Miljø og kollektivtrafikk

Natur og Ungdom om Repparfjord: Om vi må, bryter vi loven

Natur og Ungdom om Repparfjorden: Om vi må, bryter vi loven

Regjeringen åpner for dumping av flere million tonn gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjord i Finnmark.

Gruveselskapet Nussir ASA ønsker å dumpe 17 lastebillass med kobberholdig avfall hver time, hver dag i 20 år framover i Repparfjord i Vest-Finnmark. Tidligere historie fra Folldal verk på 70-tallet har indikert at fiskesamfunnet ble hardt rammet ved sjødeponi av kobberholdige avgangsmasser. Innholdet av tungmetaller i gruvegangen er så høyt at de vil være akutt giftige for mange marine organismer.

Norske fjorder er ikke søppelplasser! Når regjeringen godkjenner miljøkatastrofer har vi ikke mange valg igjen. Men vi nekter å sitte stille og se på at fjordene våre blir ofret. Om vi må, bryter vi loven for å redde Repparfjord.

Natur og Ungdom har fulgt sakene tett over lengre tid og advart mot de store miljøskadene som vil følge av sjødeponi.

Når sjødeponi nå tillates mot alle miljøfaglige råd er sivile ulydighetsaksjoner siste utvei for å stanse prosjektene. Under finner du et skjema du kan fylle ut hvis du vil vise din motstand gjennom disse aksjonene.

Om du vil bidra til aksjonene men ikke har anledning til å reise, eller du vil bidra uten å bryte loven, så er det mange måter du kan hjelpe. Under aksjoner vil det være behov for arbeidskraft til ting som å kjøre bil eller lage mat. Om du ønsker å bidra på en slik måte, send en e-post til adressen under. Har du spørsmål kan disse sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Vil du aksjonere? Mer enn 3.000 har allerede skrevet seg på aksjonslista. Skriv deg på du også. 

Alnabruterminalen - navet i godstrafikken

Alnabruterminalen - navet i godstrafikken

Til tross for at "alle" ønsker mer godstransport til jernbanen, så reduseres virksomheten. Dersom denne trenden fortsetter frykter Naturvernforbundet at godstransport på jernbane kan kollapse, med store konsekvenser for klimagassutslipp, miljø og trafikksikkerhet. Bystyrets samferdsels- og miljøkomite var forleden på befaring ved Alnabruterminalen, et anlegg Bane Nor selv definerer som navet i godstrafikken i Norge.

LO i Oslo er tydelig når de sloss for Alnabruterminalen: "Alnabruterminalen er gammeldags, signalsystemene er utdatert og kapasiteten er sprengt. Losse- og lastesystemet er gammeldags og tidkrevende, noe som skaper lang ventetid for trailerne. Havna sikrer gods fra sjøveien til tog og omvendt og må ses på i sammenheng med Alnabruterminalen. Tog risikerer å tape ytterligere i forhold til lastebiltransport. Det er avgjørende at varer kan fraktes kollektivt når antall innbyggere forventes å øke kraftig. Arbeidsplasser som sikrer dette må beholdes og videreutvikles. Om ikke jernbaneterminalen på Alnabru rustes opp til et tidsmessig nivå, vil det innebære slutten på godstransport på jernbane i Norge."

Klokt sagt!

Luftkvaliteten i Oslo de siste årene

Luftkvaliteten i Oslo de siste årene

Bymiljøetaten legger fram nyttig fakta om luftkvaliteten i Oslo de siste årene, blant annet med de foreløpige tallene for 2018:

"Målinger viser at det generelle nivået av nitrogendioksid (NO2) har gått ned de siste årene. De foreløpige tallene for 2018 viser at forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel av NO2 for første gang siden 2010 (da grenseverdien trådte i kraft) ble overholdt ved alle målestasjoner Oslo i 2018. Imidlertid ligger årsmiddelet av NO2 ved en av målestasjonene (E6 Alna senter) svært nær grenseverdien.

Målinger viser at årsmiddelnivåene av NO2 generelt har avtatt de siste årene, særlig etter 2013. Dette gjelder både langs sterkt trafikkerte veier og ved målestasjoner som er representative for luftkvaliteten i Oslo generelt. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt i 2018. Den registrerte nedgangen skyldes etter all sannsynlighet en kombinasjon av utslippsreduksjoner som følge av en stadig renere kjøretøypark (stadig flere elbiler og moderne lastebiler), og relativt gunstige meteorologiske forhold. I tillegg har det vært noe nedgang i antall passeringer i bomringen siden høsten 2017 (innføring av tids- og miljødifferensierte takster).

Antall overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi for timemiddel av nitrogendioksid (NO2) ble også overholdt i 2018. Her er det imidlertid viktig å være klar over at antall overskridelser er svært væravhengig og kan variere mye fra år til år. Vi kan derfor ikke si at det er en nedadgående trend når det gjelder disse episodene med høy eksosforurensning.

Også grenseverdiene for svevestøv (PM10 og PM2,5) ble overholdt i 2018. For svevestøv ser det ut til at nivåene har vært ganske stabile de siste årene. Det har ikke blitt innført tiltak de siste årene som har påvirket utslippene av svevestøv vesentlig.

Nesten alt kan repareres

Nesten alt kan repareres

Lindeberg-lokalet i november: Et rom fylt av mennesker, elektronikk og verktøy.

Ved et bord sitter to personer over en Hausqvarna symaskin. – Det er et ratt sin sitter fast, slik at jeg ikke får regulert stingtypen og lengden, sier Kirsti Løken til tidsskriftet Bolig & miljø. Hun har tatt turen til en såkalt «fiksefest for elektronikk.» Ideen har spredt seg fra London til ulike steder på kloden, og i Oslo er det blitt arrangert drøyt 20 fiksefester de siste to årene. Og i november var turen kommet til Lindeberg i bydel Alna.

På Lindeberg-arrangementet før jul ble det skrudd, loddet og fikset i tre timer. På bordene lå blant annet mobiltelefoner, høyttalere, radioer, Playstation, pc-er og en støvsuger. Mye ble reparert.

Som Restarters Norway skriver på sine nettsider: Restarters Oslo har tatt konseptet Fiksefest for elektronikk til Norge. ​Vi ønsker å skape en kreativ og sosial reparasjonskultur og endre folks forhold til elektronikk. Bare i Oslo får Renovasjonsetaten årlig inn 2200 tonn med elektriske artikler. Når også hvitevarer og alt av EE-avfall tas med blir det hele 4112 tonn.

På en Fiksefest kan du fikse ødelagt småelektronikk, som PC´er, radioer, høretelefoner eller annen småelektronikk, sammen med frivillige fiksere som gjerne deler av kunnskapen sin. Å reparere elektronikk sammen er morsommere og mer lærerikt enn å kaste det på dynga.

På nettsidene deres får du en oppskrift på hvordan du kan arrangere egen fiksefest. Dette heier jeg på!

Parodipolitikk fra Fabian Stang

Parodipolitikk fra Fabian Stang

Trikkefører Linda Amundsen kommenterer Fabian Stangs trikke-utspill:

"Fabian Stang er en hyggelig fyr. At han har peiling på kollektivtrafikk, er vel en helt annen sak.   Utspillet bærer tydelig preg at de ikke har kunnskap om trikken eller kollektivtrafikk i det store og det hele. Sporveien som drifter både trikk og t-bane i Oslo, har gjennom de siste 10 årene gjennomgått en effektiviseringsprosess som har gjort at vi i Oslo nå driver kollektivtransport både billigere og mer effektivt enn noen andre selskaper i hele verden. Nettopp fordi drifta av trikk og t-bane gjøres i egen regi. Sporveien drifter både infrastrukturen, verksteder og vedlikehold av trikk og t-bane. Dette gjør at det endelige produktet som kommer ut til slutt brukeren er optimalt ut i fra de forutsetningene som vi i dag sitter med.  

Det gjøres en besparelse på rundt 40 millioner årlig slik Sporveien i dag drifter i Oslo. Samtidig som vi leverer et godt tilbud til våre reisende. At Sporveien frakter 3 ganger så mange passasjerer i Oslo pr år enn hva jernbanen gjør i hele Norge (!) sier litt om rollen både trikk og t-bane har i Oslos bybilde.  

Hva med alle de som gjerne skulle reist et sted utenom rushtrafikken? Eller hadde dere da tenkt å kreve en tredobling av bussparken for å kunne drifte behovet i byen? Regner da med dere finner parkering og depotarealer til alle de nye bussene på Bislet og Frogner? For det skal mange busser til for å erstatte kapasiteten til en trikk. Og da når dere skal bruke el-busser som gjen kanskje har en tredjedels kapasitet av en ordinær buss. Ja hva gjør du da? De skal vaskes, repareres og parkeres og lades og det er ikke å legge skjul på at de borgerlige heller vil bruke de få ledige tomtene rundt i byen for boligbygging og industri for private aktører. Hvor skal vi da parkere bussene? Hedmark?", spør Linda Amundsen blant annet.  

Les hele teksten nedenfor.

Kjære Erna Solberg, med vennlig hilsen Robert Mood

Kjære Erna Solberg, med vennlig hilsen Robert Mood

Bort med unnfallenhet, bortforklaringer og dansen rundt en døende gullkalv. Inn med realitetsorientering og inspirerende fremtidssatsing! utfordrer generalløytnant Robert Mood statsministeren.

"Gode foreldre vet godt at våre barn lærer lite av det vi sier, men mye av det vi faktisk gjør. Hvis vi lyver, lærer våre barn at det er greit å lyve. Snakker vi stygt om andre, lærer våre barn at baksnakking og mobbing er greit. Hvis vi skyver ansvaret fra oss, lærer våre barn at det er greit å ikke ta ansvar for egne ord og handlinger. Hvis vi vrir oss bort fra realitetene med elegante bortforklaringer, lærer våre barn at det er smartere å late som om utfordringene ikke finnes enn å se dem i øynene.

Dere setter standard og er eksempler for oss alle. Jeg tviler på at du og regjeringen lyver noe særlig for oss, men jeg hører fler og fler av dem som jobber i etater og direktorater bekymre seg over at de aldri har opplevd større avstand mellom skjønnmalende politisk retorikk og reell virkelighet. Det er farlig, for det river ned tilliten til dere.

Når du for eksempel sier at du vil «skjerpe målene slik at Norge gjør «vår del» for å unngå farlige klimaendringer», mens du styrer etter 13 prosent utslippskutt i klimagasser frem mot år 2030 sier du en ting og gjør noe helt annet. Du sier at barna kan være trygge og ber oss voksne lage flere barn til en trygg fremtid, mens du velger å sette kursen rett inn i de farlige endringene. Ja da, alle vet at Norge ikke kan redde verden, men vi som har tjent oss styrtrike på å være en av verdens verste forurensere (målt etter utslippene uansett hvor de skjer), må selvsagt gå foran!" skriver Mood blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Dag Seierstad: Fra Katowice – hvor hen?

Dag Seierstad: Fra Katowice – hvor hen?

Tålegrensa er ikke en oppvarming på 2 grader, men 1,5 grader. Men er den uoppnåelig? spør Dag Seierstad.

"Hvis vi skal unngå at klimakonsekvensene løper løpsk rundt om i verden, må den globale oppvarminga begrenses til 1,5 grader. For at det skal skje, må utslippene av klimagasser ned med 40–50 prosent allerede innen 2030. Det er konklusjonen til FNs klimapanel (IPCC) i en spesialapport som ble lagt fram i oktober. Det betyr at vi har tolv år på oss til å halvere de globale utslippene av klimagasser. Det krever en omstilling av politisk handling og levemåter som sprenger fatteevnen.

Denne «1,5-rapporten» slo ned som ei bombe med sine dramatiske budskap:

En oppvarming på 1,5 grader har konsekvenser som er langt mer alvorlige enn en har vært klar over. Kraftige klimatiltak trengs for å unngå at en oppvarming på 1,5 grader fører til mangel på vann og mat mange steder på kloden, til at mange arter utryddes og til stigende havnivå.

Likevel er det en betydelig og til dels dramatisk forskjell på en oppvarming på 2 grader sammenlikna med en oppvarming på 1,5 grader. Her er to av en lang rekke av eksempler:

• Isen i Antarktis og på Grønland vil kunne bli uopprettelig ustabil også ved en oppvarming på 1,5 grader, men faren er langt større ved en oppvarming på 2 grader.

• 70-90 prosent av verdens korallrev vil forsvinne ved en oppvarming på 1,5 grader. Men mer enn 99 prosent vil forsvinne ved en oppvarming på 2 grader.

Det gjør ikke situasjonen bedre at det ennå ikke er for seint å begrense oppvarminga til halvannen grad, men det krever enorm innsats fra alle land om å sette effektive og omfattende klimatiltak raskt nok ut i livet," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Miljøhovedstad er noe som skapes av oss alle

Europeisk miljøhovedstad skapes av oss alle

Torsdag kveld skrev jeg følgende til Fretex: «Det framstår som svært negativt for Fretex sitt renomme når innsamlingsbokser i Jerikoveien/Kløfterhagen i Oslo er proppfulle,  og det vokser en haug av poser og løst søppel utenfor. Det er vel naturlig å legge inn i hentesyklusen at pågangen er større i jul og nyttårshelgen.»

Tidlig påfølgende dag kom følgende beskjed: «Takk for henvendelsen og påpekningen. Disse boksene blir tømt i dag. Fyllingsgraden i disse boksene har vært mye større enn det vi klarte å forutse i jule og nyttårshelgen. Det normale for disse boksene er at de har en mye lavere fyllingsgrad. Takk enda engang for din tilbakemelding til oss.»

Torsdag kveld skrev jeg også til Bymiljøetaten, ved Ruskenaksjonen: "Kløfterhagen. Halvveis opp i gata, på venstre side, har det i flere måneder stått  disse gule, svære sekkene. Proppfulle og eser etterhvert utover i veien.(De opptar også en to-tre parkeringsplasser). Opphavet til dette bør identifiseres og pålegges å fjerne."

Påfølgende formiddag fikk jeg denne tilbakemelding: «Vi har fått sjekket ut og de sekkene blir hentet i dag.»

Fredag morgen skrev jeg til Renovasjonsetaten: "Glassbeholdere Jerikovn/ Kløfterhagen. Det styrker ikke etatens/kommunens renomme når glassbeholdere/returpunkter er proppfulle og det vokser seg en større haug av flaskeposer og annet avfall utenfor containeren. At tilsiget av retur er høyere rundt jul og nyttårshelgen er vel forutsigbart og derfor lagt inn i tømmefrekvensen?»

Har de samme serviceholdning som Bymiljøetaten og Fretex får jeg tilbakemelding og oppfølging fraRenovasjonsetaten i dag. Vi får se.

Men samtidig ser jeg at Renovasjonsetaten har forbedringspotensiale hva gjelder avfallshenting på Sørenga. Høyres Morten Steenstrup har lagt ut fotografiet her. Bildet forteller meg mer enn at søppla må hentes. Her – som ellers i byen – trenger folk å skjerpe seg i helt elementær kildesortering: Ikke-gjenknyttede plastposer, løst søppel ikke lagt i pose m.v. Andre steder ser jeg folk setter fra seg de helt utrolige ting, på helt utrolige steder.

Miljøhovedstad er noe som vi alle er med på å skape!

E6: Nei til økt veikapasitet

E6: Nei til økt veikapasitet

«SV vil ikke gi plass til mer biltrafikk. Derfor må Oslo kommune jobbe mot alle vei- og tunnelprosjekter som øker den fysiske veikapasiteten, som for eksempel E18 Vestkorridoren og motorvei nedenfor Tveita.»

Sånn har vi formulert det i utkastet til valgprogram som er til behandling i Oslo SV. Jeg mener det er en klok tekst.

Prosjektet om Manglerud-tunnelen startet som et miljøprosjekt og en tunnel for å skåne boligområdene på Ryen og Manglerud for støy og forurensning fra E6. Men senere har det vokst til å handle om et helt nytt veisystem i store deler av Oslo øst.

Prosjektet heter nå «E6 Oslo øst» og omfatter 15 kilometer ny motorvei fra Klemetsrud i Oslo sør til Trosterud i Groruddalen. Fem kilometer av E6 mellom Abildsø og Alnabru skal legges i tunnel. EU-regler vi plikter å følge sier at det må være avlastningsveier for å takle eventuelle stengninger eller uhell. I sum gir de foreliggende planer en betydelig økt veikapasitet.

En foreløpig prislapp på den nye motorveien er 13 milliarder kroner. I tillegg kommer en omfattende omlegging av det øvrige veisystemet i området til en hittil ukjent pris. Milliardene må brukes til å øke kapasiteten ved utbygging av kollektivnettet, ikke å øke veikapasiteten. Å si nei til de foreliggende planer for utbygging av E6 er en helt logisk konsekvens av å si nei til utbyggingsplaner for E18.

Men naboer langs E18 (Sandvika og Asker) og E6 (Manglerud og Furuset) trenger omfattende støy- og forurensningsskjermingstiltak.

Tøffe klimamål for Oslo kommune

Tøffe klimamål for Oslo kommune

De overordnede klimamålene er at Oslo skal bli en klimarobust by og at byens utslipp av klimagasser skal være redusert med 95 prosent i 2030.

Nå har Klimaetaten i Oslo kommune utarbeidet et utkast til nytt faggrunnlag for klimastrategi mot 2030.

Dette forslaget til faggrunnlag til en ny klimastrategi tar utgangspunkt i målet om at byen skal bli nesten utslippsfri over de neste 12 årene. At Oslo skal gjøre sin del av jobben ligger til grunn for arbeidet med strategien. Oslo klarer likevel ikke dette alene. Målet forutsetter at nasjonale myndigheter, næringslivet og byens egen befolkning tar grep i klimautfordringene. Rammebetingelsene fra EU vil også trolig spille en viktig rolle, for eksempel når det gjelder introduksjonstakten for ny utslippsfri teknologi for kjøretøy og maskiner.

Faggrunnlaget til klimastrategien er en fornying og justering av klima- og energistrategien som ble vedtatt i bystyret 22. juni 2016. Gjennom høringsprosessen ønsker Klimaetaten innspill på utkastet for at faggrunnlaget skal kunne bli et best mulig verktøy for å kunne nå klimamålene. Spesielt ønsker etaten innspill til hvordan faggrunnlaget til klimastrategien kan forbedres og styrkes.

Høringsfrist er 21. januar 2019 og høringssvar: sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Klimaetaten inviterer også til åpent høringsmøte på litteraturhuset, Amalie Skram, tirsdag 15. januar kl 1600. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Kom med dine innspill!

Strategi for grønne tak og fasader i Oslo

Strategi for grønne tak og fasader i Oslo

Oslo kommune har nå sendt «Strategi for grønne tak og fasader i Oslo» ut på høring. Næringsliv, offentlige og private aktører, organisasjoner og privatpersoner utfordres til å gi innspill til strategien. Forslag til strategi for grønne tak og fasader viser Oslos ambisjoner om å benytte uutnyttede arealer til å etablere vegetasjon på nye og eksisterende bygg i Oslo. På denne måten kan bygg bidra med viktige økosystemtjenester som for eksempel bedre overvannshåndtering, en vakrere by og tilrettelegging for pollinerende insekter.

Formålet med denne strategien er å etablere en retning og et fundament for aktiv planlegging og utvikling av bygningsintegrerte grøntstrukturer i Oslo. Tak og fasader representerer ofte uutnyttede arealer. Etablering av grøntstruktur på disse flatene kan bidra til å løse noen av utfordringene som følger av klimaendringer, økt urbanisering og fortetting. Eksempler på utfordringer er store mengder overvann og nedbygging av arealer som er viktige natur- og rekreasjonsområder. Grønne tak og fasader kan, med rett utforming, bidra til:

- bedre overvannshåndtering

- ivaretagelse av byens biologiske mangfold

- arenaer for rekreasjon, samvær, læring og opplevelser

- lokal matproduksjon

- estetikk

- regulering av temperaturen i og mellom bygninger

- forbedre luftkvalitet og dempe støy lokalt

- binde CO2

Oslo kommune ønsker derfor en ambisiøs satsning på å etablere grønne tak og fasader byen under følgende visjon: "Oslo er en levende, vakker og smart by hvor grønne tak og fasader gir et vesentlig bidrag til å løse urbane utfordringer, ivaretar naturmangfold og skaper nye spennende møteplasser."

Høringsfrist er 15. januar 2019. Innspill sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.n. Vær med på å gjøre strategien enda bedre.