Internasjonal politikk

Vennskapsavtaler: Når venner møtes i Shanghai

Ordføreren syntes tydeligvis ikke menneskerettighetsperspektivet naturlig hører hjemme når han - som en del av en vennskapsavtale - skal møte den politiske ledelse i Shanghai. SV er dypt uenig.  Og det er bra at ordføreren nå har fått en klar korreks fra bystyret: menneskerettighetsspørsmål skal tas opp når Oslodelegasjonen - med ordføreren i spissen - om få uker reiser til Shanghai, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Vennskapsavtaler: Når venner møtes i Shanghai
Av Ivar Johansen, bystyremedlem for SV
 

 Oslo bystyre har nylig vedtatt å inngått en vennskapsavtale mellom Oslo og Shanghai. På mange måter er det bra. Men, og det er et stort men. For 3 år siden fremmet SV et forslag i bystyret om at Oslo skulle inngå en vennskapsavtale med en by i Bosnia, hvor demokratiseringsprosess og medisinsk ytelse til barn og unge skulle utgjøre hoveddelen.

Det daværende Høyre-byrådet argumenterte energisk mot forslaget, og det ble da også dømt nord og ned i bystyret. Man ønsket ikke nye vennskapsbyer. SV fikk bare støtte fra RV.

Jeg vil sitere fra byrådets begrunnelse for å si nei til SV's forslag om en ny vennskapsby: "Det er behov for større grad av konsentrasjon og en bedre koordinering av samarbeidet for å oppnå resultater. Byrådet er av den oppfatning at kommunen i det internasjonale samarbeidet bør gjøre noen utvalgte ting skikkelig, fremfor å ha en mengde ulike aktiviteter gående. Oslo har vært tilbakeholdende når det gjelder inngåelse av vennskapsavtaler med andre byer. Denne linje ønsker byrådet å følge også fremover."

Meget søkt ble det argumentert med at Oslo - hovedstaden i et av verdens rikeste land - ikke kunne inngå en slik vennskapsavtale med en by i det krigsherjede Bosnia fordi det ville (sitat) "kreve betydelig politisk og administrativ innsats og ressurser over lang tid, og slike ressurser disponerer ikke byrådet i dag."

Så kom byrådet nylig med forslaget  om at Oslo skal utvide det internasjonale engasjementet og inngå en samarbeidsavtale med Shanghai. Det ble ikke gitt noen reell begrunnelse fra byrådets side for hvorfor Høyre sånn tvert nå plutselig skal bryte den restriktive linje de tidligere la for dagen. Det er nå så. Men viktigst; om det nå er en reell vilje i Oslo bystyr til å utvide det internasjonale engasjementet - og det ser SV på som kjempepositivt - bør ikke valg av samarbeidsavtale alene være basert på tilfeldigheter. På det at en by tilfeldigvis har tatt kontakt med Oslo, og ønsker samarbeid.

Men SV ønsker tradisjonelt et sterkt internasjonalt samarbeid, og vi støttet derfor selvsagt byrådets forslag, selv om vi ville prioritert annerledes. Valgt andre byer og områder. Og mer presist innhold i hva samarbeidet skulle inneholde.
 
Norsk venstreside har i etterkrigstida, ikke minst i den kalde krigens dager og før murens fall, i særlig grad stått for ha åpne kanaler til befolkningen i landene i øst. Bl.a. for å påvirke hva gjelder demokrati og menneskerettighetsspørsmål. Jeg har deltatt i partidelegasjoner til Moskva hvor vi både var budbringere for Amnesty og derfor tok opp konkrete samvittighetsfangers situasjon, og hvor vi var særs skarpe på Sovjets utplassering av raketter i Murmansk-området. Av venner forventer en å høre sannheten, og at de tør å si fra - også om ubehagelige ting. Ja, det er kanskje nettopp venner som har best inntak og forutsetninger for å påvirke i positiv retning om ubehagelige ting.

Men ordføreren syntes tydeligvis ikke menneskerettighetsperspektivet naturlig hører hjemme når han - som en del av en vennskapsavtale - skal møte den politiske ledelse i Shanghai. SV er dypt uenig.  Og det er bra at ordføreren nå har fått en klar korreks fra bystyret: menneskerettighetsspørsmål skal tas opp når Oslodelegasjonen - med ordføreren i spissen - om få uker reiser til Shanghai.

(Aftenpostens aftenummer 26. okt. 2001)