Miljø og kollektivtrafikk

Samferdselsstrategi for KS

Samferdselsstrategi for KS

Hva bør være samferdselsstrategien for KS, og dermed for kommune-Norge, for perioden 2015 - 2017? Hva er nå de viktigste sakene? Det skal vi drøfte i KS sitt hovedstyremøte tirsdag.

Det er 4 perspektiver som drøftes i administrasjonens anbefaling overfor hovedstyret:

- Stort og kostbart vedlikeholdsetterslep

- Klimaendringer krever tilpasning

- Utfordringer for de største byene - kampen om arealene

- Fremtidens godsløsninger krever helhetlige løsninger

Jeg legger ut KS-fagfolkenes anbefaling overfor hovedstyret, og tar veldig gjerne i mot innspill. Skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Privatisering av parkdrift, et trist syn

Privatisering av parkdrift, et trist syn

Tre år etter at byrådet i Oslo la ned Friluftsetaten og satte driften av byens parker ut på anbud, er konklusjonen klar: Parkdriften har blitt dyrere og kvaliteten er dårligere.

Den tidligere ansatte i parkdriften, Anne Sandborg, er tydelig: Hun tar oss med på en rusletur i parken på St. Hanshaugen i nydelig sommervær, og det tar ikke lang tid før hun legger merke til ustelte og neglisjerte områder i det som tidligere var en av byens vakreste parker. – De private firmaene gjør jo kun det som står i kontraktene deres. De tenker ikke helhetlig og langsiktig, slik vi gjorde. De vanner bare der de har fått beskjed om og lar resten være, og bruker pengene i sentrum av parken og overlater randsonen til seg selv, sier Sandborg til Fagbladet.

Like bortenfor står statuen av Peter Christen Asbjørnsen omringet av ugress. – Her har det alltid vært en bed fylt med blomster, men noen har tydeligvis glemt å ta det med i kontrakten, så hvis det skal bli blomster her igjen, kommer det som en tilleggskontrakt. Det er et trist syn, sier Sandborg.

– Myten om at alt blir billigere bare det privatiseres, lever i beste velgående i byrådet. Men våre tall viser at dette definitivt ikke stemmer når det gjelder parkdriften, hvor utgiftene nesten er doblet, sier Sandborg. Av de 98 personene som ble overflødige da Friluftsetaten ble lagt ned, jobber fremdeles en tredel i realiteten fortsatt med parkdrift: Fire personer følger opp kontraktene, fem personer kontrollerer utføringen av kontraktene, ti personer jobber i en gjenopprettet ruskenavdeling, mens vedlikeholdsgruppa består av tolv personer. Til sammen 31 personer. At kommunen må bruke hele 9 personer på å følge opp og kontrollere utføringen av kontraktene sier jo sitt.

– Det som opprører meg aller mest er all kompetansen som rett og slett er kastet på sjøen. Den får vi aldri tilbake. Kommunen har kvittet seg med en enorm kunnskapsbase uten å sikre seg back up, sier Anne Sandborg.

Marka: JA til aktiviteter som hører hjemme der - NEI til aktivitetssone

JA til aktiviteter som hører hjemme i Marka - NEI til aktivitetssone i Marka.

"Jeg oppfatter det slik at byrådet i praksis ønsker å opprette anlegg i Marka som egentlig hører hjemme i boligområdene. ”Urbant friluftsliv” er betegnelsen byrådet setter på disse aktivitetene og det kan se ut til at en ønsker å frigjøre arealer i boligområdene til andre formål enn idrett og lek ved å flytte disse ut i Marka.

Jeg kan ikke skjønne at barn skal skysses ut i skogen for å skate eller spille ball. Jeg tror at de fleste omsorgpersoner ønsker at barn og unge skal være i nærmiljøet og holde på med aktiviteter som naturlig hører hjemme der og ikke flere hundre meter inn i skogen. Tilrettelegging for fotball, volleyball, klatring og buldring på vegg hører hjemme i byggesonen.

Jeg er redd for at en ved opprettelse av aktivitetssoner med tilhørende anlegg, også bygninger, på lengre sikt vil fremme nye forslag om å ta slike anlegg ut av Marka fordi en har behov for å utvide disse. På lengre sikt vil en se en praksis der den bynære Marka, hundremeterskogen, spises opp, bit for bit," skriver SV-er og Marka-aktivist Bente Lise Dagenborg som dagens gjesteblogger. Les mer under "les mer."

Tøyenparken, som sammenhengende grøntområde

Tøyenparken, som sammenhengende grøntområde

Et av de viktige punktene i avtalen mellom Høyre, Venstre, Kr.F og SV for områdeløftet på Tøyen er dette:

"For å knytte grøntområdet på Tøyen sammen tas det umiddelbart initiativ til å etablere et sammenhengende grønt- og parkdrag over Finnmarkgata ved at gata stenges for all biltrafikk. Dersom det ikke lar seg gjøre, etableres et grønt-lokk over samme område. I påvente av en permanent løsning initierer Oslo kommune umiddelbart overfor staten et forsøk med stenging av Finnmarkgata slik at bare busser kan passere."

Samtidig ligger det som et grunnpremiss for hele Tøyenopprustningen at dette skal være et prosjekt hvor beboerne selv skal stå helt sentralt i løsningene og valg av virkemidler. Det er derfor spennende når Bymiljøetaten, som en del av prosessen med å utarbeide en konseptvalgutredning for å gjennomføre avtalepunktet over arrangerer, arbeidsverksteder for organisasjonslivet og interesserte. For som det heter i referatet fra møtet: 

"Dialog med interessenter og aktører er en viktig del av metodikken for konseptvalgutredninger for Oslo kommune. Det er av vesentlig betydning at disse gruppene blir hørt og tatt hensyn til for at en skal nå målet om å komme frem til et best mulig konsept for Oslo kommune." Og oppummert: "Synspunktene, oppfattelsene og drømmene om Finnmarkgata og Tøyenparken vil videre bli behandlet i strategidokumentet for KVU Finnmarkgata."

Dette er bra, for det betyr å involvere og lytte til beboerne i området. Les gjerne dokumentet, og kom med kommentarer og innspill. Målet er å få et "sammenhengende grønt- og parkdrag over Finnmarkgata." Kan godt være at forsøket som nå er i gang med midlertidig stengning vil vise at stengning ikke er noe godt alternativ. Da skal løsningen være at det "etableres et grønt-lokk over samme område," og hvor biltrafikken kjører under lokket.

Kjøp av nye trikker trekker ut

Kjøp av nye trikker trekker ut

"Kollektivtrafikken i Oslo står foran store utfordringer i kommende år. En av utfordringene er kjøp av nye trikker i Oslo. Etter lang tids diskusjon om det var Sporveien, Ruter eller Oslo Vognselskap som skulle ha ansvaret for innkjøpet ble det enighet - trodde man!

Oslo Sporveiers Arbeiderforening har hele tiden ment at nye trikker måtte følge samme prosess som innkjøpet av MX 3000. De som skal bruke de nye trikkene som framtidens arbeidsplass må delta i prosessen. Da får vi de beste trikkene og alle vil få et eierskap til de nye vognene.

Oslo Vognselskap vil ha omkamp. Prosessen har blitt forsinket på grunn av Oslo Vognselskap sin opptreden i Rådhuset. Oslo Vognselskap er også en propp i systemet på andre områder og samferdselsbyråden bør stille seg spørsmål om dette selskapet har livets rett. Det er millioner og spare ved å legge selskapet under Sporveien!," mener Rune Aasen, leder av Oslo Sporveiers Arbeiderforening og hovedtillitsvalgt for de ansatte i Sporveien.

Oslo-pakke 3: Fra eksospakke til miljøpakke?

Oslo-pakke 3: Fra eksospakke til miljøpakke

Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Nesten alt som bygges av veger og bane i Oslo og Akershus finansieres gjennom Oslopakke 3.

Men mens de to store pengene har gått til de store veiprosjekter, har kollektivtrafikk-satsingen vært relativt puslete. Fra SVs side har vi lenge kritiserte dette, og særlig at ny T-banetunell ikke har vært inne. Nå kommer denne erkjennelsen også hos de øvrige partiene i bystyret. I en innstilling fra bystyrets samferdsel- og miljøkomite til dagens bystyremøte sier alle partier unntatt Fr.P:

"Oslo kommune vil ha en revidering av gjeldende avtale så raskt som mulig og ber styringsgruppen om å vurdere når oppstart er mulig å få til.

Målet med en slik reforhandling er å sikre større andel av Oslopakke 3 til utvidelse av T-banenettet, herunder ny t-banetunnel."

SV har ved mange anledninger bedt om at avtalepartnerne setter seg ned og reforhandler fordi Oslopakke 3 ikke har tatt de nødvendige prioriteringer knyttet til f.eks. ny T-banetunnell. Det er derfor utmerket når bystyreflertallet nå kommer etter og gir kollektivtransport en økt prioritering.

Osloskolen: Elektrisk og elektronisk avfall stues bort?

Osloskolen: Elektrisk og elektronisk avfall stues bort?

Morten Stigen, IKT-ansvarlig ved Lambertseter Videregående Skole, har sendt fram følgende svært relevante spørsmål til Renovasjonsetaten i kommunen:

"Mange skoler i Oslo skal hver sommer fase ut mange gamle PCer. I år snakker vi om 1000-vis av PCer, da det er en hel del modeller som skal fases ut. Utdanningsetaten (UDE) har visstnok ingen løsning eller planer for slik håndtering. Det har heller ikke UKE. Dermed vet ikke jeg hvordan vi (Osloskolene) skal håndtere dette trygt og miljøvennlig. Flesteparten av maskinene inneholder også harddisker med personlig informasjon som må destrueres eller slettes trygt. Hvordan skal vi håndtere det? Oslo kommune er miljøsertifisert så kommunen må ha en løsning å tilby skolene, men jeg kjenner ikke til hvilke løsninger som kommunen tilbyr sine skoler. Jeg ønsker en tilbakemelding."

Trolig mangler Oslo kommune en god nok løsning som er håndterbar for avhending av EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) fra Osloskolene. Skolene selv kjenner ikke til hvilke løsninger man skal velge og ender ofte opp med å lagre og fylle opp skolebyggene med gammelt EE-avfall. Jeg tar spørsmålet opp med byrådet, slik at de skriftlig kan orientere bystyret.

Byrådet: Nei til regnskogtømmer

Byrådet: Nei til regnskogtømmer

Svaret satt langt inne, men etter nærmere et halvt års tenkepause kom Byrådet ut med et klokt - og det eneste mulige fornuftige - standpunkt:

På initiativ/spørsmål fra meg konkluderer finansbyråden slik i et notat til bystyrets finanskomite:

"Jeg vil sørge for at det i kommunens standardkontrakter som benyttes ved anskaffelse av tømmer og trevirke, tas inn bestemmelser om det ikke skal benyttes tropisk tømmer med mindre det foreligger pålitelige sertifiseringsordninger som kan gi sikkerhet for at tømmeret/trevirket stammer fra bærekraftig og lovlig hogst."

Saken ble tatt opp fra min side ved at Regnskogfondet kunne påvise at Oslo kommune har brukt regnskogtømmer ved byggingen av Rommen skole.

Da er den saken ryddet opp i.

Finnmarksgata blir kollektivgate

Finnmarksgata blir kollektivgate

Tøyen/Munchavtalen mellom SV, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti var ikke bare en avtale for å få en politisk løsning for plassering av et nytt Munchmuseeum, men også en avtale for en betydelig opprustning av Tøyen-området. Stengning av Finnmarksgata og etablering av et sammenhengende grønt- og parkdrag er en - av mange - deler i opprustningspakka for Tøyen.

Som det heter i avtalen: "For å knytte grøntområdet på Tøyen sammen tas det umiddelbart initiativ til å etablere et sammenhengende grønt- og parkdrag over Finnmarksgata ved at gata stenges for all biltrafikk. Dersom det ikke lar seg gjøre, etableres et grøntlokk over samme område. I påvente av en permanent løsning initíerer Oslo kommune umiddelbart overfor staten et forsøk med stenging av Finnmarksgata slik at bare busser kan passere."

Og onsdag 28. mai skjer det: Som en forsøksordning stenges Finnmarksgata for all biltrafikk, slik at kun busser kan passere.

Dette tror jeg blir bra!

Bysykkelordningen: Anbudstrøbbel neste vår

Bysykkelordningen: Anbudstrøbbel neste vår

Bysykkelordningen skal igjen ut på anbud. Men vi må alle forberede oss på at skifte av leverandør vil medføre trøbbel neste vår:

På spørsmål fra meg skriver byråden blant annet dette i et notat til bystyret:

"Dagens kontrakt løper frem til 31.04.2015, noe som innebærer at dagens leverandør har ansvar frem til denne dato. Den leverandøren som velges ved inngåelse av ny kontrakt, vil ha ansvar for bysykkelordningen fra 01.05.2014.

Bymiljøetaten vil gjennom forhandling med leverandørene komme frem til en løsning som vil gjøre overgangen mellom ny og gammel bysykkelordning så smidig som mulig. Det er en klar målsetning at overgangsordningen skal bli så enkel og så kort som mulig. De «gamle» syklene og stativene har krav på å stå ute frem til 30.04.2015. Etter den tid vil de bli revet, og ny entreprenør vil sette opp nye stativer og sykler. Vi kan ikke kreve at dagens entreprenør skal rive sine stativer før tiden."

Med andre ord: Overgangen vil bli krøkkete, og vi vil være uten operativ bysykkelordning i noen uker. Smidighet burde tilsi glidende overgang.

Blomster fra Sporveien

Blomster fra Sporveien

Sporveien har innført et bra tiltak overfor passasjerer som er så uheldige at de blir skadet eller har en ubehagelig opplevelse når passasjeren reiser med dem: Dersom Sporveien får melding om at en passasjer f.eks. har blitt klemt i døren ved av- eller påstigning på trikk eller T-banen, og de har adressen til vedkommende, sender Sporveien alltid en blomsterbukett som et slags plaster på såret og for å beklage hendelsen.

Det blir satt utrolig stor pris på og Sporveien har en perm full med takkekort og brev fra folk som har blitt overrasket med blomster.

Foruten at det tar vekk irritasjonen over Sporveien, gjør det også at erstatningskravene blir mindre. Dette fordi psykologisk får folk mer vondt hvis de samtidig er sinte på skadevolder og vil ha oppreisning. Sporveien betaler selvsagt erstatning til de som har krav på dette og prøver også her å være imøtekommende, men uten å betale ut mer enn det de faktisk har krav på. Det er sjelden de har misfornøyde «kunder».

Kanskje dette kunne være til hjelp for andre etater som også gjør feil, eller der publikum kommer til skade på en eller annen måte?