vil være nyttig for mange og gi vår ungdom en meningsfull nasjonal tjeneste? At det å trygge vår matsikkerhet og holde lufta, vannet, jorda og sjøen fri for giftstoffer, strålefare og annen forurensing er et imperativ i den globale klima- og miljøkrisa vi befinner oss i?

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden. Kanskje er en konvertering bort fra militærtjeneste til ulike former for krigsforebyggende, fredsfremmende, kreative, bærekraftige, omsorgs- og helsegivende tjenester enda mer nødvendig nå enn på veldig lenge?

Ingeborg Breines

Tidligere direktør i UNESCO og tidligere president i Det Internasjonale Fredsbyrået (IPB)