Nasjonal transportplan: Luftpenger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 22. mars 2017 05:13

Ketil Raknes, tidligere statssekretær og nå høyskolelektor for Høyskolen Kristiania, er tydelig:

"Det er for tiden NTP-fest i norske medier. Nasjonal Transportplan 2018-2029 skal legges frem før påske og Dagsrevyen, TV2, Aftenposten og andre presenterer daglig gladsaker om nye veitraseer, togskinner, skipstunneller og mye annet fantastisk som skal bygges de neste 10-12 årene.

Jeg har jo vært med på en sånn runde selv i den rødgrønne regjeringen der vi lekket prosjekter for rundt 500 milliarder kroner i løpet av noen måneder. Problemet er at den politiske kostnaden av å selge ut alle disse luftpengene kommer til å bli betydelig.

Det mange velgere ikke forstår er at Nasjonal Transportplan er et uforpliktende dokument på høyde med et partiprogram. Bare ideen om at Norge skal bruke 1000 milliarder kroner på tog, tunneller og veier i samme perioden som eldrebølgen slår inn for fullt, handlingsregelen skal ned til 3 prosent og oljefondet vil slutte å vokse får alle embetsmenn i Finansdepartementet til å le høyt. Mange av disse prosjektene er også totalt ulønnsomme som for eksempel ferjefri E39 som er en ide som er så dårlig og preget av Veivesenets megalomani at den burde vært skrinlagt for lenge siden.

Mandag så jeg også på Dagsrevyen at regjeringen ikke trenger å prioritere noen stamvei mellom øst og vest, men har tenkt å bygge tofelts motorveier over alle fjelloverganger samtidig!

Jeg bare sier det nå slik at jeg kan si etterpå at det var det jeg sa. NTP kommer til å bli stående som det største enkeltstående løftebruddet i moderne norsk politisk historie."

Kollektivtransport: Oslos eldreråd advarer mot reduksjon i antall holdeplasser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 19. mars 2017 05:07

Oslos eldreråd med en klar advarsel til byrådet om nedleggelse av holdeplasser:

"Oslo ble i 2014 medlem av WHOs nettverk for aldersvennlige byer. Gode transportmuligheter er et av flere innsatsområder. Tilrettelegging av transport bidrar til økt deltagelse i aktiviteter for eldre.

Transportøkonomisk institutt har gjort en undersøkelse om «En aldrende befolknings krav til transportsystemet» (2011). Avstanden til holdeplass ble omtalt som den viktigste faktoren i kollektivtilbudet for eldre over 80 år (55%). Videre er sitteplass på buss (50 %), avganger per time (38 %), sitte/hvilemuligheter på holdeplass (34 %), på- og avstigninger på buss/bane (30 %), sjåførens kjørestil (28 %) viktige faktorer for at eldre skal benytte seg av kollektivtilbudet. Mulighet for reise om vinteren er en viktig problemstilling. Manglende brøyting og strøing av fortauene betyr at flere eldre blir isolert hjemme i lengre tid. Desto lengre avstanden er til bussholdeplassen eller banen, jo verre er det å komme fram.

Flere holdeplasser for buss og trikk er lagt ned samtidig som det skal satses på et bilfritt byliv. Ruter har definert at den optimale avstanden mellom hver holdeplass i Oslo er 600 meter. Rådet mener at en avstand mellom holdeplasser på 600 meter ikke er optimal for eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Det må også tas hensyn til gangavstand fra egen bolig og til nærmeste holdeplass. Vi etterspør i den forbindelse om det er foretatt en vurdering av konsekvensene for disse gruppene. Hvis Oslo kommune skal leve opp til sin intensjon om å være en aldersvennlig by er det svært uheldig at man reduserer antall holdeplasser i kollektivtransporten. Det sentrale eldreråd vil derfor advare mot en slik utvikling."

Det samme gjelder selvsagt også for andre bevegelseshemmede. Les eldrerådets henvendelse nedenfor.

Lysopp Husmannsplass blir trolig byøkologisk bo-prosjekt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert tirsdag 14. mars 2017 05:01

En gjeng driftige ungdommer har sendt fram et innbyggerforslag til Oslo bystyre om å få lov til å ta i bruk en kommunal plass som over mange år har stått tom og forfaller: «Vi ber bystyret fatte vedtak i vår favør, og at forhandlinger om leiekontrakt igangsettes. Ved et slikt vedtak vil dugnadsgruppen stifte Arbeids- og Bo-Samvirket Lysopp Husmannsplass."

Overfor bystyret begrunner de sitt initiativ slik:"Vi i dugnadsgruppen er fire unge personer som har påbegynt dugnadsarbeid på Lysopp Husmannsplass i Oslo Kommune. Husmannsplassen er eid av fellesskapet med Boligbygg (BBY) som forvalter. Lysopp Husmannsplass har over usedvanlig lang tid stått tomt og forsømt, og vi mener at BBY svikter i sin oppgave i å vedlikeholde eiendommen.

Vi har ved flere anledninger anmodet å få bruke plassen til diverse aktivitet og boligformål via telefon, skriftlige henvendelser og direkte aksjon, uten å lykkes. Vi har derfor startet dugnad på plassen og ønsker å stifte et Arbeids- og Bo-samvirke, med bruksrett til eiendommen slik at vi blir sikret bolig, og får igangsatt vår plan for å starte et By-økologisk prosjekt, i tråd med de tradisjoner som finnes i lignende prosjekter, slik at vi gjennom å dele erfaringer kan sammen komme frem til den beste modellen for flatt strukturert selvforsynt moderne by økologi. Vi ønsker blant annet å gjennomføre et kollektivt boligtilbud, med fokus på trygghet og økologi der LHBTQl-personer er i sentrum.

Vi anerkjenner at samhold i tråd med vedtektene i vårt samvirke sikrer personer som oss en fremtid med stor mulighet for selv ivaretakelse. Vi ønsker å være i størst mulig grad selvforsynt og ønsker å drifte og vedlikeholde eiendommen. Vi ønsker å føre en grønn agenda og å ha et lavt karbon avtrykk. Vi vil så langt det lar seg gjøres med hensyn til de arkeologiske funn dyrke grønnsaker, og sjekke mulighetene for enkelt dyrehold, som ikke kommer til ulempe for FOD-gården eller det øvrige dyreliv."

Trolig vil bystyrets flertall støtte initiativet og byrådet anbefaler da at ungdommene får kjøpe bygningene, kombinert med festekontrakt. Dette er bra, og noe jeg har heiet på underveis.

Sporveisarbeiderne: Ruter stikker kjepper i trikkehjulene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 10. mars 2017 05:27

Våre krav tl Ruter er klare. Slutt å legge ned holdeplasser, og ta de heller i bruk! skriver dagens gjesteblogger Sebastian Döring, i Oslo Sporveiers Arbeiderforening

"Dronning Eufemias gate er en av våre nyeste og flotteste traséer. Vel, fullt så ny er den ikke, og det er litt av problemet.

Sporveien har lenge ønsket å bruke traséen vår utenfor Barcode og Sørenga. Dette er en bydel som vokser i et forrykende tempo, i takt med behovet for kollektivtransport. Ruter på sin side påstår det ikke er trikker nok til å drifte denne strekningen, noe direktørene i Sporveien ikke er enig i. Ref. Aftenposten 2015. Det virker som det bussvennlige Ruter på sin side, er mer opptatt av å legge ned trikkeholdeplasser, enn å ta de i bruk.

Vi sitter allerede på et splitter nytt spor til vår nye bydel, hvorfor brukes det ikke? Dette kunne vært en fin endeholdeplass frem til vi får bygd nytt spor til Gamlebyen. «Linje 10» kunne gått f. eks til Majorstuen via Grensen, eller Frogner. De lokale hadde fått et tilbud som er tilkoblet det øvrige trikkenettet, og turistene kunne tatt trikken til Operaen. Vinn vinn!

Sporet og broen til Gamlebyen er utsatt til 2020. Dette skyldes at Follobanen er forsinket og at Jernbaneverket er livredde for at en evt. etablering av trikkespor skal forsinke de ytterligere. De ser ut til å glemme at trikken også er viktig, for trikk og tog har nemlig like mange reisende hver dag. Med nye trikker rundt hjørnet er sporet nødt til å være ferdig i 2020. Da er det for sent å begynne. Ruter ser ikke til å gjøre noe for å få løst denne problemstillingen foreløpig.

Med litt velvilje hadde vi også bygd et butt-spor ut til Sørenga og hatt en endeholdeplass der. Her er det god plass til skinner som kunne gått halvveis ut til kaia. Da hadde man hatt skinneforbindelse med hele byen. Nyt dagen på Sørenga og ta trikken hjem igjen! Våre krav Ruter er klare. Slutt å legge ned holdeplasser, og ta de heller i bruk!" skriver Sebastian Döring.

Hva tenker og mener andre om dette?

Hver Oslo-borger kaster 46 kg fullt brukbar mat hvert år

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert tirsdag 07. februar 2017 05:34

Fagfolk strides litt om tallene, men det sies at vi hvert år kaster vi i Norge hele 355.000 tonn matavfall. Mat som egentlig kunne, for ikke å si burde, ha vært spist. Av dette er hovedtyngden fra husholdningene, med hele 217.000 tonn. Hver eneste dag kastes det 190.000  brød.

Og for å ta det ned på Oslo-nivå: I gjennomsnitt kaster hver Oslo-borger 46 kg fullt brukbar mat hvert år.

NRK Forbrukerinspektørene har de siste dagene hatt fokus på hvor galt vi er ute å kjøre:

Alle nyfødte geitekillinger tas livet av rett etter fødselen, selv om de kunne blitt til nydelig kjøtt. Tusener av verpehøner gasses og brennes istedenfor at vi bruker dem til mat. Tonnevis av grønnsaker blir kastet, fordi de har feil form eller størrelse.

Og som Ungdommens bystyremøte minner oss om: Matproduksjon er en av de største årsakene til klimaendringer og artsutryddelse. Samtidig som vi produserer nok mat til å brødfø hele verdens befolkning lever 795 millioner i sult. Vi som lever i rike, vestlige verden har et alvorlig overforbruk.

Det er utmerket når Ungdommens bystyremøte utfordrer Oslo bystyre. Les hva jeg sa i bystyredebatten under "les mer."

Oslolufta: Regjeringen prioriterer privatbilen foran folks helse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 06. januar 2017 05:56

Luftkvaliteten i Oslo var denne uka så dårlig at helserisikoen blir ansett som betydelig. Ifølge nettstedet airqualitynow.eu, var Oslo mandag den byen i Europa med den dårligste luftkvaliteten.

Helsemyndighetene gir da klar beskjed: Barn med luftveislidelser som astma, og voksne med alvorlige hjerte, kar- eller luftveislidelser må redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene.

Hovedkildene til forurensning i Oslo er utslipp fra transport og vedfyring.

Folkehelseinstituttet anslår at det i Oslo årlig dør 185 personer for tidlig på grunn av luftforurensning.

Likevel brukte regjeringen om lag 20 måneder på å effektuere stortingsvedtaket som er bakgrunnen for at det etter hvert kan bli permanente lavutslippssoner. Dette er selvsagt helt uakseptabelt.

Jeg er enig med SV-partisekretær Kari Elisabeth Kaski når hun sier: – Regjeringen har prioritert privatbilen foran folks helse.

For som hun påpeker: Regjeringen har somla lenge med å gi kommunene mulighet til å sperre av visse deler av byene for de mest forurensende bilene. Nå vil det ta både vinter og vår før lavutslippssonene er på plass. Det bekymrer meg at folk nå må puste inn forurensa luft enda en vinter.

I en situasjon hvor folk får alvorlige helseproblemer vil jeg – litt tabloid – si: Det er riktigere å sette bilen inne, framfor barna.

Oslos klimabudsjett unikt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 10. desember 2016 05:45

Det er jo litt unikt at det borgerlige stortingsflertallet Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre må vise til de rødgrønn-styrte Oslo når det gjelder klimapolitikken. Med basis i budsjettavtalen med de 4 partiene heter det i Stortingets vedtak: "Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 gjøre en vurdering av om Oslo kommunes klimabudsjett kan danne mal for en rapportering om klimakonsekvenser av statsbudsjettet."

Oslo kommune har i lengre tid hatt mål om å kutte klimagassutslipp, men utslippene har - som i Norge for øvrig - gått opp. Dette ville det rødgrønne byrådet gjøre noe med, og når bystyret sist uke vedtok kommunens budsjett for 2017 vedtok man samtidig et klimabudsjett.

Med klimabudsjett gjør Oslo gjennomføring av klimapolitikken mer forpliktende for hele byrådet. Dette er en spennende nyskapning på hvordan det lages budsjett, som allerede vekker oppsikt internasjonalt. Og det er et svært ambisiøst budsjett.

Les mer under «les mer» og på linkene.

Bilfritt byliv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 07. desember 2016 05:18

Jeg har stor tro på prosjektet bilfritt byliv, som skal innfases fra neste år av.

I første fasen vil innenfor den definerte sentrumskjernen nesten all gateparkering fjernes. Gatearealer som blir frigjort etter at parkeringsplasser fjernes tilbys til næringsliv, kultur, frivillige etc. slik at de kan brukes til aktiviteter som skaper økt byliv. Kommunen må bidra med incentiver for å fremme aktiv bruk av ledige arealer. Områdene kan også benyttes av kommunen til publikumsvennlige tiltak som sitteplasser, sykkelparkering etc. Her bør de hundre blomster blomstre for å skape spennende byrom.

I denne fasen vil det fortsatt være mulig, men lite hensiktsmessig, å bruke bil hvis du ikke har sentrum som endestasjon. Alle parkeringshus er fortsatt tilgjengelig, men viktig er at gjennomkjøring gjennom sentrum hindres og denne trafikken henvises til bruk av Ring 1 eller Operatunnelen.

Blant tiltakene som kommer allerede fra neste år, er en soneinndeling av byen. Kjører du inn i en sone, vil du måtte kjøre ut av sonen igjen og på Ring 1 for å komme deg til en annen sone i byen. Drosjer, kollektivtrafikk og utrykningskjøretøy er de eneste som kan kjøre mellom sonene i byen.

Og uansett vil det selvsagt bli tatt hensyn til funksjonshemmedes særskilte behov og behov for vareleveranser.

Dette skal bli bra! Les utkastet til handlingsprogram for økt byliv. Har du innspill, ta kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Mot nullutslippsbyen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 19. november 2016 05:24

Mot nullutslippsbyen? Hvordan er luftkvaliteten i Oslo? Hvorfor øker utslippene av klimagasser? Hva må til for å få ren luft i byen og mindre utslipp som skader klimaet?

Oslo kommune har vedtatt ambisiøse mål, både for å redusere globale klimagassutslipp og for å bedre lokal luftkvalitet.

Klimagassutslippene øker og nitrogendioksid og svevestøv er utfordrende for luftkvaliteten lokalt. For begge er transport er hovedkilden til utslipp.

Halvparten av klimagassutslippene fra transport kommer gjennom transport av folk. Overgang til utslippsfrie biler og kollektivtransport, sammen med overgang fra bil til kollektivtransport, sykkel og gange er tiltak som reduserer utslippene.

Den andre halvparten kommer fra transport av varer og bygge- og gravevirksomhet. Disse utslippene øker. I tillegg til veitrafikk har vedfyring stor påvirkning på lokal luftforurensing. Det viktigste tiltaket er utskiftning til rentbrennende ovner.

Les en gjennomgang av  status for både globale og lokale utslipp – og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå målene.

Grønt eller grått skifte?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 13. november 2016 05:11

Klimautfordringene er ikke løst før CO2-fri energi er blitt billigere enn fossil energi.

"Regjeringa har lagt fram et forslag til statsbudsjett med mikroskopisk innvirkning på klimasituasjonen i Norge. Det grønne skatteskiftet til regjeringa er på 1,6 milliarder kroner.

Det betyr at 0,2 prosent av inntektene på statsbudsjettet er flytta over til miljøavgifter. Det er ikke mye å skryte av når den grønne skattekommisjonen for ett år sia anbefalte å innføre grønne avgifter på 25–30 milliarder (NOU 2015: 15). Det monner også lite å kutte norske utslipp med 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter når de samlede utslippene var på 53,9 millioner tonn i 2015.

I 2012 vedtok flertallet på Stortinget et såkalt «klimaforlik» om at Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 30 prosent i forhold til utslippene i 1990. I mars 2015 gikk Stortingsflertallet enda et skritt videre. Nå er målet å slippe ut 40 prosent mindre enn i 1990. Den fikse «løsningen» er at Norge kjøper klimakvoter innen kvotesystemet til EU i stedet for å kutte innenlands. Det innebærer at Norge finansierer kutt i klimagassutslipp i EU-land. Men det blir bare en troverdig klimapolitikk hvis vi også kutter kraftig innenlands, " skriver Dag Seierstad blant annet.

Les mer under "les mer."