Internasjonal politikk

Fredsstiftelsen: Kr. 150.000 i overrisling til fredsarbeid

Fredsstiftelsen: Kr. 150.000 i overrisling til fredsarbeid

Fredsstiftelsen fikk inn hele 24 gode søknader for 2019, og det ble søkt om totalt kr. 839.00.

Her var det mye bra, som det er håp om kan bli realisert.

Her blir det fokus på temaer som militærnektingens historie, etterretningstjenesten, fredsprisen og Nobels testament, fredskultur, NATO, atomvåpen, militarisme, antikrig, base- og atompolitikk og mye mer.

Totalt blir det utdelt 150.000 kroner til viktige fredstiltak. På link til høyre kan du lese hvem som søkte og tildelingene.

Neste utdeling vil være 1. halvår neste år.

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår

På vegne av KS tok jeg i Europapolitisk forum sist uke opp Hjelmengutvalgets innstilling. Forumet er en møteplass mellom departementene på politisk nivå (statssekretærnivå) og folkevalgte fra fylkeskommuner (fylkesordfører /-rådslederne som leder landsdelssamarbeidene), kommuner (via KS' hovedstyre) og Sametinget.

Regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe, Hjelmengutvalget) for å vurdere konkurranseforholdene mellom private og offentlige aktører. Arbeidsgruppen skulle synligjøre hvilket handlingsrom norske myndigheter har etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte, herunder (i) hvilke tiltak er nødvendige etter EØS- avtalen, og (ii) hvilke tiltak som er ikke påkrevd, men ønskelige av hensyn til like konkurransevilkår, effektiv ressursbruk og andre relevante hensyn.

Markedsaktørprinsippet slik det er foreslått av Hjelmengutvalgets flertall, pålegger offentlige aktører å prise inn en forholdsmessig andel av investeringskostnaden, samt beregne en markedsmessig avkastning i virksomheten ved salg av slik restkapasitet.

Hva betyr så det? Jo det betyr at dersom kommunen ønsker å leie ut kulturhuset til ulike arrangementer (som da kan ha konkurranseflate mot private utleiere) eller åpne opp for publikumbading i svømmehallen (som kan ha konkurranseflate mot private hoteller), så må kommunen også prise inn en forholdsmessig andel av hva kulturhuset eller svømmehallen kostet å bygge, samt drift og vedlikehold. Det kan føre til veldig høye priser for publikum og dermed bortfall av etterspørsel. Hvis denne utleievirksomheten eller publikumsbadingen heller ikke gir avkastning, så skal det offentlige ikke få lov til å leie ut kulturhuset eller tilby publikumsbading. Det betyr at slik restkapasitet kan bli stående ubrukt noe som er lite samfunnsøkonomisk effektivt. Innbyggerne er heller ikke tjent med økte priser på svømmehaller og leie av kulturhus, eller med at tilbudet bortfaller.

Flere av forslagene fra flertallet i arbeidsgruppen innebærer at det i tilfelle innføres strengere regelverk i Norge enn det som er kreves etter EØS- avtalen. Det er altså ikke nødvendig av hensyn til EØS-avtalen, men i tilfelle en villet nasjonal politikk. Hvis forslagene blir gjennomført, vil det legge begrensninger på kommunenes tilbud til innbyggerne på noen områder. I tillegg vil det være samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår, det er rett og slett illusorisk, sa jeg blant annet i min orientering.

Les hele teksten nedenfor.

Hold deg unna Keter-produkter

Hold deg unna Keter-produkter

Det går mot sommer og vi trekker ut på verandaer og hager. Og: vi handler inn utemøbler. Risikoen er da stor for at du handler utekasser , redskapsboder eller hagemøbler fra Keter.

Keter Plastic er verdensledende på plastprodukter  som putekasser, verktøykasser, skap, solsenger, oppbevaringsløsninger, redskapsboder, hagemøbler og leker. Keters produkter er populære i Norge og du finner de blant annet hos butikkjedene Coop, Plantasjen, Byggmakker og Jysk. Jeg var selv uoppmerksom og kjøpte et Keter-produkt.

Keter-gruppen har 18 produksjonsfabrikker og to distribusjonssentre i sju europeiske land, i tillegg til USA og Israel. Selskapet har rundt 3.000 ansatte, hvorav nærmere 1.400 av dem arbeider i Israel. Hovedkvarteret ligger i Herzliya, nord for Tel Aviv.

Det britiske oppkjøpsfondet BC Partners inngikk i 2016 en avtale med israeleren Sami Sagol, eier av Keter Plastics, om å kjøpe 80 prosent av aksjene i selskapet hans. Ett av de vanskeligste punktene i forhandlingene skal ha vært Sagols krav om at fabrikkene i Israel – med rundt 1.400 ansatte – ikke må nedlegges eller flyttes ut av landet.

Keter har – med god grunn – vært utsatt for internasjonale boikottaksjoner på grunn av to fabrikker i industrisonen Barkan, en israelsk bosetting på den okkuperte palestinske Vestbredden.

Hold deg unna!

Julian Assange skal ikke forsvinne inn i et mørkt hull i Trumps fangeleire

Julian Assange skal ikke forsvinne inn i et mørkt hull i Trumps fangeleire.

Mimir  Kristjánsson holdt appell utenfor den britiske ambassaden i Oslo i går.

«I en verden som vår, med så mye lidelse og elendighet hver eneste dag, er det vanskelig for hukommelsen å strekke til. For hver eneste forbrytelse mot menneskeheten som vi husker, er det minst hundre vi har glemt. La meg derfor minne dere om en slik forbrytelse mot menneskeheten, begått sommeren 2007:

En åpen plass i Bagdad. Fra sitt trygge helikopter plaffer amerikanske soldater ned en gruppe irakiske menn. Mellom tolv og 18 mennesker dør. Amerikanerne tror de dreper terrorister. Eller opprørere. De tar feil. De som dør er vanlige irakere. To av dem er til og med journalister, ansatt i nyhetsbyrået Reuters. Til tross for protester nekter amerikanerne å frigi filmopptakene fra helikopteret. De insisterer på at ingen forbrytelse er blitt begått.

Det er først da Wikileaks tre år seinere publiserer dem at verden blir kjent med disse mordene. Det er bare på grunn av Wikileaks jeg i dag er i stand til å stå her å minne dere på denne forbrytelsen, som også jeg hadde glemt fram til jeg nylig leste om den på ny i Klassekampen.

De som begår slike forbrytelser ønsker for alt i verden ikke at de skal avsløres. De ønsker å holde dem skjult. Julian Assange og Wikileaks har fra starten av vært en torn i øyet på de av verdens makthavere som har ønsket å feie sine overgrep og menneskerettsbrudd under teppet,» sa han blant annet i sin appell.

Les hele hans tekst nedenfor.

 

Tjuvegods på Vinmonopolet

Tjuvegods på Vinmonopolet

Hvorfor selger Vinmonopolet vin fra okkupert område? Er det ansvarsfraskrivelse for alle penga som er den nye oljen? spør journalist Håvard Melnæs i en kronikk i Aftenposten.

"For noen uker siden befant jeg meg nok en gang i Vinmonopolets filial i kjelleren på Steen & Strøm. Med tiden er jeg blitt en slags stamkunde. Jeg vet som regel hva jeg skal ha, men det hender at jeg tar en titt på nyhetene i hyllene. Denne gangen stoppet øynene opp ved noen viner jeg ikke klarte å identifisere. Alle flaskene i vareutvalget er merket med et flagg som forteller hvilket land vinen kommer fra, men ikke disse. På de tre flaskene kunne jeg på etiketten på fremsiden lese at de var fra Golanhøydene. Etiketten på baksiden fortalte en løgn, nemlig at vinene var produsert i Israel. Golanhøydene er okkupert område og ikke en del av Israel."

Og han stiller det betimelige spørsmål: "Vi tar på oss våre tykkeste ølbriller og selger avansert utstyr fra Kongsberg-gruppen til Saudi-Arabia, en av verdens mest destruktive regimer, fordi det er penger å tjene på oljesjeikene. Og vi selger selvsagt vin fra Golanhøydene, selv om det er grundig dokumentert at Israel er en brutal okkupasjonsmakt som tilsynelatende er hevet over internasjonal lov. Er det sånn vi vil ha det?"

Verden er komplisert og politikken kompleks, men et sted å begynne kan for eksempel være at en statseid norsk monopolbedrift takker høflig nei til å videreselge tjuvgods," heter det blant annet i kronikken.

Morrocan Oil - hold deg unna!

Morrocan Oil - hold deg unna!

Mulig du blir vakker av Moroccanoil- men dessverre foregår mye av deres produksjon i Israel. Moroccan Oil er et israelsk selskap med produksjon i flere land, deriblant Israel. Cutrin Norge importerer og fører produktserien for frisørsalonger i Norge.

Firmaet håper på fred, men har ingen planer om å legge ned produksjonen i Israel. Les etiketten nøye på hårpleie- og skjønnhetsprodukter, og send Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. til selskapet som er med å finansiere okkupasjon gjennom å betale skatt til Israel.

De siste årene har Moroccan Oil spredt seg raskt og er idag et vanlig syn hos norske frisører. Få er bevisste på at dette faktiskt er et israelsk produkt.

Foruten å unngå å kjøpe produktene finnes det flere ting man kan gjøre som privatperson. Snakk med din frisør: Før du bytter frisør så snakk med dem og forklar situasjonen. Du kan f.eks hjelpe til å finne alternative produkter.

Romnasjonens dag. Gratulerer med dagen!

Romnasjonens dag. Gratulerer med dagen!

8. april er Romnasjonens dag, også omtalt som sigøynernes nasjonaldag.

"Små skritt er tatt i riktig retning. I noen land, som Norge, er rom (sigøynere) anerkjent som en av våre fem nasjonale minoriteter, mens de tidligere ble betegenet som en sosialgruppe – «omstreifere». I mange nasjonalforsamlinger og i EU-parlamentet sitter det romer/sigøynere. International Romani Union, som sprang ut av London-kongressen, er representert i FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC. Det har vokst frem nye ledere og forbilder.

Samtidig er hverdagen blitt dystrere. I land som Bulgaria og Ukraina har voldsgrupper gått til angrep på sigøynerboliger. I Italia og Sverige er det laget registre over sigøynere og ingen vet hva neste skritt kan bli. I land etter land blir EU-borgere kastet ut mens migranter tas inn. I Frankrike har forstadsbeboere innledet jakt og lynsjing av romer. Andre steder nektes de rent vann og «byfornyes» fra sine boliger. Framveksten av hatefulle naziaktivister kaster mørke skygger over Europa. Det er all grunn til å markere 8. april, både som en festdag og hyllest til et ukuelig folk og som en kampdag mot alle former for diskriminering og forfølgelse. Slik blir den også feiret over hele verden," skriver Tore-Jarl Bielenberg blant annet i Folk er folk.

Les hele artikkelen nedenfor.

Oslo kommune vil støtte FN-traktaten som forbyr atomvåpen

Oslo kommune vil støtte FN-traktaten som forbyr atomvåpen

"Oslo kommune er dypt bekymret for den alvorlige trusselen som atomvåpen utgjør mot lokalsamfunn verden over. Kommunen mener at innbyggerne har rett til å leve i en verden fri for atomvåpen. Enhver bruk av atomvåpen, enten bevisst eller på grunn av feil eller uhell, vil ha katastrofale, omfattende og langvarige konsekvenser for mennesker, samfunn og miljø. Derfor støtter kommunen FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og oppfordrer Norge til å bli del av avtalen."

Byrådet (bestående av Ap, MDG og SV) foreslår at bystyret vedtar dette og at kommunen slutter seg til anbefalingen fra Nei til atomvåpen ved at Oslo kommune støtter ICANs verdensomspennende kampanje blant byer som vil forby atomvåpen.

Dette er veeeldig bra!

Foreslå overfor folkevalgte i din kommune at de gjør det samme!

Ciprian Necula: Fra slaveri til verdighet

Ciprian Necula: Fra slaveri til verdighet

Den romske aktivisten Ciprian Necula skriver:

"Slaveriet har etterlatt seg dype og uutslettelige spor i det kollektive minnet til det rumenske romfolket, i form av en konstant følelse av mindreverdighet og underkastelse, selv hos de som i vår samtid har lykkes økonomisk eller sosialt. Romfolket har vært mindreverdige i fem hundre år, i et av de lengste slaveriene i historien uten et eneste dokumentert opprør.

Det transnasjonale romske samfunnet slik det ble tenkt av Nicolae Gheorghe trenger først og fremst solidaritet fra alle romske grupper i kampen mot rasisme, som er det fenomenet som fortsetter å blokkere utviklingen av mange romske samfunn. Ondet må defineres og bekjempes som det ondet det faktisk er, og med det samtidig ta et oppgjør med et annet svært vanlig fenomen i romske samfunn, nemlig normaliseringen av ondskap og den resulterende opplevelsen av at den etablerte urettferdigheten er normal og naturlig. Romfolket må gjøre opprør mot sosial urettferdighet for å oppnå likeverd. Samtidig må romer være modige nok til også å bekjempe det som det som er galt innad i deres egne miljøer, slik som tvangsekteskap og utnyttelse av barn.

Den sosiale romske bevegelsen og dens aktivister må gripe dette prosjektet åpent og skritt for skritt, og de må oppgi sin deltakelse i NGOer fordi disse organisasjonene bidrar kun til den rumenske statens handlingslammelse. Mest av alt trenger romfolket sin verdighet, for uten en historisk forsoning kan ingen langsiktige mål oppnås," skriver han blant annet i bladet Folk er folk.

Les hele artikkelen nedenfor.

 

Ren hud, men uren samvittighet?

Ren hud, men uren samvittighet?

Forleden dag skrev jeg om israelske Sodastream. I dag hudproduktet Ahava.

Ahava er betegnelsen på ulike hudmidler fra Israel basert på salt og gjørme fra Dødehavet. Kosmetikkprodusenten Ahava Dead Sea Laboratories bruker leire fra et område på den okkuperte Vestbredden i sin produksjon. Selskapet utnytter dermed palestinske naturressurser til produksjonen av kosmetikkproduktene sine. I tillegg ligger selskapets fabrikk og besøkssenter i den israelske bosettingen Mitzpe Shalem ved Dødehavet, på den okkuperte Vestbredden. Rundt 45 prosent av selskapets aksjer er eid av bosettingene Mitzpe Shalem og Kibbutz Kalia. Dette betyr at inntektene fra salg av Ahavaprodukter går direkte til å støtte opp under den fortsatte eksistensen av disse bosettingene.

Nettopp at denne bosettingen er i strid med den internasjonale folkeretten ble vektlagt av VITA da kjeden valgte å avslutte salget av Ahavaprodukter. Det var i mars 2012 at VITA-kjeden i Norge besluttet å stoppe all import av Ahava-produkter. I sin avgjørelse vektla Vita at bosettingen Mitzpe Shalem er i strid med den internasjonale folkeretten. Også Cubus, eid av Varner-kjeden, har meddelt at de ikke vil selge Ahava-produkter.

Selv om VITA tok denne avgjørelsen selger fortsatt en rekke mindre norske parfymerier og helsekostbutikker Ahavas produkter. På emballasjen til Ahava-produktene som selges i Norge står det «Made in Israel». Men et stykke under denne teksten, inne i noen setninger på hebraisk, står postnummeret 86983. Dette er postnummeret til den israelske bosettingen Mitzpe Shalem ved Dødehavet – med andre ord på okkupert palestinsk område. En slik misvisende merking betyr at det i praksis er nesten umulig for forbrukerne å vite at varen de kjøper ikke er produsert i Israel, men på den okkuperte Vestbredden.

Min anbefaling er klar: Ved å velge andre produkter enn Ahava kan du både få ren hud og ren samvittighet.

Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Fredsstiftelsen kunngjør utdeling av midler for 2019.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land.

Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter.

Det skal i 2019 deles ut 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert.

Søknader sendes innen 1. mai til

Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.