Miljø og kollektivtrafikk

Miljø- og klimarapport for Oslo kommune

Miljø- og klimarapport for Oslo kommune

Fortell gjerne bystyrepolitikerne hva du mener om rapporten.

Byrådet har lagt fram miljø- og klimarapport for Oslo kommunes egne virksomheter for 2015. Rapporten for 2015 er den fjerde separate rapporteringen om miljø og klima. I hovedsak er rapporten basert på innrapportering av klima-og miljødata fra virksomhetene. Målet med rapporten er å gi innbyggene innsyn i Oslo kommunes innsats i egne virksomheter for å nå vedtatte klima-og miljømål.

Som byrådet skriver ved framleggelse av rapporten

«For å nå de overordnede målene er det viktig at Oslo kommune går foran som en miljøvennlig og fremtidsrettet kommune. Selv om utslippene fra Oslo kommunes virksomheter kun utgjør en liten del av Oslos totale CO2-utslipp, ønsker kommunen en tydelig miljøstyring internt. Med etablerte og forpliktende klimabudsjetter for alle virksomheter samt et bevisst forhold til kommunens rolle som stor innkjøper, har kommunen mulighet til å etterspørre nye og klimavennlige teknologier.

Årets rapport oppsummerer status på viktige miljømål og etablerer et bevisst forhold til hva kommunen skal bli enda bedre på i 2016. Rapporteringen knyttes til miljøpolitiske vedtak og strategidokumenter. De nye klimamâlsettingene for Oslo by sier at klimagassutslippene skal halveres innen 2020, og reduseres med 95 pst. innen 2030, sammenlignet med 1991-nivå. Arbeidet med å redusere klimagassutslipp er høyt prioritert av byrådet, som ønsker at Oslo skal være en internasjonalt ledende miljøby.“

Bystyret skal nå behandle miljø- og klimarapporten. Fortell gjerne bystyrepolitikerne hva du mener.

Grønt opprør: Fra parkering til parsellhager

Grønt opprør: Fra parkering til parsellhager

Keyserløkka på Tøyen/Hasle:  Borettslagsstyret foreslo bilparkering, beboerne ville ha parsellhager.

Borettslaget Keyserløkka Øst skulle få flere parkeringsplasser, det eneste som manglet var flertall på generalforsamlingen. Men så kom en beboer med et annet forslag: «Skrot parkeringsplassen og bygg parsellhager i stedet!»

– Borettslaget skulle rehabilitere fasadene og uteområdet, og landskapsarkitekten hadde tegnet inn en parsellhage her. Men så forslo styret å bruke området til flere parkeringsplasser. Det likte jeg ikke, så da fremmet jeg et forslag om parsellhager, og satset på å få parkeringsforslaget nedstemt, sier Sturle Holan. På generalforsamlingen var det parsellforslaget som fikk flest stemmer.

På det som tidligere var en oppsamlingsplass for vaktmesterens utstyr har det nå blitt satt opp 55 pallekarmer, som bugner av spiselige vekster. Parsellhagen sto ferdig våren 2015 og Astrid Astrup, leder i hagelaget. forteller at den raskt har blitt en sosial arena i borettslaget.

– Hvis man ikke har hund eller barn, er det ikke så lett å bli kjent med naboene. Nå som vi har parsellhagen, ser vi at mange møtes og blir bedre kjent her, sier hun. Også initiativtaker Holan er fornøyd med resultatet. – Det er så hyggelig å være i parsellhagen! Jeg har begynt å gå gjennom den på vei til butikken. Ulempen er at det nå tar mye lenger tid, jeg bruker én time til butikken fordi jeg møter på noen det er hyggelig å snakke med, sier han til OBOS sitt fagblad Bolig & Miljø.

Et spennende tiltak, til etterfølgelse andre steder.

Rådhusets bilgarasje: Her kan det bli en flott sykkelparkering

Rådhusets bilgarasjeHer kan det bli flott sykkelparkering

Oslos nye politiske ledelse, det rødgrønne flertallet, vil skape et mer levende bysentrum. Oslos indre bykjerne skal bli tilnærmet bilfri, med kun adgang til varetransport, funksjonshemmede og noen grupper til. Det kommer til å bli svært bra, og skape et mer yrende byliv.

Dette skal innføres gradvis, men politikerne kan gå foran som et godt eksempel allerede nå:

I Rådhusets garasjeanlegg finnes det i dag 32 bilparkeringsplasser. I tillegg finnes foruten sykkel- og motorsykkelparkering, fire plasser avsatt for håndverkere (servicebiler), en til Rådhusets el-bil og en til budbil.

Av de 32 nummererte bilparkeringsplassene, er to plasser avsatt til tjenestebiler tilknyttet transporttjenesten i Rådhuset og en plass avsatt til el-bil/HC.

De øvrige 29 plassene er fordelt slik:

1 ordfører, 1 varaordfører, 10 komiteledere/nestledere i bystyret, 8 byråder. Totalt 20 politikere.

7 kommunaldirektører, 1 direktør Bystyrets sekretariat og 1 rådhusforvalter.

Politikerne i Rådhuset kan si: Vi ønsker å gå foran, for selvsagt har ikke politikere andre transportbehov enn mange andre som holder til i Oslo sentrum. Oslos kollektivtrafikk (buss, trikk, t-bane, taxi) fungerer utmerket for oss, som for befolkningen ellers. Derfor: Privatbilene skal snarest mulig ut av Rådhusets garasje og garasjeanlegget kan f.eks. omdannes til et sykkelparkering for kommunalt ansatte i Rådhuset. Vi planlegger for dette allerede nå.

Og det kan politikerne i bystyrets forretningsutvalg si allerede på mandag, når saken står på kart.

Økojegerne

Økojegerne

Dragen fritidsklubb på Grünerløkka serverer vegetarmat og prøver å holde seg til økologiske produkter. – Vi tråler butikkene i nabolaget etter gode tilbud, sier daglig leder Gunn Øvergård.

Er det rimelig å si at det går en grønn bølge over Oslo by? Med resultatet av kommunevalget 2015 kom byrådserklæringen til AP, MDG og SV, hvor det slås fast at klimagassutslippene skal reduseres, sykkelandelen økes, materialer gjenvinnes og altså økologisk mat fortæres. – For oss er dette strålende nyheter. Vi har servert økologisk mat til barn og unge i mange år allerede. De synes det er spennende, vi synes det er viktig, men jeg må innrømme at det noen ganger har vært en utfordring å finne godt utvalg av produkter, sier Gunn Øvergård.

Hun er daglig leder ved Dragen fritidsklubb på Grünerløkka. Her dyrkes økologiske grønnsaker i urtehagen og menyen består utelukkende av ting som har vokst i jorden.

– Jeg synes det er supert at økologi gjøres til politikk, og tror ikke denne byen har vondt av et lite «push» i retning av et mer bærekraftig konsum. Øko-utvalget i den eksisterende samkjøpsavtalen på kolonialvarer er et eksempel: Altfor dårlig. Så det er bra den skal oppgraderes til en mer grønn profil, sier Øvergård.

Sammen med teamet sitt har hun nemlig øvet en slags sivil ulydighet i forbindelse med innkjøp av mat og drikke: Hun går dit utvalget av økologiske varer er størst og best.

– I den grad det finnes gode produkter på samkjøpsavtalen, så bruker jeg den. Det var for eksempel kommet inn noen OK økologiske linser. Ellers bruker jeg butikkene i nabolaget. Kiwi på Sofienberg er blitt bedre, mens nabobutikken som jeg «presset» til å ta inn økologisk melk fra Røros-meieriet holdt i ca. to uker før hyllene var tilbake til normalen, sier Øvergård.

Hun er fullt klar over at det er en terskel for noen å velge økologisk, både produsenter, distributører og konsumenter, ikke minst så lenge pris utgjør en så viktig faktor for nordmenns matvaner.

– Derfor er det bra at kommunen går foran og skaper nye markeder. Samtidig tror jeg det er uutnyttede muligheter i å tilby økologisk. Vi ser det her på klubben, for ungene står bærekraft høyt på agendaen. De er stolte av å vite at maten de setter til livs er sporbar, giftfri, kortreist og velsmakende. Vi som er voksne kan gjerne ta lærdom, sier Øvergård.

Les mer om bakgrunnen under "les mer."

Byrådet med akutt-tiltak mot luftforurensning

Byrådet med akutt-tiltak mot luftforurensning

Det er helt uakseptabelt at Oslos innbyggere blir syke av lufta, og det er bra at byrådet nå handler.

Byrådet må selvsagt gjøre noe når lufta er farlig. De tiltak som nå settes inn har ikke vært prøvd i Oslo før, og det kan sikkert bli noen innkjøringsutfordringer. Men alternativet – å ikke gjøre noe – er uakseptabelt, og det tror jeg byens innbyggere er helt enige i.

Dette handler om atferdsendringer. For å sikre trygg luft, lavere klimautslipp og en bedre by å bo i, må vi endre på hvordan vi bruker byen. Mindre biltrafikk, mer miljøvennlige biler.

Oslos beredskapsplan har vært begrenset til infotiltak. Vi får nå tiltak på plass som vi kan bruke denne vinteren dersom vi skulle få flere situasjoner med akutt luftforurensing.

I morgen vil byrådet vedta en hasteforskrift slik at Oslo i situasjoner med akuttforurensing kan innføre forbud mot dieselbiler på kommunale veier. Det er en del godt begrunnende unntak. Gjelder fra og med i morgen. Byrådet hadde i dag møte med Veidirektøren og Statens vegvesen og ba om at dette også skal kunne gjelde kommunale veier. Jeg håper staten blir med på laget.

Kommunen vil også stenge kommunale parkeringsplasser i sentrum på dager med akutt forurensing. Ca. 1174 plasser.

Akuttiltak er viktige – men dette er et permanent problem. Vi vil ha lavutslippssoner og oppfordre Stortinget til å få dette på plass. Viktig med rushtidsavgift og miljødifferensiering i bomringen. Og ikke minst: Storsatsing på kollektiv og sykkel – det skaper en bedre by.

Les mer nedenfor, under "les mer."

Dølerud i Østmarka: 2,5 til 4 meter grusvei gjennom vernet eventyrskog?

Dølerud i Østmarka: Fire meter grusvei gjennom vernet eventyrskog?

Spinneren og Dølerud i Østmarka. I 2013 ble dette området vernet etter den såkalte eventyrskogparagrafen i Markaloven. Området på 3,5 kvadratkilometer er vernet fordi det "kan gi unike naturopplevelser" og er preget av gammel skog.

Den kommunale Bymiljøetaten ønsker å legge en fire meter bred grusvei gjennom verneområdet Spinneren via Dølerud. Selve veien blir 2,5 meter bred, men som totalt krever 4 meter opparbeiding. Begrunnelsen fra Bymiljøetatens side er å utvide løype- og turveinettet i Marka for å tilrettelegge for økt bruk.

- Vi ønsker oss så mange som mulig ut på tur, og vi tror at traseen gjør det lettere å komme seg ut med barnevogn og sykkel. Samtidig er det er en utrolig idyllisk sti, sånn som den er nå. Vi ser at den idyllen kan bli ødelagt hvis det kommer en bred trasé der. Det er derfor viktig at det blir en smal trasé, uten for store inngrep, og at den legges utenfor selve tunet på Dølerud, sier Janet Bydal, Markainspektør i Turistforeningen til Aftenposten.

Østmarkas Venner understreker at Dølerud er en av de best bevarte husmannsplassene i Oslomarka, og plassen ligger i et intakt kulturlandskap med ikke mindre enn tre regionalt viktige naturtyper. De mener det finnes fullgode og rimeligere alternativer for å bedre tilgjengeligheten mot Sandbakken uten å gjennomføre et irreversibelt inngrep i verneområdet. Sommertraséen kan løses i forbindelse med utvikling av Grønmo som flerbrukspark via indre del av Grønmo og over til bomvei og videre til Godlia og derfra følge foreslått trasé til parkeringsplassen ved Sandbakken. For vinteraktiviteter kan Sandbakken-løypa opprettholdes og utbedres.

Jeg tror det er klokt å lytte til Østmarkas Venner i denne saken. Hva er synspunktene til andre?

Færre biler skaper et mer levende sentrum

Færre biler skaper et mer levende sentrum

Handelsstanden i Torggata øker omsetning med redusert biltrafikk.

«Mange butikker kan gå konkurs dersom det blir forbud mot bilkjøring i Oslo sentrum,» var førstereaksjonen etter det rødgrønne bystyreflertallets planer for et – tilnærmet – bilfritt Oslo sentrum. "– Jeg frykter Oslo vil bli som en del andre byer hvor det er mer dødt i gatene. Det er ofte handelen som er den store bidragsyteren for å skape liv. Med mindre handel blir det også mindre liv og da får vi en fattigere by," sa foreningens leder Gunnar Larssen til NRK.

Men så kommer mer nyanserte meldinger. «Torggata er blitt en av Oslo hippeste gater», melder Aftenposten. Om butikkenes omsetning har økt betydelig, som en direkte konsekvens av blant annet mindre bilkjøring.

Østlige del av Torggata ble bygget om til kombinert sykkel- og gågate etter nederlandsk modell i fjor høst. Gaten, som den siste tiden har fått flere nye restauranter og kafeer, ble også utstyrt med brostein. I 2008 var Torggata enveisregulert i retning Akerselva. Da kunne man kjøre hele veien fra Youngstorget til Hausmanns gate. Gjennomsnittlig døgntrafikk med bil var da 3000. I dag er det ingen biltrafikk på strekningen fra Youngs gate til Badstugata. I resten av gaten ligger trafikken mellom 290 og 1200 biler per døgn på hverdager. Målet er under 500 kjøretøy pr. døgn.

Og Handelsstanden jubler: «Torggata er et godt eksempel på hvordan den privatbilfrie byen kan fungere. Omsetningen i Torggata har gått vesentlig opp. Vi har ikke separate tall, men vi snakker med leietagerne der og de er stort sett fornøyd,» sier Handelsstands-foreningens leder.

Jeg tror ikke minst næringslivet vil erfare – som de gjør i Torggata – at innbyggerne vil trives ved betydelig mindre med biler i Oslo indre by.

Oslo: Reklameforsøpling til år 2028

Oslo: Reklameforsøpling til år 2028

«Forsøplende». «Basert på en dårlig avtale». «I veien». Det nye flertallet i Oslo har lite til overs for reklamen i byrommet. Men de får sannsynligvis ikke gjort noe med den. Det rødgrønne byrådet i Oslo er bundet av en borgerlig reklamekontrakt som løper til 2028.  

– Reklamen tar altfor stor plass i bybildet i Oslo allerede. Den forsøpler byen, sier jeg blant annet til Klassekampen i dag.  

Og verre skal det bli. Ifølge en avtale det daværende byrådet i Oslo inngikk med selskapet Clear Channel i april, vil reklamegiganten i løpet av neste år øke antallet bysykler i Oslo fra 1350 til 3000.  

Som motytelse får Clear Channel inntektene fra reklame på syklene i tillegg til de rundt 300 stativene og 800 reklameflatene som hører til.  

– Når syklene plasseres ut i mindre sentrale deler av byen, må de øke reklamevolumet for å nå like mange mennesker. Det er svært problematisk, sier jeg til Klassekampen.

Hauskvartalet: Salg er uklokt

Hauskvartalet: Salg er uklokt

Ikke-kommersiell boligstiftelse kan gi økologiske boligprosjekter.

Byrådet har konkludert med at de vil anbefale for bystyret at Hauskvartalet selges, med unntak av Hausmania-huset. Byrådet avgir sak overfor bystyret 10. desember, og skal deretter behandles av bystyrets finanskomite og bystyret.

SV har et annet standpunkt, men nådde ikke fram. Jeg tror fortsatt dette er uklokt, og at den beste - og kanskje eneste - måten kommunen kan få etablert det byøkologiske prosjektet på er at eiendommene forblir i offentlig eie. Men det ser ut til at flertallet vil det annerledes.

Eiendommene er i reguleringsplan fra 2008 regulert til spesialområde byøkologisk kulturkvartal i kombinasjon med boliger, allmennyttig formål (kultur/sirkushall/flerbrukshall), spesialområde-bevaring (bolig/ forretning) og fellesområde-gårdsplass, lek og opphold. Bystyret forutsatte den gang sterk vektlegging på brukermedvirkning.

Jeg har ingen tro på at bystyrets mål med reguleringsplanen kan gjennomføres innenfor en kommersiell ramme. I byrådserklæringen for det sittende byråd heter det at byrådet vil «etablere nye og nåværende økologiske boligprosjekter, med tanke på nye byggemetoder, teknologier og boligformer.» Ved å etablere en ikke-kommersiell boligstiftelse i offentlig eie kunne kommunen ved Hauskvartalet fått en god start på arbeidet.

Og det kunne skje med penger fra Husbanken: Firmaet Eriksen Skajaa Arkitekter har i samarbeid med representanter for Kulturhuset Hausmania og Hausmannsgt. 40 utarbeidet en skisse for et byøkologisk forsøksprosjekt. Dette er presentert for Husbanken, som begeistret sier: "Prosjektet vurderes som et godt og konkret tiltak for å revitalisere ambisjoner i byøkologisk program og Husbanken ønsker i utgangspunktet å bidra til en realisering av dette pilotprosjektet." Vi bør gripe hansken.

Fortell politikerne i Rådhuset hva du mener.

Aktivitetssoner i Marka: Skroter bystyret i dag forslaget?

Aktivitetssoner i Marka: Skroter bystyret i dag forslaget?

Aktivitetssoner behandles i bystyret i dag.

Da bystyrets byutviklingskomite behandlet Kommuneplanen og forslaget om såkalte aktivitetssoner i Marka sto SV og MDG alene om å si nei til aktivitetssoner: "Aktivitetssonene tas ut av plankartet. Byrådet bes eventuelt fremme egen sak med detaljerte bestemmelser om hva slike soner kan innebære.» Da vi i bystyrets finanskomite behandlet saken hadde Arbeiderpartiet kommet på bedre tanker, og støttet det forslaget jeg tok opp.

Foran dagens bystyremøte kommer Kristelig Folkeparti etter, samtidig som Venstre vrir seg. I valgkampen har Venstre – som en av de få – svært aktivt sloss for aktivitetssoner, men angrer. De vil veldig gjerne komme seg ut av knipa. Det vil derfor ikke overraske meg dersom et bredt flertall i bystyret i dag, kanskje enstemmig, tar byrådets forslag om aktivitetssoner ut av kommuneplanen.

Byrådet mener både sandvolleyballbaner, terrengsykkelløyper, klatrevegger, rullebrettramper og mer til bør bygges i en sone på om lag 27 kvadratkilometer rundt Oslo by. Det tilsvarer nær 10 prosent av Marka innenfor Oslos grenser. Vi vil ikke ha dette.

Jeg er enig med Marka-venner som understreker at forslaget er et klart brudd på Markaloven. (foto: Frank Alm Haugen)

Etter bystyremøtet:

Bystyrets flertall (Høyre, Fr.P, Venstre og Kr.F) vedtok byrådets forslag om aktivitetssoner. Mindretallet (SV, Ap, Rødt og MDG) stemte for å ta aktivitetssoner ut av planen. Trøsten får være at dette mindretallet blir et flertall i det bystyret som er valgt etter kommunevalget.

Nasjonalpark i Østmarka: Står saken i stampe?

Nasjonalpark i Østmarka: Står saken i stampe

Nå må det handles, mens naturverdiene ennå finnes.

I 2013 vedtok bystyret å anbefale opprettelse av en nasjonalpark i hjertet av Østmarka: ”Dette er et unikt skogsområde med stor verneverdi. Østmarka kan bli en bynær og brukspreget nasjonalpark, der hovedformålet er ivaretagelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv”. 2 år er gått, og lite skjer.

Østmarka som en unik og bynær nasjonalpark må opprettes og SV vil arbeide for at nasjonalparkprosessen kommer i gang. Norge mangler en nasjonalpark i Østlandets skogsområder, og den siste muligheten ligger i hjertet av Østmarka. På landsbasis er Oslo og Akershus de eneste fylker som ikke har andel i, eller som har konkrete planer om en nasjonalpark. Stockholm er stolt av sin bynære nasjonalpark Tyresta på 20 km2. Oslo kan få en enda større og mer variert nasjonalpark i sitt nærområde. Men da må det handles mens naturverdiene ennå finnes.

Les mer nedenfor.