Miljø og kollektivtrafikk

Oslo kommune med strategi for bærekraftig og redusert forbruk

Oslo kommune med strategi for bærekraftig og redusert forbruk

Spennende strategiforslag fra det rødgrønne byrådet.

Oslo kommune vil tilrettelegge for et bærekraftig og redusert materielt forbruk for å følge opp ambisjonen om at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Fokuset må flyttes fra å kjøpe nytt til i større grad å ta vare på tingene man har, dele, bytte, oppgradere, fornye og reparere. Byrådet foreslår en strategi for bærekraftig og redusert materielt forbruk.Med bærekraftig og redusert forbruk menes her et forbruk som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov.

Et bærekraftig forbruk tar hensyn til både miljø, sosiale aspekter og økonomisk bærekraft. Dette innebærer å redusere miljøpåvirkning fra forbruk, inkludert materialer, ressurser og energibruk, og å unngå bruk av sårbare ressurser.Strategien, med tilhørende visjon og målsettinger, skal følges opp med en handlingsplan med aktuelle tiltak for å styrke kommunens tilrettelegging for et bærekraftig og redusert materielt forbruk.

Strategiens overordnede ramme for å endre det materielle forbruket er delt i tre områder: redusere, dele/sirkulere og erstatte.

Forslaget skal nå behandles og vedtas av bystyret. Et godt forslag kan alltid gjøres bedre. Har du synspunkter eller innspill?

Aktivister i retten

Aktivister i retten

17 aktivister fra Extinction Rebellion Norge møter i retten neste uke. Aktivistene har valgt ikke å godta rekordhøye bøter, som er gitt for å protestere fredelig med ikkevoldelige metoder.

Aktivistene møtes i tre separate rettssaker, som skal avholdes 16., 17., og 18. september i Oslo tingrett.  Extinction Rebellion Norge oppfordrer alle sympatisører til å være med og fylle opp rettsalen med støttespillere for akvitistene. Ta gjerne med deg alle du kjenner. Ikke la aktivistene føle at de står alene i kampen for kloden!

24. mai holdt aktivister en markering utenfor Norges Bank med budskapet "oljepenger - svik mot framtida" og krav om at oljefondet trekker seg ut av kullvirksomhet. Noen av aktivistene hadde limt seg fast. Ingen ble bedt om å forlate stedet av politiet, men noen uker senere fikk aktivistene - både de som sto med plakater og de som var innenfor fastlimt - bøter i posten.

12. juni i år stripset seks aktivister seg fast til gelenderet inne på Stortinget. Der ble det holdt en kort tale om klimakrisen før taleren ble båret ut. Resten ble sittende til politiet kom og gikk så da frivillig. Alle aksjonistene ble arrestert, også juridisk observatør.

En uke senere ble det gjennomført en aksjon utenfor Klima- og miljødepartementet, med krav om at at Norge erklærer en øko- og klimakrise. Ti aktivister ble arrestert etter ikke å ha fulgt politiets ordre om å fjerne seg.

Extinction Rebellion Norge mener at ikke-voldelig direkte aksjon er nødvendig for å skape forandring, i et system som er fastlåst på en kurs mot økologisk sammenbrudd. Aktivistene har fått bøter i størrelsesordenen 10-12 000 kroner; enkelte har også fått mer enn dette. Til sammen har de tre aksjonene ført til bøter på 330 000 kroner. Sakene er ikke formelt forent, men det er samme dommere og bevisene føres for alle tre dagene. Aktivistene skal forsvare seg selv uten advokat, fordi advokaten som representerte dem tidligere, mener at retten ikke legger til rette for deres sak med hensyn til å føre vitner.

Retten legger til grunn “at miljø og klimautfordringer er et alvorlig problem og at fremdriften i å bekjempe disse går for sakte.” - Og derfor får ikke aktivistene lov til å snakke om klimakrisen, som de lot seg arrestere for. Det eneste de får svare på er om de hadde andre handlingsmuligheter enn å ty til sivil ulydighet.

Dette kan du gjøre: Møt opp i Oslo tingrett og vis din støtte til aktivistene. Støtt de bøtelagte aksjonistene på Vipps 569161 eller bankkonto 1254 63 04017. Alle bidrag vil være til stor hjelp!

Oslo: Det reserveres 600 parkeringsplasser for bildeling

Oslo: Det reserveres 600 parkeringsplasser for bildeling

Bildeling bidrar til lavere utslipp og mindre arealbruk, samtidig som det sørger for fremkommelighet og fleksibilitet for befolkningen. Delingsløsninger for transport bidrar til et mer miljøeffektivt transportsystem ved å redusere mengden biler og bilbruken, som igjen bidrar positivt i tilrettelegging for gange og sykkel og et godt kollektivtilbud. Ap, SV og MDG-byrådet ønsker å legge til rette for bildeling ved å reservere parkeringsplasser til bildelingsbiler, og på den måten gjøre bildeling mer tilgjengelig. Bystyret har vedtatt at kommunen skal legge til rette for at det reserveres 600 plasser til bildelingsbiler på gateplan, at det blir reservert plasser ved kollektivknutepunkter i hele byen, at det er lademuligheter for bildelingsbilene ved disse plassene, og at det legges tilrette for at delte biler får parkeringstillatelse i beboerparkeringsornrådene (allsonetillatelse).

Utkast til forskrift om prøveordning har vært på offentlig høring. Forskriften gir rammeverket for at Oslo kommune kan reservere gateparkering for bildelingsbiler. Prøveordningen vil evalueres før det eventuelt etableres en permanent ordning.

Forskriften vedtas av byrådet i morgen, torsdag. Dette er vel bra?

Vannforsyningsanlegg på Huseby?

Vannforsyningsanlegg på Huseby?

Oslo er Europas raskest voksende by og prognosene tilsier fortsatt kraftig vekst. Oslos vannforsyning er i meget stor grad avhengig av Maridalsvannet og Oset vannbehandlings-anlegg, som forsyner byen med 90% av drikkevannet. Dette gjør at vannforsyningen er meget sårbar for hendelser som kan gjøre kilden uegnet eller som setter behandlingsanlegget ut av drift.

Det pågår et prosjekt med å få på plass en ny fullgod reservevannforsyning som skal sikre at Oslos vannforsyning vil gi tilstrekkelige mengder drikkevann til innbyggerne også ved svikt i vitale deler i vannforsyningssystemet. Holsfjorden er valgt som råvannskilde for ny vannforsyning i Oslo. Holsfjorden er Tyrifjordens sørøstre del som strekker seg ned mot Svangstrand (Sylling) i Lier kommune. Vann skal overføres i tunnel fra Holsfjorden til et nytt vannbehandlingsanlegg som vil ligge ved Huseby i Oslo vest. Herfra vil drikkevann overføres til ledningsnettet i Oslo. Tunnelen vil i hovedsak gå dypt under dagens terreng.

Lokalmiljøet i bydelene Ullern og Vestre Aker er skeptiske. Mandag ettermiddag arrangerer de to bydelsutvalgene et folkemøte om saken, som de presenterer slik: «Det enorme vannanlegget som skal sprenges ut under Husebyskogen vil få store negative konsekvenser for bydelene Ullern og Vestre Aker. Naturverdier kan gå tapt for all fremtid. I 7-8 år vil anleggsarbeidet berøre hjem og hverdagen for skolebarn med støv og støy. Bydelsutvalgene i Vestre Aker og Ullern arrangerer et folkemøte om saken på anmodning fra Makrellbekken Interesseforening, Husebyåsen og Montebello velforeninger, og Naturvernforbundet Oslo vest.»

Jeg skal sitte i panel på vegne av Oslo SV i møtet mandag. SV vil lytte til innspill. Hvilket synspunkt mener du SV bør ta i bystyret? Jeg ga uttrykk for mitt syn, men byrådet og SVs bystyregruppe har ennå ikke konkludert.

Go'e Bussa as vil kjøre på biogass, men .....

Go'e Bussa as vil kjøre på biogass, men .....

Go'e Bussa kjører transport tilrettelagt for mennesker med ulike former for bevegelseshemninger. Daglig leder Tove Reinholdt skriver til meg:

"For 2 år siden ble Goe Bussa as godkjent som Miljøfyrtårn.

Vi har jobbet aktivt for å bli et så miljøvennlig transportfirma som mulig med dagens teknologi. Vi var veldig stolte og stolte på at det å satse miljøvennlig skulle lønne seg. Nå opplever vi det motsatte. Både at næring ikke lenger får noen reduksjon, mens privatpassering får 20 prosent reduksjon. Av vår flåte på 23 minibusser er 2 av bussene elektrisk.

ELbussene er uforståelig dyre og koster kr 1,8 millioner pr stk. De er også altfor lange og høye til mange av stedene vi henter våre kunder som i all hovedsak sitter i, og er i all hovedsak helt avhengig av, rullestol.

19 av bussene kjører på biogass og vi har pr dato 2 minibusser som kjører på diesel. I dag "straffes" vi for å kjøre på biogass da våre busser vipper over 3500 kg pga tankene vi må ha for å fylle biogass. Det vil si at det utløser høy bompengesats. Dette er over 3 x så dyrt pr passering. En akkurat lik buss som kjøres på diesel veier under 3500 kg og får lav bompengesats i bomringene. Dette vil si at vi blir tvunget til å kjøre på diesel i anbudskonkurranser hvor det ikke er spesielt spesifisert at det kreves noe annet.

Jeg har store problemer med å forstå logikken i dette. Ville vært veldig fint å få en forklaring. Vi i Go'e Bussa opplever i hvertfall dette veldig frustrerende."

Dette burde da vel være mulig å løse?

I slutten av januar i år vedtok styringsgruppen for Oslopakke 3 å gi kjøretøy «som bruker 100 prosent biogass redusert takst i bomringen så snart som mulig». Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. I vedtaket ligger også en åpning for å gi tilsvarende bom-rabatt for kjøretøy som bruker avansert bioetanol. Fire måneder senere ga Samferdselsdepartementet Vegdirektoratet beskjed om å vurdere om det er mulig å få til en slik løsning.

Og fortsatt sitter Staten å "vurderer." Nå må man da snart skjære igjennom?

Oslo med ny klimastrategi: Skal bli verdens første utslippsfrie storby

Oslo med ny klimastrategi: Oslo skal bli verdens første utslippsfrie storby

Oslo-byrådet kontrer klimastreikernes krav:

Som byråd Lan Marie Berg sier "Jeg ble født det året Gro Harlem Brundtland la fram rapporten “Vår felles framtid” for FNs generalforsamling. Norge fikk en klimapolitikk da jeg gikk i barnehagen. Men utslippene i Norge er fortsatt omtrent like høye. Vi har somla og vi har fått dårlig tid. Allerede ser vi at klimaendringene fører til mer ekstremvær, tørke og flom, og at verdens fattigste rammes hardest."

På bare to år har vi i Oslo kuttet utslippene med 16 prosent. Strategien byrådet har lagt fram viser hvordan Oslo skal slutte med klimagassutslipp i løpet av bare 11 år. Klimaforsker Borger Aamaas kaller Oslos klimamål «ufattelig ekstremt ambisiøst»

Noen av punktene fra klimastrategien:

- Gange, sykkel og kollektivreiser skal være førstevalgene for folk i Oslo.

- Alle personbiler på Oslos veier skal være utslippsfrie i 2030.

- Biltrafikken i Oslo skal reduseres med en tredel innen 2030.

- Kollektivtilbudet skal være utslippsfritt senest i 2028.

- Havnevirksomhet og ferdsel på fjorden skal bli tilnærmet utslippsfri.

- Bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal bli fossilfri, deretter utslippsfri innen 2030.

- Oslo kommune skal legge til rette for redusert og mer klimavennlig forbruk hos innbyggere og næringsliv.

Som SV-byråd Inga Marte Thorkildsen sier: "Barna våre fortjener at vi gjør alt vi kan, at vi gir dem håp og viser at vi tar framtida deres på alvor. Også blir byen så mye bedre å leve i når den ikke bygges på premissene til de som tror de trenger bil til å frakte en vase fra Glassmagasinet til Frogner."

Jeg tror nok det aller viktigste tiltaket vi kan gjøre er det Oslo SV går til valg på; en storsatsing på kollektivtransport. I rushtiden vil vi ha avganger hvert 5. minutt i sentrum og på de viktigste linjene i ytre by, og hvert 10. minutt i resten av byen. Fordi det skal være lett å leve et miljøvennlig liv i Oslo.

Forslaget til klimastrategi skal nå behandles i bystyret. Gi gjerne innspill til fagkomiteen.

Dag Kolstø: Opprør for livet - og motstanden vi kan forvente oss

Dag Kolstø: Opprør for livet og motstanden vi kan forvente oss

Etter en periode med flere aksjoner i mai og juni har miljøaktivistene i Extinction Rebellion Norge (XRN) vært i en refleksjon- og organisasjonsbyggingsperiode. Dag Kolstø er sentral i XRN og i nedenstående dokument gir han sine refleksjoner basert på hans egne erfaringer med Extinction Rebellion Norge i møtet med den norske stat ved forskjellige anledninger. Dette for å belyse den motstanden de kan forvente seg, basert på erfaringer med politiet, politikere og presse de siste seks månedene.

Han skriver blant annet: "Extinction Rebellion utfordrer den norske stat på et elementært nivå: vi krever at styresmaktene setter sluttdato for olje- og gassindustrien. Det er snakk om flere tusen milliarder kroner som den norske stat allerede regner med å få inn i statskassen. Staten har altså mye å tape på å etterkomme våre krav og vil prøve å stoppe oss med alle midler. I følge Mahatma Gandhi følger motstanden til staten denne rekkefølgen: «først ignorerer de deg, så ler de av deg, så kjemper de tilbake, og så vinner du»"

Kolstø evaluerer konkrete aksjoner og drøfter aksjonsformer:

"Når vi blir møtt med motstand – fra sosiale medier, presse, politikere, politi og rettsvesen – er det viktig å huske på to ting:

- Motstanden vi møter er vårt våpen    

- Vi er sammen om det

Ikkevoldelig motstand er en effektiv strategi fordi den illustrerer en urettferdig maktfordeling mellom fredelige aktivister på den ene siden og Statens maktapparat på den andre. Alle kjente ikkevoldelige aktivister, fra Arne Næss, til Martin Luther King Jr., til Gandhi, til Tolstoy, til Jesus, har lagt vekt på akkurat dette poenget: hvis du ikke bruker vold, men fremprovoserer vold hos motparten, vil offentligheten (tilskuere, presse, osv.) bli sympatisk innstilte til din sak.

Selv om vi ikke blir møtt med fysisk vold fra staten, blir vi likevel konfrontert med forskjellige former for institusjonell vold, deriblant bruken av glattcelle i over 4 timer og bøteterror. Den motstanden kan oppleves vanskelig, men paradoksalt nok er det nettopp det vi oppsøker som aktivister. Straffen ikkevoldelige aktivister blir utsatt for gjør dem til martyrer, som inspirerer andre til å gjøre det samme, fordi denne urettferdige situasjonen blir tydelig illustrert," skriver han blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Vi har mange problemer i verden, også i Oslo, men bompenger er ikke en av dem

Vi har mange problemer i verden, også i Oslo, men bompenger er ikke en av dem

Det skriver Gabriel-Carlos Manuel Matos, ansatt i Oslo-trikken.  

Han skriver blant annet:

"Hvis det var slik at bom-inntektene ikke ble brukt til annet enn vei ville det vært ulik rettferdig løsning for folk. Det ville rammet de som kjører lite, eller lavinntekts-alenemødre bl.a. Horisontal-rettferdighetsprinsipp handler om rettferdighet mellom enkeltpersoner og klasser med sammenlignbare behov og ressurser, man antar at «likt skal behandles likt». Enkeltindivider skal "få det de betaler for, og betale for det de får." Instinktivt vil mennesker føle at pengene som inndras faktisk skal gå til veiforbedringer eller til gi andre fordeler for folk som betaler gebyret. Det innebærer at det motsatte blir å urettferdig overføre fordeler fra en gruppe (de som betaler avgiften) til en annen (de som ikke gjør det). Hvem fortjener fordelen i henhold til dette kriteriet? Det kan defineres som bare de som faktisk betaler avgiften, eller det kan også inkludere de som forandrer sine reisemønstre som svar på avgiften, og på den måten pådra seg andre kostnader. Siden de gebyrbelastede som ‘går av veien’ ofte skifter til kollektivt, sykling, o.l., kan veiprising brukes til å dra nytte av disse brukerne.  

Hensikten med det nye bomsystemet er å finansiere vei- og kollektivutbygging, og redusere biltrafikken og klimagassutslippene. Den skal øke fremkommeligheten for alle trafikantgrupper, bedre bymiljøet og jevne ut bompengebelastningen ved at flere betaler. Andelen bompengeinntekter som skal gå til å bygge ut kollektiv- og sykkeltiltak i Oslo har de siste ti årene ligget på 68 prosent, ifølge Oslopakke 3-sekretariatet. I perioden 2020-2023 skal hele 98 prosent av bominntektene i Oslo brukes til kollektiv og sykkel. Sammen med Akershus er andelen 92 prosent (NAB, 2019).  

Flere undersøkelser i Oslo viser at befolkningen stort sett er positiv til bompenge-prosjektene:

* 33 prosent oppgir miljø som sin aller viktigste sak, ifølge en studie Norstat har gjort for Aftenposten.

* Tre av fire innbyggere støtter Oslos klimamål. 63 prosent mener arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, ifølge klimaundersøkelsen 2018.

* 46 prosent av de spurte er «stort sett positive» til å få bilene ut av den innerste sentrumskjernen i hovedstaden, mens én av tre er negative, ifølge en undersøkelse Sweco har gjort for Oslo kommune.

* 85 prosent av de spurte mener det er bra at sykkelveiutbygging prioriteres, ifølge en holdningsundersøkelse om sykling i Oslo.  

Vi har mange problemer i verden, også i Oslo, men bompenger er ikke en av dem," skriver Gabriel-Carlos Manuel Matos blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Militæret - en klimaversting

Militæret - en klimaversting

Erling Borgen spør: Hvor stor var NATO-øvelsens CO2-utslipp?

"NATO-øvelsen TRIDENT JUNCTURE, som ble avholdt i Norge i fjor høst, medførte utslipp på 73 530 tonn CO2. Dette er offisielle tall som jeg har fått fra Forsvaret. Det er like store CO2 utslipp som 9000 nordmenn samlet slipper ut i løpet av et helt år.

Under Trident Juncture 2018 deltok 50 000 soldater fra 29 land. Med på øvelsen var 10 000 ulike typer kjøretøy, ca 150 fly, 70 helikoptre og 65 skip.

Verdens militærvesen er blant vår tids klimaverstinger. Med bakgrunn i den norske miljøinformasjonsloven ba jeg derfor forsvaret opplyse størrelsen på NATO-øvelsens miljøutslipp.

Svaret jeg fikk fra Forsvaret , var CO2 utslipps-tall basert på NATO-øvelsens drivstoff-forbruk. Flyøvelsene medførte utslipp på 53 118 tonn CO2 – og landaktivitetene utgjorde 20 412 tonn CO2. Tilsammen 73 530 tonn.

Hver nordmann slipper ut rundt 8,4 tonn årlig. Det er langt over det globale gjennomsnittet som er 4,8 tonn årlig.

Det betyr at NATO-øvelsens utslipp var like store som 9000 nordmenn slipper ut i løpet av et år."

Oslo bystyre har vedtatt sammenslåing av Hafslund og Eidsiva

Oslo bystyre har vedtatt sammenslåing av Hafslund og Eidsiva

I siste bystyremøte vedtok bystyret at Oslo kommune skal gå for sammenslåing av energiselskapene Hafslund og Eidsiva.

I 2004 hadde det Høyreledede byrådet en avtale klar om salg av hele Oslo kommunes eierskap i Hafslund for 5,3 milliarder kroner. Men heldigvis: Ap, SV og Rødt advarte, og tilslutt vippet Kr.F. og det salget ble nedstemt i bystyret. Takk og pris for det, for dette hadde vært en svært dårlig butikk. Fra 2004 og fram til i dag har kommunen tatt ut et utbytte bare fra Hafslund på 5,5 milliarder kroner. Selskapet Høyre ville selge for 5,3!

Ja, for vi snakker om arvesølv og betydelige fellesskapsressurser.

Om vi nå inntar den posisjonen vi faktisk sitter på, som folkevalgte i Oslo, så skal vi ivareta Oslo-innbyggernes og fellesskapets interesser. Standpunktet kan nok være noe forskjellig, avhengig av hvilken geografisk posisjon man har.

Som Oslo-folkevalgte ser SV positivt på fusjonen mellom Eidsiva og Hafslund. Gjennom fusjonen får vi en sterk aktør som kan bidra til å sikre det grønne skiftet og, ikke minst: Sikre det offentlige eierskap.

Les hele mitt bystyreinnlegg nedenfor.

Oslo kommune: Klimavennlige jobbreiser

Oslo kommune: Klimavennlige jobbreiser

Byrådet i Oslo som arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjonene i Oslo kommune har satt seg felles, offensive mål for enda mer klimavennlige jobbreiser i årene som kommer: Innen 2023 skal klimagassutslippene halveres, og i 2030 skal kommunale reiser til og fra jobb være helt utslippsfrie. Samtidig har kommunen lansert støtteordningen «Grønn jobbreiseordning» hvor byrådet har satt av 25 millioner kroner i 2019 til klimavennlige jobbreisetiltak i kommunale virksomheter.

Fremover skal byrådet og organisasjonene ha faste møtepunkter for ideutveksling og inspirasjon om klimavennlige jobbreiser.

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Oslo, og ca. halvparten av utslippene skyldes privatbiler. For Oslo er det anslått at jobbreiser fører til utslipp av 80 000 tonn CO2 i Oslo hvert år. Nesten en tidel av dette kommer fra jobbreisene til kommunens egne ansatte. Klimavennlige jobbreiser er ikke bare bra for klimaet – det er også positivt for bymiljøet, den lokale luftkvaliteten, folkehelsa og arealbruken. Mer aktiv og grønn transport til og fra jobb vil også kunne inspirere de ansatte til mer klimavennlige fritidsreiser.

(I parentes, språk er makt: Jeg liker bedre et språkbruk som arbeidskjøper og arbeidsselger).

Les byrådets rundskriv, samt erklæringen mellom "arbeidsgiver" og "arbeidstakerorganisasjonene."