Miljø og kollektivtrafikk

Dølerud i Østmarka: 2,5 til 4 meter grusvei gjennom vernet eventyrskog?

Dølerud i Østmarka: Fire meter grusvei gjennom vernet eventyrskog?

Spinneren og Dølerud i Østmarka. I 2013 ble dette området vernet etter den såkalte eventyrskogparagrafen i Markaloven. Området på 3,5 kvadratkilometer er vernet fordi det "kan gi unike naturopplevelser" og er preget av gammel skog.

Den kommunale Bymiljøetaten ønsker å legge en fire meter bred grusvei gjennom verneområdet Spinneren via Dølerud. Selve veien blir 2,5 meter bred, men som totalt krever 4 meter opparbeiding. Begrunnelsen fra Bymiljøetatens side er å utvide løype- og turveinettet i Marka for å tilrettelegge for økt bruk.

- Vi ønsker oss så mange som mulig ut på tur, og vi tror at traseen gjør det lettere å komme seg ut med barnevogn og sykkel. Samtidig er det er en utrolig idyllisk sti, sånn som den er nå. Vi ser at den idyllen kan bli ødelagt hvis det kommer en bred trasé der. Det er derfor viktig at det blir en smal trasé, uten for store inngrep, og at den legges utenfor selve tunet på Dølerud, sier Janet Bydal, Markainspektør i Turistforeningen til Aftenposten.

Østmarkas Venner understreker at Dølerud er en av de best bevarte husmannsplassene i Oslomarka, og plassen ligger i et intakt kulturlandskap med ikke mindre enn tre regionalt viktige naturtyper. De mener det finnes fullgode og rimeligere alternativer for å bedre tilgjengeligheten mot Sandbakken uten å gjennomføre et irreversibelt inngrep i verneområdet. Sommertraséen kan løses i forbindelse med utvikling av Grønmo som flerbrukspark via indre del av Grønmo og over til bomvei og videre til Godlia og derfra følge foreslått trasé til parkeringsplassen ved Sandbakken. For vinteraktiviteter kan Sandbakken-løypa opprettholdes og utbedres.

Jeg tror det er klokt å lytte til Østmarkas Venner i denne saken. Hva er synspunktene til andre?

Færre biler skaper et mer levende sentrum

Færre biler skaper et mer levende sentrum

Handelsstanden i Torggata øker omsetning med redusert biltrafikk.

«Mange butikker kan gå konkurs dersom det blir forbud mot bilkjøring i Oslo sentrum,» var førstereaksjonen etter det rødgrønne bystyreflertallets planer for et – tilnærmet – bilfritt Oslo sentrum. "– Jeg frykter Oslo vil bli som en del andre byer hvor det er mer dødt i gatene. Det er ofte handelen som er den store bidragsyteren for å skape liv. Med mindre handel blir det også mindre liv og da får vi en fattigere by," sa foreningens leder Gunnar Larssen til NRK.

Men så kommer mer nyanserte meldinger. «Torggata er blitt en av Oslo hippeste gater», melder Aftenposten. Om butikkenes omsetning har økt betydelig, som en direkte konsekvens av blant annet mindre bilkjøring.

Østlige del av Torggata ble bygget om til kombinert sykkel- og gågate etter nederlandsk modell i fjor høst. Gaten, som den siste tiden har fått flere nye restauranter og kafeer, ble også utstyrt med brostein. I 2008 var Torggata enveisregulert i retning Akerselva. Da kunne man kjøre hele veien fra Youngstorget til Hausmanns gate. Gjennomsnittlig døgntrafikk med bil var da 3000. I dag er det ingen biltrafikk på strekningen fra Youngs gate til Badstugata. I resten av gaten ligger trafikken mellom 290 og 1200 biler per døgn på hverdager. Målet er under 500 kjøretøy pr. døgn.

Og Handelsstanden jubler: «Torggata er et godt eksempel på hvordan den privatbilfrie byen kan fungere. Omsetningen i Torggata har gått vesentlig opp. Vi har ikke separate tall, men vi snakker med leietagerne der og de er stort sett fornøyd,» sier Handelsstands-foreningens leder.

Jeg tror ikke minst næringslivet vil erfare – som de gjør i Torggata – at innbyggerne vil trives ved betydelig mindre med biler i Oslo indre by.

Oslo: Reklameforsøpling til år 2028

Oslo: Reklameforsøpling til år 2028

«Forsøplende». «Basert på en dårlig avtale». «I veien». Det nye flertallet i Oslo har lite til overs for reklamen i byrommet. Men de får sannsynligvis ikke gjort noe med den. Det rødgrønne byrådet i Oslo er bundet av en borgerlig reklamekontrakt som løper til 2028.  

– Reklamen tar altfor stor plass i bybildet i Oslo allerede. Den forsøpler byen, sier jeg blant annet til Klassekampen i dag.  

Og verre skal det bli. Ifølge en avtale det daværende byrådet i Oslo inngikk med selskapet Clear Channel i april, vil reklamegiganten i løpet av neste år øke antallet bysykler i Oslo fra 1350 til 3000.  

Som motytelse får Clear Channel inntektene fra reklame på syklene i tillegg til de rundt 300 stativene og 800 reklameflatene som hører til.  

– Når syklene plasseres ut i mindre sentrale deler av byen, må de øke reklamevolumet for å nå like mange mennesker. Det er svært problematisk, sier jeg til Klassekampen.

Hauskvartalet: Salg er uklokt

Hauskvartalet: Salg er uklokt

Ikke-kommersiell boligstiftelse kan gi økologiske boligprosjekter.

Byrådet har konkludert med at de vil anbefale for bystyret at Hauskvartalet selges, med unntak av Hausmania-huset. Byrådet avgir sak overfor bystyret 10. desember, og skal deretter behandles av bystyrets finanskomite og bystyret.

SV har et annet standpunkt, men nådde ikke fram. Jeg tror fortsatt dette er uklokt, og at den beste - og kanskje eneste - måten kommunen kan få etablert det byøkologiske prosjektet på er at eiendommene forblir i offentlig eie. Men det ser ut til at flertallet vil det annerledes.

Eiendommene er i reguleringsplan fra 2008 regulert til spesialområde byøkologisk kulturkvartal i kombinasjon med boliger, allmennyttig formål (kultur/sirkushall/flerbrukshall), spesialområde-bevaring (bolig/ forretning) og fellesområde-gårdsplass, lek og opphold. Bystyret forutsatte den gang sterk vektlegging på brukermedvirkning.

Jeg har ingen tro på at bystyrets mål med reguleringsplanen kan gjennomføres innenfor en kommersiell ramme. I byrådserklæringen for det sittende byråd heter det at byrådet vil «etablere nye og nåværende økologiske boligprosjekter, med tanke på nye byggemetoder, teknologier og boligformer.» Ved å etablere en ikke-kommersiell boligstiftelse i offentlig eie kunne kommunen ved Hauskvartalet fått en god start på arbeidet.

Og det kunne skje med penger fra Husbanken: Firmaet Eriksen Skajaa Arkitekter har i samarbeid med representanter for Kulturhuset Hausmania og Hausmannsgt. 40 utarbeidet en skisse for et byøkologisk forsøksprosjekt. Dette er presentert for Husbanken, som begeistret sier: "Prosjektet vurderes som et godt og konkret tiltak for å revitalisere ambisjoner i byøkologisk program og Husbanken ønsker i utgangspunktet å bidra til en realisering av dette pilotprosjektet." Vi bør gripe hansken.

Fortell politikerne i Rådhuset hva du mener.

Aktivitetssoner i Marka: Skroter bystyret i dag forslaget?

Aktivitetssoner i Marka: Skroter bystyret i dag forslaget?

Aktivitetssoner behandles i bystyret i dag.

Da bystyrets byutviklingskomite behandlet Kommuneplanen og forslaget om såkalte aktivitetssoner i Marka sto SV og MDG alene om å si nei til aktivitetssoner: "Aktivitetssonene tas ut av plankartet. Byrådet bes eventuelt fremme egen sak med detaljerte bestemmelser om hva slike soner kan innebære.» Da vi i bystyrets finanskomite behandlet saken hadde Arbeiderpartiet kommet på bedre tanker, og støttet det forslaget jeg tok opp.

Foran dagens bystyremøte kommer Kristelig Folkeparti etter, samtidig som Venstre vrir seg. I valgkampen har Venstre – som en av de få – svært aktivt sloss for aktivitetssoner, men angrer. De vil veldig gjerne komme seg ut av knipa. Det vil derfor ikke overraske meg dersom et bredt flertall i bystyret i dag, kanskje enstemmig, tar byrådets forslag om aktivitetssoner ut av kommuneplanen.

Byrådet mener både sandvolleyballbaner, terrengsykkelløyper, klatrevegger, rullebrettramper og mer til bør bygges i en sone på om lag 27 kvadratkilometer rundt Oslo by. Det tilsvarer nær 10 prosent av Marka innenfor Oslos grenser. Vi vil ikke ha dette.

Jeg er enig med Marka-venner som understreker at forslaget er et klart brudd på Markaloven. (foto: Frank Alm Haugen)

Etter bystyremøtet:

Bystyrets flertall (Høyre, Fr.P, Venstre og Kr.F) vedtok byrådets forslag om aktivitetssoner. Mindretallet (SV, Ap, Rødt og MDG) stemte for å ta aktivitetssoner ut av planen. Trøsten får være at dette mindretallet blir et flertall i det bystyret som er valgt etter kommunevalget.

Nasjonalpark i Østmarka: Står saken i stampe?

Nasjonalpark i Østmarka: Står saken i stampe

Nå må det handles, mens naturverdiene ennå finnes.

I 2013 vedtok bystyret å anbefale opprettelse av en nasjonalpark i hjertet av Østmarka: ”Dette er et unikt skogsområde med stor verneverdi. Østmarka kan bli en bynær og brukspreget nasjonalpark, der hovedformålet er ivaretagelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv”. 2 år er gått, og lite skjer.

Østmarka som en unik og bynær nasjonalpark må opprettes og SV vil arbeide for at nasjonalparkprosessen kommer i gang. Norge mangler en nasjonalpark i Østlandets skogsområder, og den siste muligheten ligger i hjertet av Østmarka. På landsbasis er Oslo og Akershus de eneste fylker som ikke har andel i, eller som har konkrete planer om en nasjonalpark. Stockholm er stolt av sin bynære nasjonalpark Tyresta på 20 km2. Oslo kan få en enda større og mer variert nasjonalpark i sitt nærområde. Men da må det handles mens naturverdiene ennå finnes.

Les mer nedenfor.

Sporveien: Samarbeid med ansatte, framfor anbud og privatisering

Sporveien: Samarbeid med ansatte, framfor anbud og privatisering

Rune Aasen, topptillitsvalgt for de ansatte i Sporveien, utfordrer.

De Sporveis-ansatte er vel av de beste eksempler på at det lønner seg å lytte til, og spille på lag, med de ansatte. Fikse ideer fra kunnskapsløse politikere i Høyre og Fr.P. påførte Oslo Sporveier et formidabelt byråkrati ved å splitte Sporveien opp i et konglomerat av nærmere 20 forskjellige selskaper som skulle kjøpe og selge tjenester seg i mellom. Merkostnadene var formidable, og man fikk en særs ineffektiv organisasjon.

Samtidig ønsket Høyre og Fr.P å selge ut og anbudsutsette trikk og T-bane. Bystyreflertallet stoppet dette, og inngikk i stedet et samarbeid med de ansatte. Gjennom klokt samspill mellom ledelse og ansatte er Sporveien effektivisert med nærmere 400 millioner. Godt jobba, og viser at ved å spille på lag med de ansatte kan man oppnå utrolig mye.

De Sporveis-ansatte har selvsagt rett når de advarer privatisering, anbud og konkurranseutsetting av kommunale tjenester, og at dette vil gi økte sosiale forskjeller gjennom at de universelle velferdsordninger svekkes.

Kollektivtrafikken er selve navet i storbyen. Å satse på massiv utbygging av T-bane, buss og trikk er framtidsrettet, framfor politikere som satser på gigantutbygging av E18 mot Oslo. Utvidelse av ny E18 til en kostnad på gigantiske 40 milliarder vil føre til økning av biltrafikken inn til Oslo, og mer kø, kork og kaos. Vi må i stedet få en ren luft, og en reduksjon i biltrafikken.

Vi må forsere en ny T-banetunnel, slik at T-banen kan gå oftere og raskere, nye linjer og flere stasjoner. Ikke minst trenger vi å få på plass en forlengelse av T-banen fram til A-hus. Det vil være klokt med flere trikkelinjer, som til Tonsenhagen. Vi må få et politisk flertall i bystyret som vil satse på kollektivtrafikken, slik at det skal bli lett å la bilen stå. Jeg vil gjøre mitt.

Hør Rune Aasen, topptillitsvalgt for de ansatte i Sporveien, sine synspunkter.

Nei til aktivitetssoner i Marka

Nei til aktivitetssoner i Marka

I dag (onsdag 2. september) skal bystyrets finanskomite avgi sin innstilling til bystyret vedrørende Aktivitetssoner i Marka.

Styreleder Gjermund Andersen i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus målbærer miljøbevegelsens sterke advarsler om de såkalte Aktivitetssoner i Marka.

Det er viktig å bevare Marka som det friområde og rekreasjonsområde som vi alle verdsetter. Og derfor helt krystallklart: Fra SVs side sier vi et tydelig nei til Byrådets forslag om aktivitetssoner.

Bystyrets finanskomite skal i møte i ettermiddag fremme vår innstilling overfor bystyret, og jeg tar da opp SV og Miljøpartiet De Grønnes forslag fra byutviklingskomiteen: «Aktivitetssonene tas ut av plankartet. Byrådet bes eventuelt fremme egen sak med detaljerte bestemmelser om hva slike soner kan innebære.» Svært mange av oss bruker Marka, og vi skal selvsagt legge til rette for at enda flere får gleden av dette gjennom stier, løyper og enkle idrettsanlegg innenfor Markalovens rammer. Men Byrådets forslag om åtte ulike aktivitetssoner innenfor Markagrensen er noe helt annet.

Det vi ser er at høyresida bit for bit ønsker å utfordre Markagrensen og Marka. Forslaget om å flytte Markagrensen for å lage nye boligfelt med 1.200 nye boliger i Lillomarka og Østmarka, dvs. Lysopp, Fredheim og Ravnkollen er eksempel på dette. Jeg er glad for at folk er våkne og mobiliserer mot dette. Gjennom en allianse av bred folkelig mobilisering og partier i bystyret skal vi sloss mot dette, og forhåpentlig til slutt få en bra beslutning.

Saken skal sluttbehandles i bystyret 23. september, men i mellomtiden har vi et kommunevalg. Stem klokt! (foto: Frank Alm Haugen)

LO-lederen: Galskap å selge Klemetsrudanlegget

LO-lederen: Galskap å selge Klemetsrudanlegget

LO-leder Gerd Kristiansen har vært på besøk på det kommunale gjenvinningsanlegget på Klemetsrud, og fikk klar beskjed av de ansatte: "Ivar Johansen fra SV er den som har vært mest på ballen av politikerne. Han har evnet å se galskapen."

Før sommeren omdannet byrådet virksomheten til et aksjeselskap, som første steg mot privatisering og salg. Klemetsrudanlegget produserer i dag varme tilsvarende oppvarming av ca 50.000 eneboliger og strøm tilsvarende 2,5 Altakraftverk på Oslos husholdningsavfall.Og; et årlig overskudd på rundt 100 millioner.

- Selv en enkel sjel som meg evner å se hva som går tapt dersom anlegget selges. Budskapet er jo kjempeenkelt. Det er lett å se hva som går tapt hvis gjenvinningsanlegget selges. Det årlige utbyttet er penger kommunen kan sette rett inn der det trengs. Det blir mange barnehageplasser og plasser i pleie- og omsorgsektoren for 100 millioner, slår LO-lederen fast.

Fagforbundets blad, Fagbladet, var med og skriver:

"I møterommet inne på forbrenningsanlegget vil LO-lederen vite om de tillitsvalgte har vært i samtaler med opposisjonspolitikere. Svaret er ja, men de hadde håpet på mer trykk rundt saken.

– Ivar Johansen fra SV er den som har vært mest på ballen av politikerne. Han har evnet å se galskapen. Det er kanskje en for komplisert materie å sette seg inn i, lurer Helmo," de ansattes tillitsvalgte Jan-Olav Helmo. Takk for tilliten. Sentralt i mitt verv som folkevalgt er jo nettopp å være i tett dialog med dem som berøres av bystyrets beslutninger og i særdeleshet tillitsvalgte.

Bystyret: Byrådet skal utrede økologisk bo-prosjekt i Mariholtveien

Bystyret: Byrådet skal utrede økologisk bo-prosjekt i Mariholtveien

Enstemmig tilslutning i bystyret til et forslag fra meg.

Gang på gang har vi saker i bystyret som viser at byrådet har en særs elendig forvalter av fellesskapets verdier ved at verneverdige bygg står tomme over mange år og derfor forfaller. De blir særlig angrepet av sopp og råte. Vi har så altfor mange av slike saker, og det er gåte for meg at byrådet ikke er i stand til å ordne opp. Jeg tror jo at byrådene ikke er så slappe i å forvalte sin egen, private, eiendom. Jeg tar det opp år etter år. Kommer med nye og nye eksempler, og hver gang sier byrådet: nå har vi fått orden på dette. Nå har vi etablert en «ordning». Nå skal det bli bra. Men nei, eksemplene på at dette slett ikke er på kjøl står jo i kø.

I siste bystyremøte tok jeg opp et flott hus i Mariholtveien, på veien inn til utfartsstedet Mariholtet. Et bygg i Marka. I 5 år har huset fra kommunens side stått tomt, men driftige ungdommer har trått til der byrådene svikter. De tok huset i bruk, restaurerte og hindret videre forfall. Fysjom sier byrådene. Dette er ulovlig. Dette er å ta seg til rette.

Det er ulovlig å ta seg inn i et hus som man ikke eier, men det må også være en alvorlig tjensteforsømmelse – kanskje straffbar sådan – bevisst la et verneverdig kommunalt hus stå tomt i flere år, og forfalle. Av de to «ulovligheter» ligger min sympati først og fremst hos driftige ungdommer som tar med seg soveposen og tar i bruk huset, og stopper videre forfall. De tar et samfunnsansvar, der byråden svikter.

Jeg er fornøyd med at et enstemmig bystyre støttet mitt forslag, og vedtok at «bystyret ber byrådet framlegge sak for bystyret på hvorvidt Mariholtveien 97 kan etableres som et økologisk bo-prosjekt.»

Les mitt bystyreinnlegg under "les mer."

Vern om Marka: Nei til aktivitetssoner

Vern om Marka: Nei til aktivitetssoner

Byrådets forslag om aktivitetssoner i randsonen til Marka er særs uklokt.

Når vi bystyrets finanskomite 2. september skal behandle saken, og sende fram innstilling overfor bystyret, regner jeg med at jeg tar opp SV og MDGs forslag fra byutviklingskomiteen: "Aktivitetssonene tas ut av plankartet. Byrådet bes eventuelt fremme egen sak med detaljerte bestemmelser om hva slike soner kan innebære."Men jeg tar gjerne innspill i den sammenheng.

I byutviklingskomiteen var SV og MDG alene om følgende merknader:

"Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG mener det er viktig å ta vare på muligheten for alle i Oslo til å bruke marka til tradisjonelt friluftsliv og lek samtidig som det skal være plass til mer ”utradisjonelle” aktiviteter. Byrådets forslag om etablering av aktivitetssone fremstår etter disse medlemmers vurdering som svært udefinert og gir grunnlag for mye unødig bekymring for utbygging. Disse medlemmer mener i likhet med idretten og friluftslivets organisasjoner at det kan tilrettelegges for aktivitetsområder i marka, men at så store deler av randsonen skal gis en udefinert aktivitetssonestatus støttes ikke.

Komiteens mindretall, medlemmene fra SV og MDG, er opptatt av å sikre det uorganiserte friluftslivet. Det er snakk om den største brukergruppen av Marka. Slik forslaget om Aktivitetssoner foreligger i kommuneplanen tar den ikke tilstrekkelig hensyn til denne gruppen. Forslaget om aktivitetssoner problematiserer heller ikke tilstrekkelig nok hvilket konfliktpotensial som kan ligge i forhold til verneinteresser knyttet til Marka. Disse medlemmer ønsker derfor at hele forslaget om aktivitetssoner (§ 10 Marka punkt %) taes ut av den kommende kommuneplanen."

Her er den offisielle protokollen fra byutviklingskomiteens behandling. Jeg oppfordrer alle som er opptatt av vern av Marka om aktivitet jobbe mot bystyrets politikere for å påvirke.