Miljø og kollektivtrafikk

Ruter: Ambisiøst mål om utslippsfri kollektivtrafikk innen 2028

Ruter: Ambisiøst mål om utslippsfri kollektivtrafikk i 2028

Ruter har som ambisjon at kollektivtrafikken i Oslo og Akershus skal være utslippsfri i løpet av de neste ti årene. Det innebærer at alle busser, båter, minibusser og drosjer som kjører for Ruter skal ha utslippsfri drift i løpet av 2028.

– Målet er å ha et betydelig antall elbusser i Oslos gater og elektriske båter mellom Aker brygge og Nesodden i løpet av 2019, når Oslo er miljøhovedstad, sier administrerende direktør i Ruter Bernt Reitan Jenssen.

Det er særlig buss og båt som står overfor en stor omstilling i overgangen til elektriske løsninger. De utslippsfrie løsningene vil fases inn når nye kontrakter skal inngås, forutsatt at egnede utslippsfrie kjøretøy er tilgjengelig i markedet. Ruter antar at spesialtransporten kan være utslippsfri i 2022, båtene i 2024 og alle busser i 2028.

I rapporten «Utslippsfri kollektivtransport i Oslo og Akershus» som Ruter har utarbeidet, er det gjort beregninger for å finne egnet tidspunkt for overgang til utslippsfri teknologi på de ulike transportmidlene. Tidspunkt for fornyelse av kontraktene, kompetanse som kreves for å gjennomføre omstillingen, tilgjengelig utslippsfritt materiell på markedet, samt kostnader på materiell og infrastruktur er med i vurderingen.

Her jobbes det bra!

Brynseng skole: Høy produksjon av strøm

Brynseng skole: Høy produksjon av strøm

Sola skin på deg, så skuggen fell på meg, men graset er grønt for æille, sang Alf Prøysen. Og sola skinner på nye Brynseng skole, som med sine solcellepanaler produserer strøm.

Selv i den hardeste vinteren på lenge produserer solcellene nesten all strømmen skolen trenger. Miljørådgiver i Undervisningsbygg, Bodil Motzke, forteller at de er overrasket over hvor stor produksjon de bygningsintegrerte solcellene har hatt.

– Vi er veldig fornøyde med solcellefasaden på Brynseng skole, som viser at det produseres mye energi på solfylte dager. Med solceller i fasaden får vi optimale produksjonsforhold om våren og høsten når solen er lav. Midt på dagen kan 80% av energibehovet på skolen dekkes av solenergi, sier hun.

Også Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult, som var rådgiver på prosjektet, er fornøyd med hvordan fasaden produserer godt med strøm på soldagene i de mørke vintermånedene.

– Produksjonstallene viser godt hvordan solkraft bidrar på kalde dager. Når det er kaldt er det ofte klarvær og snøen på bakken fungerer som en kjempereflektor når solcellene er i fasaden, sier han.

Med solceller i fasaden er den høyeste produksjonen vår og høst. Mens skolen står tom for elever gjennom den mest solfylte årstiden, vil fortsatt anlegget produsere strøm. Nå utlyser Utdanningsbygg i Oslo et prosjekt for å få forslag til hva de skal gjøre med den strømmen. – Forhåpentligvis er det noen der ute som har en ide om hvordan vi skal få utnyttet den energien. Kanskje noen har testet ut en løsning vi ikke har tenkt på, sier miljørådgiver i Undervisningsbygg, Bodil Motzke.

Et flott prosjekt, som jeg heier på.

La oss beholde makten over energipolitikken vår

La oss beholde makten over energipolitikken vår

Dette er det tydelige budskapet fra organisasjonen Nei til EU:

"Den reine og billige vannkrafta er grunnlaget for det moderne Norge. I over hundre år har streng nasjonal styring og kontroll skapt et industrieventyr som har gitt oss velferd og et teknologisk forsprang på flere felt. Det er fordi våre forfedre har sloss for denne råderetten.

Dette norske eventyret kan gå mot en tragisk slutt. Utrolig, men sant: Stortingsflertallet kan om noen uker komme til å forpakte bort vår nasjonale styringsrett til EUs energibyrå (ACER). Regjeringa har lagt fram sin anbefaling, Stortinget avgjør spørsmålet allerede i mars!

Du har fått installert ny strømmåler fordi det er et pålegg i elmarkedsdirektivet fra EU. Hensikten er ikke å spare strøm, men at du skal bruke mer strøm når det er billig. Det vil oftest si på natta. Når du vasker klær og lager middag på dagtid, kan det bli dyrt!

Stadig flere kabler til utlandet og styring av strømflyten dit EU trenger den mest, betyr at vi gradvis «importerer» den europeiske strømprisen. Ved at industrikonsern får mulighet til å reservere kapasitet på strømnettet, presses prisene ytterligere i været. Strømprisen i Norge er på 25-40 øre/kWh, i Storbritannia er den på 70 øre.

Det er vi forbrukerne som får regninga for å bygge nettet fram til kablene. Inntektene fra kablene skal ikke brukes til å redusere strømpris, EU-kommisjonen mener disse inntektene skal gå til å legge nye kabler."

Les Dag Seierstads artikkel om samme tema under "les mer."

Mål og strategier for økt byliv i Oslo sentrum

Mål og strategier for økt byliv i Oslo sentrum

I byrådserklæringen til det rødgrønne byrådet heter det at byrådet vil «prioritere byliv, fotgjengere, syklister og kollektivreisende på bekostning av privatbil, både når det gjelder plass i byen, finansiering, planlegging og gjennomføring av nye prosjekter.» Som et ledd i dette arbeidet går det frem at « Byrådet vil gjøre sentrum innenfor Ring 1 bilfritt i løpet av bystyreperioden» og «opprette et finmasket nett av bilfrie gater i hele indre by». Men selvsagt: lagt godt til rette for funksjonshemmede, og nødvendig varelevering.  

Byrådet inviterer nå bystyret til en underveisdrøfting av planene. Som byrådet skriver: "Handlingsprogram for økt byliv inngår i Program Bilfritt byliv som har som målsetting å skape et bedre bymiljøog økt byliv innenfor Ring 1 i løpet av bystyreperioden, hvor et bilfritt sentrum er et virkemiddel. Hovedmålsettingen for handlingsprogrammet er å øke bylivet i Oslo sentrum. Handlingsprogrammet har et tidsperspektiv fra 2018 –2027.

Handlingsprogrammet angir overordnete strategier og anbefalte tiltak for økt byliv i sentrum basert på grundige analyser.Tiltakene er veiledende og ikke en uttømmende liste, og er et redskap for å stimulere til økt byliv i gater, på torg og plasser. Handlingsprogrammet er ikke juridisk bindende, men er et faglig og strategisk grunnlagsdokument for utforming og finansiering av tiltak innenfor programmets geografiske virkeområde. Konsekvenser og løsninger skal utredes blant annet som en del av arbeidet med områderegulering for gater og byrom i sentrum, og det øvrige arbeidet med Bilfritt byliv.  

Byrådet vurderer at hovedstrategiene som foreslås er viktige bidrag til økt byliv i Oslo sentrum. Byrådet anbefaler derfor å slutte seg til hovedmålet i Handlingsprogram for økt byliv om å øke bylivet i Oslo sentrum samt de tre hovedstrategiene:  

- Forbedre forbindelsene til og gjennom sentrum

- Øke samspill og synergieffekter mellom målpunkter

- Fremheve og aktivere skjulte byrom  

Hva tenker du om dette? Bystyrepolitikerne er interessert i å lytte og få dine innspill.

Meld fra om forsøpling med Rusken-appen

Meld fra om forsøpling med Rusken-appen

Meld fra om forsøpling, overfylte søppeldunker og rot på offentlige steder – med bare noen trykk på mobilen.

Oslo kommune og Rusken har utviklet en app, hvor Oslos innbyggere enkelt kan melde fra om forsøpling.

Med Ruskenappen er det lett å bidra til en ren og trivelig by. Ta et bilde av avfallet med mobilen din og send inn via appen. Geotagging viser automatisk hvor rapporten er sendt fra, og Rusken rydder opp!

Sammen kan vi skape forandring, og det har effekt at hver og en bidrar!

Tomgangskjøring: Jeg ber byrådet om tiltak

Tomgangskjøring: Jeg ber byrådet om tiltak

Miljøagentene er opptatt av tomgangskjøring og jeg tar saken i bystyret.

Miljøagentene skriver:

"Mange lar motoren stå på når bilen står stille, for eksempel fordi de vil holde bilen varm. Dette kalles tomgangskjøring, og det er ikke bra for lufta vi puster inn.

Tomgangskjøring er skikkelig unødvendig bilkjøring. Bilen forurenser, uten engang og gå framover. Eksosen fra biler forurenser jorda vår. Verdens mest unødvendige bilkjøring er tomgangskjøring. Biler slipper ut karbondioksid, som gjør jorda varmere og nitrogenoksider, som forurenser lufta vi puster inn. Barn med astma og allergi kan blir ekstra syke av disse gassene.

Står bilen i ro mer enn 20 sekunder, lønner det seg for både miljøet og for lommeboka (bensin koster penger) å slå av motoren."

Jeg har nå bedt byrådet overfor bystyret besvare følgende:

"For mennesker som oppholder seg i nærheten av biler og tunge kjøretøyer er tomgangskjøring et problem. Særlig merkes dette i en storby som Oslo.

Etter trafikkreglenes p.grf. 16, første ledd, andre punkrtum, er bruk av motor på tomgang som volder unødvendig støy eller unødig utslipp av røyk eller gass forbudt. Regelen blir i liten grad håndhevd.

- hvordan ser byrådet på spm om tomganskjøring i Oslo?

- er det aktuelt med initiativ om samarbeid overfor transportnæringer, som taxi-næringen og varetransport?

- kan det være aktuelt på ny å henvende seg til departementet for om mulig å få delegert myndighet til å ilegge bøter/gebyrer av kommunens parkeringsvakter?

- er det aktuelt å drøfte initiativ og samarbeid med politiet?"

Hva tenker du om dette?

App: Billig mat reduserer matsvinnet

App: Billig mat reduserer matsvinnet

Spis god mat til redusert pris og bidra til å spare miljøet.

I Norge kaster vi over 360.000 tonn god og spiselig mat i året. Utviklerne av App-en «Too Good To Go» mener – naturlig nok - at maten hører hjemme i magen, og ikke i søpla - og ønsker å få en slutt på matsvinn.

De har utviklet en App hvor butikker, hoteller, bakerier og restauranter legger ut overskuddsmat rett før stengetid. Tilbudene kommer opp på starten av dagen, kjøpes og betales i appen, og må hentes. Disse forsvinner svært fort, og du må forhåndsbestille ofte så tidlig som midnatt  – for så å hente varene rundt stengetid (fra rundt 1600 til 22.00).

Appen hjelper spisesteder, bakerier, butikker, kiosker og hoteller med å redusere matsvinnet sitt. For mellom 25-45 kroner kan du gjøre et kupp og samtidig bidra til å spare miljøet.

Fridtjof Nansens plass som en bilfri piazza?

Fridtjof Nansens plass som en bilfri piazza?

Nå må vi ta i bruk byrommet.

For å sikre et mest mulig bilfritt sentrum innenfor Ring 1, er det nødvendig å hindre gjennomkjøring i sentrum. Det vil legge til rette for økt byliv, bedre forhold  for  myke  trafikanter  og kollektivtrafikk og vil frigjøre arealer til bylivstiltak. Gjennomkjøring kan hindres ved fysisk stenging, skilting med innkjøring forbudt, gjennomkjøring forbudt eller omgjøring til enveiskjørte gater.

Byrådet vedtar nå midlertidig fysisk stenging av østsiden av Fridtjof Nansens plass med bom som plasseres mellom Kjeld Stubs gate og Otto Sverdrups gate. Bymiljøetatens  trafikkanalyse viser at en vesentlig del av biltrafikken på Fridtjof Nansens plass blir fjernet ved en fysisk stenging i østre del. Plassens østside vil bli tilnærmet helt bilfri, mens  plassens vestside vil ha noe  gjennomkjøring, særlig til eiendommene. Dette vil skape en bilfri plass mellom innkjøringen til Rådhusgarasjen og Roald Amundsens gate, der det kan legges  til rette for myke trafikanter og økt byliv. Stengningen av østre del av plassen er del av en helhet for å få redusert kjøring gjennom sentrum med den hensikt å legge til  rette for økt byliv. 

Dette er en god begynnelse mot det som bør bli den endelige løsningen:  Fridtjof Nansens plass bør stenges for all biltrafikk og hele plassen bør gjøres om til en hyggelig samlingsplass/torg for byens befolkning, der butikker, serveringssteder og lekeplass for barn kan være noe av plassens tilbud til folk i byen. Mange byer i Europa har denne type torg og "piazzaer", som er svært attraktive samlingssteder for både tilreisende og byens egen befolkning.

Hva tenker du?

Luftkvalitet i Oslo: Forslag om skjerpede tiltak

Luftkvalitet i Oslo: Forslag om skjerpede tiltak

Oslo har behov for å styrke arbeidet for bedre luftkvalitet i Oslo, da de gjennomførte tiltak ikke gir nødvendige resultater. Noen av de viktigste iverksatte tiltakene er:

- Forskrift om midlertidig trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning, Oslo kommune (dieselforbud), ble vedtatt av byrådet i sak 1108/16 01.12.2016. Statens vegvesen har bestemt at deler av Ring 1 også omfattes av dieselforbudet.

- Gjennom Klima- og energifondet er det gitt støtte til utskifting av gamle vedovner.

- Tids- og miljødifferensierte bomtakster i bomringen ble innført høsten 2017. De nye takstene styrker incentivet for bruk av nullutslippskjøretøy og redusert kjøring i rushtid.

- Kollektivtilbudet i Oslo er blitt betydelig styrket, og mer enn halvparten av jobbreiser foretas nå med kollektive transportformer.

- Høsten 2016 ble det innført redusert hastighet (miljøfartsgrense) på hovedveier med høyere fartsgrense enn 60 km/t fra 1. november - 30. april.

- Styrket tiltak mot svevestøv, som økt renhold av veiene i perioder med forventet mye svevestøv.

Til tross for denne styrkede innsatsen har kommunen foreløpig ikke klart å komme under grenseverdiene for NO2. Videre er grenseverdiene for svevestøv i forurensningsforskriften høyere enn nivået helsemyndighetene anbefaler, og byrådet har satt som mål å ikke overskride helsemyndighetenes anbefalinger.

Det er derfor behov for å gjøre mer for å sikre god luftkvalitet for byens innbyggere. Byrådet sender derfor nå fram til bystyret forslag til revidering av handlingsplanen for bedre luftkvalitet.

Les forslagene på linkene nedenfor, og gi gjerne dine innspill til bystyrets behandling.

Frister britiske tog?

Frister britiske tog?

«Hvor fins konkurransen som skulle gjøre alt så billig og effektivt?" spør Dag Seierstad med henvisning til jernbaneprivatisering i Storbritannia.

"I september 2010 la EU-kommisjonen fram et forslag om å innføre konkurranse om både gods- og passasjertransporten på jernbanene. Jernbanepakka vil bety en massiv bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedriften i Europa. EU regner med at hele pakka tas inn i EØS-avtalen.

Det var britene som begynte med konkurranseutsetting og privatisering av banenett og drift. De første erfaringene var klare nok. Håpløs samordning av ruter og rutetider og en serie alvorlige ulykker ble resultatet da British Rail i 1993 ble delt i over 100 småselskap.

Mange driftselskap gikk konkurs eller brøt kontrakten fordi de tjente for lite på det anbudet de hadde vunnet. På flere strekninger måtte staten på kort varsel overta driften i perioder.

I 2001 måtte en slå delvis kontra etter at også Raintrack, det nyoppretta selskapet for all infrastruktur, gikk konkurs.

Etter at Jeremy Corbyn i 2015 overtok som leder av Labour, er nasjonalisering av jernbanene blitt et en viktig del av den politiske kampen i Storbritannia. Høyresida stempler nasjonalisering som steinalder-politikk og har lenge hatt støtte for slik språkbruk i mediene og fra næringslivet," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Underveisevaluering: Bilfritt Byliv gir et mer levende bysentrum

Underveisevaluering: Bilfritt Byliv gir et mer levende bysentrum

Prosjektet Bilfritt Byliv i Oslo har satt som mål at prosjektets tiltak skal føre til et mer levende bymiljø, og til å prioritere gang - og sykkeltrafikken i større grad.

Sweco har levert en underveis-evaluering og de oppsummerer:

"Swecos oppfatning er at de tiltakene som ble undersøkt generelt bidrar positivt til å nå prosjektets mål. Bidraget handler først og fremst om følgende aspekter:

Kommunikasjonsverdi. De endringene som er gjennomført signaliserer tydelig at det skjer noe nytt på stedene. Farger, former og utsmykning av tiltakene tiltrekker seg oppmerksomhet og skaper interesse for prosjektet Bilfritt byliv.

Symbolsk verdi. Tiltakene tar noe fysisk plass i gatene, men i det store og hele er arealene der bilene er fjernet små. Enda viktigere er det sterke symbolske budskapet som ligger i at mer plass settes av til sosiale aktiviteter og til mennesker på deres vilkår, og at disse initiativene gjøres visuelt tydelige.

Funksjonell verdi. De nyetablerte sykkelstativene for private sykler er stort sett fulle på dagtid, noe som tyder på at de fyller et funksjonelt behov hos byens syklister. De nye bysykkelstativene som er satt ut brukes hyppig på samtlige steder. Med noen unntak, brukes de nye møblene som prosjektet har bidratt med regelmessig.

Genererer aktivitet som ellers ikke hadde vært der. Med forholdsvis små midler har tiltakene skapt forutsetninger for nye møteplasser og nye aktiviteter. Møllergata fremstår som det mest vellykkede eksemplet, der det er skapt et helt nytt samlingspunkt og der sitteplasser og gratis Wi-fi brukes hyppig på alle tidspunkter det ble gjort observasjoner."

Dette peker i riktig retning, og er et tiltak jeg heier på. Hva synes du?