Miljø og kollektivtrafikk

Dagens bilkøer – morgendagens helsekøer

Dagens bilkøer – morgendagens helsekøer

Hvor er legene i miljødebatten? spør Naturvernforbundets Lars Haltbrekken.

"Det er vinter, ute er det bitende kaldt og luftforurensninga er så kraftig at du kan se den. På radioen oppfordres folk med astma og allergi til å holde seg innendørs, gamle og syke likeså. Lufta i Bergen og Oslo er så forurenset at det er skadelig for mange å gå ut i den.

Hvor er fastlegen min? tenker jeg der jeg tråkker meg hostende og harkende framover bak en kø av eksosbiler. Hans råd har hele tiden vært å forebygge helseproblemer. Tren og spis sunt, så unngår du å bli syk. Gode råd, tenker jeg. Men hvorfor er ikke han og de andre legene mer på banen når det gjelder den helseskadelige lufta i byene? Fikk vi flere til å sykle eller gå, slo vi to fluer i én smekk – mosjon og renere luft.

Det er god plass til legene i miljødebatten. Enten det dreier seg om å få kutta luftforurensninga i byene og fjerna miljøgiftene vi putter i oss gjennom mat og får i oss via klær og leker. Eller potensialet for ei bedre folkehelse gjennom flere verneområder, hvor vi kan gå langt og oppleve intakt natur. Naturvernere og leger har det samme budskapet til pasienten – forebygging er mindre smertefullt og billigere enn reparasjon, " skriver Lars Haltbrekken blant annet. Les hele hans tekst under "les mer."

Ny E18 klart i strid med Klimaforliket: Eksospakke 3 bør bli en klimapakke

Ny E18 klart i strid med Klimaforliket: Eksospakke 3 bør bli en klimapakke

Stortingsflertallet taler med to tunger: Først i Klimaforliket og senest i Nasjonal Transportplan, er det presisert at all vekst i persontrafikken inn mot de store byene skal skje med kollektiv, sykkel eller gange. Men samtidig ga det samme stortingsflertallet senest i juni klarsignal - og bekreftet igjen like før jul - til en av de feteste eksospakkene (veisystemene) i Norges-historien: ny E18 mellom Asker og Oslo med inntil 14 kjørefelt.

Kollektivselskapet Ruter har synliggjort at det mangler 30 milliarder kroner til kollektivtransporten i Oslo og Akershus i neste tiårsperiode, for at målet om nullvekst i personbiltrafikken skal kunne innfris. Vi må bruke penger på å bygge både Fornebubane og ny tog og t-banetunnel gjennom Oslo sentrum. Da får vi også god mulighet til å utvide banenettet mot A-hus og Lørenskog, og mot Bærum. Asker og Bærum kommuner må følge opp med å fortette langs banestrekningene, og sørge for at beboerne ikke er avhengige av bil i hverdagen.

Men dette blir jo galematias når stortingsflertallet ikke lar politikken henger sammen: Det vil koste 40 milliarder å realisere den planlagte ny E18 mellom Asker og Oslo med inntil 14 kjørefelt, som forutsatt både i Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan. Veiene inne i Oslo har allerede sprengt kapasitet, og kan ikke absorbere flere biler. Asker kommune argumenterer med at de trenger flere filer til bussene, men når bussene står i stampe inne i Oslo i rushtiden, sier det seg selv at det ikke er flere busser vi trenger for å frakte folk, det er tog og bane.

Mer vei betyr bare enda lenger kø. – Hovedproblemet er at man bygger mer veikapasitet, og det er dokumentert at det utløser mer biltrafikk. Bilturene starter og slutter jo ikke på E18, men begynner i garasjen og slutter på en parkeringsplass. Utbyggingen vil belaste hele Asker og Bærum, sier Aud Tennøy, forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Ingen partier og politikere som stemmer for de gigantiske veiutbyggingene kan med troverdighet snakke om Klimaforliket og at "all vekst i persontrafikken inn mot de store byene skal skje med kollektiv, sykkel eller gange."

Utmarksforvaltningen til kommunene?

Utmarksforvaltningen til kommunene?

Et statlig utvalg foreslår å overføre flest mulig oppgaver med forvaltning av utmark til kommunene. Hva bør KS mene? Det skal vi drøfte i hovedstyret senere denne uka.

KS sine fagfolk anbefaler hovedstyret å slå fast at  "KS støtter intensjonen om en forenkling av utmarksforvaltning. og at "KS er enig i å overføre flest mulig oppgaver til kommunene for å sikre en helhetlig forvaltning."

Diskusjonen om snøscooter-kjøring i utmark, og som regjeringen nå vil overlate til kommunene å bestemme, er et lite varsko på hva som kan komme. Alle friluftsorganisasjonene frykter et formidabelt frislipp av snøscootere og at det vil få alvorlige konsekvenser for blant annet naturmangfold og friluftsliv. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi har gitt regjeringen klar beskjed om at snøscooterslipp vil gi flere skader. 

Generelt sloss jeg for flest mulig beslutninger nedover i systemet, særlig fra stat til kommune, og i Oslo: fra bynivå ned til bydel. Men noen saksfelt krever mer overordnet og helhetlig styring. Jeg er usikker på om kommunal forvaltning er ønskelig på dette området. Politiske skiller mellom nabokommuner kan skape miljømessig nedbrytende politikk og uopprettelige konsekvenser.

Hva mener du? Jeg trenger innspill.

Dagens advarsel til Oslo: Mye forurenset luft - mange bør holde seg inne

Dagens advarsel til Oslo: Mye forurenset luft - mange bør holde seg inne

Når vi hører myndighetenes beskjed for fredagen er det grunn til å si at vi skynder oss altfor sakte når det gjelder å sette inn tiltak:

«Det ventes mye forurenset luft i sentrum, langs større veier og langs sterkt trafikkerte veier. De høyeste konsentrasjonene ventes i forbindelse med rushtidene. I enkelte sterkt trafikkerte områder (Alnabru-Ulven-Økern-området og langs E6, E18 og Ring 3) ventes det innslag av svært forurenset luft, spesielt i forbindelse med rushtidene.  Det er i hovedsak eksos som forurenser. På kvelden ventes det også noe forurenset luft fra svevestøv i områder med vedfyring.»

Derfor: «Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder.»

Norsk Institutt for Luftforskning har vært i SVs bystyregruppe og presentert tiltaksutredningen til NILU. Og slik jeg ser det: farten i de tiltak Oslo p.t. har i gang er svært puslete i forhold til det NILU mener er nødvendig for å overholde grenseverdiene som er satt. NILU påpåpekte nødvendigheten er offensive tiltak særlig  på miljødifferensierte bompenger, miljøfelt, lavere hastigheter, økt frekvens i kollektivtrafikken og parkeringsregulering.

Les NILUs tiltaksplan. Hva tenker du?

Groruddalen: En rask utvikling - men er den til det beste?

Groruddalen: En rask utvikling - men er den til det beste?

Vi har en rask befolkningsvekst i Groruddalen, er den til det beste? spør Geirmund Jor. Et av eksemplene hans er trafikken:

"Med flere folk øker transportbehovet. Overalt i dalen stamper biler og busser på få og trange veier, vi greier ikke å gjøre skoleveiene våre trygge, og kollektivtrafikken har alt for liten kapasitet.

Rett skal være rett, noe blir gjort, men ikke nok. Om ca et år åpner t-banestrekket mellom Økern og Sinsen. Den vil avlaste sentrumstunnelen og øke den samla kapasiteten for begge t-banelinjene i dalen. Problemet ligger i sentrumstunnelen. Den er full og kan ikke ta flere t-baner; kanskje en til i timen hvis vi alle er kjappe av og på og slipper dem som skal av ut først, men det blir peanøtter.

Tiltaket som må til, er en ny sentrumstunnel, men den blir dyr. Det holder ikke å prate om de gode tiltakene, man må sette av penger. Da blir det mindre til andre tiltak. Derfor kvier byrådet seg, det kommer ikke noe vedtak om ny tunnel, selv om alle vet at vi må bygge den. Sommelet kommer til å koste oss dyrt," skriver Geirmund Jor, SVs medlem av bydelsutvalg Bjerke, blant annet.

Men han skriver også om trikk, skoler, idrettshall, Marka, og ikke minst: lokalsykehus. Les hele hans innspill nedenfor, og skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet.

Bedre trafikksikkerhet på Tøyen

Bedre trafikksikkerhet på Tøyen

Trafikksikkerhet for skolebarn, Finnmarksgata i lokk eller kulvert, og stengning av Kolstadgata.

SV er, etter erfaringene med prøvestengning av Finnmarksgata, enig med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i at det umiddelbart settes i gang arbeid for å bygge lokk eller kulvert over Finnmarkgata for å skape et sammenhengende grøntdrag på Tøyen. Finnmarkgata har i en prøveperiode vært stengt for biltrafikk for å gjøre erfaringer om fremtidens utforming av gata. De fire partiene er enig om at prøvestengingen opphører fra og med i morgen, men at gata fortsatt skal være stengt om sommeren (skoleferien) i tiden frem til lokk/kulvert er ferdig.

Samtidig settes det umiddelbart inn trafikk-sikkerhetstiltak ved skolene i Tøyen-området, med redusert fartsgrense og fysiske hindre for å sikre at fartsgrensene respekteres. Det er også enighet om at Kolstadgata snarest mulig skal stenges for all gjennomkjøringstrafikk, i tråd med ønskene fra bydelsutvalget.

Les mer nedenfor.

Bilreduksjon i Oslo sentrum: Svært defensivt byråd

Bilreduksjon i Oslo sentrum: Svært defensivt byråd

Bystyret har i mange sammenhenger vedtatt offensive tiltak for reduksjon i antallet gateparkeringsplasser i Oslo sentrum, som i 2011:

- Antallet gateparkeringsplasser i sentrum reduseres til fordel for parkering i p-hus under bakken.

- Byrådet bes i forbindelse med omgjøring og oppgradering av gater fjerne gateparkeringsplasser i tråd med vedtak i tidligere gatebruksplaner.

- Innen 2014 skal minst 50 % av alle gateparkeringsplasser i sentrum være ladestasjoner for elektriske biler og ladbare hybridbiler.

Men byrådet, med Venstrebyråd Guri Melby i spissen, er svært så defensive.

Byrådet har nå sendt fram en sak til bystyret om "Parkering i Oslo sentrum." Grovt sett sier saken 2 ting:

1. De fjerner i praksis ikke en eneste gateparkeringsplass i sentrum, men prøver å "begrense etterspørselen etter gateparkering" ved gradvis å øke prisen. Men betalingsviljen er som vi vet desidert tilstede så dette reduserer verken biltrafikken i Oslo sentrum, eller reduserer etterspørselen etter gateparkering. De vil stort sett uansett alltid være fullt belagt. Et offensivt byråd kunne sagt: parkeringshusene er halvfulle, så vi reduserer gateparkeringen med 200 plasser.

2. De tar i bruk kommunale tilfluktsrom for å øke antallet korttidsplasser, ladeplasser for elbil, bildelingsplasserog MC-parkeringsplasser. Det betyr at kommunen selv tar over driften av 5 parkeringsanlegg, og 400 plasser. Men heller ikke dette er et tiltak for å begrense antallet parkeringsplasser, selv om noen av plassene gis en miljømessig profil.

Bruk av tilfluktsrom og økt sirkulasjon av gateparkeringsplassene vil bety at ennå flere biler enn i dag skal inn og ut av sentrum, men de miljøkonsekvenser dette har. Det langsiktige og riktige svaret kan selvsagt aldri bli noe annet enn massiv utbygging av kollektivtrafikken, til en rimelig pris, og en samtidig vilje til begrensninger i tilretteleggingen for bil. Og det haster!

Saken skal nå behandles i bystyret. Les saken. Hva mener du?

Naturvernforbundet: Stengning av Finnmarksgata en miljøpolitisk suksess

Naturvernforbundet: Stengning av Finnmarksgata en miljøpolitiisk suksess

Naturvernforbundet er svært fornøyd med forsøket med stengning av Finnmarksgata.

I en uttalelse sier Naturverforbundet Oslo Øst: "Finnmarkgata mellom Tøyen og Carl Berners plass har vært stengt for privatbiler siden juni. Kommunens trafikktellinger viser at biltrafikken i hele området har blitt redusert etter stengingen. Forsøket med stenging er dermed en miljøpolitisk suksess, og byrådet fortjener ros for dette.

Reduksjon i biltrafikken er helt nødvendig for å kutte i klimagassutslippene og for å få ned helseskadelig luftforurensning. For reiser i sentrale områder i Oslo bør det være helt unødvendig med bruk av privatbil, og kollektivtrafikk, sykkel og gange må ta unna det meste av transporten. Trafikktellinger viser at biltrafikken har økt i gatene i området rundt Finnmarkgata etter stengingen, fordi en del bilister finner andre veier, men ikke like mye som den trafikken som før gikk i Finnmarkgata. Dermed er en del biltrafikk enten overført til f.eks. Ring 3, eller de reisende velger mindre bil og mer kollektivtransport, sykkel og gange. På lang sikt kan denne effekten bli enda større.

Kommunens bymiljøetat mener at det har blitt dårligere trafikksikkerhet i området pga. både mer trafikk fordi barneskoler og fordi biltrafikken mellom Tøyen og Carl Berners plass nå går gjennom flere kryss enn før. Hvis Finnmarkgata må åpnes igjen for privatbiler for å bedre trafikksikkerheten, krever Naturvernforbundet Oslo Øst at kommunen gjør så mye som mulig for å holde biltrafikken nede i området.

Lavere fartsgrenser, smalere veibane og fartshumper som er utformet slik at bussene ikke påvirkes, er tiltak som må på plass før gaten eventuelt gjenåpnes for privatbiler. Det må innføres betaling for gateparkeringsplasser i Grünerløkka bydel for å holde biltrafikken nede og for å sikre kollektivtransport, sykkel og gange et større økonomisk fortrinn.

På lang sikt vil et lokk over Finnmarkgata gi bedre bomiljø og mer sammenhengende grøntområder i byen. Men biltrafikken forurenser selv om den kjører i tunnel et lite stykke. Lokk løser derfor ikke det grunnleggende problemet: Biltrafikken er for høy i Oslo."

Ønsker råd: Hva gjør vi med Finnmarksgata?

Ønsker råd: Hva gjør vi med Finnmarksgata?

SV ønsker råd fra innbyggerne.

I Tøyen-avtalen mellom SV og byrådspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti heter det blant annet: "For å knytte grøntområdet på Tøyen sammen tas det umiddelbart initiativ til å etablere et sammehengende grønt- og parkdrag over Finnmarksgata ved at gata stenges for all biltrafikk. Dersom det ikke lar seg gjøre etableres et grøntlokk over samme område. I påvente av en permanent løsning initierer Oslo kommune umiddelbart overfor Staten et forsøk med stengning av Finnmarksgata slik at bare busser kan passere."

Over noen måneder har vi hatt stengning av Finnmarksgata, og hvor kun bussen har sloppet igjennom. Bymiljøetaten har evaluert konsekvensen av at Finnmarkgata på Tøyen ble stengt før sommeren. Bymiljøetaten mener ulempene er større enn fordelene, og anbefaler at Finnmarkgata blir gjenåpnet for trafikk. Etaten mener gaten bør gjenåpnes så fort prøveperioden er ute i begynnelsen av desember.

Målet er tydelig: "For å knytte grøntområdet på Tøyen sammen tas det umiddelbart initiativ til å etablere et sammehengende grønt- og parkdrag over Finnmarksgata." Stengning kunne være et virkemiddel, som nå er prøvd. Trolig kan Bymiljøeetatens konklusjon være riktig. I så fall har bystyreflertallets partier forpliktet seg gjennom denne formulering: " Dersom det ikke lar seg gjøre etableres et grøntlokk over samme område."

SV ønsker råd. Hva anbefaler du?

KS sin samferdselsstrategi: Gjennomslag for forslag

KS sin samferdselsstrategi: Gjennomslag for forslag

Jeg spurte mine bloggfølgere om kommentarer og innspill til hva som bør være KS, og dermed kommunesektorens, samferdselsstrategi for de neste 3 år. Det kom mange, grundige og gode innspill. Jeg prioriterte å fremme 5 av disse innspillene i hovedstyrets møte.

Disse 3 forslagene ble vedtatt av KS-hovedstyret:

-  Aktivt fremme lav- og nullutslippsløsninger. (vedtatt mot Fr.Ps stemmer)

-  Evaluere erfaring med konkurranseutsetting av lokal kollektivtrafikk. (enstemmig vedtatt)

-  Ulike holdningskampanjer for økt kollektivbruk der forsøk med prisreduksjon og gratistilbud i bestemte tidsperioder kan inngå. (vedtatt med stemmene fra Ap, SV, Sp, V, mens H, Fr.P og Kr.F stemte i mot)

Disse 2 forslagene ble derimot ikke vedtatt:

-  Kommunesektorens bidrag til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken utløser statlige virkemidler som kobles til krav om restriksjoner på bilbruk. (fikk kun støtte fra Ap og SV, mens H, V, Fr.P, Kr.F og Sp stemte i mot)

-  For å nå nullvekstsmålet for personbiltrafikken må statlig finansiering baseres på at vegsystemet i de store byområdene ikke legger opp til kapasitetsvekst. (fikk kun støtte fra V og SV, mens Ap, H, Fr.P, Kr.F og Sp stemte i mot)

Det er fortsatt en viktig jobb å gjøre for å få erkjennelse på at for at skal vi nå det nasjonale målet om nullvekst for personbiltrafikk må man i de store byene satse offensivt på kollektivtrafikk samtidig som man har restriksjoner på bilbruk og ikke legger opp til kapasitetsvekst i vegsystemet.

Noe må gjøres med E6 i Groruddalen: Lokk eller tunnel nå!

Noe må gjøres med E6 i Groruddalen!

Dette er det materielle krav til Oslo bystyre i et innbyggerinitiativ.

Som det heter:

"Vi krever en utredning om hvor vidt og hvordan veien kan legges i tunell. Hver dag kjører rundt vel 100 000 kjøretøyer på E6, vel 7 km gjennom Alna bydel i Groruddalen. Tusenvis av mennesker blir plaget av høye støynivåer, og de fleste av de nesten 50 000 innbyggerne i bydelen er berørt av støy fra E6. E6 med sine 8 felt skjærer i gjennom dalen og danner en stor barriere mellom ulike deler av bydelen. E6 i dalen innbyr ikke til framtidsoptimisme for bolig- og stedsutvikling . Motorveien bidrar dessuten til alvorlig luftforurensing. Prognosene tilsier 120 000 kjøretøyer i døgnet i 2020.

I Norge er vi svært gode på å bygge lange tunneler. Det finnes 50 veituneller som er lengre enn 4 km lange, den lengste er 24 km. Men i Groruddalen skjer det nærmest ingen ting. Støyen og de andre problemene dagens E6 fører med seg, påvirker nærmiljøet vårt i en svært negativ retning. I en tid hvor en ser at befolkningstallet i Oslo forventes å øke kraftig, må Groruddalen utvikles i en miljøvennlig retning slik at det blir attraktivt å bygge og bo her.

Vi som signerer dette oppropet krever at bystyret i Oslo kommune sørger for at kommunen sammen med statlige myndigheter, senest i 2016, starter en utredning av en tunell-løsning for E6 fra Teisen til kommunegrensa mot Lørenskog/Skedsmo. En slik utredning må se på ulike former for trafikkavvikling der tunelløsninger og trafikksikkerhet, samt potensialet for byutvikling i lys av frigjorte arealer der E6 ligger i dag og med tilhørende områder. Det er viktig å innhente kunnskap fra andre land med hensyn til slike problemstillinger.

Det er helt nødvendig å redusere støy- og luftforurensing og skape bedre bomiljøer for menneskene som lever i Alna bydel i dag og i framtida. Derfor vil vi ha tunell-kravet på dagsorden"

Jeg oppfordrer deg til - dersom du bor i Oslo - å underskrive på dette kravet.