Miljø og kollektivtrafikk

Oljenæringen feirer 50 år: På tide å forberede seg til pensjonsalderen

Oljenæringen feirer 50 år: På tide å forberede seg til pensjonsalderen

I går inviterte den norske oljenæringen til 50-årsfest i Oslo rådhus.

Noe av det viktigste å feire med norsk oljehistorie er at vi er blant landene som har lykkes best med skape verdier samtidig som vi har skattelagt og omfordelt dem. På den måten har oljen bidratt til et sterkt velferdssamfunn som har kommet hele befolkningen til gode.

Mange andre land i verden sliter med å omfordele rikdommen og makten oljen representerer. Dette kan vi i Norge være stolte av, men vi bærer også et stort ansvar når norsk oljeindustri nå har beveget seg ut i verden til land uten like sterke demokratier som Norge hadde da vi vi fant oljen.

Når man runder 50 år er det viktig å reflektere over at man nærmer seg pensjonsalder, og man bør begynne å ta grep som lar yngre krefter slippe til. Oljemedaljens bakside er at den bidrar til at klimaet på kloden endrer seg dramatisk.

Heldigvis har alle verdens land blitt enige om en internasjonal avtale som kan hjelpe oss med en plan for å stabilisere klimaendringen. I denne planen inngår ikke en vekst i olje og gass, tvert i mot må vi begynne å snakke om en sluttdato og en verdig avslutning på oljeeventyret – og slippe til fornybar energi.

Vi skal anerkjenne hva norsk olje og gass har bidratt med, men vi må også sette strek mens leken er god.

Jeg heier på bilfritt byliv

Jeg heier på bilfritt byliv

Bilfritt byliv er et av de prosjekter det rødgrønne bystyreflertallet skal gjennomføre som jeg heier aller mest på. Prosjektet skal bidra til å skape et bedre bymiljø og økt byliv i Oslo sentrum, blant annet ved å gjøre området innenfor Ring 1 fri for private biler.

Når jeg besøker andre storbyer er bilfrie sentrumsområder av de mest trivelige. Her er det yrende folkeliv, her er publikumsrelatert aktivitet som spisesteder, kafeer, kulturaktiviteter trukket ut på gata, og så langt jeg ser det: her trives folk i større grad med å handle.

Allerede i 2017 vil det gjøres tiltak for å legge til rette for økt byliv:

- Nesten all gateparkering fjernes

- Gatearealer som blir frigjort etter at parkeringsplasser fjernes tilbys til næringsliv, kultur, frivillige etc. slik at de kan brukes til aktiviteter som skaper økt byliv. Områdene kan også benyttes av kommunen til publikumsvennlige tiltak som sitteplasser, sykkelparkering etc.

- Tilgangen til parkeringshus og parkeringskjellere i sentrum opprettholdes

- Høsten 2017 kommer man til å hindre gjennomkjøring i sonen. Det blir ikke lenger mulig å kjøre gjennom sentrum, der viser vi til bruk av Ring 1 og tunnelen

Det betyr at folk fortsatt kan kjøre dit de vil i sentrum, men at store arealer frigjøres til andre ting – alt fra uteservering, kulturaktiviteter, kunst, sykkelstativer eller lekeplassser. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Prosjektet Bilfritt byliv vil arrangere åpne møter der alle kan delta og komme med innspill. De vil høre fra ungdommer, fritidsklubber, kulturaktører, serveringssteder, gamle som unge, de som bor, oppholder seg eller arbeider i sentrum. Men du trenger ikke vente på møtene. Send allerede nå inn innspill Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Avfallskaoset: Ta tjenesten tilbake

Avfallskaoset: Ta tjenestene tilbake

Søppelhåndtering er en helt vital infrastruktur i en storby.

Vi kan ikke tåle at det går uker før søpla blir hentet, med konsekvens at innbyggerne får alvorlige helseproblemer og at rottene får gode dager. Resultatet vi nå ser er helt uakseptabel. Dette er en konsekvens av at det daværende borgerlige byråd i Oslo få dager før valget i fjor høst, etter anbudskonkurranse, inngikk avtale med et privat renovasjonsfirma og vektla kostnadsdumping høyere enn kvalitet.

KS Bedrift setter ord på hva som nå bør skje: « Vi ser trender som er i ferd med å snu. Avfallshåndtering er en av mange grunnleggende tjenester som leveres av kommunene, og som har vært privatisert i både USA og i flere europeiske land. Nå snur trenden. Hvorfor?

Den korte versjonen er at private ikke leverer billigere tjenester på behandling av husholdningsavfall som lovet over tid. Billig først, så raskt dyrere viser studier fra USA. Kvaliteten som leveres holder ikke mål som en ønsker seg, og kommunenes behov for langsiktig planlegging vanskeliggjøres. Politiske mål nås ikke. I land som Tyskland og Storbritannia tas tjenestene tilbake til kommuner. Private monopoler lønner seg ganske enkelt ikke.»

Leverer de ikke etter kontrakten bør de kjapt sparkes på dør. Og uansett: Når kontrakten med det private Veireno går ut etter 5 år må Oslo kommune ta tilbake avfallshåndteringen og utføre denne i egen regi. Her bør det rekommunaliseres.

Kollektivtrafikk i Oslo: Oslo kommune og passasjerene selv betaler den tyngste børa

Kollektivtrafikk i Oslo: Oslo kommune betaler den tyngste børa

Oslos kollektivsatsning finansieres i all hovedsak av H/Frp-regjeringen, hevdet en freidig samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i sommer. Men dette stemmer selvsagt ikke.

Arbeiderpartiets Andreas Halse har gått dette nærmere etter i sømmene, og oppsummerer:

"Oslo kommune bruker veldig mye mer penger på Oslos kollektivtrafikk enn det staten gjør. Åtte ganger så mye. Det betyr ikke at de statlige pengene ikke er kjærkomne, det betyr bare at kommunen bærer en mye tyngre bør. I tillegg kommer et veldig solid bidrag fra Oslopakke 3. For de samme tre årene er det ca. 4 milliarder i bompenger som brukes på kollektivtrafikken. Aller mest betaler passasjerne selv, de har bladd opp omtrent ni milliarder."

Les Andreas Halses gjennomgang nedenfor.

Enga Eko squat: Ungdom handler, der kommunen svikter

Enga Eko squat: Ungdom handler, der kommunen svikter

Det er ulovlig å ta seg inn i et hus som man ikke eier, men det må også være en alvorlig tjenesteforsømmelse bevisst la et verneverdig kommunalt hus stå tomt i flere år, og forfalle.

I løpet av 5 år har Enga Eko-bo-kollektiv tatt vare på Enga, den gamle – kommunalt eide - husmannsplassen i Mariholtveien. I løpet av 5 år har mange folk fiksa huset, som var falleferdig. I løpet av 5 år har kollektivet fiksa grunnmuren, isolert taket, malt hele hytta på nytt, fiksa sopp-problemer og laget en effektiv brannsikring som har blitt godkjent av brannvesenet. De har også tatt vare på området rundt og laget en grønnsakhage.

16. juli i fjor klarte Oslo kommune via Bymiljøetaten å avslutte dette prosjektet og kastet ut alle de unge folka som jobba hardt med å redde, beskytte og ivareta huset. 6 politibiler og 1 helikopter ble betalt av skattepenger for å bli kvitt et dusin fredelige mennesker.

Og ungdommene beskriver hva de oppfatter skjedde: "Oslo kommunes representanter gjorde senere sitt beste for å bevise at huset var farlig å bo i. De skadet grunnmuren heftig ved å ødelegge og fjerne steiner, knuste vinduer med steiner, skadet gulvet og døra, og tok peisen og alle møblene for å forsikre seg om at ingen kunne bo der. Enga skal egentlig være en kulturell arv, men Oslo kommune, i stedet for å beskytte stedet, ødelegger det, forlater huset tomt og aksepterer ikke et 5 år gammelt øko-boprosjekt."

Fra 26. mai i år startet et nytt kollektiv, Enga Eko squat, igjen et økoprosjekt og sosial bolig på husmannsplassen ENGA. De holder for tida på med å restaurere huset igjen ved å fikse alle ødelagte og skadede ting, og de har lyst til igjen å lage grønnsakhagen og muligens organisere noen aktiviteter og workshops for barn og voksne.

Igjen truer kommunen med utkastelse. Det er ulovlig å ta seg inn i et hus som man ikke eier, men det må også være en alvorlig tjenesteforsømmelse – kanskje straffbar sådan – bevisst la et verneverdig kommunalt hus stå tomt i flere år, og forfalle. Av de to «ulovligheter» ligger min sympati først og fremst hos driftige ungdommer som tar med seg soveposen og tar huset i bruk, og stopper videre forfall. De tar et samfunnsansvar, der kommunen svikter.

På mitt initiativ vedtok bystyret i fjor høst enstemmig: «Bystyret ber byrådet framlegge sak for bystyret på hvorvidt Mariholtveien 97 kan etableres som et økologisk bo-prosjekt.» Da blir det særs galt ved politiets hjelp å kaste ut de bostedsløse ungdommene. Man bør avvente bystyrebehandlingen, og la ungdommene få bli.

E18: Ikke gjør vondt verre for Oslos barnefamilier

E18: Ikke gjør vondt verre for Oslos barnefamilier

Vi vil ha rein luft, sånn at Karianne (8) kan komme seg til skolen uten maske! Foreldre på Ruseløkka kommer med en siste bønn til Arbeiderpartiet og Venstre i Akershus om å ta ansvar og komme Oslo i møte - sånn at vi kan unngå en E18-monstermotorvei og stor trafikkvekst!

"Vi skriver til dere i et siste håp om å få muligheten til å leve et helsemessig forsvarlig liv i Oslo sentrum. Vi som bor her, lever slik politikere gjerne vil at velgerne skal gjøre: Tett sammen med korte avstander. Få av oss har bil. Vi sykler og går. Og barna våre går til skolen. Hver dag kommer det tusenvis mennesker vestfra inn til Oslo. Heldigvis tar mange tog og buss. Mange sykler. Men dessverre er det altfor mange som fremdeles insisterer på å kjøre bil, til tross for at det burde være helt unødvendig.

Både Venstre og Arbeiderpartiet har vært eksponenter for en kunnskapsbasert politikkutvikling, og denne veien finnes det ikke et eneste holdbart faglig argument for. Tvert imot: Når man ser på argumentene som brukes for utbyggingen, vet vi nesten ikke om vi skal le eller gråte. Vi velger å gråte en skvett, for vi har nå skjønt hvor stor risikoen er for at veien kommer, og at den vil føre til 50 prosent økning av kapasiteten for biltrafikk inn til Oslo. To felt + ett felt = tre felt. Så enkelt er det.

Oslo-folk er allerede sterkt plaget av luftforurensing. Hver vinter er det mange barn som må holde seg hjemme på dager med høyt forurensingsnivå. Et av barna er Karianne, 8 år, som hele vinteren må gå med en spesialtilpasset maske for å komme seg på skolen. Hun er ikke alene. Selv om all trafikkvekst kommer i form av elektriske biler, vil bilene fortsette å rulle på asfalten, og svevestøvet vil fortsatt virvle opp i gatene. Sist vinter ble grenseverdiene for luftkvalitet overskredet nesten halvparten av dagene.  Hver vinterdag vurderer vi om vi skal holde barna inne, og når vi sender dem på skolen, gjør vi det med en klump i magen. Og situasjonen er ille både for unge og gamle.

Følg samvittigheten i denne avgjørende fasen av forhandlingene. Ikke gjør vondt verre for Oslos barnefamilier," skriver foreldrene blant annet.

Miljø- og klimarapport for Oslo kommune

Miljø- og klimarapport for Oslo kommune

Fortell gjerne bystyrepolitikerne hva du mener om rapporten.

Byrådet har lagt fram miljø- og klimarapport for Oslo kommunes egne virksomheter for 2015. Rapporten for 2015 er den fjerde separate rapporteringen om miljø og klima. I hovedsak er rapporten basert på innrapportering av klima-og miljødata fra virksomhetene. Målet med rapporten er å gi innbyggene innsyn i Oslo kommunes innsats i egne virksomheter for å nå vedtatte klima-og miljømål.

Som byrådet skriver ved framleggelse av rapporten

«For å nå de overordnede målene er det viktig at Oslo kommune går foran som en miljøvennlig og fremtidsrettet kommune. Selv om utslippene fra Oslo kommunes virksomheter kun utgjør en liten del av Oslos totale CO2-utslipp, ønsker kommunen en tydelig miljøstyring internt. Med etablerte og forpliktende klimabudsjetter for alle virksomheter samt et bevisst forhold til kommunens rolle som stor innkjøper, har kommunen mulighet til å etterspørre nye og klimavennlige teknologier.

Årets rapport oppsummerer status på viktige miljømål og etablerer et bevisst forhold til hva kommunen skal bli enda bedre på i 2016. Rapporteringen knyttes til miljøpolitiske vedtak og strategidokumenter. De nye klimamâlsettingene for Oslo by sier at klimagassutslippene skal halveres innen 2020, og reduseres med 95 pst. innen 2030, sammenlignet med 1991-nivå. Arbeidet med å redusere klimagassutslipp er høyt prioritert av byrådet, som ønsker at Oslo skal være en internasjonalt ledende miljøby.“

Bystyret skal nå behandle miljø- og klimarapporten. Fortell gjerne bystyrepolitikerne hva du mener.

Grønt opprør: Fra parkering til parsellhager

Grønt opprør: Fra parkering til parsellhager

Keyserløkka på Tøyen/Hasle:  Borettslagsstyret foreslo bilparkering, beboerne ville ha parsellhager.

Borettslaget Keyserløkka Øst skulle få flere parkeringsplasser, det eneste som manglet var flertall på generalforsamlingen. Men så kom en beboer med et annet forslag: «Skrot parkeringsplassen og bygg parsellhager i stedet!»

– Borettslaget skulle rehabilitere fasadene og uteområdet, og landskapsarkitekten hadde tegnet inn en parsellhage her. Men så forslo styret å bruke området til flere parkeringsplasser. Det likte jeg ikke, så da fremmet jeg et forslag om parsellhager, og satset på å få parkeringsforslaget nedstemt, sier Sturle Holan. På generalforsamlingen var det parsellforslaget som fikk flest stemmer.

På det som tidligere var en oppsamlingsplass for vaktmesterens utstyr har det nå blitt satt opp 55 pallekarmer, som bugner av spiselige vekster. Parsellhagen sto ferdig våren 2015 og Astrid Astrup, leder i hagelaget. forteller at den raskt har blitt en sosial arena i borettslaget.

– Hvis man ikke har hund eller barn, er det ikke så lett å bli kjent med naboene. Nå som vi har parsellhagen, ser vi at mange møtes og blir bedre kjent her, sier hun. Også initiativtaker Holan er fornøyd med resultatet. – Det er så hyggelig å være i parsellhagen! Jeg har begynt å gå gjennom den på vei til butikken. Ulempen er at det nå tar mye lenger tid, jeg bruker én time til butikken fordi jeg møter på noen det er hyggelig å snakke med, sier han til OBOS sitt fagblad Bolig & Miljø.

Et spennende tiltak, til etterfølgelse andre steder.

Rådhusets bilgarasje: Her kan det bli en flott sykkelparkering

Rådhusets bilgarasjeHer kan det bli flott sykkelparkering

Oslos nye politiske ledelse, det rødgrønne flertallet, vil skape et mer levende bysentrum. Oslos indre bykjerne skal bli tilnærmet bilfri, med kun adgang til varetransport, funksjonshemmede og noen grupper til. Det kommer til å bli svært bra, og skape et mer yrende byliv.

Dette skal innføres gradvis, men politikerne kan gå foran som et godt eksempel allerede nå:

I Rådhusets garasjeanlegg finnes det i dag 32 bilparkeringsplasser. I tillegg finnes foruten sykkel- og motorsykkelparkering, fire plasser avsatt for håndverkere (servicebiler), en til Rådhusets el-bil og en til budbil.

Av de 32 nummererte bilparkeringsplassene, er to plasser avsatt til tjenestebiler tilknyttet transporttjenesten i Rådhuset og en plass avsatt til el-bil/HC.

De øvrige 29 plassene er fordelt slik:

1 ordfører, 1 varaordfører, 10 komiteledere/nestledere i bystyret, 8 byråder. Totalt 20 politikere.

7 kommunaldirektører, 1 direktør Bystyrets sekretariat og 1 rådhusforvalter.

Politikerne i Rådhuset kan si: Vi ønsker å gå foran, for selvsagt har ikke politikere andre transportbehov enn mange andre som holder til i Oslo sentrum. Oslos kollektivtrafikk (buss, trikk, t-bane, taxi) fungerer utmerket for oss, som for befolkningen ellers. Derfor: Privatbilene skal snarest mulig ut av Rådhusets garasje og garasjeanlegget kan f.eks. omdannes til et sykkelparkering for kommunalt ansatte i Rådhuset. Vi planlegger for dette allerede nå.

Og det kan politikerne i bystyrets forretningsutvalg si allerede på mandag, når saken står på kart.

Økojegerne

Økojegerne

Dragen fritidsklubb på Grünerløkka serverer vegetarmat og prøver å holde seg til økologiske produkter. – Vi tråler butikkene i nabolaget etter gode tilbud, sier daglig leder Gunn Øvergård.

Er det rimelig å si at det går en grønn bølge over Oslo by? Med resultatet av kommunevalget 2015 kom byrådserklæringen til AP, MDG og SV, hvor det slås fast at klimagassutslippene skal reduseres, sykkelandelen økes, materialer gjenvinnes og altså økologisk mat fortæres. – For oss er dette strålende nyheter. Vi har servert økologisk mat til barn og unge i mange år allerede. De synes det er spennende, vi synes det er viktig, men jeg må innrømme at det noen ganger har vært en utfordring å finne godt utvalg av produkter, sier Gunn Øvergård.

Hun er daglig leder ved Dragen fritidsklubb på Grünerløkka. Her dyrkes økologiske grønnsaker i urtehagen og menyen består utelukkende av ting som har vokst i jorden.

– Jeg synes det er supert at økologi gjøres til politikk, og tror ikke denne byen har vondt av et lite «push» i retning av et mer bærekraftig konsum. Øko-utvalget i den eksisterende samkjøpsavtalen på kolonialvarer er et eksempel: Altfor dårlig. Så det er bra den skal oppgraderes til en mer grønn profil, sier Øvergård.

Sammen med teamet sitt har hun nemlig øvet en slags sivil ulydighet i forbindelse med innkjøp av mat og drikke: Hun går dit utvalget av økologiske varer er størst og best.

– I den grad det finnes gode produkter på samkjøpsavtalen, så bruker jeg den. Det var for eksempel kommet inn noen OK økologiske linser. Ellers bruker jeg butikkene i nabolaget. Kiwi på Sofienberg er blitt bedre, mens nabobutikken som jeg «presset» til å ta inn økologisk melk fra Røros-meieriet holdt i ca. to uker før hyllene var tilbake til normalen, sier Øvergård.

Hun er fullt klar over at det er en terskel for noen å velge økologisk, både produsenter, distributører og konsumenter, ikke minst så lenge pris utgjør en så viktig faktor for nordmenns matvaner.

– Derfor er det bra at kommunen går foran og skaper nye markeder. Samtidig tror jeg det er uutnyttede muligheter i å tilby økologisk. Vi ser det her på klubben, for ungene står bærekraft høyt på agendaen. De er stolte av å vite at maten de setter til livs er sporbar, giftfri, kortreist og velsmakende. Vi som er voksne kan gjerne ta lærdom, sier Øvergård.

Les mer om bakgrunnen under "les mer."

Byrådet med akutt-tiltak mot luftforurensning

Byrådet med akutt-tiltak mot luftforurensning

Det er helt uakseptabelt at Oslos innbyggere blir syke av lufta, og det er bra at byrådet nå handler.

Byrådet må selvsagt gjøre noe når lufta er farlig. De tiltak som nå settes inn har ikke vært prøvd i Oslo før, og det kan sikkert bli noen innkjøringsutfordringer. Men alternativet – å ikke gjøre noe – er uakseptabelt, og det tror jeg byens innbyggere er helt enige i.

Dette handler om atferdsendringer. For å sikre trygg luft, lavere klimautslipp og en bedre by å bo i, må vi endre på hvordan vi bruker byen. Mindre biltrafikk, mer miljøvennlige biler.

Oslos beredskapsplan har vært begrenset til infotiltak. Vi får nå tiltak på plass som vi kan bruke denne vinteren dersom vi skulle få flere situasjoner med akutt luftforurensing.

I morgen vil byrådet vedta en hasteforskrift slik at Oslo i situasjoner med akuttforurensing kan innføre forbud mot dieselbiler på kommunale veier. Det er en del godt begrunnende unntak. Gjelder fra og med i morgen. Byrådet hadde i dag møte med Veidirektøren og Statens vegvesen og ba om at dette også skal kunne gjelde kommunale veier. Jeg håper staten blir med på laget.

Kommunen vil også stenge kommunale parkeringsplasser i sentrum på dager med akutt forurensing. Ca. 1174 plasser.

Akuttiltak er viktige – men dette er et permanent problem. Vi vil ha lavutslippssoner og oppfordre Stortinget til å få dette på plass. Viktig med rushtidsavgift og miljødifferensiering i bomringen. Og ikke minst: Storsatsing på kollektiv og sykkel – det skaper en bedre by.

Les mer nedenfor, under "les mer."