Internasjonal politikk

Moderne trusler bekjempes med gammeldags militarisme

Moderne trusler bekjempes med gammeldags militarisme

Det er tvingende nødvendig å skifte fokus fra institusjoner som NATO og militært forsvar over til FN og bærekraftig utvikling. Verden har midlene - økonomi, mennesker og ressurser - til å kunne håndtere de store utfordringene vi står overfor, men da må de store midlene vi bruker på det militæret også avsettes til fredsfremmende og bærekraftige tiltak, som fremmer demokrati og verdighet for verdens befolkning. Bort fra militarisme og over til tillitsskapende arbeid som fremmer demokrati og samarbeid, skriver Trine Eklund og Alexander Harang i Norges Fredslag blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Putin og Stoltenberg: Ikke gi haukene hos motparten argumenter for ny «kald krig»

Putin og Stoltenberg: Ikke gi haukene hos motparten argumenter for ny «kald krig»

"I dag innsettes Jens Stoltenberg som ny generalsekretær i NATO. Jeg vil gratulere ham – om ett år – hvis han klarer å komme noe lenger i retning av det tidligere norsk toppolitikere skrev for fem år siden: «Den beste og kanskje eneste måten å hindre at atomvåpen blir brukt, er å fjerne dem.» Kloke ord, forfattet av Kåre Willoch, Kjell Magne Bondevik – og Thorvald Stoltenberg.

Vladimir Putin og Jens Stoltenberg: Ikke bruk milliarder av rubler, euro og dollar til å «modernisere», dvs oppgradere, atomvåpnene. Avskaff strategien om mulig førstebruk av atomvåpen. Ikke provoser hverandre. Ikke gi haukene hos motparten argumenter for ny «kald krig» mellom øst og vest. Prøv å forstå motpartens opplevde sikkerhetsbehov.  Lær av prosessene fram mot vedtakene om folkerettsforbud mot kjemiske , biologiske og klasevåpen – og arbeid for det samme mot atomvåpen," sa Theo Koritzinsky blant annet da han onsdag holdt appell ved fredsdemonstrasjonen foran Stortinget.

Les hele appellen nedenfor.

Oslos vennskapsbyer: Ego-interesse fortsatt bestemmende

Oslos vennskapsbyer: Ego-interesse fortsatt bestemmende

Bystyreflertallet sa nei til vennskapsbyer.

Jeg fremmet følgende forslag til behandling i bystyret:"Byrådet fremmer sak for bystyret ut fra et ønske om å utvide med en eller to nye samarbeidsbyer. De nye byene skal være valgt ut fra en målsetting om å bekjempe fattigdom, sikre sosial rettferdighet og medvirke til en utvikling som ivaretar menneskerettigheter, fremmer mellomfolkelig solidaritet, demokrati og bærekraftig utvikling."

Men dessverre: Fortsatt skal Oslos vennskapsby-politikk styres ut fra "først meg selv og så min neste, hvis det er til mitt eget beste." SV mener vi bør ha et videre perspektiv. Les mer nedenfor.

Nei til ny kald krig!

Nei til ny kald krig!

I dag tar Jens Stoltenberg over som NATOs nye generalsekretær.

I den forbindelse arrangerer Norges Fredsråd/Norwegian Peace Council, Forby atomvåpen nå (ICAN), Nei til Atomvåpen og Fredsinitiativet markering på Eidsvolls plass onsdag 1. oktober kl. 16:00!

Atom­vå­pen er det eneste masse­øde­leg­gel­ses­vå­pe­net som ennå ikke er for­budt. Til tross for mye fokus på atom­ned­rust­ning de siste årene fore­tar nå USA en opp­gra­de­ring av NATO-atomvåpen på euro­pe­isk jord til en sam­let sum av 70 mil­li­ar­der kro­ner. Gjennom Ukraina-konflikten har Russland truet med sine atomvåpen, hvor flere også er utplasserte på europeisk jord. Et fornyet våpenkappløp må vi unngå for enhver pris.

Atomvåpen har inngått som en del av NATOs forsvarsdoktrine siden 1949. Stoltenberg uttalte tid­li­gere i høst at atom­vå­pen all­tid har vært, og fort­satt er, en del av deres stra­tegi. Selv om NATO selv mener dette bidrar til å skape fred og sta­bi­li­tet i ver­den, er det flere av oss som sna­rere under­stre­ker at NATOs atom­vå­pen­po­li­tikk bidrar til økte spen­nin­ger inter­na­sjo­nalt. Den eneste varige løs­nin­gen på atom­vå­pen­pro­ble­ma­tik­ken er et ver­dens­om­fat­tende for­bud som ikke favo­ri­se­rer NATO-landene. En ame­ri­kansk opp­rust­ning på euro­pe­isk jord er sna­rere et skritt i ret­ning av et for­nyet våpen­kapp­løp, og i stikk mot­satt ret­ning av hvil­ken vei USA og NATO med Stol­ten­berg i spis­sen burde gå!

Paroler: - Nei til ny kald krig! - Stopp modernisering av atomvåpen! - Nei til atomvåpen på europeisk jord!

Appellanter: bl.a. Theo Koritzinsky (Sosialistisk Venstreparti),  Anne Gerd Grimsby Haarr (Nei til atomvåpen), Anne Marte Sundnes Skaland (ICAN Norge), Ingeborg Breines (IPB), Thore Vestby, ordfører i Frogn (Høyre) og Mayors for Peace

Tilsluttede organisasjoner: International Peace Bureau, Norske leger mot atomvåpen, Oslo SV, Norges Kristelige Studentforbund, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet.

Still opp du også!

Hva er planen i Irak?

Hva er planen i Irak?

Nok en gang trumfer frykten for å tape ansikt konsekvenstenkningen. Resultatet kan bli katastrofalt, sier  Fredsinitiativets Frode Ersfjord og Fredsrådets Hedda Langemyr.

"Hva er egentlig norske interesser? Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole påpeker at norsk deltakelse vil øke terrorfaren i Norge. Dette ser ikke ut til å være en realpolitisk bekymring for verken haukene i partiet Høyre, eller enkelte ledende utenrikspolitiske akademikere.

Det siste tiåret har angrepskrig og «out of area»-operasjoner preget norsk Nato-deltakelse. Mange av erfaringene fra Norges militære bidrag i Afghanistan og Libya viser at konsekvensene har vært destruktive for videre utvikling i regionen, ikke minst for sivilbefolkningen. Med dette som bakgrunn bør Norge være desto mer varsom med å delta.

En militær intervensjon som ikke tar høyde for årsakene til fremveksten av IS, som ikke har en klar geopolitisk strategi og som ikke har en sluttdato kan få et katastrofalt utfall for en region fylt til randen av våpen og politiske motsetninger," skriver Fredsinitiativets Frode Ersfjord og Fredsrådets Hedda Langemyr blant annet.

NATO ruster opp

NATO ruster opp

"NATOs siste toppmøte legger til rette for kraftig opprustning i Europa. Forsvarsbudsjettene økes, våpenindustrien loves gode tider. Risikoen øker for væpnet konflikt med Russland og potensiell storkrig på vårt eget kontinent," skriver Alexander Harang, leder i Norges Fredslag, blant annet i dette blogginnlegget.

"Det er dårligere tider for nedrusting i Nato enn på veldig lenge. Arbeidet for nedrusting bør derfor prioriteres høyere, ikke lavere. På samme måte som nedrustning er et tegn på tillit mellom stater, er også nedrustningsarbeidet i seg selv tillitsbyggende arbeid.

Er det noe verden trenger mer av etter et konfronterende og aggressivt Nato-toppmøte, er det nettopp slik tillitsbygging."

Er grunnlova til hinder for krig?

Er grunnlova til hinder for krig?

"Vi er alle tent med at norsk krigsinnsats i utlandet er underlagt klåre og opne konstitusjonelle rammer. Difor bør politikarane no gripe høvet til å diskutere meir prinsipielt kva konstitusjonelle grenser som gjeld på dette området. Av same grunnen bør også Stortinget involverast i spørsmålet om Noreg kan og bør delta i krigshandlingar mot IS i Irak, sjølv om regjeringa etter Grunnlova kan bestemme dette åleine.

I det minste må vi kunne forlange at dersom det blir aktuelt for Noreg å delta i krigshandlingar mot IS, så må regjeringa kunne forklare korleis det er «til forsvar av landet»," skriver Eirik Holmøy, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, blant annet i denne artikkelen.

Overvåkning, personvern og allmenn trygghet

Overvåkning, personvern og allmenn trygghet

"Jeg skulle ønske at venstresida i politikken kunne være litt mer realistiske. Overvåkning i samfunnet vil uansett bestå, noe både militære hensyn og hensynet til alminnelige folks trygghet tilsier. Da er det å foretrekke at vi har et system som ivaretar personvern og rettssikkerhet på en rimelig måte, og det syns jeg absolutt at den norske loven om datalagring gjør. Et nei til datalagringsdirektivet vil derimot gi folk en falsk trygghetsfølelse, og mindre kontroll av hvordan de aktuelle dataene brukes," skriver Tormod Bakke blant annet som dagens gjesteblogger.

Jeg er ikke enig med ham i denne konklusjonen, men denne bloggen er til nettopp også for meningsbrytninger. Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Stortingets søvngjengeri

Stortingets søvngjengeri

Norges foreslåtte deltakelse i en NATO-styrke vil ikke bidra til fred. Opprustningsspiralen må stanses nå:

"En våken opposisjon bør peke på uklokskapen som ligger bak Norges foreslåtte militære deltakelse i Latvia. En tredje vei, uten verken støtte til NATOs vedvarende opprustning i Europa eller Russlands folkerettsstridige annektering kan også være en løsning alle partene ser seg tjent med, hvis foreslått. Fornektelsen av alvoret med en opprustningsspiral kan ende i en tilfeldig gnist, hvor situasjonen spilles helt ut av kontroll.

Norges bidrag og sikkerhet vil være atskillig bedre tjent med at vi heller hevder vårt rykte som fredsnasjon, ved å foreslå en plan for normalisering og forhandlinger mellom partene til FNs sikkerhetsråd. Som naboland til Russland, vil et slikt initiativ også være viktig for Norges egen nordområdesatsning med de politiske interessene som følger av denne. Troen på at krig kan unngås må følges opp med konkret handling. Derfor hviler det et tungt ansvar på de i Stortinget som skuer mot makten fra orkesterplass. Lar de seg blende?" spør Fredsinitiativets leder Frode Ersfjord blant annet.

Gunnar Garbo: FN taper i konkurranse med NATO

Gunnar Garbo: FN taper i konkurranse med NATO

"Så fort de grusomme flyangrepene mot tvillingtårnene i New York var over, erklærte Jens Stoltenberg som statsminister at nå måtte Norge i samsvar med NATO-pakten bistå USA i krigen mot gjerningsmennene. Det var ingen enkel sak. Flykaprerne var omkommet i de to tårnene sammen med fangene sine. Bakmennene var ukjente. Uten god kunnskap om bakmennene valgte Washington å gå til krig mot Afghanistan. Det forelå ikke noe bevis for at  regjeringen i Afghanistan var medansvarlig for angrepet på tvillingtårnene. Jens Stoltenberg fikk likevel norske spesialtropper med i det ulovlige angrepet fra første øyeblikk – uten hjemmel verken fra FN eller fra Stortinget. Dette var en så grov forbrytelse mot folkeretten at det burde ha ledet til rettssak ved den internasjonale domstolen. Men lederne i Washington var godt fornøyde med et norsk medansvar.

Det vi burde ha gjort og som vi bør gjøre straks, finner vi ganske enkelt i FN-pakten. I motsetning til NATO, som er et maktorgan for de vestlige land, opererer FN med bakgrunn i en pakt som er underskrevet av alle verdens land. Men selv om NATO er avhengig av et mandat fra FNs Sikkerhetsråd for at operasjonene skal være rettmessige, setter organisasjonen aksjoner igjennom uten denne godkjenningen. I virkeligheten er det oppstått en konkurranse mellom de to organene. FN-organet er hittil den tapende part.

I denne situasjonen har den norske regjeringen klart å få Jens Stoltenberg utnevnt til NATOs generalsekretær. Det plasserer Norge i en særstilling. Gjennom lang tid har det vært et godt norsk prinsipp å støtte FN og aldri gjøre noe til skade for FN. Skal vi fortsette den politikken, må regjeringen altså arbeide for at NATOs generalsekretær skal støtte NATOs konkurrent. En slik holdning ser vi i dag ingen tegn til. Faren er overhengende for at Norge vil bli ytterligere lydhør for USAs ønsker. Dette gjør etter mitt syn behovet for en våken og pågående fredsbevegelse i Norge større enn noen gang," skriver Gunnar Garbo blant annet i forordet til nyutgivelse av boka "Også krig er terror". Les hele teksten under "les mer."

Afghanistan: Krigen vi tapte

Afghanistan: Krigen vi tapte

"Den norske deltakelsen har ikke, slik det ofte blitt hevdet, først og fremst handlet om å frigjøre afghanske jenter og kvinner fra den konservative muslimske mannens jerngrep, eller om at levestandarden i ett av verdens aller fattigste land skulle bedres.

Norske soldater har drept og blitt drept i Afghanistan først og fremst for å sikre vårt gode forhold  til USA – vår sterkeste venn og allierte," skriver journalist og forfatter Fredrik Græsvik blant annet i denne artikkelen.