Internasjonal politikk

Hellas: Solidaritet i krisens tid

Hellas: Solidaritet i krisens tid

I ly av en smuldrende, gresk velferdsstat spirer et nytt Hellas. Bygd på solidaritet og frivillighet.

«Etter ett år som arbeidsledig i Hellas, mister du retten til helseforsikring. 2,5 millioner mennesker er nå uten denne forsikringen. Tilfeller av tuberkolose og malaria har økt, og barn er særlig utsatt for feil og underernæring. Det er knapphet på varer som hansker, bomull og kateter ved sykehusene, og antallet leger og sykepleiere er kritisk lavt, skrev den britiske avisen The Guardian i sommer. Også FN har delt sin bekymring for mat- og medisinmangelen i landet.

Men alternativer til offentlige og private sykehus vokser stadig fram. Storpolitikken påvirker enkeltpersoner på dramatisk vis, og mange av disse menneskene er nå med på å bygge opp noe nytt nedenfra – uten å ta betalt. Frivilligheten blomstrer blant farmasøyter, leger, sykepleiere, gynekologer, psykologer og andre. Rundt 50 såkalte solidaritetsklinikker har sett dagens lys i Athen og de nære drabantbyene siden 2012.»

Les hele Anne Siri Renå sin reportasje i siste NTL-magasinet.

Ny vår for atomvåpen

Ny vår for atomvåpen

Så lenge atomvåpen eksisterer, vil Norge støtte opp om Natos førstebrukspolitikk.

"Våpnene tjener ingen rasjonell militær hensikt, annet enn muligheten for en total krig hvor Europa igjen blir lagt i grus. Midlene til å faktisk forsvare Europa finnes i bruk av konvensjonelle styrker og strategier. Disse blir svekket av det svært kostbare atomvåpenprogrammet og baseoppgradereringene i løpet av de fem neste årene. Politiske planleggere forstår dette, men industrien som produserer og vedlikeholder våpnene har andre interesser. Militærindustrigiganter som Boeing og Lockheed Martin har sikret seg kontrakter som gjør det mulig å fortsatt tjene gode penger på nye kjernefysiske våpen, samtidig som verdens ledere i svulstige taler forteller om en virkelighet med færre atomvåpen.

USA President Barack Obama uttalte i 2010 at «For å avslutte kaldskrigstankegangen, vil vi redusere rollen som atomvåpen spiller i vår nasjonale sikkerhetsstrategi, og vi vil oppfordre andre til å gjøre det samme.». Med det bekreftet han også den amerikanske regjeringens offisielle politikk.

En modig norsk politiker ville brukt deler av sin tid på jobb for Norge under FNs pågående generalforsamling, til å få svar fra fredsprisvinneren på om produksjonen av 480 nye taktiske atombomber følger opp dette løftet," skriver Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen.

Oslo kommunes pengeplassering: Internasjonale selskaper som krenker individers rettigheter

Oslo kommunes pengeplassering: Internasjonale selskaper som krenker individers rettigheter

Oslo kommunes pensjonsselskap, Oslo Pensjonsforsikring, spekulerer på maksimalt utbytte gjennom særs tvilsomme pengeplasseringer.

Oslo Pensjonsforsikring AS har plassert sine pensjonspenger i tvilsomme internasjonale aksjefond som investerer i selskaper som er involvert i alvorlige krenkelser av individeres rettigheter i krig eller særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer.

Gjennom dette har kommunen - indirekte - plassert penger i firmaer som Bank Leumi, Bank Hapoalim, Caterpillar, G4S, Harlett-Packard (HP), Mizrahi Teafaot Bank, Motorola og CRH. Dette er selskaper som blant annet spekulerer i folkerettstridig aktivitet på okkupert palestinsk jord.

Les den særs interessante rapporten fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

TISA: Høyrepolitikk for all framtid

TISA: Høyrepolitikk for alle framtid

Vi har ennå muligheten til å omgjøre dårlige politiske beslutninger. Det kan TISA sette en stopper for.

"Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester har vært et viktig tema i valgkampen i mange kommuner. Nye politiske flertall i både Oslo og Bergen har varslet at de ønsker å ta sykehjem og andre omsorgstjenester tilbake i kommunal drift, etter dårlige erfaringer med kommersielle aktører.

Samtidig som denne debatten har foregått på demokratisk vis i kommunene, for åpen scene i valgkampen, foregår det nemlig viktige prosesser bak kulissene - som kan få enda større betydning. Siden 2013 har den norske regjeringen deltatt i forhandlinger om TISA, sammen med EU, USA og 21 andre land. Målet med forhandlingene er å bli enige om et sett med regler for handel med tjenester på tvers av landegrensene, som skal gjøre det lettere for selskaper å selge tjenester i andre TISA-land. Tjenester kan beskrives som «alt du ikke kan slippe på foten din». I motsetning til vanlige varer, som enkelt kan fraktes over store avstander, handler tjenester i større grad om kontakt mellom mennesker, eksempelvis innen helse- og omsorgsområdet.

Avtalen ligger an til å sikre at utviklingen bare kan gå en vei: i retning mer avregulering av tjenestesektoren. Hovedårsaken til det, er den såkalte skralle-klausulen, som har fått navn fra pipenøkkel-håndtaket som bare kan skrus en vei. På samme måte tillater skralle-klausulen bare framtidige endringer av politikken som fører til avregulering av tjenester. Og har man først innført endringer som går den veien, blir det nærmest umulig å reversere disse endringene senere, selv om vi ved valg stemmer inn et nytt politisk flertall som ønsker det,"

skriver Lars Gunnesdal og Ida Wangberg fra Manifest Tankesmie blant annet i en kronikk i Dagbladet.

Kommunestyret for fall

Kommunestyret for fall

En TISA-avtale vil på dramatisk vis forandre kommune-Norge hvis den blir gjennomført.

"Bruk den lille politiske innflytelsen du har ved kommunevalg så lenge du har den. Det kan snart være slutt. Neste gang du kan stemme ved et kommunevalg, i 2019, kan kommunestyrenes makt allerede være vesentlig redusert, om det går som regjeringa vil. I dypeste hemmelighet fører regjeringa forhandlinger om en internasjonal avtale som på dramatisk vis vil forandre Kommune-Norge for all framtid, dersom den blir gjennomført. Forhandlingene er så hemmelige at det eneste vi får vite, er det som lekker ut på WikiLeaks. Planen er å frata kommunene all makt og innflytelse over organiseringa av tjenestetilbudet til innbyggerne. Enn så lenge skal kommunene få lov til å bestille og betale, men der stopper det.

Avtalen som det forhandles om, går under navnet TISA eller Trade In Services Agreement. Sagt med politikernes egne ord går avtalen ut på å «liberalisere handelen med tjenester». I klarspråk betyr det at alle offentlige tjenester skal kommersialiseres, dersom det er mulig for private aktører å tjene penger på dem. Så lenge det er det offentlige som skal betale private selskaper for å utføre tjenester som i dag er offentlige, kan man godt si at det hele er en listig plan for å lose skattebetalernes penger ned i lomma på private investorer," skriver Martin Austad, styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA.

Les hele artikkelen på linken.

Internasjonal solidaritet: ikke likegyldig hvem som styrer i Oslo Rådhus

Internasjonal solidaritet: ikke likegyldig hvem som styrer i Oslo Rådhus

Oslo bystyre skal tenke globalt, men handle lokalt.

Selv om bystyreflertallet gang på gang framfører mantraet om at Oslo kommune ikke skal drive utenrikspolitikk, det er nasjonale myndigheters ansvar, så viser jo de konkrete saker at selvsagt må kommunen forholde seg til at vi lever i en globalisert verden.

Et eksempel: Jeg har brukt mye tid på at Oslo skal ha en solidarisk innkjøpspolitikk. Sakte, men skritt for skritt er det flyttet noen brikker i riktig retning. Sist ved at kommunens leverandører nå må følge ILOs kjernekonvensjoner.

Oslo har også vedtak på i sin innkjøpspolitikk å følge prinsippene til FNs Global Compact. Jeg mener det må innebære at kommunen må «påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettigheter.» De israelske bosettingene på bl.a. Vestbredden er ulovlige og i klar strid med folkeretten. Firmaer som produserer varer på Vestbredden må derfor etter min oppfatning klart utelukkes fra leveranser. Etisk handel betyr at Oslo kommune i sin innkjøpspolitikk ikke kan støtte krigsprofitører på okkupert palestinsk grunn. Høyresida i bystyret viker unna.Bare en, av mange, saker jeg har jobbet for i Oslo bystyre. Dette snakker jeg mer om i videoen.

Norge må forby atomvåpen

Norge må forby atomvåpen

Den norske regjeringen hevder at vårt medlemskap i NATO er uforenlig med å jobbe for et atomvåpenforbud. Ap, Sp, SV, MDG, Venstre og KrF (og dermed Stortingets flertall) har reagert på det de mener er en altfor streng tolkning av Norges NATO-forpliktelser. Handlingsrommet i NATO er der for den som vil se det.

Norge har tvert imot forutsetninger til å fortsatt lede an internasjonalt arbeid for en atomvåpenfri verden. Regjeringen bør derfor:

1. Følge Stortingets politiske flertall og støtt det humanitære løftet for et forbud mot atomvåpen.

2. Snarest sende midler til rådighet for FNs utviklingsprogram (UNDP) for å sikre utviklingslandenes deltagelse på viktige atomnedrustningskonferanser.

3. Fortsette støtten til det internasjonal sivilsamfunnet som jobber mot atomvåpen for å bidra til informasjonsformidling og økt engasjement for atomnedrustning.

Dette krever lederne for arrangørorganisasjonene for kveldens arrangement på Youngstorget.

Les mer nedenfor.

70 år etter Hiroshima: Konsert for atomvåpenforbud på Youngstorget

70 år etter Hiroshima: Konsert for atomvåpenforbud på Youngstorget

Jeg oppfordrer deg til å stille opp på Youngstorget i ettermiddag.  

Idag, torsdag 6. august, inviterer International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN Norge) og en rekke samarbeidspartnere til stor gratiskonsert for atomvåpenforbud på Youngstorget i Oslo, på 70-årsdagen for atombombingen av Hiroshima.   Dit kommer blant annet Åse Kleveland, Highasakite, generalsekretær i Røde Kors, Sven Mollekleiv, Hiroshima-overlevende Toshiki Fujimori og den internasjonale jazzstjernen Herbie Hancock.  

- Vi ønsker å vise den brede politiske støtten kampanjen for et forbud har, sier arrangementsansvarlig og avtroppende leder i Nei til Atomvåpen, Anne Gerd Haarr. - Og det er fantastisk å se at flere tusen mennesker har tenkt seg til Youngstorget denne dagen. Det er 70 år siden to byer ble totalt utslettet og titusenvis av uskyldige mistet sine liv.  Vi har nå en reell mulighet til å få på plass et forbud mot atomvåpen og forsøke å gjøre urett rett. Det er på tide at regjeringen følger folkets vilje og går inn for et forbud.

Les pressemelding og programmet nedenfor.

TISA og TTIP: Politisk sprengkraft i detaljene

TISA og TTIP: Politisk sprengkraft i detaljene

TISA, TTIP og TPP kan svekke både demokratiet og de nasjonale rettssystemene.

"Handelspolitikk er ikke lenger for spesielt interesserte. Stadig flere innser at de internasjonale avtalene om handel og investeringer (slik som TISA, TTIP og TPP) som nå forhandles kan svekke både demokratiet og de nasjonale rettssystemene.

Folkelig engasjement over hele verden tvinger nå politikere på banen for å diskutere de nye kontroversielle handelsavtalene som forhandles i hemmelighet. Selv om forhandlingene holdes unna offentligheten, lekker det nå sentrale dokumenter ut fra forhandlingsrommene, blant annet gjennom WikiLeaks. Motvillig må EU-kommisjonen, den norske regjeringen og toppene i ulike samfunnsinstitusjoner legge fram hva de driver med, samt klargjøre sitt syn på en politikk de lenge har akseptert på autopilot.

«Er dette et tegn på at folk våkner opp mot globale selskaper som tilraner seg makt over lokale regjeringer? Illustrerer dette en type demokratisk opprør, som kan bidra til å påvirke politikken?» spurte redaktøren av det amerikanske Feature News i sin leder forleden . At debatten nå tas inn i såpass mange fora, med såpass kritiske perspektiver, kan tyde på det," skriver For velferdsstatens Helene Bank i en oppsummering av den politiske diskusjonen om handels- og investeringsavtaler.

Les hele artikkelen under "les mer."

Vilje til kapitalmakt

Vilje til kapitalmakt

Dag Seierstad er tydelig i sin kritikk av de tosidige investeringsavtalene med fattige land.

"Imperialisme er blitt et fremmedord i «sivilisert» debatt. Men nå vil regjeringen gi norsk imperialisme fritt løp ved hjelp av tosidige investeringsavtaler med fattige land.

Det provoserende ved de tusenvis av tosidige investeringsavtaler som er inngått det siste tiåret, er de såkalte «investor-stat-reglene». De gir investorer rett til å kreve erstatning hvis «framtidig fortjeneste» rammes av nye lover eller andre offentlige vedtak. 

Slike krav skal ikke avgjøres ved nasjonale domstoler og i henhold til nasjonale lovverk. De skal avgjøres av tre handelsjurister i tvisteløsningsorgan der stater dømmes til å betale erstatninger som provoserer stadig flere regjeringer," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."

Israel-boikott: Kommuner må ikke medvirke til menneskerettighetsbrudd

Israel-boikott: Kommuner må ikke medvirke til menneskerettighetsbrudd

Kommuner må i sin innkjøpspolitikk sikre at de ikke handler med firmaer som medvirker til menneskerettighetsbrudd.

I den senere tid har flere kommunestyrer behandlet forslag om boikott av israelske varer. Mange steder argumenteres det med at dette er utenrikspolitikk og et nasjonalt anliggende, og derfor uvedkommende for kommunestyrene. Men så enkelt er det ikke.

For dette er også anskaffelsespolitikk. Når kommuner, som Oslo, har vedtak på å følge prinsippene til FNs Global Compact i sin innkjøpspolitikk innebærer det også at kommunen må «påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettigheter.» De israelske bosettingene på bl.a. Vestbredden er ulovlige og i klar strid med folkeretten. Firmaer som produserer varer på Vestbredden må derfor etter min oppfatning klart utelukkes fra leveranser, men trolig også de firmaer som har leveranser til den israelske okkupasjonsmakten.

I en artikkel i siste nummer av Fritt Palestina, medlemsbladet til Palestinakomiteen, drøfter jeg disse spørsmålene.

Les artikkelen på link nedenfor.