Miljø og kollektivtrafikk

Kjære Erna Solberg, med vennlig hilsen Robert Mood

Kjære Erna Solberg, med vennlig hilsen Robert Mood

Bort med unnfallenhet, bortforklaringer og dansen rundt en døende gullkalv. Inn med realitetsorientering og inspirerende fremtidssatsing! utfordrer generalløytnant Robert Mood statsministeren.

"Gode foreldre vet godt at våre barn lærer lite av det vi sier, men mye av det vi faktisk gjør. Hvis vi lyver, lærer våre barn at det er greit å lyve. Snakker vi stygt om andre, lærer våre barn at baksnakking og mobbing er greit. Hvis vi skyver ansvaret fra oss, lærer våre barn at det er greit å ikke ta ansvar for egne ord og handlinger. Hvis vi vrir oss bort fra realitetene med elegante bortforklaringer, lærer våre barn at det er smartere å late som om utfordringene ikke finnes enn å se dem i øynene.

Dere setter standard og er eksempler for oss alle. Jeg tviler på at du og regjeringen lyver noe særlig for oss, men jeg hører fler og fler av dem som jobber i etater og direktorater bekymre seg over at de aldri har opplevd større avstand mellom skjønnmalende politisk retorikk og reell virkelighet. Det er farlig, for det river ned tilliten til dere.

Når du for eksempel sier at du vil «skjerpe målene slik at Norge gjør «vår del» for å unngå farlige klimaendringer», mens du styrer etter 13 prosent utslippskutt i klimagasser frem mot år 2030 sier du en ting og gjør noe helt annet. Du sier at barna kan være trygge og ber oss voksne lage flere barn til en trygg fremtid, mens du velger å sette kursen rett inn i de farlige endringene. Ja da, alle vet at Norge ikke kan redde verden, men vi som har tjent oss styrtrike på å være en av verdens verste forurensere (målt etter utslippene uansett hvor de skjer), må selvsagt gå foran!" skriver Mood blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Dag Seierstad: Fra Katowice – hvor hen?

Dag Seierstad: Fra Katowice – hvor hen?

Tålegrensa er ikke en oppvarming på 2 grader, men 1,5 grader. Men er den uoppnåelig? spør Dag Seierstad.

"Hvis vi skal unngå at klimakonsekvensene løper løpsk rundt om i verden, må den globale oppvarminga begrenses til 1,5 grader. For at det skal skje, må utslippene av klimagasser ned med 40–50 prosent allerede innen 2030. Det er konklusjonen til FNs klimapanel (IPCC) i en spesialapport som ble lagt fram i oktober. Det betyr at vi har tolv år på oss til å halvere de globale utslippene av klimagasser. Det krever en omstilling av politisk handling og levemåter som sprenger fatteevnen.

Denne «1,5-rapporten» slo ned som ei bombe med sine dramatiske budskap:

En oppvarming på 1,5 grader har konsekvenser som er langt mer alvorlige enn en har vært klar over. Kraftige klimatiltak trengs for å unngå at en oppvarming på 1,5 grader fører til mangel på vann og mat mange steder på kloden, til at mange arter utryddes og til stigende havnivå.

Likevel er det en betydelig og til dels dramatisk forskjell på en oppvarming på 2 grader sammenlikna med en oppvarming på 1,5 grader. Her er to av en lang rekke av eksempler:

• Isen i Antarktis og på Grønland vil kunne bli uopprettelig ustabil også ved en oppvarming på 1,5 grader, men faren er langt større ved en oppvarming på 2 grader.

• 70-90 prosent av verdens korallrev vil forsvinne ved en oppvarming på 1,5 grader. Men mer enn 99 prosent vil forsvinne ved en oppvarming på 2 grader.

Det gjør ikke situasjonen bedre at det ennå ikke er for seint å begrense oppvarminga til halvannen grad, men det krever enorm innsats fra alle land om å sette effektive og omfattende klimatiltak raskt nok ut i livet," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Miljøhovedstad er noe som skapes av oss alle

Europeisk miljøhovedstad skapes av oss alle

Torsdag kveld skrev jeg følgende til Fretex: «Det framstår som svært negativt for Fretex sitt renomme når innsamlingsbokser i Jerikoveien/Kløfterhagen i Oslo er proppfulle,  og det vokser en haug av poser og løst søppel utenfor. Det er vel naturlig å legge inn i hentesyklusen at pågangen er større i jul og nyttårshelgen.»

Tidlig påfølgende dag kom følgende beskjed: «Takk for henvendelsen og påpekningen. Disse boksene blir tømt i dag. Fyllingsgraden i disse boksene har vært mye større enn det vi klarte å forutse i jule og nyttårshelgen. Det normale for disse boksene er at de har en mye lavere fyllingsgrad. Takk enda engang for din tilbakemelding til oss.»

Torsdag kveld skrev jeg også til Bymiljøetaten, ved Ruskenaksjonen: "Kløfterhagen. Halvveis opp i gata, på venstre side, har det i flere måneder stått  disse gule, svære sekkene. Proppfulle og eser etterhvert utover i veien.(De opptar også en to-tre parkeringsplasser). Opphavet til dette bør identifiseres og pålegges å fjerne."

Påfølgende formiddag fikk jeg denne tilbakemelding: «Vi har fått sjekket ut og de sekkene blir hentet i dag.»

Fredag morgen skrev jeg til Renovasjonsetaten: "Glassbeholdere Jerikovn/ Kløfterhagen. Det styrker ikke etatens/kommunens renomme når glassbeholdere/returpunkter er proppfulle og det vokser seg en større haug av flaskeposer og annet avfall utenfor containeren. At tilsiget av retur er høyere rundt jul og nyttårshelgen er vel forutsigbart og derfor lagt inn i tømmefrekvensen?»

Har de samme serviceholdning som Bymiljøetaten og Fretex får jeg tilbakemelding og oppfølging fraRenovasjonsetaten i dag. Vi får se.

Men samtidig ser jeg at Renovasjonsetaten har forbedringspotensiale hva gjelder avfallshenting på Sørenga. Høyres Morten Steenstrup har lagt ut fotografiet her. Bildet forteller meg mer enn at søppla må hentes. Her – som ellers i byen – trenger folk å skjerpe seg i helt elementær kildesortering: Ikke-gjenknyttede plastposer, løst søppel ikke lagt i pose m.v. Andre steder ser jeg folk setter fra seg de helt utrolige ting, på helt utrolige steder.

Miljøhovedstad er noe som vi alle er med på å skape!

E6: Nei til økt veikapasitet

E6: Nei til økt veikapasitet

«SV vil ikke gi plass til mer biltrafikk. Derfor må Oslo kommune jobbe mot alle vei- og tunnelprosjekter som øker den fysiske veikapasiteten, som for eksempel E18 Vestkorridoren og motorvei nedenfor Tveita.»

Sånn har vi formulert det i utkastet til valgprogram som er til behandling i Oslo SV. Jeg mener det er en klok tekst.

Prosjektet om Manglerud-tunnelen startet som et miljøprosjekt og en tunnel for å skåne boligområdene på Ryen og Manglerud for støy og forurensning fra E6. Men senere har det vokst til å handle om et helt nytt veisystem i store deler av Oslo øst.

Prosjektet heter nå «E6 Oslo øst» og omfatter 15 kilometer ny motorvei fra Klemetsrud i Oslo sør til Trosterud i Groruddalen. Fem kilometer av E6 mellom Abildsø og Alnabru skal legges i tunnel. EU-regler vi plikter å følge sier at det må være avlastningsveier for å takle eventuelle stengninger eller uhell. I sum gir de foreliggende planer en betydelig økt veikapasitet.

En foreløpig prislapp på den nye motorveien er 13 milliarder kroner. I tillegg kommer en omfattende omlegging av det øvrige veisystemet i området til en hittil ukjent pris. Milliardene må brukes til å øke kapasiteten ved utbygging av kollektivnettet, ikke å øke veikapasiteten. Å si nei til de foreliggende planer for utbygging av E6 er en helt logisk konsekvens av å si nei til utbyggingsplaner for E18.

Men naboer langs E18 (Sandvika og Asker) og E6 (Manglerud og Furuset) trenger omfattende støy- og forurensningsskjermingstiltak.

Tøffe klimamål for Oslo kommune

Tøffe klimamål for Oslo kommune

De overordnede klimamålene er at Oslo skal bli en klimarobust by og at byens utslipp av klimagasser skal være redusert med 95 prosent i 2030.

Nå har Klimaetaten i Oslo kommune utarbeidet et utkast til nytt faggrunnlag for klimastrategi mot 2030.

Dette forslaget til faggrunnlag til en ny klimastrategi tar utgangspunkt i målet om at byen skal bli nesten utslippsfri over de neste 12 årene. At Oslo skal gjøre sin del av jobben ligger til grunn for arbeidet med strategien. Oslo klarer likevel ikke dette alene. Målet forutsetter at nasjonale myndigheter, næringslivet og byens egen befolkning tar grep i klimautfordringene. Rammebetingelsene fra EU vil også trolig spille en viktig rolle, for eksempel når det gjelder introduksjonstakten for ny utslippsfri teknologi for kjøretøy og maskiner.

Faggrunnlaget til klimastrategien er en fornying og justering av klima- og energistrategien som ble vedtatt i bystyret 22. juni 2016. Gjennom høringsprosessen ønsker Klimaetaten innspill på utkastet for at faggrunnlaget skal kunne bli et best mulig verktøy for å kunne nå klimamålene. Spesielt ønsker etaten innspill til hvordan faggrunnlaget til klimastrategien kan forbedres og styrkes.

Høringsfrist er 21. januar 2019 og høringssvar: sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Klimaetaten inviterer også til åpent høringsmøte på litteraturhuset, Amalie Skram, tirsdag 15. januar kl 1600. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Kom med dine innspill!

Strategi for grønne tak og fasader i Oslo

Strategi for grønne tak og fasader i Oslo

Oslo kommune har nå sendt «Strategi for grønne tak og fasader i Oslo» ut på høring. Næringsliv, offentlige og private aktører, organisasjoner og privatpersoner utfordres til å gi innspill til strategien. Forslag til strategi for grønne tak og fasader viser Oslos ambisjoner om å benytte uutnyttede arealer til å etablere vegetasjon på nye og eksisterende bygg i Oslo. På denne måten kan bygg bidra med viktige økosystemtjenester som for eksempel bedre overvannshåndtering, en vakrere by og tilrettelegging for pollinerende insekter.

Formålet med denne strategien er å etablere en retning og et fundament for aktiv planlegging og utvikling av bygningsintegrerte grøntstrukturer i Oslo. Tak og fasader representerer ofte uutnyttede arealer. Etablering av grøntstruktur på disse flatene kan bidra til å løse noen av utfordringene som følger av klimaendringer, økt urbanisering og fortetting. Eksempler på utfordringer er store mengder overvann og nedbygging av arealer som er viktige natur- og rekreasjonsområder. Grønne tak og fasader kan, med rett utforming, bidra til:

- bedre overvannshåndtering

- ivaretagelse av byens biologiske mangfold

- arenaer for rekreasjon, samvær, læring og opplevelser

- lokal matproduksjon

- estetikk

- regulering av temperaturen i og mellom bygninger

- forbedre luftkvalitet og dempe støy lokalt

- binde CO2

Oslo kommune ønsker derfor en ambisiøs satsning på å etablere grønne tak og fasader byen under følgende visjon: "Oslo er en levende, vakker og smart by hvor grønne tak og fasader gir et vesentlig bidrag til å løse urbane utfordringer, ivaretar naturmangfold og skaper nye spennende møteplasser."

Høringsfrist er 15. januar 2019. Innspill sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.n. Vær med på å gjøre strategien enda bedre.

Roger Pihl utfordrer Renovasjonsetaten: Hvor gjør vi av hageavfallet?

Roger Pihl: Når Vinmonopolet er mer kundevennlig enn Renovasjonsetaten

Roger Pihl med en utfordring til Renovasjonsetaten i en helsides artikkel i Akers Avis Groruddalen:

"En morgen ble jeg vitne til noe rart, noe jeg ikke ville trodd hvis jeg ikke hadde sett det med mine egne øyne. Renovasjonsetaten stoppet utenfor en av naboene på sin ukentlige henterunde, men i stedet for å ta med seg avfallet, kildesorterte de på stedet. Og det de ikke ville ha med seg, lot de ligge igjen på bakken. Det renovasjonsarbeideren tok ut av naboens søppelkasse og kastet fra seg på bakken, var en pose hageavfall. Vi blir jo frarådet å kompostere på grunn av alle brunsneglene, så det er sannelig ikke lett å vite hva man skal gjøre. Hageavfall er åpenbart et slags spesialavfall på linje med radioaktive isotoper som verken lar seg omdanne til biogjødsel eller miljøvennlig energi.

Muligens kan det være at vedkommende var av den oppfatning at naboen vær så god fikk levere posen med hageavfall selv på en av gjenbruksstasjonene, slik etaten sier på sitt nettsted at man kan gjøre. Imidlertid er det tydelig at etaten mener «skal» når den sier «kan,» men det er bare fordi den ikke fatter konsekvensen av sine  utsagn. Etaten mener at alle som har en liten pose hageavfall skal kjøre til en gjenbruksstasjon for å levere den der. Det vil i tilfelle frembringe det største trafikkkaoset i Norgeshistorien. Eller vent, kanskje ikke alle har bil? Kanskje de må ta bussen med den vesle posen?

I stedet for å kreve at 78 334 bilister skal kjøre til gjenbruksstasjonene, vil det ikke være bedre om gjenbruksstasjonene kjører ut til kundene? Jeg mener, etaten får jo alt råstoffet de vil helt gratis, og lager for eksempel kompost som dere selger og tjener penger på? Så hvor mye mer gratis råstoff kan ikke etaten få hvis den tilbyr seg å hente det? Hva om en hageavfallsbil kommer hjem til kundene én gang i måneden, plukker opp sekkene med hageavfall eller buntene med kvist? Eller, hva om etaten solgte klistremerker til å klebe på sekkene, la oss si 100 kroner for fire sekker, slik at kundene kan kjøpe den transporthjelpen  de trenger? De får det til på Hamar. Jeg vet at slike tanker kan virke uhyrlige rent umiddelbart, men kundeorientering har fungert for Vinmonopolet. Så da virker det nok for Renovasjonsetaten også," skriver Roger Pihl blant annet.

Jeg utfordret Renovasjonsetaten til å kommentere. Les deres kommentar under "les mer" nedenfor.

Flexus - 600 millioner skattekroner rett i søppelbøtta

Flexus - 600 millioner skattekroner rett i søppelbøtta

600 millioner. Sekshundremillioner. Å sløse bort så mye av felleskapets midler er utrolig.

Forrige uke kunne Aftenposten fortelle oss at nå settes det siste spiker i Flexus-likkista: "Flexus-sperreportene ble omtalt som en stor skandale. De har kostet millionvis og stått nytteløst på T-banestasjonene i 13 år. Nå skal de bort."

I 2001 bestemte det daværende borgerlige byrådet i Oslo, under Høyres Erling Laes ledelse, at hovedstaden skulle få et hypermoderne billettsystem til Oslos kollektivtrafikk. Flexus. Tidligere byråd for miljø og samferdsel, Peter N. Myhre, var ansvarlig fagbyråd som ledet prosjektet med å innføre nytt billett-system siden oppstarten, og snek seg "frivillig" ut før behandling av mistillitsforslag.

Det ble brukt 600 millioner kroner på det som i 13 år har stått som ubrukte sperreporter. I 2005 satte Oslo Sporveier opp Flexus-installasjonene på T-banestasjonene på Majorstuen, Nationaltheatret, Stortinget, Jernbanetorget, Grønland og Tøyen.

Aftenposten beskriver det slik: "I 13 år har det stått noen ubrukte sperreporter på de største T-banestasjonene i Oslo. De er restene etter Flexus-prosjektet. 600 millioner kroner ble brukt av kollektivselskapene i Oslo-området på å utvikle et felles elektronisk billettsystem. Med unntak av 2008 ble det lovet ferdig hvert år 2004–2011. Det fungerte aldri slik det skulle og er nå helt forlatt.Underveis har prosjektgruppen vært på rundt 80 utenlandsturer for å lære. Blant annet er Singapore, Seattle, San Francisco, Taipei, New Delhi, Boston og Hongkong besøkt."

Jeg er enig med Dagbladet som omtaler de mange økonomiske skandaler under de 18 år med blått styre slik: "amatørskap og vanstyre."

Bompenger: Nøkkelen ligger i hva vi bruker pengene på

Bompenger: Nøkkelen ligger i hva vi bruker pengene på

Leder i Oslo SV, Sunniva Holmås Eidsvold er uenig med sin bystyrekollega fra Stavanger, Eirik Faret Sakariassen, om bompenger. Hun skriver blant annet:

"I Oslo gjennomfører SV i byråd en sosial og grønn transportrevolusjon. Vi gjennomfører en historisk satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange samtidig som vi reduserer biltrafikken, bedrer luftkvaliteten og kutter klimagassutslippene. Omstillingen vi står midt oppe i er helt nødvendig av hensyn til miljø og helse, men den er også sosial.

Nøkkelen ligger i hva vi bruker pengene på. I Oslo bruker vi over 90 prosent av bompengene på kollektiv og sykkel. Pengene fra bomringen har gått til å øke avgangen på buss, trikk og bane, og bygge sykkelveier. Samtidig som vi har økt bompengene, ser vi en historisk økning i kollektivreiser og reduksjon i biltrafikken.

Mindre bilbaserte byer er bedre både for mennesker og miljø, og det skaper plass til de tingene som vi i SV er glade i: grøntområder, lekeplasser, bebyggelse som gir korte avstander til jobb og barnehage, og mulighet til å bygge effektive kollektivsystemer.

Jeg er gjerne med på å ta i bruk ny og mer rettferdig teknologi for veiprising, der alle må betale basert på hvor langt de kjører og ikke om de tilfeldigvis passerer en bom. Her er teknologien ennå ikke klar. I mellomtiden så må vi tenke nytt om sløsing med felles ressurser til store motorveiutbygginger rundt byene, ikke om bompenger. Jeg kan derfor ikke skjønne hvorfor venstresida skal gi fra oss et av de mest effektive virkemidlene for å skape oss de byene vi ønsker oss," skriver Sunniva blant annet.

Les hele hennes artikkel under "les mer."

Bompengefinansiering: Hva bør SV mene?

Bompengefinansiering: Hva bør SV mene?

«Bompenger er usosialt, urettferdig og ulogisk," mener Eirik Faret Sakariassen, gruppeleder og kommunalråd for SV i Stavanger bystyre.  

Usosialt begrunner han bl.a. med:  

"Vi lever i et land hvor forskjellene mellom de fattigste og rikeste øker. Stavanger har den nest største veksten i ulikhet i Norge. Samtidig har vi et kollektivtilbud som for en god del er dårlig og utilstrekkelig. En del har rett og slett ikke et alternativ som gjør at hverdagen går opp, med levering/henting i barnehage og skole, arbeid, fritidsaktiviteter og praktiske gjøremål. Noen kan enkelt legge om til sykkel, gange og buss, men noen har ikke den friheten. Det å legge en ekstra økonomisk byrde på særlig barnefamilier syns jeg er utfordrende. Allerede i 1984 uttalte SVs Hanna Kvanmo at grensen for bruk av bompenger på Vestlandet «nå må være nådd»."  

Les hele hans begrunnelse under "les mer."  

"Det er djupt usosialt om vi skal la folk som har råd til å bu andre stader få forureine folk som ikkje har råd til å flytte," mener SV-politiker i Hordaland, Marthe Hammer.  

Hun begrunner det bl.a. med:  

"Eg innrømmer at bompengar rammer alle – uavhengig av lommebok dersom ein køyrer bil. Likevel meiner eg byvekstavtalane med bompengar både er omfordelande og heilt naudsynt for å få ein miljøvennleg og attraktiv by med god luftkvalitet.  

Foreløpige tal viser at Bergen i 2017 hadde det lågaste nivået av luftforureining som er målt dei siste 15 åra. I 2015 kunne NRK vise at mellom tusen og to tusen innbyggjarar i Bergen bur i område som gjennom heile året har så dårleg luftkvalitet at det er ulovleg. Dei aller fleste er vanlege folk med låge inntekter, slik som på Danmarksplass og Gyldenpris. Mange har ikkje råd til å flytte. Det er djupt usosialt om vi skal la folk som har råd til å bu andre stader få forureine, slik at fattige barn med astma ikkje kan gå ut å leike om vinteren."  

Les hennes begrunnelse her.  

Debatten bør gå. Hva er god sosialistisk politikk på dette feltet? Skriv dine meninger i kommentarfeltet, og: lik gjerne og del.

 

Oslo sentrum: Ting blir aldri som det var før

Oslo sentrum: Ting blir aldri som det var før

Det eneste vi kan være trygge på er: Ting blir aldri som det var før, og næringsdrivende som ikke har omstillingsevne kan ikke skylde på prosjekter som Bilfritt byliv.

Oslo er i ferd med å bli en grønnere og mer levende by. Det skal bli plass til mer liv i gatene og flere hyggelige møteplasser. Gjennom programmet Bilfritt byliv vil Oslo kommune aktivisere flere områder i byen og bidra til økt byliv i sentrum. Et av virkemidlene for å oppnå økt byliv er å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser langs gatene og redusere gjennomgangstrafikk. På den måten skapes det mer plass til flere sitteplasser, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunst- og kulturtiltak.

Bilaktivister kobler mye av det som de oppfatter som negative nyheter i Oslo til at dette er en konsekvens av bilrestriksjoner i Oslo sentrum. Mesteparten av dette er tull. Det som jeg av og til spøkefullt sier at været i Oslo har blitt så mye bedre med det rødgrønne byrådet.

Hos Estate Nyheter leser jeg «Tall fra Promenaden AS viser at det hittil i år går 7,7 prosent færre mennesker på Karl Johans gate sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. I tillegg får Byfolk tilbakemeldinger fra gårdeierne om nedgang i både omsetning og besøkende.»

I Aftenposten: «Dramatisk økning i antall konkurser i Oslo. De siste 12 måneden har det vært flere konkurser og tvangsavviklinger i norsk næringsliv enn etter finanskrisen i 2009. I Oslo har det vært en økning på hele 39,5 prosent.»

Cecilia Stokkeland gir en relevant kommentar: «Hva med at sommeren har vært utrolig fin. Det siste du gjør er å henge i butikker i sentrum i varmen og at du på vei til Hvalstrand eller tilsvarende stopper på en senter for å få med is, brus og ny badebukse?»

Frid Aulund: «Jeg jobber i kontorbygg på Egertorget og er godt kjent på Karl Johan. Utskiftning av både serveringssteder til klesforretninger og mere fasjonable butikker må man også forvente at endrer på hvilke folk og hvor mange som fredes i området. Selv om det ser pent og ordentlig ut er det mindre folkelig enn før med High End mote for et smalere marked.»

Men også: Dette er tall for kun en gate i Oslo sentrum og fanger ikke opp tendensen med at Oslo sentrum forflytter seg, og stadig fler folk og omsetning forflytter seg østover og mot Bjørvika-området.

Egil Krystad Marthinsen gir svært relevante kommentarer: «Jeg ser gjentatte ganger at det er interessenter på eiersiden, de som sitter på eiendom, som klager over svakere trafikk og manglende tiltak fra kommunen etc. Samtidig er det et gullrush i retaileiendom i sentrum og samtlige utleiere skrur prisene opp, noe som kombinert med fallende trafikk gjør det umulig for enkeltstående så vel som kjeder å drive sunn butikkdrift. Profitten ligger i eiendom og ikke i handel. Ser ikke gårdeierne at dette er et delt ansvar? De må legge til rette for at næringsdrivende skal kunne etablere/fortsette deres virksomhet i sentrum om bylivet skal blomstre. Når det kun ligger profitt på nettsalg vil jeg tro det blir færre og mindre stabile aktører som blir overvekten av leietakere i sentrum. Det betyr hyppige utskiftninger og større kostnader for eierne enn langsiktige og trygge leietakere.»

Og kanskje to av de viktigste endringer, og endringer som har gått over mange år: Utbygging av de store bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum konkurrerer med sentrumsbutikkene og netthandel tar over betydelig del av varehandelen. Det eneste vi kan være trygge på er: Ting blir aldri som det var før, og næringsdrivende som ikke har omstillingsevne kan ikke skylde på prosjekter som Bilfritt byliv.