Internasjonal politikk

SV skal være et tydelig fredsparti

SV skal være et tydelig fredsparti

SV skal være et tydelig fredsparti. Som vår store dikter Nordahl Grieg sa: Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn. Døden skal tape.

"Angrepskrig og «out of area»-operasjoner har preget norsk NATO-deltakelse. Krigføring på Balkan, i Afghanistan, Irak og Libya har kostet Norge, våre allierte og de angrepne enorme lidelser og ressurser. Og for bare å avlegge en liten visitt til Libya-krigen, som SV selvsagt aldri skulle støttet. Det ble argumentert for at vi var der for å støtte det libyiske folk. Men etter at bombeflyene trakk seg tilbake overlot Norge og resten av vesten libyerne til seg selv. Et land i ruiner, bokstavelig talt. Et land uten infrastruktur. Militarismen Norge er en del av skaper store miljø-ødeleggelser og ødelegger infrastruktur det vil ta generasjoner å gjenoppbygge," sa jeg blant i mitt innlegg på SVs landsmøte i dag.

I går vedtok et klart flertall på landsmøtet at det skal vedtas en fredspolitiske uttalelse, med basis i innspill fra Oslo og Hordland.

Les hele innlegget under "les mer."

SV-landsmøtet bør vedta en tydelig fredspolitisk uttalelse

SV-landsmøtet bør vedta en tydelig fredspolitisk uttalelse

I dag starter SV-landsmøtet. Oslo SV har sendt inn et klokt forslag til fredspolitisk uttalelse, som jeg anbefaler.

Her heter det blant annet:

For å bidra til nedrustning og sikkerhet i Europa bør Norge

- Avstå fra å bidra til videre opprustning, ikke utstasjonere styrker i Russlands naboland.

- Gå i spissen mot NATOs atomvåpenstrategi og arbeide for at atomvåpen erklæres i strid med folkeretten.

- Reagere tydelig mot russiske brudd på folkeretten, men samtidig være tydelig i kritikken av alle lands folkerettsbrudd gjennom forutsigbare sanksjoner.

- Målrette sanksjonspolitikken mot Russland mot våpenindustri og - smugling, og reise en debatt om det kan finnes smartere sanksjoner som bidrar til å avslutte krigen i Ukraina.

- Bruke NATO-medlemskapet til å arbeide for nedrustning, og spesielt gi fritak for investeringskrav til militære formål for alle NATO-land som er rammet av økonomisk krise.

- Styrke OSSEs rolle som konfliktdempende institusjon for å få på plass en fremforhandlet politisk løsning, framfor en militær løsning.

- Ta initiativ til å ta opp igjen forhandlinger om nedrustning etter mønster fra CFE og listen over materiell bør oppdateres i tråd med militærteknologisk utvikling.

- Ta avstand fra droner og droneproduksjon og ta opp spørsmålet om droner i FN og få det innlemmet som brudd på folkeretten.

- Igangsette avspenningstiltak ovenfor Russland lik de som ble gjennomført under den kalde krigen, herunder avstå fra å holde NATO-øvelser i Finnmark og styrke folk-til-folk samarbeidet

Les hele forslaget til uttalelse under "les mer."

Håndsrekning til folket i Hellas

Håndsrekning til folket i Hellas

Nei til EU mener Norge bør gi Hellas hjelp på anstendige vilkår.

"Norge har bidratt med midler til Troikaens mislykkede låne- og kuttprogrammer for Hellas gjennom IMF. Nei til EU mener Norge i stedet bør gi Hellas hjelp på anstendige vilkår, uten krav om nedbygging av offentlig velferd, privatisering og utsalg av gresk eiendom.En mulighet for Norge er å vri mer av våre EØS-midler til tiltak for å sikre grunnleggende velferdsbehov i Hellas. Videre må Norge erkjenne at gjeldsslette er nødvendig for å få en løsning på krisa, og bør støtte kravet om reelle gjeldsforhandlinger. Mulighetene er mange. Nå må regjeringen og Norge rekke ut en hånd til vanlige mennesker i Hellas.

Nei til EU mener regjeringen må ta avstand fra EU og Troikaens feilslåtte krisepolitikk. EUs ensidige krav om kutt og nedskjæringer har gjort det umulig for Hellas å reise seg økonomisk. Hellas’ forhandlinger med EU og den såkalte troikaen – EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Pengefondet IMF – er for mange grekere et spørsmål om liv og helse, i en situasjon som Røde Kors kaller den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig.

Hellas’ nye regjering, som seiret i et valg der det greske folket mobiliserte mot EU og Troikaens umulige gjeldsvilkår, privatisering og kutt i velferdsordninger, har møtt en mur av motvilje i forsøket på å forhandle frem en rettferdig ordning. Avtalepakken er forlenget med fire måneder uten at hovedprinsippene er endret. I juni og august venter nye store gjeldsterminer for Hellas til Den europeiske sentralbanken som EU ser ut til å ville bruke som pressmiddel.

Det greske drama er større enn Hellas. EU og Troikaen setter vilkår som gjør det umulig å opprettholde og utvikle en offentlig velferdsstat. Dette handler også om hvordan EU, med Tyskland og Spania i spissen, overkjører nasjonale demokratiske valg. Tyskland trumfer nok en gang igjennom en sparepolitikk og eurodisiplin som først og fremst gavner tysk økonomi. Den spanske regjeringen håper å nøytralisere sin egen opposisjon Podemos, som med stor oppslutning fremmer samme krav som Syriza, ved å kvele den greske regjeringens reforhandling.

Norge både kan og bør ta side for det greske folket i det dramaet som nå utspiller seg. Situasjonen er alvorlig. Nedskjæringskravene fra EU og Troikaen fester ikke bare Hellas, men store deler av Europa i krisen. Politikken har ikke løst gjeldsproblemene, og den har forsterket massearbeidsløsheten. Alvoret krever at det tenkes nytt, også fra norske myndigheter," skriver Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Vi kan ikke kan støtte krigsprofitører på okkupert palestinsk grunn

Vi kan ikke kan støtte krigsprofitører på okkupert palestinsk grunn

Etisk handel betyr at Oslo kommune i sin innkjøpspolitikk ikke kan støtte krigsprofitører på okkupert palestinsk grunn.

Senest fredag sa utenriksminister Børge Brende: «- Jeg er svært bekymret over meldingene om at Israel legger 450 bosettingsenheter på Vestbredden ut på anbud. Uansett om dette er gamle eller nye planer er bosettingspolitikken i strid med folkeretten .» FNs sikkerhetsråd har bedt om at man avholder seg fra å gi Israel noen form for assistanse som kan brukes i forbindelse med de folkerettsstridige bosettingene av okkuperte områder.

Bydelsutvalgene har et reglementspålagt “ansvar for å føre tilsyn med bydelens virksomhet”, også på anskaffelsesområdet. Bystyret kan være uenig i det saklige innhold i bydelsutvalg Groruds vedtak, men det er klart uriktig å hevde at “saken ligger utenfor bydelsutvalgets fullmakt til å vedta.” Tilsyn er et av bydelsutvalgets særs viktige ansvarsområder. I Oslo kommunes anskaffelsesregler er det presisert at vi skal legge prinsippene i FNs Global Compact til grunn og støtte og respektere de internasjonale menneskerettighetene og sentrale arbeidstakerrettigheter, fremme miljøansvar og motarbeide korrupsjon.

Bydelsutvalget har derfor gjort riktig da de ba bydelsadministrasjonen "unngå innkjøp av varer produsert i Israel og de israelskokkuperte bosettingene i Palestina." Etisk handel betyr at vi ikke kan støtte krigsprofitører på okkupert palestinsk grunn.

Les mitt innlegg fra bystyremøtet under "les mer."

Mads Gilbert: Om Israels okkupasjon, helse og politikk

Mads Gilbert: Om Israels okkupasjon, helse og politikk

Som lege har jeg ikke forpliktet meg til nøytralitet, men til å velge side, skriver Mads Gilbert.

"Som lege har jeg en enkel og åpen politisk agenda: Jeg vil at folk – både enkeltvis og som grupper – skal beskyttes mot sjukdom og skade og leve gode liv. Helse og politikk er uatskillelige. Folkehelse er uløselig knyttet til levekår, reint vann, mat, arbeid, trygghet, utdanning – og dernest helsevesen. All verdens helsepersonell og sykehus kan ikke fikse folkehelsen hvis ikke grunnleggende livsforutsetninger er sikret i et samfunn som har rettferdig fordeling av ressurser, makt og helsevesen. Medisinenes ‘politiske nøytralitet’ er i beste fall en misforståelse i verste fall et bevisst forsøk på å skjule hvordan makt, klasseskiller, fattigdom, undertrykking, okkupasjon og krig ødelegger befolkningens helse. Israel har ansvar for den okkuperte palestinske befolkningens helse.

Som lege har jeg ikke forpliktet meg til nøytralitet, men til å velge side: For pasienten, for familiene, for lokalsamfunn som måtte være utsatt for sykdom og skade, enten dette skyldes forurensning eller sult, smitte, epidemier eller kollektive overgrep. Israels okkupasjon av Palestina generelt og beleiringen og bombingen av Gaza spesielt har svære, menneskeskapte medisinske konsekvenser. Å tie ville være å svikte de syke og skadde. Å tie ville være å velge side for okkupanten. Å tie ville være å svikte mitt legeløfte," skriver Mads Gilbert blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Bystyreflertallet svikter det palestinske folk

Bystyreflertallet svikter det palestinske folk

Nekter bydel Grorud å unnlate å kjøpe inn israelske varer.

Israel praktiserer ikke kun boikott, men en fysisk blokade av Palestina. Som Flyktningehjelpens Jan Egeland skriver: "Blokaden har ført til at arbeidsplasser og næringslivet er ødelagt til fordel for massearbeidsløshet og fattigdom. Selv i fredstid er 80 prosent av Gazas befolkning på 1,8 millioner mennesker, avhengige av internasjonal bistand. Blokaden er også et hinder for gjenoppbygging. Mange ødelagte hus fra de tidligere krigene var fortsatt ikke gjenoppbygd da sommerens krig startet. Huslygruppen har beregnet at med dagens kapasitet ved grenseovergangene, vil det ta en generasjon å få de nødvendige byggematerialene inn til Gaza for å gjenoppbygge ødelagte hjem, og møte de stadig økende behovene for nye boliger." Dette er en blokade som den norske regjering og Ap stilltiende godtar.

Men samtidig settes himmel og jord i bevegelse mht. å prøve lovligheten av å reservere seg mot bruk av skattepenger til innkjøp av israelske varer fra de folkerettslige okkuperte bosettingene på Vestbredden. Denne gang er det et flertall i bydelsutvalg som rettmessig har vedtatt en anmodning om å "unngå innkjøp av varer produsert i Israel og i de israelokkuperte bosettingene i Palestina." Ved finanskomiteens behandling onsdag ble jeg stående alene i å forsvare vedtaket, i det Ap, Høyre, Venstre, Kr. F og Fr.P viste til et gammel brev fra Utenriksdepartementet som hevder at et slikt vedtak vil være "i strid med norske internasjonale forpliktelser."

Men situasjonen er jo snarere motsatt. Bystyret har enstemmig pålagt kommunens virksomheter å vektlegge menneskerettigheter i kommunens innkjøpspolitikk. Israels okkupasjon er ulovlige og i strid med folkeretten. Juss-professor Peter T. Ørebech har slaktet UDs uttalelse: Fordi det ikke er tale om gjensidig ekskluderende vedtak, er det ingen motstrid mellom et statlig fravær av biokott av israelske varer i Norge generelt, og at en kommune ikke vil kjøpe inn israelske varer til sitt forbruk. Mens det første primært er en handelsboikott, er det sistnevnte forbrukerboikott.

Jeg ble stående alene i finanskomiteen, og synes det er særlig trist at Arbeiderpartiet her sviktet. Les mer under "les mer."

Oslo anskaffelsespolitikk: Skal ikke bidra til brudd på menneskerettigheter

Oslo anskaffelsespolitikk: Skal ikke bidra til brudd på menneskerettigheter

Bydelsutvalget i Grorud bydel vedtok i høst at de vil "oppfordre bydelens administrasjon og tjenestesteder til å unngå innkjøp av varer produsert i Israel og i de israelsk-okkuperte bosettingene i Palestina. Den samme oppfordringen går til bydelens befolkning».

Bydelsdirektørens mente at dette ligger det utenfor bydelsutvalgets fullmakt til å vedta, da dette er en sak av utenrikspolitisk karakter og anket saken inn for bystyret med henvisning til bydelsreglementet §5-3 nr. 1. Byrådet er enig i dette og har sendt fram sak til bystyret med forslag om at bystyret vedtar at bydelsutvalget vedtak er ugyldig.

Så enkelt er ikke dette, for Oslo kommune har vedtatt å følge FNs Global Compact, som forutsetter at virksomheter skal "påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene."

Les mer under "les mer."

Sofienberg kirke: Søndags-preken med skarp kritikk av dagens asyl- og flyktningepolitikk

Sofienberg kirke: Søndags-preken med skarp kritikk av dagens asyl- og flyktningepolitikk

Klar tale fra Per Østvold på prekestolen i Sofienberg kirke i dag.

"Den norske kirke må være et fyrtårn i asyl- og flyktningepolitikken, slik som den også skal være det i møtet med fattige tiggere. Det er et verdispørsmål. Men det dreier seg også om noe langt mer: Om vårt samfunns etiske og moralske troverdighet.

Jeg er glad for at biskopene flere ganger har kritisert vår inhumane asyl- og flyktningepolitikk. Men i dag kreves det mer av oss. Vi må bli enda tydeligere. Vi må bli mer høyrøstet. Vi må kunne gi mer. Vi må kunne tåle mer. Og vi må bli enda skarpere i kritikken når regjeringer, partier eller lokale kommunestyrer gir etter for sneversynt egoisme og selvgodhet. Vi mangler ikke løsningene for å kunne gjøre noe med verdens elendighet, eller til å kunne gjøre noe med nøden rett utenfor vår egen stuedør. Det er viljen til å løse problemene som det ofte skorter på.

Jeg vil utfordre Kirken til å bli enda tydeligere i verdikampene. Kirken må være et moralsk fyrtårn, som i alle saker tar avstand fra urettferdighet. Og vi må alle være like tydelige når vi krever respekt for ethvert menneskes likeverd," sa Per Østvold blant annet da han holdt dagens søndags-preken i Sofienberg kirke.

Nødhjelps- og bistandsarbeidere: Støtte til SV-initiativ

Nødhjelps- og bistandsarbeidere:  Støtte til SV-initiativ

Senskadevirkninger og kompetanse- og bistandsbehov er det samme enten du har vært ute i krigssonen i Afghanistan for det norske militærforsvaret eller for Flyktningehjelpen.

Når Oslo kommune derfor nå skal etablere tiltak overfor militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner (kunnskapsutvikling hos ansatte og fastleger, etablering av et veteranprosjekt, anerkjennelse av og respekt for veteranenes innsats og aktivitetshus for veteraner) er det naturlig også å inkludere bistand- og hjelpearbeidere.

På mitt initiativ vedtok bystyret dette i sitt møte onsdag: "Byrådet undersøker mulighetene for om prosjektene kan utvides til også å omfatte personell fra sivile hjelpeorganisasjoner og ikke-militære statlige organer og orienterer bystyret om dette."

Les mitt bystyreinnlegg nedenfor, under "les mer."

Syriske flyktninger: Oslo kommune vil ta forsterket ansvar, men byrådslederen vil ikke fortelle det til staten

Syriske flyktninger: Oslo kommune vil ta forsterket ansvar, men byrådslederen vil ikke fortelle det til staten

Bystyret vil ta forsterket ansvar for syriske flyktninger, men byrådslederen synes det er greit å unnlate å fortelle Staten om dette.

Bystyret hadde 3. september en interpellasjonsdebatt, reist av SV, vedrørende en mulig deltakelse fra Oslo i en storbydugnad for å motta syriske kvoteflyktninger. På forslag fra gruppelederne i Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vedtok bystyret:

“Bystyret viser til den alvorlige humanitære situasjonen i Syria og flyktningekrisen som har oppstått i kjølvannet av borgerkrigen i landet. I denne situasjonen er Oslo kommune rede til å ta et forsterket ansvar for å bosette syriske flyktninger, også dem med særskilte behov.”

For statlige myndigheter som vurderer hva norske kommuner har kapasitet til å ta i mot er det jo særs viktig å vite at Oslo er beredt til å ta et forsterket ansvar for å bosette syriske flyktninger.

I gårsdagens bystyremøte ba jeg derfor byrådslederen besvare følgende: Når og hvordan er bystyrets vedtak formidlet til nasjonale myndigheter? Byrådslederens svar var: Byrådet/Oslo kommune har ikke informert Staten om dette. Man sitter med andre ord helt musestille. Og da kan man jo undres om f.eks. Kr.Fs Erik Lunde eller Venstres Odd Einar Dørum er fornøyd med en slik passivitet.

Militære veteraner fra utenlandstjeneste: Bystyret ber byrådet vurdere inkludere sivile hjelpearbeidere

Veteraner fra utenlandstjeneste: Bystyret ber byrådet vurdere inkludere sivile hjelpearbeidere

Dette anbefaler en enstemmig bystyrets finanskomite bystyret vedta, etter initiativ fra meg:

"Byrådet undersøker mulighetene for om prosjektene kan utvides til også å omfatte personell fra sivile hjelpeorganisasjoner og ikke-militære statlige organer og orienterer bystyret om dette."

Hjelpearbeidere i krigssoner, utsendt av norske bistandsorganisasjoner, har samme behov for sosial og helsemessig oppfølging når de kommer hjem som soldater og befal, utsendt av det norske Forsvaret. Det er bra at finanskomiteens medlemmer ser dette perspektivet.

Men bystyret vil fortsatt misbruke frigjøringsdagen 8. mai til å legitimere kontroversielle, norske militære operasjoner ute. Dette er frigjøringsdagen, og benyttes til markering av dagen da tyske militære styrker kapitulerte i 1945. Å bruke 8. mai som veterandag svekker betydningen av dagen som frigjøringsdag. Et kommunalt arrangement for veteraner som har deltatt i utenlandstjeneste bør derfor legges til en annen dag.

Saken sluttbehandles i første bystyremøte.