Miljø og kollektivtrafikk

Oslo satser på sirkulær økonomi

Oslo satser på sirkulær økonomi

I Wikipedia heter det:

"Sirkulær økonomi, kretseløpsøkonomi, er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette ønskes oppnådd ved redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. Sirkulær økonomi har også som mål at produkt gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål (oppsirkulering). Tilhengere av sirkulærøkonomi omtaler gjerne virksomhet som ikke etterlever disse prinsippene som «lineærøkonomi», «bruk-og-kast-økonomi», «kjøp og kast-karusellen» osv. fordi de anser at dette forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. Tilhengere av sirkulær økonomi ønsker å se avfall som en ressurs og at produkter designes slik at materialene lettere kan gjenvinnes."

Byrådet jobber nå med en temaplan for sirkulær økonomi, og som det heter: «Temaplanen for sirkulær økonomi i Oslo skal vise hvordan kommunens arbeid for en mer sirkulær økonomi skal bidra til å skape arbeidsplasser, økt verdiskaping og betydelige klima-og miljøgevinster. Temaplanen skal vise hvordan dette skal gjøres gjennom kommunens eget virkemiddelapparat og gjennom å påvirke innretning og anvendelse av regionale og nasjonale virkemidler.»

Nedenfor er det oppdrag Renovasjons- og gjenvinningetaten har fått for å utarbeide faktagrunnlaget.

Dette er spennende!

Dag Seierstad: Alle togruter på anbud?

Dag Seierstad: Alle togruter på anbud?

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja, skriver Dag Seierstad.

"Stortinget har valget: Enten stemme ja til jernbanepakke 4 – og binde oss til varig konkurranse om all togtransport i Norge. Eller vente med å ta standpunkt til jernbanepakke 4 for å se hvordan erfaringene blir med den konkurransen som prøves ut på de togstrekningene som inngår i jernbanereformen fra 2015.

Dette er ingen ja/nei-votering mellom to likeverdige alternativ:

Et nei-utfall sikrer at den norske jernbanepolitikken fortsatt er underlagt det norske demokratiet. Stortinget og velgerne har fortsatt ansvaret for hvordan norske jernbaner skal utvikles.

Et ja-utfall overlater det grunnleggende ansvaret for jernbanepolitikken til EUs beslutningsorgan og EU-domstolen.

Det norske demokratiet bedres ikke hvis et knapt flertall på Stortinget tiltar seg retten til å hindre framtidige velgere og folkevalgte i å føre en jernbanepolitikk som kunne komme i strid med rettsaktene i EUs jernbanepakke 4," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Oslo: Handlingsplan for bærekraftig og redusert forbruk

Oslo: Handlingsplan for bærekraftig og redusert forbruk

Bymiljøetaten har nå sendt på høring utkast til handlingsplan 2020-2023 for oppfølging av bystyresaken "Framtidens forbruk - strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030, som ble tatt til orientering av bystyret 18. desember 2019.

Strategien har tre hovedmål med tilhørende effektmål og «Derfor vil byrådet»-punkter som videre kalles handlingspunkter. Og det er disse byrådet nå følger opp med utkast til en handlingsplan.

Handlingsplanen gjelder for perioden 2020-2023. Det er valgt ut fire satsningsområder som går på tvers av strategiens hovedmål. Hvert satsningsområde er presentert med handlingspunkter og tilhørende tiltak. Satsningsområdene er en tydeliggjøring og sammenstilling av handlingspunkter som er viktig å prioritere i denne fasen av arbeidet med bærekraftig og redusert forbruk.

Satsningsområdene i utkastet til handlingsplan er:

- Grønne innkjøp og redusert forbruk i kommunen

- Tilrettelegge for, samarbeide med og støtte aktører utover kommunen

- Kunnskap og kommunikasjon

- Styrke og skape grønne arbeidsplasser og sosiale møteplasser

Høringsfristen er 15. oktober. Har du innspill så bruk høringsmuligheten.

TT-transport: Sårbare grupper må skjermes mot koronasmitte

TT-transport: Sårbare grupper må skjermes mot koronasmitte

Jeg har fått henvendelse fra mor til psykisk utviklingshemmet barn, hvor hun ber om at TT-sjåfører (transporttjenesten for funksjonshemmede) i Oslo nå bruker munnbind. Mange TT-brukere er i svært risikoutsatte grupper.

«Koronaen skaper ekstra utfordringer for oss som forsøker å ivareta sikkerheten til familiemedlemmer med  funksjonshemminger. Dette er grupper som hele tiden under pandemien har vært på siden av myndighetenes fokus. Samtidig synes jeg det har vært fint å oppleve stor innsatsen av vernepleiere og andre omsorgsarbeidere.

Som kjent anbefaler myndighetene nå munnbind i kollektivtransporten i Oslo når 1-meters-regelen ikke kan overholdes. Det er bra. Jeg tok det for gitt at dette også skulle gjelde for TT-transport. Korona er en sykdom som vil være svært alvorlig for mange TT-brukere. Flere TT-passasjerer har fysiske eller kognitive funksjonshemminger som gjør at de selv ikke kan bruke munnbind. Og det er nødvendig med mye nærkontakt i forbindelse med plassering i bilen, sikring av rullestol og annet.  

Konklusjon: Det burde være en selvfølge at alle TT-sjåfører i Oslo nå bruker munnbind, uansett om passasjerene har bedt om det eller ikke. Jeg har nå forsøkt å be TT-opperatøren om at sjåføren skal bruke munnbind ved transport av datteren min. Svaret var at dette kan ikke passasjerer eller deres pårørende pålegge sjåførene. Det er noe som må tas opp med kommunen."  

Jeg har utfordret byrådene Robert Steen og Lan Marie Berg på spørsmålet.

OBOS skal jobbe for bærekraftig infrastruktur

OBOS skal jobbe for bærekraftig infrastruktur

OBOS har drevet aktivt påvirkningsarbeid for at E18 Vestkorridoren skal bli bygd. Er du OBOS-medlem? Si fra om at det ikke er greit, signer oppropet og del med andre. OBOS må jobbe for bærekraftig infrastruktur:

"OBOS er et boligbyggelag som skal arbeide for å tilby medlemmene gode boliger. Som medlemmer mener vi at det er avgjørende at OBOS driver dette arbeidet på en måte som styrker samfunnets bærekraft for framtida. Når OBOS er med på å bygge ut nye områder, skal boligbyggelaget arbeide for at infrastrukturløsningene blir bærekraftige.

Vi mener at dette må bety at:

- Den samlede transportprofilen til nye utbyggingsområder skal være regionalt ledende med hensyn til andelen som forventes å reise uten privatbil

- OBOS skal være en aktiv pådriver for å øke tilgangen til kollektivtransport og utvikling av veinett for myke trafikanter i utbyggingsområder

- OBOS aldri skal arbeide for større utbyggingsprosjekter som driver vekst i den samlede biltrafikken, eller krever utbygging av motorvei

- OBOS skal som boligbyggelag gå foran i valg av bærekraftige infrastrukturløsninger innenfor OVA-området og avfallshåndtering."

Saken kommenteres på lederplass i Dagsavisen.

Du som er OBOS-medlem: Skriv under nå!!

Elsparkesykler til besvær

Elsparkesykler til besvær

Anders Arntzen skriver til meg:

"Ikke verdens viktigste sak, men kunne du gjøre noe med sparkesyklene som ligger slengt overalt. Jeg tenker at hvis en betaler pant i de stativene hvor en henter syklene, så kan en få igjen pengene (det skjer elektronisk) hvis en leverer tilbake sykkelen i stativet. Jeg ser for meg pant på  kr 100,-.

Noen må gjøre noe med dette. Hvorfor ikke du?  Teknisk tror jeg ikke det blir noe problem, de bare ordner og programmerer litt så går det nok greit. Uansett må nok en viss sporing og henting med lastebil finne sted.

Og kanskje reduksjon av maksfart til joggefart?"

Transportøkonomisk Institutt (TØI) har utarbeidet rapporten "Delte elsparkesykler i Oslo. En tidlig kartlegging."De skriver blant annet: "Delte elsparkesykler i Oslo har vist seg å være svært populære. Både tilbudet og etterspørselen gikk til himmels sommeren 2019. Elsparkesyklene blir brukt på relativt korte turer og synes å dekke særlig behov for dem som skal rekke avtaler og møter. En overvekt av brukerne er menn, under 40 år og på vei til/fra jobb eller skole. To sentrale utfordringer med de delte elsparkesyklene, er høy ulykkesrisiko og forsøplende, hensatte elsparkesykler. Det er behov for å regulere markedet. Norske byområder må ivareta dette behovet."

Det er helt klart at vi må få dette tilbudet inn i mer ordnede former, gjerne integrert med det helhetlige kollektivtilbudet. Bedre regulering. Men en forskrift er neppe klar i år. I mellomtiden må vi få til frivillige avtaler med aktørene. 

TØI drøfter en rekke tiltak. Les dem og skriv gjerne dine synspunkter.

Ansvaret for TT-tjenesten overføres til Ruter

Ansvaret for TT-tjenesten overføres til Ruter

Byrådet inviterer bystyret til å vedta følgende:

"1. Ansvaret for oppgavene Velferdsetaten i dag utfører innen TT-tjenesten, overføres til Ruter AS fra 1. januar 2021. Velferdsetatens ansvar som faglig og teknisk sekretariat for Klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede,endres ikke.

2.Ruter AS avgjør selv hvordan oppgavene knyttet til kjørekontor løses, innenfor gjeldende juridiske rammer."

Dermed fullføres et prinsipielt viktig sak: Dem som ansvar for kollektivtrafikk må ha ansvar for alle grupper av reisende. Transporttjenesten for funksjonshemmede er ikke et velferdstilbud, men kollektivtransporttilbud for dem som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg annet kollektivtilbud. For meg har det vært helt logisk at Ruter også må ha ansvar for alle kollektivtrafikanter, også funksjonshemmede.

Det er derfor bra at dette nå kommer på plass. Og slik jeg ser det: Kjørekontoret bør driftes av Ruter selv.

Hva mener du om saken? Har du innspill?

Vi lover ungdomsopprør helt frem til E18-prosjektet skrotes

Vi lover ungdomsopprør helt frem til E18-prosjektet skrotes

Dette er den tydelige meldingen fra 11 ungdomsorganisasjoner: Vi sier klart nei til mer motorvei og forventer at kollektivprosjekter prioriteres til det beste for pendlere, ungdom og klima. Beskjeden kommer fra Oslo Grønn Ungdom, Oslo AUF, Oslo Sosialistisk Ungdom, Oslo Unge Venstre, Grønn Ungdom Akershus, Grønn Ungdom Viken, Viken Sosialistisk Ungdom, Naturvernstudentene på UiO, Oslo Grønne Studenter, Spire Oslo og Oslo Natur og Ungdom.

Vi tilhører Norges største ungdomsorganisasjoner for klima og miljø. Vi ønsker oss en trygg fremtid, uten biltrafikk, klimagassutslipp og helsefarlig luftforurensing. Nå vil faktisk en av tre at regjeringen skal vise samme handlekraft i klimakrisa som i koronakrisa. Nylig kunne vi lese at norsk natur forsvinner bit for bit. Vi kan ikke asfaltere ned mer natur og matjord.

Akkurat nå prøver regjeringen å presse Oslo og Viken til å godta en utvidelse av E18. Samferdselsminister Knut Arild Hareide truer med å trekke støtten til flere viktige kollektivprosjekter: Vekk med lavere kollektivpriser og ny T-bane til Fornebu og Lørenskog. Hareide og regjeringen lever i sin alternative virkelighet, hvor de ikke hører på faglige råd eller lokal motstand. Mer vei gir mer kø og flere biler i byene. Veivesenet anslår at prosjektet vil koste vanvittige 60 milliarder kroner. 45 av milliardene skal komme fra nye bommer. Da må en pendler betale 27.600 kroner i året for å kjøre på ny E18 Asker-Oslo. Det er svinedyrt.

Vi har derfor en bønn til politikerne i Viken og Oslo: Ikke la dere presse. Stå sammen mot Høyre-regjeringen. Vi trenger bedre og billigere kollektivtilbud, raskere tog og flere sykkelveier. Vi trenger noen som stiller ultimatum på ungdommens og miljøets vegne.

Den tidligere miljøministeren sier han «føler seg trygg på» at det er motorvei vi unge ønsker oss. Det gjør vi ikke. Vi lover ungdomsopprør helt frem til E18-prosjektet skrotes.

Oslofolk kjører mindre bil og færre eier egen bil

Oslofolk kjører mindre bil og færre eier egen bil

Befolkningen i Oslo og kommunene rundt vokser. Det betyr flere reiser i og gjennom byen. Hva flere mennesker og flere reiser betyr for Oslo er helt avhengig av hvordan folk reiser. Oslo kommune har både ambisiøse klimamål og krevende mål for mindre biltrafikk. Sammen med omkringliggende kommuner og staten er det et felles mål at veksten i reiser skal skje med gange, sykkel og kollektivt –ikke med bil.

Hvordan vi reiser har stor betydning både for plassen på veiene og utslipp, men også for hvordan byen oppleves, for trafikksikkerheten og for folks helse.

I en artikkel ser Klimaetatens Hilde Solli  på utviklingen i reisemønster og trafikk for de siste årene. De viktigste oppsummeringer er:

Folk i Oslo kjører mindre bil i dag enn de gjorde tidligere. På de fire årene fra 2014 til 2018 gikk trafikken over bomringen ned med fire prosent. - Nytt bompengesystem ble innført i juni 2019. Effekten så langt ser ut til å være lavere enn beregninger i forkant viste.

En lavere andel Oslohusholdninger eier bil enn tidligere, og det blir stadig høyere andel elbiler i bilparken.

Kollektivtrafikk er det transportmidlet som har hatt størst vekst. Det er særlig de unge som reiser kollektivt. Ruters undersøkelse om kollektivtilbudet viser at folk aller helst ønsker seg økt frekvens, mindre ventetid, mer pålitelighet og færre bytter.

Les hele artikkelen, og skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet.

Ny gatenormal for Oslo er sendt ut på høring

Ny gatenormal for Oslo er sendt ut på høring

I dag bygges ikke lenger gatene primært som transportårer for biler. I en moderne og grønn by skal gatene ivareta behovene til mange ulike trafikanter og ha viktige funksjoner utover transport. Gatene er også byrom og møteplasser som innbyr til opphold og sosiale funksjoner. Behovene er mange og sammensatte. Dette krever en ny tilnærming til planlegging.

Derfor er det klokt at en ny gatenormal tilpasses denne endrede situasjonen.

Bymiljøetaten har nå sendt på høring forslag til viktige endringer.

I forslaget til ny gatenormal tas det i større grad hensyn til løsninger som prioriterer gående, syklende og kollektivtrafikk. Alle kommunale gater og veier i Oslo kommune skal nå planlegges som gater. Unntaket er veier som ligger i marka-områdene, for eksempel i Sørkedalen og Maridalen. 

Det er få veiledere i byplanlegging som er så viktig som en gatenormal. Den viser krav og prinsipper for utforming av gater og skal brukes av alle som skal planlegge, bygge og vedlikeholde en gate.

Alle oppfordres til å komme med høringsinnspill til utkastet. Innspill sendes innen 7. juni til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., merk e-posten med "Sak 20/08576."

Og kommentarer er velkomne også i kommentarfeltet her.

Oslo kommune: Ja til T-baneforlengelse til Lørenskog når kapasitetsutvidelse i sentrum er på plass

Oslo kommune: Ja til T-baneforlengelse til Lørenskog

Ruter har på oppdrag fra tidligere Akershus fylkeskommune utarbeidet en forstudie om mulig forlengelse av T-banen (Furusetbanen) fra Ellingsrudåsen til Lørenskog. Bymiljøetaten og Plan-og bygningsetaten har deltatt i arbeidet, sammen med Sporveien, Lørenskog kommune og Statens vegvesen. Oslo kommune støtter prosjektet og sier i sin høringsuttalelse:

"Oslo kommune har ambisiøse mål knyttet til reduksjon av både klimagasser og biltrafikk. Utvikling av et attraktivt kollektivtilbud både i Oslo og i nabokommunene er et viktig virkemiddel for å nå disse målene. Selv om busstilbudet i Lørenskog er godt, vil en forlengelse av T-banen kunne bidra til å øke kollektivtrafikkens attraktivitet for reiser både til Oslo sentrum og lokalt.

Forstudien viser at det er gjennomførbart å forlenge T-banen fra Ellingsrudåsen i Oslo kommune til Lørenskog. Studien viser videre at det vil være en god retningsbalanse på banen, noe som indikerer at både Lørenskog og Oslos innbyggere vil ha nytte av prosjektet. Basert på analysene som er gjort i studien mener Oslo kommune at alternativ B, med stasjon på Karihaugen/Visperud, Lørenskog bussterminal og Skårer syd gir den samlet sett beste løsningen. En stasjon på Karihaugen/Visperud vil kunne bidra positivt med tanke på transformasjon i området.Oslo kommune og Lørenskog kommune bør samarbeide om videreutvikling av området.

Oslo kommune mener videre at hensynet til Ellingsrudelva må ivaretas i det videre arbeidet. Elva er viktig både med tanke på friluftsliv og rekreasjon, men det er også et sentralt poeng at elva er flomutsatt og det kan derfor være utfordrende å legge elva i kulvert.

Oslo kommune er positiv til videre planarbeid for en forlengelse av T-banen til Lørenskog. En videre utvidelse av T-banetilbudet, det være segi form av økt utstrekning eller flere avganger, gir behov for flere togsett. Dette krever at baser og anlegg bygges ut i takt med økt vognpark. Vi mener derfor at en forutsetning for forlengelsen av banen er at det settes av tilstrekkelig areal til base og verksted. Dette bør være et sentralt element i det videre planarbeidet.

En forlengelse av T-banen til Lørenskog kan gi behov for flere avganger. Kapasiteten gjennom Oslo sentrum er imidlertid fullt utnyttet. For å utvide tilbudet må derfor kapasiteten på fellesstrekningen mellom Majorstua og Tøyen/Ensjø utvides. Oslo kommune mener derfor at sentrale kapasitetsøkende prosjekter som ny Majorstua stasjon og ny sentrumstunnel må på plass før en ev. forlengelse er aktuelt. For å kunne gi et godt tilbud til Lørenskog, må kapasitetsutfordringene i Oslo sentrum løses først."

Hva tenker folk om dette?