Kollektivtrafikk i Oslo: Oslo kommune og passasjerene selv betaler den tyngste børa

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 19. august 2016 11:22

Oslos kollektivsatsning finansieres i all hovedsak av H/Frp-regjeringen, hevdet en freidig samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i sommer. Men dette stemmer selvsagt ikke.

Arbeiderpartiets Andreas Halse har gått dette nærmere etter i sømmene, og oppsummerer:

"Oslo kommune bruker veldig mye mer penger på Oslos kollektivtrafikk enn det staten gjør. Åtte ganger så mye. Det betyr ikke at de statlige pengene ikke er kjærkomne, det betyr bare at kommunen bærer en mye tyngre bør. I tillegg kommer et veldig solid bidrag fra Oslopakke 3. For de samme tre årene er det ca. 4 milliarder i bompenger som brukes på kollektivtrafikken. Aller mest betaler passasjerne selv, de har bladd opp omtrent ni milliarder."

Les Andreas Halses gjennomgang nedenfor.

Enga Eko squat: Ungdom handler, der kommunen svikter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert tirsdag 16. august 2016 05:37

Det er ulovlig å ta seg inn i et hus som man ikke eier, men det må også være en alvorlig tjenesteforsømmelse bevisst la et verneverdig kommunalt hus stå tomt i flere år, og forfalle.

I løpet av 5 år har Enga Eko-bo-kollektiv tatt vare på Enga, den gamle – kommunalt eide - husmannsplassen i Mariholtveien. I løpet av 5 år har mange folk fiksa huset, som var falleferdig. I løpet av 5 år har kollektivet fiksa grunnmuren, isolert taket, malt hele hytta på nytt, fiksa sopp-problemer og laget en effektiv brannsikring som har blitt godkjent av brannvesenet. De har også tatt vare på området rundt og laget en grønnsakhage.

16. juli i fjor klarte Oslo kommune via Bymiljøetaten å avslutte dette prosjektet og kastet ut alle de unge folka som jobba hardt med å redde, beskytte og ivareta huset. 6 politibiler og 1 helikopter ble betalt av skattepenger for å bli kvitt et dusin fredelige mennesker.

Og ungdommene beskriver hva de oppfatter skjedde: "Oslo kommunes representanter gjorde senere sitt beste for å bevise at huset var farlig å bo i. De skadet grunnmuren heftig ved å ødelegge og fjerne steiner, knuste vinduer med steiner, skadet gulvet og døra, og tok peisen og alle møblene for å forsikre seg om at ingen kunne bo der. Enga skal egentlig være en kulturell arv, men Oslo kommune, i stedet for å beskytte stedet, ødelegger det, forlater huset tomt og aksepterer ikke et 5 år gammelt øko-boprosjekt."

Fra 26. mai i år startet et nytt kollektiv, Enga Eko squat, igjen et økoprosjekt og sosial bolig på husmannsplassen ENGA. De holder for tida på med å restaurere huset igjen ved å fikse alle ødelagte og skadede ting, og de har lyst til igjen å lage grønnsakhagen og muligens organisere noen aktiviteter og workshops for barn og voksne.

Igjen truer kommunen med utkastelse. Det er ulovlig å ta seg inn i et hus som man ikke eier, men det må også være en alvorlig tjenesteforsømmelse – kanskje straffbar sådan – bevisst la et verneverdig kommunalt hus stå tomt i flere år, og forfalle. Av de to «ulovligheter» ligger min sympati først og fremst hos driftige ungdommer som tar med seg soveposen og tar huset i bruk, og stopper videre forfall. De tar et samfunnsansvar, der kommunen svikter.

På mitt initiativ vedtok bystyret i fjor høst enstemmig: «Bystyret ber byrådet framlegge sak for bystyret på hvorvidt Mariholtveien 97 kan etableres som et økologisk bo-prosjekt.» Da blir det særs galt ved politiets hjelp å kaste ut de bostedsløse ungdommene. Man bør avvente bystyrebehandlingen, og la ungdommene få bli.

E18: Ikke gjør vondt verre for Oslos barnefamilier

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 06. mai 2016 05:09

Vi vil ha rein luft, sånn at Karianne (8) kan komme seg til skolen uten maske! Foreldre på Ruseløkka kommer med en siste bønn til Arbeiderpartiet og Venstre i Akershus om å ta ansvar og komme Oslo i møte - sånn at vi kan unngå en E18-monstermotorvei og stor trafikkvekst!

"Vi skriver til dere i et siste håp om å få muligheten til å leve et helsemessig forsvarlig liv i Oslo sentrum. Vi som bor her, lever slik politikere gjerne vil at velgerne skal gjøre: Tett sammen med korte avstander. Få av oss har bil. Vi sykler og går. Og barna våre går til skolen. Hver dag kommer det tusenvis mennesker vestfra inn til Oslo. Heldigvis tar mange tog og buss. Mange sykler. Men dessverre er det altfor mange som fremdeles insisterer på å kjøre bil, til tross for at det burde være helt unødvendig.

Både Venstre og Arbeiderpartiet har vært eksponenter for en kunnskapsbasert politikkutvikling, og denne veien finnes det ikke et eneste holdbart faglig argument for. Tvert imot: Når man ser på argumentene som brukes for utbyggingen, vet vi nesten ikke om vi skal le eller gråte. Vi velger å gråte en skvett, for vi har nå skjønt hvor stor risikoen er for at veien kommer, og at den vil føre til 50 prosent økning av kapasiteten for biltrafikk inn til Oslo. To felt + ett felt = tre felt. Så enkelt er det.

Oslo-folk er allerede sterkt plaget av luftforurensing. Hver vinter er det mange barn som må holde seg hjemme på dager med høyt forurensingsnivå. Et av barna er Karianne, 8 år, som hele vinteren må gå med en spesialtilpasset maske for å komme seg på skolen. Hun er ikke alene. Selv om all trafikkvekst kommer i form av elektriske biler, vil bilene fortsette å rulle på asfalten, og svevestøvet vil fortsatt virvle opp i gatene. Sist vinter ble grenseverdiene for luftkvalitet overskredet nesten halvparten av dagene.  Hver vinterdag vurderer vi om vi skal holde barna inne, og når vi sender dem på skolen, gjør vi det med en klump i magen. Og situasjonen er ille både for unge og gamle.

Følg samvittigheten i denne avgjørende fasen av forhandlingene. Ikke gjør vondt verre for Oslos barnefamilier," skriver foreldrene blant annet.

Miljø- og klimarapport for Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 30. april 2016 05:07

Fortell gjerne bystyrepolitikerne hva du mener om rapporten.

Byrådet har lagt fram miljø- og klimarapport for Oslo kommunes egne virksomheter for 2015. Rapporten for 2015 er den fjerde separate rapporteringen om miljø og klima. I hovedsak er rapporten basert på innrapportering av klima-og miljødata fra virksomhetene. Målet med rapporten er å gi innbyggene innsyn i Oslo kommunes innsats i egne virksomheter for å nå vedtatte klima-og miljømål.

Som byrådet skriver ved framleggelse av rapporten

«For å nå de overordnede målene er det viktig at Oslo kommune går foran som en miljøvennlig og fremtidsrettet kommune. Selv om utslippene fra Oslo kommunes virksomheter kun utgjør en liten del av Oslos totale CO2-utslipp, ønsker kommunen en tydelig miljøstyring internt. Med etablerte og forpliktende klimabudsjetter for alle virksomheter samt et bevisst forhold til kommunens rolle som stor innkjøper, har kommunen mulighet til å etterspørre nye og klimavennlige teknologier.

Årets rapport oppsummerer status på viktige miljømål og etablerer et bevisst forhold til hva kommunen skal bli enda bedre på i 2016. Rapporteringen knyttes til miljøpolitiske vedtak og strategidokumenter. De nye klimamâlsettingene for Oslo by sier at klimagassutslippene skal halveres innen 2020, og reduseres med 95 pst. innen 2030, sammenlignet med 1991-nivå. Arbeidet med å redusere klimagassutslipp er høyt prioritert av byrådet, som ønsker at Oslo skal være en internasjonalt ledende miljøby.“

Bystyret skal nå behandle miljø- og klimarapporten. Fortell gjerne bystyrepolitikerne hva du mener.

Grønt opprør: Fra parkering til parsellhager

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert torsdag 14. april 2016 05:56

Keyserløkka på Tøyen/Hasle:  Borettslagsstyret foreslo bilparkering, beboerne ville ha parsellhager.

Borettslaget Keyserløkka Øst skulle få flere parkeringsplasser, det eneste som manglet var flertall på generalforsamlingen. Men så kom en beboer med et annet forslag: «Skrot parkeringsplassen og bygg parsellhager i stedet!»

– Borettslaget skulle rehabilitere fasadene og uteområdet, og landskapsarkitekten hadde tegnet inn en parsellhage her. Men så forslo styret å bruke området til flere parkeringsplasser. Det likte jeg ikke, så da fremmet jeg et forslag om parsellhager, og satset på å få parkeringsforslaget nedstemt, sier Sturle Holan. På generalforsamlingen var det parsellforslaget som fikk flest stemmer.

På det som tidligere var en oppsamlingsplass for vaktmesterens utstyr har det nå blitt satt opp 55 pallekarmer, som bugner av spiselige vekster. Parsellhagen sto ferdig våren 2015 og Astrid Astrup, leder i hagelaget. forteller at den raskt har blitt en sosial arena i borettslaget.

– Hvis man ikke har hund eller barn, er det ikke så lett å bli kjent med naboene. Nå som vi har parsellhagen, ser vi at mange møtes og blir bedre kjent her, sier hun. Også initiativtaker Holan er fornøyd med resultatet. – Det er så hyggelig å være i parsellhagen! Jeg har begynt å gå gjennom den på vei til butikken. Ulempen er at det nå tar mye lenger tid, jeg bruker én time til butikken fordi jeg møter på noen det er hyggelig å snakke med, sier han til OBOS sitt fagblad Bolig & Miljø.

Et spennende tiltak, til etterfølgelse andre steder.

Rådhusets bilgarasje: Her kan det bli en flott sykkelparkering

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert torsdag 10. mars 2016 05:05

Oslos nye politiske ledelse, det rødgrønne flertallet, vil skape et mer levende bysentrum. Oslos indre bykjerne skal bli tilnærmet bilfri, med kun adgang til varetransport, funksjonshemmede og noen grupper til. Det kommer til å bli svært bra, og skape et mer yrende byliv.

Dette skal innføres gradvis, men politikerne kan gå foran som et godt eksempel allerede nå:

I Rådhusets garasjeanlegg finnes det i dag 32 bilparkeringsplasser. I tillegg finnes foruten sykkel- og motorsykkelparkering, fire plasser avsatt for håndverkere (servicebiler), en til Rådhusets el-bil og en til budbil.

Av de 32 nummererte bilparkeringsplassene, er to plasser avsatt til tjenestebiler tilknyttet transporttjenesten i Rådhuset og en plass avsatt til el-bil/HC.

De øvrige 29 plassene er fordelt slik:

1 ordfører, 1 varaordfører, 10 komiteledere/nestledere i bystyret, 8 byråder. Totalt 20 politikere.

7 kommunaldirektører, 1 direktør Bystyrets sekretariat og 1 rådhusforvalter.

Politikerne i Rådhuset kan si: Vi ønsker å gå foran, for selvsagt har ikke politikere andre transportbehov enn mange andre som holder til i Oslo sentrum. Oslos kollektivtrafikk (buss, trikk, t-bane, taxi) fungerer utmerket for oss, som for befolkningen ellers. Derfor: Privatbilene skal snarest mulig ut av Rådhusets garasje og garasjeanlegget kan f.eks. omdannes til et sykkelparkering for kommunalt ansatte i Rådhuset. Vi planlegger for dette allerede nå.

Og det kan politikerne i bystyrets forretningsutvalg si allerede på mandag, når saken står på kart.

Økojegerne

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 20. februar 2016 05:34

Dragen fritidsklubb på Grünerløkka serverer vegetarmat og prøver å holde seg til økologiske produkter. – Vi tråler butikkene i nabolaget etter gode tilbud, sier daglig leder Gunn Øvergård.

Er det rimelig å si at det går en grønn bølge over Oslo by? Med resultatet av kommunevalget 2015 kom byrådserklæringen til AP, MDG og SV, hvor det slås fast at klimagassutslippene skal reduseres, sykkelandelen økes, materialer gjenvinnes og altså økologisk mat fortæres. – For oss er dette strålende nyheter. Vi har servert økologisk mat til barn og unge i mange år allerede. De synes det er spennende, vi synes det er viktig, men jeg må innrømme at det noen ganger har vært en utfordring å finne godt utvalg av produkter, sier Gunn Øvergård.

Hun er daglig leder ved Dragen fritidsklubb på Grünerløkka. Her dyrkes økologiske grønnsaker i urtehagen og menyen består utelukkende av ting som har vokst i jorden.

– Jeg synes det er supert at økologi gjøres til politikk, og tror ikke denne byen har vondt av et lite «push» i retning av et mer bærekraftig konsum. Øko-utvalget i den eksisterende samkjøpsavtalen på kolonialvarer er et eksempel: Altfor dårlig. Så det er bra den skal oppgraderes til en mer grønn profil, sier Øvergård.

Sammen med teamet sitt har hun nemlig øvet en slags sivil ulydighet i forbindelse med innkjøp av mat og drikke: Hun går dit utvalget av økologiske varer er størst og best.

– I den grad det finnes gode produkter på samkjøpsavtalen, så bruker jeg den. Det var for eksempel kommet inn noen OK økologiske linser. Ellers bruker jeg butikkene i nabolaget. Kiwi på Sofienberg er blitt bedre, mens nabobutikken som jeg «presset» til å ta inn økologisk melk fra Røros-meieriet holdt i ca. to uker før hyllene var tilbake til normalen, sier Øvergård.

Hun er fullt klar over at det er en terskel for noen å velge økologisk, både produsenter, distributører og konsumenter, ikke minst så lenge pris utgjør en så viktig faktor for nordmenns matvaner.

– Derfor er det bra at kommunen går foran og skaper nye markeder. Samtidig tror jeg det er uutnyttede muligheter i å tilby økologisk. Vi ser det her på klubben, for ungene står bærekraft høyt på agendaen. De er stolte av å vite at maten de setter til livs er sporbar, giftfri, kortreist og velsmakende. Vi som er voksne kan gjerne ta lærdom, sier Øvergård.

Les mer om bakgrunnen under "les mer."

Byrådet med akutt-tiltak mot luftforurensning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 03. februar 2016 19:51

Det er helt uakseptabelt at Oslos innbyggere blir syke av lufta, og det er bra at byrådet nå handler.

Byrådet må selvsagt gjøre noe når lufta er farlig. De tiltak som nå settes inn har ikke vært prøvd i Oslo før, og det kan sikkert bli noen innkjøringsutfordringer. Men alternativet – å ikke gjøre noe – er uakseptabelt, og det tror jeg byens innbyggere er helt enige i.

Dette handler om atferdsendringer. For å sikre trygg luft, lavere klimautslipp og en bedre by å bo i, må vi endre på hvordan vi bruker byen. Mindre biltrafikk, mer miljøvennlige biler.

Oslos beredskapsplan har vært begrenset til infotiltak. Vi får nå tiltak på plass som vi kan bruke denne vinteren dersom vi skulle få flere situasjoner med akutt luftforurensing.

I morgen vil byrådet vedta en hasteforskrift slik at Oslo i situasjoner med akuttforurensing kan innføre forbud mot dieselbiler på kommunale veier. Det er en del godt begrunnende unntak. Gjelder fra og med i morgen. Byrådet hadde i dag møte med Veidirektøren og Statens vegvesen og ba om at dette også skal kunne gjelde kommunale veier. Jeg håper staten blir med på laget.

Kommunen vil også stenge kommunale parkeringsplasser i sentrum på dager med akutt forurensing. Ca. 1174 plasser.

Akuttiltak er viktige – men dette er et permanent problem. Vi vil ha lavutslippssoner og oppfordre Stortinget til å få dette på plass. Viktig med rushtidsavgift og miljødifferensiering i bomringen. Og ikke minst: Storsatsing på kollektiv og sykkel – det skaper en bedre by.

Les mer nedenfor, under "les mer."

Dølerud i Østmarka: 2,5 til 4 meter grusvei gjennom vernet eventyrskog?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 31. januar 2016 05:04

Spinneren og Dølerud i Østmarka. I 2013 ble dette området vernet etter den såkalte eventyrskogparagrafen i Markaloven. Området på 3,5 kvadratkilometer er vernet fordi det "kan gi unike naturopplevelser" og er preget av gammel skog.

Den kommunale Bymiljøetaten ønsker å legge en fire meter bred grusvei gjennom verneområdet Spinneren via Dølerud. Selve veien blir 2,5 meter bred, men som totalt krever 4 meter opparbeiding. Begrunnelsen fra Bymiljøetatens side er å utvide løype- og turveinettet i Marka for å tilrettelegge for økt bruk.

- Vi ønsker oss så mange som mulig ut på tur, og vi tror at traseen gjør det lettere å komme seg ut med barnevogn og sykkel. Samtidig er det er en utrolig idyllisk sti, sånn som den er nå. Vi ser at den idyllen kan bli ødelagt hvis det kommer en bred trasé der. Det er derfor viktig at det blir en smal trasé, uten for store inngrep, og at den legges utenfor selve tunet på Dølerud, sier Janet Bydal, Markainspektør i Turistforeningen til Aftenposten.

Østmarkas Venner understreker at Dølerud er en av de best bevarte husmannsplassene i Oslomarka, og plassen ligger i et intakt kulturlandskap med ikke mindre enn tre regionalt viktige naturtyper. De mener det finnes fullgode og rimeligere alternativer for å bedre tilgjengeligheten mot Sandbakken uten å gjennomføre et irreversibelt inngrep i verneområdet. Sommertraséen kan løses i forbindelse med utvikling av Grønmo som flerbrukspark via indre del av Grønmo og over til bomvei og videre til Godlia og derfra følge foreslått trasé til parkeringsplassen ved Sandbakken. For vinteraktiviteter kan Sandbakken-løypa opprettholdes og utbedres.

Jeg tror det er klokt å lytte til Østmarkas Venner i denne saken. Hva er synspunktene til andre?

Færre biler skaper et mer levende sentrum

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert tirsdag 29. desember 2015 05:13

Handelsstanden i Torggata øker omsetning med redusert biltrafikk.

«Mange butikker kan gå konkurs dersom det blir forbud mot bilkjøring i Oslo sentrum,» var førstereaksjonen etter det rødgrønne bystyreflertallets planer for et – tilnærmet – bilfritt Oslo sentrum. "– Jeg frykter Oslo vil bli som en del andre byer hvor det er mer dødt i gatene. Det er ofte handelen som er den store bidragsyteren for å skape liv. Med mindre handel blir det også mindre liv og da får vi en fattigere by," sa foreningens leder Gunnar Larssen til NRK.

Men så kommer mer nyanserte meldinger. «Torggata er blitt en av Oslo hippeste gater», melder Aftenposten. Om butikkenes omsetning har økt betydelig, som en direkte konsekvens av blant annet mindre bilkjøring.

Østlige del av Torggata ble bygget om til kombinert sykkel- og gågate etter nederlandsk modell i fjor høst. Gaten, som den siste tiden har fått flere nye restauranter og kafeer, ble også utstyrt med brostein. I 2008 var Torggata enveisregulert i retning Akerselva. Da kunne man kjøre hele veien fra Youngstorget til Hausmanns gate. Gjennomsnittlig døgntrafikk med bil var da 3000. I dag er det ingen biltrafikk på strekningen fra Youngs gate til Badstugata. I resten av gaten ligger trafikken mellom 290 og 1200 biler per døgn på hverdager. Målet er under 500 kjøretøy pr. døgn.

Og Handelsstanden jubler: «Torggata er et godt eksempel på hvordan den privatbilfrie byen kan fungere. Omsetningen i Torggata har gått vesentlig opp. Vi har ikke separate tall, men vi snakker med leietagerne der og de er stort sett fornøyd,» sier Handelsstands-foreningens leder.

Jeg tror ikke minst næringslivet vil erfare – som de gjør i Torggata – at innbyggerne vil trives ved betydelig mindre med biler i Oslo indre by.