Internasjonal politikk
Etterretningsfinansiering i strid med stortingsvedtak?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Internasjonal politikk
- Publisert torsdag 20. mars 2008 09:21
Etterretningsfinansiering i strid med Stortingsvedtak?
Av Ivar Johansen
Det er fastsatt klare regler for hvordan det norske statsbudsjettet skal settes opp, og den parlamentariske behandling av dette. Dette er fastlagt gjennom det såkalte "bevilgningsreglementet", vedtatt av Stortinget. I p.grf. 4 heter det: "Budsjettet skal omfatte samtlige statsutgifter og statsinntekter i budsjetterminen, så langt de kan forutses når budsjettet blir endelig vedtatt. Med de unntak som følger av p.grf.6, 3. ledd, føres utgifter og inntekter opp med brutto beløp". Unntaket som er omtalt gjelder statens forretningsdrift. De parlamentariske prinsipper er med andre ord krystallklare: Statsbudsjettet skal være et bruttobudsjett, og «alle statens utgifter» skal være med i det statsbudsjett som forelegges Stortinget til vedtak.
De siste årene har det blitt kjent at Norge har en meget avansert og omfattende etterretningstjeneste, - ikke minst på den elektroniske side. Mens det i offisiell litteratur for 10 år siden nærmest så ut som om Norge hadde en knøttliten tjeneste vet vi i dag at virkeligheten er annerledes. Ikke fordi myndighetene selv aktivt har gått ut med informasjon.
Sannheten om denne del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk har i stor grad kommet fram gjennom rettsapparatet. Under eds ansvar har forsvarsledelse og fagfolk måttet avklare avgjørende sider ved vår forsvarspolitikk som selv stortingsrepresentantene ikke har hørt noe om. Langt mindre vært med å beslutte. På vitale spørsmål som gjelder Norges plass i amerikansk atomstrategi. I første rekke gjelder dette sakene mot fredsforskerne Gleditsch/Wilkes og mot redaksjonen i avisa Ikkevold.
I begge disse sakene har forsvarssjefer og etterretningssjefer, forsvars- og utenriksministere måttet bekrefte at Norge har omfattende avtaler med USA om bygging og drift av etterretningsinstallasjoner i Norge. Det er bekreftet at USA ikke bare har bidratt til byggingen av anleggene, men også er med på finansieringen av den løpende driften.
En må lete forgjeves etter denne inntektsposten i Forsvarsdepartementets budsjett. De er ikke oppført under kapittel 4799, hvor det hadde vært naturlig. Departementets budsjettkontor opplyste forleden at inntektene er å finne under inntektskapittel 4730, men dette kan heller ikke stemme. Her er det understreket at kapittelet ""omfatter ingen avtalefestede inntekter", og det er det vi snakker om her. Spørsmålet det er helt rimelig å stille er derfor: Er det slik at Forsvarets etteretningstjeneste har inntekter som ikke inngår i det norske statsbudsjett?
Tilsvarende kan en lete etter lønns- og driftsutgiftene. Norge har en omfattende etterretningstjeneste med et betydelig antall ansatte i den sentrale stab og etterretningssinstallasjonene utover i landet. Dersom vi tar for oss lønnsbudsjettet til Forsvarets Overkommando, og trekker fra lønnsbudsjettet til de underlagte ledd og de respektive forsvarsgrener blir det sannelig lite igjen. Etter mine beregninger må da samtlige ansatte i Forsvarets Overkommando være ansatt i E-staben! Og slik er det vel ikke?
Problemstillingen blir derfor igjen: Er det slik at etterretningstjenestens lønns- og driftsutgifter "ikke inngår i Forsvarsdepartementets budsjett, og at Stortinget derfor i realiteten ikke bestemmer den reelle størrelse på landets Forsvarsbudsjett?
Forsvarsminister Johan Jørgen Holst ble konfrontert med denne problemstillingen da Stortinget for noen dager siden behandlet Forsvarsbudsjettet. Han svarte da følgende: "Etterretningstjenestens budsjett omfattes av Forsvarets budsjett". Dette var naturligvis ikke noe egentlig svar på den problemstilling som ble reist. Forsvarsdepartementet, ved pressetalsmann Erik Senstad er etter dette blitt forelagt følgende problemstilling: Betyr det at etterreningstjenestens budsjett inngår i det forsvarsbudsjett som vedtas av Stortinget? Etter konferanse med departementets politiske ledelse var konklusjonen at det var Forsvarsdepartementet ikke villig til å svare på, - foreløpig.
Tidligere etterretningssjef Jan Ingebrigtsen er konfrontert med denne problemstillingen. I Arbeiderbladets referat fra pressekonferansen hvor dette skjedde skal den tidligere etterretningssjef «ha bekreftet at den militære etterretningstjeneste har sitt eget budsjett på siden av forsvarsbudsjettet". Det er ikke min mening at størrelsen på etterretningstjenestens budsjett skal være offentlig. Jeg har full forståelse for at dette bør hemmeligholdes. Slik sett ville jeg ikke hatt problem med å akseptere at E-tjenestens inntekter og utgifter pakkes inn i et, eller flere, av forsvarsbudsjettets store sekkeposter. (og med den størrelsen forsvarsbudsjettet har, kan jeg ikke se at dette hadde bydd på nevneverdige problemer). Poenget er at det finnes kun et statsbudsjett i Norge, og at det er Stortingets klare forutsetning at alle statens utgifter og inntekter skal framgå av dette. I en tid hvor Stortingets diskusjon om forsvarsbudsjettet i hovedsak er konsentrert om hvorvidt en benytter en prosent fra eller til, og hvor det ser ut som hele norsk forsvarsevne står på spill i denne prosentdiskusjon, kan det ikke være uten betydning at Stortinget får informasjoner om den reelle størrelse på det norske forsvarsbudsjettet.
Tidligere etterretningssjef Jan Ingebrigtsen uttalte på pressekonferranse nylig dette i følge en melding fra NTB: "Budsjettet for Forsvarets etterretningstjeneste blir kontrollert på en spesiell måte av Stortinget". Utfra Stortingets egne beslutninger eksisterer det ingen andre organer i Stortinget som kan bevilge penger på vegne av parlamentet enn Stortinget i plenum. Alt annet vil være i strid med Stortingets egne vedtak. De siste ukene har en hatt avsløringer om de hemmelige tjenesters virksomhet. En har sett et klart samrá›áre mellom disse og et bestemt politisk parti. Dette viser at vi nå må få politisk kontroll med de hemmelige tjenester. Budsjettet er en del av dette. Vi må ikke åpne for muligheter hvor hjemmelige Olliver North'er kan drive med hemmelige operasjoner og økonomiske midler som ikke er bevilget av Stortinget eller er inne i det konstitusjonelle apparat som eksisterer når det gjelder Statens utgifter og inntekter.
(En kronikk i Aftenposten høsten 1987)
I ettertid har Lundkommisjonen ved sin rapport fra 1996 (se f.eks. pkt. 13.11.2) bekreftet mistanken. Etterretningstjenestens budsjett - herunder inntekter fra utenlandske etterretningstjenester ble "klarert" av Militærkomiteens formann, selv om dette ikke var i samsvar med Stortingets bevillingsreglement.