Miljø og kollektivtrafikk

Får ikke puste når det er kaldt og forurenset i byen

Så kan en spørre seg: Hvilke konsekvenser har så dette for folk?

En artikkel i Aftenposten beskriver dette godt: "Kulde og sterk forurensning de siste  dagene har gitt helsefarlig luft i Oslo.  Astmatikere og lungesyke har store plager. På lungemedisinsk avdeling  ved Ullevål sykehus er situasjonen alvorlig. Avdelingen er overbelagt, og seks pasienter må ligge i  korridorene.  -  De siste dagene har vært helt forferdelige. Når det er så forurenset som nå tettes  lungene mine med slim slik at jeg ikke får puste. Det er som jeg skal kveles, forteller Olav Jarle Sandseter (75)."


Les mer i Aftenposten

Forsker: Det mangler vilje til å gjøre noe grunnleggende

Nesten 100 000 plages av trafikkstøy hjemme. Og flere vil rammes: Om ti år vil ytterligere 10 000 leve med et ubehagelig høyt innendørs støynivå. Men det mangler vilje til å gjøre noe virkelig grunnleggende, som å få overført en større del av transporten til bane- og kollektivtrafikk, sier lege og støyekspert Torgeir Bruun Wyller . En mulighet vil være å gå inn for å holde trafikkvolumet på samme nivå som i dag, mener han. - Bare det hadde vært et dramatisk skritt i riktig retning, og kunne bidratt til å gjøre dystre prognoser til skamme.Og forskerne er ikke særlig optimistiske: Fortsetter det som nå vil antall personer som plages bare øke.

Les mer i Aftenposten

Byrådets politikk for kollektivtrafikken: Manglende helhet

Et hovedproblem med byrådets politikk for kollektivtrafikken er at den – tilsynelatende - mangler en helhetlig linje. Den ene dagen skal en sette bussrutene til Sporveisbussene ut på anbud, for så noe senere å selge selskapet. Den ene dagen framforhandler Sporveien og Stor-Oslo-Lokaltrafikk fram en fusjonsavtale, og før bystyret rekker å få den til behandling foreslår byrådet at Oslo kommune selger alle eierinteressene. Enhver må forstå at disse saker kan være i  innbyrdes motstrid, uten at byrådet er i nærheten av å drøfte sammenhenger, sa Ivar Johansen bl.a. i bystyredebatt om anbud på kollektivtrafikk.

Byrådet bes orientere finanskomiteen om økte strømpriser

SV's Ivar Johansen spør om følgende av de ekstreme økningene i strømprisene for Oslo kommune:


"Jeg forstår at hele Oslo kommunes forbruk av elektrisk kraft er 600 millioner kilowattimer pr. år og en årskostnad på rundt 500 millioner kroner.  Kommune har en samkjøpsavtale med Fjordkraft som skal prissikre kommunen i perioder med høy energipris. Hvordan vil dette ut slå ut for kommune nå i disse vintermånedene samlet sett? Hvor mye forventes den samlede økning å bli?


E-CO/Hafslund må i denne situasjonen forutsettes å få økte inntekter. I hvor stor utstrekning selger E-CO/Hafslund kraft "finansielt" slik at de er sikret en viss pris, og dermed at de heller ikke får fullt utbytte av de høyeste prisene? Hva viser beregningene om selskapets potensielt økte inntekter så langt i vinter, og hvordan er prognosen for de nærmeste måneder?"  ber Ivar Johansen bl.a. byrådet avklare overfor bystyrets finanskomite.


Les mer

Strøm til forvirring

De forvirrende diskusjonene omkring noe som i utgangspunktet er svært konkret, nemlig strømregninga, er avslørende. Først og fremst fordi de viser at liberalisering og markedsstyring ikke samtidig sikrer velferden. I overgangen til utvidet marked glemmes i altfor stor grad kostnadene til sikkerhet og trygghet, og fellesskapsutfordringene forvandles i et altfor stort omfang til individuelle problemer. Derfor vil noen politikere dele statens ekstrainntekter direkte ut til hver enkelt. Dette er den perverterte velferdspolitikk, skriver Dag Kullerud bl.a.

Kollektivtrafikken må også være tilgjengelig for Elisabeth

Elisabeth Wilhelmsen (17) kan ikke ta T-bane, buss og trikk, kommer for seint til skolen og betaler 900 kroner for å besøke venninna. - Dette er ikke bra, sukker rullestolbruker Elisabeth Wilhelmsen. Til tross for at rullestolen er elektrisk, er det så vidt hun kommer seg opp på platået ved Steinerud T-banestasjon på Vinderen i Oslo. Når toget kommer, skal hun prøve det umulige - å komme seg inn i vogna. - Høydeforskjellen er for stor. I tillegg er det en glipe mellom perrongen og vogna, konstaterer 17-åringen før «dørene lukkes» lyder over høyttaleren. Toget kjører videre - uten Elisabeth. - Det er så diskriminerende. Bare noen få T-banestasjoner er tilrettelagt for rullestoler. Buss og trikk kan jeg ikke bruke i det hele tatt. Jeg er helt avhengig av TT-transport for å komme meg noe sted, sier 17-åringen.


Les mer i Dagbladet

Sporveisansatte kritiske til byrådens "redningspakke" for trikken. - Rutetilbudet blir ikke bedre

Folk flest vil ikke merke noe til de 625 millionene som byråd Hilde Barstad har tilført Oslo Sporveier, mener de ansatte.  - Det eneste publikum  vil merke på rutetilbudet, er de åtte millionene som er satt av til å opprettholde trikkelinjen over Homansbyen, sier Stein Guldbrandsen, leder av Oslo Sporveiers arbeiderforening. Han er ikke imponert over millionene fra byråd Hilde Barstad, og mener resten av beløpet er enten penger byråden har lovet tidligere eller flytting av beløp som kundene aldri vil merke noe til.


Les dokumentasjonen fra Sporveisarbeiderne

Luftforurensning: Ingen strakstiltak for vinteren

Samferdselsminister Torild Skogsholm (V) oppfordrer Oslo kommune til å innføre gratis eller billigere kollektivreiser på dager med høy forurensning. - Vi mener gratis eller billigere kollektivreiser er en god idé. Vi skulle ønske at Oslo gjør alt som står i deres makt for at flere skal sette fra seg bilen, sier politisk rådgiver Alfred Bjørlo i Samferdselsdepartementet. Men byråd Peter N. Myhre i Fr.P./Høyre-byrådet sier disse tiltakene er helt umulig å gjennomføre nå, og at de ikke er diskutert i kommunen. - Det er mulig å innføre om et par år når vi har fått innført elektronisk betalingssystem. Vi har ingen strakstiltak for denne vinteren, sier Myhre til VG.

"Vi har ingen strakstiltak for denne vinteren", sier han altså. Dette på tross av at bystyret allerede i 1998 ga pålegg til det daværende Høyre/Venstre/Kristelig Folkeparti-byrådet om å forberede strakstiltak.

Les mer i VG
Les bystyrevedtakene fra 1998

Mer diesel - mer allergi

Nye biler forurenser ikke, hører vi. Men, og det er et alvorlig men: Stadig flere som kjøper ny bil, velger dieselmotor. For astmatikere og allergikere er dette svært uheldig. Partiklene i dieseleksosen kan både forverre og utløse allergiske reaksjoner. Dieseleksospartiklene er bitte små, under ti tusendels millimeter i diameter. Derfor faller de ikke så lett til bakken, men blir svevende i luften. Svevestøv fra piggdekkjøring og annet veistøv består av partikler som er såpass grove at det meste blir filtrert bort før det kommer ned i lungene på mennesker. Men når det gjelder dieselpartikler er de så fine at opptil 30 prosent av den mengden vi inhalerer kan bli deponert i lungene. Derfor må vi anse forurensning fra dieseleksos som en større helsefare enn asfaltstøv, som vi har fokusert mye på i Norge de siste årene, skriver bladet Forskning.

Les mer i Forskning

Luftforurensning: Nasjonale mål overskrides i store deler av byen

Helse- og velferdsetaten har lagt fram sin årsrapport for luftkvaliteten i Oslo, og beskjeden er krystallklar:

"Grenseverdiene i forskrift om lokal luftkvalitet er overskredet i sterkt trafikkerte områder av byen. Dette gjelder spesielt for svevestøv. Det vil ikke være mulig å oppnå målene for svevestøv innen målåret 2005 uten tiltak som reduksjon av piggdekkbruk, tiltak mot oppvirvling av støv fra veikanter, redusert forurensning fra vedfyring og bedret motorteknologi."