Miljø og kollektivtrafikk

Oslo bystyre har vedtatt sammenslåing av Hafslund og Eidsiva

Oslo bystyre har vedtatt sammenslåing av Hafslund og Eidsiva

I siste bystyremøte vedtok bystyret at Oslo kommune skal gå for sammenslåing av energiselskapene Hafslund og Eidsiva.

I 2004 hadde det Høyreledede byrådet en avtale klar om salg av hele Oslo kommunes eierskap i Hafslund for 5,3 milliarder kroner. Men heldigvis: Ap, SV og Rødt advarte, og tilslutt vippet Kr.F. og det salget ble nedstemt i bystyret. Takk og pris for det, for dette hadde vært en svært dårlig butikk. Fra 2004 og fram til i dag har kommunen tatt ut et utbytte bare fra Hafslund på 5,5 milliarder kroner. Selskapet Høyre ville selge for 5,3!

Ja, for vi snakker om arvesølv og betydelige fellesskapsressurser.

Om vi nå inntar den posisjonen vi faktisk sitter på, som folkevalgte i Oslo, så skal vi ivareta Oslo-innbyggernes og fellesskapets interesser. Standpunktet kan nok være noe forskjellig, avhengig av hvilken geografisk posisjon man har.

Som Oslo-folkevalgte ser SV positivt på fusjonen mellom Eidsiva og Hafslund. Gjennom fusjonen får vi en sterk aktør som kan bidra til å sikre det grønne skiftet og, ikke minst: Sikre det offentlige eierskap.

Les hele mitt bystyreinnlegg nedenfor.

Oslo kommune: Klimavennlige jobbreiser

Oslo kommune: Klimavennlige jobbreiser

Byrådet i Oslo som arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjonene i Oslo kommune har satt seg felles, offensive mål for enda mer klimavennlige jobbreiser i årene som kommer: Innen 2023 skal klimagassutslippene halveres, og i 2030 skal kommunale reiser til og fra jobb være helt utslippsfrie. Samtidig har kommunen lansert støtteordningen «Grønn jobbreiseordning» hvor byrådet har satt av 25 millioner kroner i 2019 til klimavennlige jobbreisetiltak i kommunale virksomheter.

Fremover skal byrådet og organisasjonene ha faste møtepunkter for ideutveksling og inspirasjon om klimavennlige jobbreiser.

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Oslo, og ca. halvparten av utslippene skyldes privatbiler. For Oslo er det anslått at jobbreiser fører til utslipp av 80 000 tonn CO2 i Oslo hvert år. Nesten en tidel av dette kommer fra jobbreisene til kommunens egne ansatte. Klimavennlige jobbreiser er ikke bare bra for klimaet – det er også positivt for bymiljøet, den lokale luftkvaliteten, folkehelsa og arealbruken. Mer aktiv og grønn transport til og fra jobb vil også kunne inspirere de ansatte til mer klimavennlige fritidsreiser.

(I parentes, språk er makt: Jeg liker bedre et språkbruk som arbeidskjøper og arbeidsselger).

Les byrådets rundskriv, samt erklæringen mellom "arbeidsgiver" og "arbeidstakerorganisasjonene."

I dag: Skolestreik for klima

I dag: Skolestreik for klima

Natur og Ungdom skriver:

"Fredag 22. mars streiket elever over hele landet for at politikerne skal ta mer ansvar i klimakampen. Siden det har vi ikke sett noe tegn til endring, derfor streiker vi igjen, 24. Mai

Fredag 22. mars streiket elever over hele landet for at politikerne skal ta mer ansvar i klimakampen. Siden det har vi ikke sett noe tegn til endring, derfor streiker vi igjen, 24. Mai

Det er vi unge som må ta regningen for politikerne tiltaksløshet i klimapolitikken. Men i stedet for å kutte i utslipp, deler regjeringa ut nye oljefelter i Arktis, og planlegger nye flyplasser og rullebaner. Det er ikke noe vits i å studere for ei framtid hvor miljøet er ødelagt.

22. mars gikk 40 000 ungdommen ut i skolestreik for klima. Det ble historiens største ungdomsdemonstrasjon i Norge. Men ennå har ikke politikerne innfridd kravene våre.

Derfor fortsetter vi skolestreiken 24. mai."

Skolestreikernes krav til regjeringen:

- Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge

- Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030 (Minst 53 % kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå)

- Vis solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi er skyld i: Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.

- Erklær at vi er i en krisesituasjon for klima og natur, og følg opp med tiltak for å løse krisene

Mat på tak

Mat på tak

Nabolagshager forvandler flate tak til bugnende kjøkkenhager.

"Sju etasjer over travle Schweigaardsgate strekker urter og spiselige blomster seg opp mot himmelen. Her har Nabolagshager bygget en stor takhage for å teste hvilke spiselige vekster som kan trives på taket.

– Bare i Oslo er det 14 millioner kvadratmeter med flate tak. De er en opplagt arena hvis man skal få en grønnere by. Før var det grått og dødt på taket her i Schweigaardsgate, men nå har vi humler, sommerfugler og meitemarker. Det har blittet helt annet biomangfold, sier prosjektleder Helene Gallis.

Prosjektet har fått det fengende navnet «Tak for maten». I etasjene under takhagen er det kontorer, og de som jobber i bygget kan spise lunsj på taket eller gå opp for å trekke frisk luft i arbeidsdagen.

– Vi gir folk et forhold til maten de spiser og mulighet til å bli kjent med sesongens matvarer. Tomater fra taket smaker helt annerledes enn tomatene fra butikken. Og spiselige blomster er ikke noe man finner i dagligvarebutikken. Taket er en uvanlig grønn lunge, et sted ingen skulle tro at noe kunne gro," sier Helene Gallis til tidsskriftet Bolig & Miljø.

Spennede prosjekt som mange borettslag og sameier kunne kopiert.

Dag Seierstad: Har vi forstått?

Dag Seierstad: Har vi forstått?

"Hva skjer om entusiasmen til de unge demonstrantene faller på steingrunn?

Fra landsende til landsende har de unge vist hva de ønsker, hva de forventer, ja, hva de krever. Fra Agder til Finnmark har budskapet vært det samme: Vi vil leve på en klode som ikke ødelegges av måten vi lever på.

Nå blir det avgjørende hva vi voksne gjør. Hva skjer om entusiasmen fra mønstringene 22. mars faller på steingrunn? Hva skjer hvis vi voksne ikke skjønner hva som har skjedd – med dem og med oss?

Titusenvis av barn og ungdom har gitt oss sjansen til å snakke sammen om forhold som få av oss – kanskje ingen – hadde som del av nyttårsforsettene: Hvordan skal vi redde livet på denne kloden fra varmedøden?" spør Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Byrådet: Digital bevegelig reklame klart ulovlig i bybildet

Byrådet: Digital bevegelig reklame er ulovlig i bybildet

Det er et økende omfang av LED-skjermer i Oslo sentrum, særlig langs Karl Johans gate. De er ofte montert på innsiden av butikkvinduer, skremmende lyssterke, de fyller ofte nesten hele vindusflaten, og budskapet er «levende bevegelser» eller forskjellige budskap som byttes ut/roteres oftere enn hvert minutt.

Detter representerer en klar forsøpling av det offentlige rom. Jeg har tatt dette opp med Byrådet, som i sitt svar klart viser at Oslo sentrum når har mye ulovlig oppsatt reklame:

LED-skjermer vil ofte være søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven. Det er avgjørende hvor skjermene er plassert og størrelsen på disse. Skjermer som er plassert inne i lokaler vil kunne være søknadspliktige dersom de henvender seg ut mot gate, men ikke dersom de er rettet mot kunder eller brukere inne i lokalene.

Bevegelig reklame er klart ulovlig: Skilt- og reklameplanen for Oslo angir hva som kan tillates. Etter planen er ikke digital bevegelig reklame angitt for hvilken reklame som er tillatt, og er dermed i strid med planen.

Her får vi gjøre en felles dugnad for å rydde opp: Byrådet og etaten skriver at de ikke har kapasitet til å gå aktivt ut på befaring for å avdekke ulovlig skilt og reklame, men etaten behandler alle meldinger og tips om ulovlig reklame de mottar. Etaten har effektivisert sin prosess når de mottar meldinger om ulovlig skilt og reklame ved at de sender ut varsel om pålegg uten å be om redegjørelse først.

Ser du denne type reklame så send tips Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., med nødvendig info (firma, adresse og gjerne et bilde). Hvis du er i en posisjon hvor du selv ikke kan sende inn: Send dem til meg, så sender jeg videre til etaten.

Les Byrådets notat på link nedenfor.

Natur og Ungdom om Repparfjord: Om vi må, bryter vi loven

Natur og Ungdom om Repparfjorden: Om vi må, bryter vi loven

Regjeringen åpner for dumping av flere million tonn gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjord i Finnmark.

Gruveselskapet Nussir ASA ønsker å dumpe 17 lastebillass med kobberholdig avfall hver time, hver dag i 20 år framover i Repparfjord i Vest-Finnmark. Tidligere historie fra Folldal verk på 70-tallet har indikert at fiskesamfunnet ble hardt rammet ved sjødeponi av kobberholdige avgangsmasser. Innholdet av tungmetaller i gruvegangen er så høyt at de vil være akutt giftige for mange marine organismer.

Norske fjorder er ikke søppelplasser! Når regjeringen godkjenner miljøkatastrofer har vi ikke mange valg igjen. Men vi nekter å sitte stille og se på at fjordene våre blir ofret. Om vi må, bryter vi loven for å redde Repparfjord.

Natur og Ungdom har fulgt sakene tett over lengre tid og advart mot de store miljøskadene som vil følge av sjødeponi.

Når sjødeponi nå tillates mot alle miljøfaglige råd er sivile ulydighetsaksjoner siste utvei for å stanse prosjektene. Under finner du et skjema du kan fylle ut hvis du vil vise din motstand gjennom disse aksjonene.

Om du vil bidra til aksjonene men ikke har anledning til å reise, eller du vil bidra uten å bryte loven, så er det mange måter du kan hjelpe. Under aksjoner vil det være behov for arbeidskraft til ting som å kjøre bil eller lage mat. Om du ønsker å bidra på en slik måte, send en e-post til adressen under. Har du spørsmål kan disse sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Vil du aksjonere? Mer enn 3.000 har allerede skrevet seg på aksjonslista. Skriv deg på du også. 

Alnabruterminalen - navet i godstrafikken

Alnabruterminalen - navet i godstrafikken

Til tross for at "alle" ønsker mer godstransport til jernbanen, så reduseres virksomheten. Dersom denne trenden fortsetter frykter Naturvernforbundet at godstransport på jernbane kan kollapse, med store konsekvenser for klimagassutslipp, miljø og trafikksikkerhet. Bystyrets samferdsels- og miljøkomite var forleden på befaring ved Alnabruterminalen, et anlegg Bane Nor selv definerer som navet i godstrafikken i Norge.

LO i Oslo er tydelig når de sloss for Alnabruterminalen: "Alnabruterminalen er gammeldags, signalsystemene er utdatert og kapasiteten er sprengt. Losse- og lastesystemet er gammeldags og tidkrevende, noe som skaper lang ventetid for trailerne. Havna sikrer gods fra sjøveien til tog og omvendt og må ses på i sammenheng med Alnabruterminalen. Tog risikerer å tape ytterligere i forhold til lastebiltransport. Det er avgjørende at varer kan fraktes kollektivt når antall innbyggere forventes å øke kraftig. Arbeidsplasser som sikrer dette må beholdes og videreutvikles. Om ikke jernbaneterminalen på Alnabru rustes opp til et tidsmessig nivå, vil det innebære slutten på godstransport på jernbane i Norge."

Klokt sagt!

Luftkvaliteten i Oslo de siste årene

Luftkvaliteten i Oslo de siste årene

Bymiljøetaten legger fram nyttig fakta om luftkvaliteten i Oslo de siste årene, blant annet med de foreløpige tallene for 2018:

"Målinger viser at det generelle nivået av nitrogendioksid (NO2) har gått ned de siste årene. De foreløpige tallene for 2018 viser at forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel av NO2 for første gang siden 2010 (da grenseverdien trådte i kraft) ble overholdt ved alle målestasjoner Oslo i 2018. Imidlertid ligger årsmiddelet av NO2 ved en av målestasjonene (E6 Alna senter) svært nær grenseverdien.

Målinger viser at årsmiddelnivåene av NO2 generelt har avtatt de siste årene, særlig etter 2013. Dette gjelder både langs sterkt trafikkerte veier og ved målestasjoner som er representative for luftkvaliteten i Oslo generelt. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt i 2018. Den registrerte nedgangen skyldes etter all sannsynlighet en kombinasjon av utslippsreduksjoner som følge av en stadig renere kjøretøypark (stadig flere elbiler og moderne lastebiler), og relativt gunstige meteorologiske forhold. I tillegg har det vært noe nedgang i antall passeringer i bomringen siden høsten 2017 (innføring av tids- og miljødifferensierte takster).

Antall overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi for timemiddel av nitrogendioksid (NO2) ble også overholdt i 2018. Her er det imidlertid viktig å være klar over at antall overskridelser er svært væravhengig og kan variere mye fra år til år. Vi kan derfor ikke si at det er en nedadgående trend når det gjelder disse episodene med høy eksosforurensning.

Også grenseverdiene for svevestøv (PM10 og PM2,5) ble overholdt i 2018. For svevestøv ser det ut til at nivåene har vært ganske stabile de siste årene. Det har ikke blitt innført tiltak de siste årene som har påvirket utslippene av svevestøv vesentlig.

Nesten alt kan repareres

Nesten alt kan repareres

Lindeberg-lokalet i november: Et rom fylt av mennesker, elektronikk og verktøy.

Ved et bord sitter to personer over en Hausqvarna symaskin. – Det er et ratt sin sitter fast, slik at jeg ikke får regulert stingtypen og lengden, sier Kirsti Løken til tidsskriftet Bolig & miljø. Hun har tatt turen til en såkalt «fiksefest for elektronikk.» Ideen har spredt seg fra London til ulike steder på kloden, og i Oslo er det blitt arrangert drøyt 20 fiksefester de siste to årene. Og i november var turen kommet til Lindeberg i bydel Alna.

På Lindeberg-arrangementet før jul ble det skrudd, loddet og fikset i tre timer. På bordene lå blant annet mobiltelefoner, høyttalere, radioer, Playstation, pc-er og en støvsuger. Mye ble reparert.

Som Restarters Norway skriver på sine nettsider: Restarters Oslo har tatt konseptet Fiksefest for elektronikk til Norge. ​Vi ønsker å skape en kreativ og sosial reparasjonskultur og endre folks forhold til elektronikk. Bare i Oslo får Renovasjonsetaten årlig inn 2200 tonn med elektriske artikler. Når også hvitevarer og alt av EE-avfall tas med blir det hele 4112 tonn.

På en Fiksefest kan du fikse ødelagt småelektronikk, som PC´er, radioer, høretelefoner eller annen småelektronikk, sammen med frivillige fiksere som gjerne deler av kunnskapen sin. Å reparere elektronikk sammen er morsommere og mer lærerikt enn å kaste det på dynga.

På nettsidene deres får du en oppskrift på hvordan du kan arrangere egen fiksefest. Dette heier jeg på!

Parodipolitikk fra Fabian Stang

Parodipolitikk fra Fabian Stang

Trikkefører Linda Amundsen kommenterer Fabian Stangs trikke-utspill:

"Fabian Stang er en hyggelig fyr. At han har peiling på kollektivtrafikk, er vel en helt annen sak.   Utspillet bærer tydelig preg at de ikke har kunnskap om trikken eller kollektivtrafikk i det store og det hele. Sporveien som drifter både trikk og t-bane i Oslo, har gjennom de siste 10 årene gjennomgått en effektiviseringsprosess som har gjort at vi i Oslo nå driver kollektivtransport både billigere og mer effektivt enn noen andre selskaper i hele verden. Nettopp fordi drifta av trikk og t-bane gjøres i egen regi. Sporveien drifter både infrastrukturen, verksteder og vedlikehold av trikk og t-bane. Dette gjør at det endelige produktet som kommer ut til slutt brukeren er optimalt ut i fra de forutsetningene som vi i dag sitter med.  

Det gjøres en besparelse på rundt 40 millioner årlig slik Sporveien i dag drifter i Oslo. Samtidig som vi leverer et godt tilbud til våre reisende. At Sporveien frakter 3 ganger så mange passasjerer i Oslo pr år enn hva jernbanen gjør i hele Norge (!) sier litt om rollen både trikk og t-bane har i Oslos bybilde.  

Hva med alle de som gjerne skulle reist et sted utenom rushtrafikken? Eller hadde dere da tenkt å kreve en tredobling av bussparken for å kunne drifte behovet i byen? Regner da med dere finner parkering og depotarealer til alle de nye bussene på Bislet og Frogner? For det skal mange busser til for å erstatte kapasiteten til en trikk. Og da når dere skal bruke el-busser som gjen kanskje har en tredjedels kapasitet av en ordinær buss. Ja hva gjør du da? De skal vaskes, repareres og parkeres og lades og det er ikke å legge skjul på at de borgerlige heller vil bruke de få ledige tomtene rundt i byen for boligbygging og industri for private aktører. Hvor skal vi da parkere bussene? Hedmark?", spør Linda Amundsen blant annet.  

Les hele teksten nedenfor.