En grønn by: Dieselforbud ikke nok

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert torsdag 20. august 2015 05:22

Et dieselforbud i Oslo må ikke bli en sovepute som utsetter innføring av grønn og effektiv varedistribusjon i hovedstaden.

"Bystyret i Oslo ønsker å innføre dieselforbud på dager med høy luftforurensning. Et slikt forbud kan ha god effekt på luftkvaliteten. Men debatten må favne også andre løsninger som kan forene målene om en levelig by og en levende by," skriver SINTEF-forskerne Astrid Bjørgen Sund og Kristin Ystmark Bjerkan.

Og forskerne har flere gode innspill, som:

"De lokale utslippene fra transport øker når trafikkavviklingen er dårlig. Mer effektiv utnyttelse av det tilgjengelige gatearealet er derfor én forutsetning for reduserte utslipp fra bytransport. Dette kan gjøres ved at gatearealet benyttes av ulike brukere til ulike tider av døgnet, for eksempel ved hjelp av dynamisk skilting. En annen måte er at varetransportører gjør sin jobb på kveld/natt eller andre tidspunkt der den øvrige trafikken er lav. Dette fungerer i mange europeiske byer.

I Barcelona reserveres ett og samme kjørefelt til tre ulike brukergrupper i løpet av døgnet: Om morgenen er feltet kollektivfelt som lar reisende komme seg effektivt og miljøvennlig til jobb. I lavtrafikken midt på dagen er feltet en vareleveringssone som gir transportører forutsigbarhet og arbeidsro uten å forstyrre øvrig trafikk. På kveld/natt fungerer feltet som gateparkering for beboere.

Dette er eksempler på hvordan effektiv, og dermed utslippsreduserende trafikkavvikling kan fremmes: ikke ved å redusere adgangen til gatearealet, med ved å regulere den," skriver de to forskerne.

Fabian Stang lukker og stenger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 19. august 2015 05:22

Vi trenger ikke flere inntekter til kommunen. Lukker og stenger i stedet.

"– Hvis man først skal øke skattene, er ikke eiendomsskatt den dummeste. Poenget er at vi ikke trenger den i Oslo. Jeg mener det er en fallitterklæring av Raymond Johansen å si at de ønsker å ta over, men at de ikke klarer å styre uten å få mer penger," sa Fabian Stang til VG forleden, illusterert av et bilde der han freste rundt i sin sportsbåt på fjorden.

Men som Aftenposten skrev i går: "Endelig er sommeren her - men nå stenger Frognerbadet." Fabians Oslo har verken råd til tilstrekkelig investeringer elller nødvendige driftsmidler til å holde Frognerbadet åpent. I stedet stenger han badet for vinteren, eller retter sagt: i beste sommersesong. 

Fabian velger å lukke og stenge. Men hadde det dreid seg om vinter-OL, da sitter millionene løst hos Fabian og bystyreflertallet. Men de pengene er jo allerede brukt opp, og da må vel kuttene tas et sted.

Når holdeplasser blir brysomme

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 10. august 2015 12:30

Opprop: Ja til trikkeholdeplassene Welhavens gate og Slottsparken!

Ruter og Bymiljøetaten planlegger å legge ned to bussholdeplasser og tre trikkeholdeplasser fra 16. august. For trikkens del, er det Nybrua, Welhavens gate og Slottsparken som skal bort.

Den offisielle begrunnelsen er å bedre fremkommeligheten og øke kollektivtransportens hastighet gjennom byen. Men til hvilken pris?

Det går en rød tråd fra det gamle Oslo Sporveier – som på 1990-tallet var nær ved å legge ned linje 11 over Homansbyen, og som klarte å stenge Kjelsåstrikken mellom 2002 og 2004 – til Ruters stadige forslag om å legge ned Briskebytrikken og traseen gjennom Schweigaards gate, til tross for gjentatte bystyrevedtak om å opprettholde dem begge.

Mitt innbyggerforslag om å beholde trikkeholdeplassene Welhavens gate og Slottsparken bygger på en helhetlig tankegang om passasjerenes behov og trikkens rolle i byen. Det skal være enkelt å reise kollektivt, og det skal være enkelt å bo i byen uten bil. Saken er for viktig til å overlate den til blåruss og markedskrefter alene.

Dette skriver Mads Wam Schneider, trikkefører. Les hele hans gjesteblogginnlegg under "les mer."

Luftkvalitet i Oslo: Det må iverksettes kraftige tiltak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert torsdag 30. juli 2015 05:47

Nyttig faktainformasjon fra kommunens fagetat, Bymiljøetaten, om alvoret rundt luftforurensningssituasjonen:

Det kreves kraftige tiltak for å overholde grenseverdiene for nitrogendioksid og svevestøv innen 2020. I store trekk vil det si:

- Trafikkreduksjon på 20 %

- Øke andel el- og plug-in-hybridbiler - andel på tilsammen 25 % av kjøretøyparken (ca 20 % el og ca 5 % hybrid)

- Redusert hastighet på hovedvegnettet til/fra Oslo for å redusere produksjon og oppvirvling av svevestøv

- Reduksjon i havneutslipp: 5 % reduksjon i NO2-utslipp

Les artikkelen i siste nummer av magasinet Oslo-speilet som utgis av fagenheten for statistikk og analyse ved Oslo kommunes utviklings- og kompetanseetat.

Om noen skulle være i tvil: Planene for ny E18 må skrinlegges!

Avfallshåndtering en viktig del av samfunnets infrastruktur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert tirsdag 28. juli 2015 05:50

Som jeg skrev her på bloggen forleden dag: I et sommerstille Oslo har det gått upåaktet hen at Norges største gjenvinningsanlegg for avfall nå er omorganisert fra å være en del av en kommunal etat til å bli et selvstendig aksjeselskap.

LO-nettstedet Fri Fagbevegelse følger nå opp. – All erfaring tilsier at dette er forberedelse til salg av virksomheten, og denne gangen er det selve seddelpressa flertallet av politikerne kvitter seg med, sier klubbleder Jan Olav Helmo. Oslo kommune tjener i dag 82 millioner kroner årlig på anlegget som hittil har vært en del av Energi- og gjenvinningsetaten (EGE). Framtidig årlig overskudd er estimert til 120 millioner kroner.

Selv sier jeg til Fri Fagbevegelse blant annet: – Som selvstendig selskap har virksomheten mer frihet enn som del av en etat. Det høres flott ut, men betyr at det blir mindre åpenhet og vanskeligere med folkevalgt styring av avfallsgjenvinningen. Avfallsgjenvinning har også en betydelig miljøside. Avfallshåndtering er en viktig del av samfunnets infrastruktur, som bør være i offentlig eie og under folkestyrt kontroll, sier jeg blant annet.

Hovedtillitsvalgt i Renovasjonsetaten, Anne Sandborg, påpeker at trendene i Europa går i stikk motsatt retning av det Oslo nå gjør. – I Europa tas grunnleggende tjenester som dette tilbake i offentlig regi og kontroll. De som har prøvd å privatisere sitter med en erfaring som tilsier at vann, strøm og renovasjon er tjenester det er greit at befolkningen har kontroll over, sier Sandborg.

Energigjenvinning, fortsatt i offentlig eie

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 22. juli 2015 05:13

Byrådet i Oslo har dannet aksjeselskap av Energigjenvinningsetatens forbrenningsanlegg på Klemetsrud, og neste kan være salg.

Uten store medieoppslag har Oslos byråd vedtatt å skille ut Energigjenvinningsetatens forbrenningsanlegg på Klemetsrud som et eget aksjeselskap. Derfra er veien kort til salg til private aktører, og SV frykter at nettopp dette har vært hensikten med utskillingen. SV mener dette er feil strategi og at forbrenningsanlegget bør forbli i offentlig eie også i framtida.

I dag er avfallshåndtering et spørsmål om riktig forvaltning av enorme ressurser vi etterlater oss gjennom vårt forbruk. Avfall er et ettertraktet produkt og det er penger å hente.

Også for Oslo kommune er Klemetsrudanlegget en viktig inntektskilde, som tilfører kommunekassa over 82 millioner kroner i året. Etter planlagte oppgraderinger er inntektene estimert til 120 millioner kroner. SV stiller seg uforstående til byrådets ønske om kortsiktig gevinst ved salg snarere enn langsiktig inntekt til kommunen.

SV vil jobbe for at Klemetsrudanlegget skal forbli i offentlig eie også i årene som kommer til det beste for både miljøet og Oslos innbyggere.

Dette skriver jeg om i Klassekampen i dag. Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Trikke-prioritet ved trafikk-lys i veikryss?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert tirsdag 21. juli 2015 05:38

Offisielt heter det seg at trikken skal ha såkalt signalprioritering ved trafikk-lys. Trikkeførerne erfarer at sånn er det jo slett ikke. Mange steder i byen fungerer denne temmelig dårlig.

En trikkefører har lagt ut noen eksempler på Youtube, og skriver:

"Her er tre eksempler fra i går og i dag på det jeg mener er dusteoppførsel fra lysene. Trikken nærmer seg, og får rødt rett i fleisen. Helt meningsløst og unødvendig å stanse en vogn som er SÅ nær krysset. Den siste fra Storo skjedde i morges kl. 08:05. Jeg kom fra Lilleaker som linje 13 og skal dermed ha høyrepil. Dere kan høre at jeg får klarsignalplinget, og vi ser hvordan dioden i lyshodet responderer nesten umiddelbart — men så gir man altså 3 sekunder grønt rett frem. Hva er dette for noe tullball? Dette er bare tre av ganske mange lignende eksempler. Som passasjer kan jeg nok tenke meg at man ikke føler at signalprioriteringen er dårlig, og det samme innbiller nok politikerne seg. Men vi som kjører hver dag, er frustrerte over å tape 20, 30 og 40 sekunder x antall ganger hver dag. Veldig ofte bare 10–40 meter før vi når krysset."

Byer som f.eks. Göteborg og Bergen har langt mer effektive systemer, som i slipper trikken fram uten stopp.

Vi vet at en del ganske populære trikkeholdeplasser nå er bestemt nedlagt for å få trikken raskere fram, bl.a. i Parkveien og Slottsparken. Dermed blir det til dels veldig lange gangavstander til holdeplassen for dagens brukere. Men er dette rette vei å gå for å få trikken raskere fram? Vil ikke en forbedring av signalprioriteringen gi en langt bedre effekt for fremkommeligheten?

La humlene susa!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 15. juli 2015 05:01

Friskt innspill om humler og de 213.000 tonn mat nordmenn kaster årlig.

"Eg likar ikkje humler, bier eller veps. Eigentleg. Som liten vart eg stukken under nasa av ei humle, og eg kjenner framleis kor vondt det var når eg hugsar på det. Vepsestikk kunne dessutan vera fårlege, lærte eg i barndommen. Viss ein vart stukken av veps, var det om å gjera å trykkja ein sukkerbit med eddik på over stikket - det skulle hjelpa.

Humlene er livsnødvendige for oss – men fleire humleartar står i fåre for å verta utrydda i Noreg. Heile vår eksistens er avhengig av at humler og bier gjer jobben med pollinering av plantar og tre. Det intensive landbruket brukar plantevernmiddel. Det er ikkje berre Roundup som er skurken, det er også alle syskenborna til Roundupen, dei som vart introduserte som erstatning for gifta. Ei gammaldags blomstereng er humla sin beste ven. Tenk det! Og altså løvetann og anna blømande ugras i plenen i einkvar byhage og på frodige grøne by-tak – det kan visst faktisk hjelpa for humla!

Når klimandringane fører til endringar i vekstsesongane, møter ikkje lenger insekt og planter kvarandre på same gunstige tidspunkt. Då vil det gå skit med pollineringa, både under fruktbløminga i Hardanger og mange andre stader. Og korleis skal det gå med fruktnæringa i Hardanger og alle andre stader om humla vert borte?" skriver Oddny Miljeteig blant annet.

Les hele nedenfor, under "les mer."

Nye E18 løser ingen problemer!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 08. juli 2015 05:37

Natur og Ungdom er krystallklar vedrørende E18-planene.

"Planene om utbyggingen av E18 vestkorridoren er et elendig forsøk på å møte befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Utslippsbomben bygger på løsninger fra fortida. Hvilken vei skal vi ta? Skal vi velge en grønn framtid eller en blindvei inn i framtiden?

Vi må ta et veivalg. Skal vi bygge ut E18 og bryte klimaforliket, eller sørge for en bærekraftig byutvikling? Det er viktig å ikke jobbe mot oss selv. Avtaler vi har bundet oss til, har vi et ansvar for å holde. Nye E18 vestkorridoren vil ikke løse noen problemer. Det vil være galskap å bygge ut denne veien!" skriver Natur og Ungdoms Ida Johanne Ringdal Johnsen, Kristine Skaugvoll og Marte Guldal Bramness.

I denne sammenheng slåss NU for det samme som er den vedtatte politikken gjennom klimaforliket på Stortinget: «veksten i persontransporten som denne befolkningsøkningen fører med seg må tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og at i og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene.» Mange av oss - inklusive NU - slåss for at det skal være samsvar mellom teori og praksis.

Les hele teksten nedenfor.

Behold Marka som et lavterskel rekreasjons og naturopplevelsesområde

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert tirsdag 30. juni 2015 05:35

Torunn Borgen Gård mener almenheten i Østmarka nå blir fortrengt av terrengsykkelritt.

I en henvendelse til meg skriver hun blant annet: "Det er viktig for meg at folk i de østlige/sydlige bydelene får lov til å beholde Marka som et lavterskel rekreasjons og naturopplevelsesområde. Det er viktig at det som i alle år har vært allemannseie rent bruksmessig, fortsetter å være det også framover. At ikke en gruppes særinteresser får lov til å ødelegge og gjøre stiene uframkommelige for helt vanlige turgåere. Fra Oppsal/Bøler og i randsonen helt bort til Dalsåsen /Grønmo, er stier og blåmerka løyper gjort om til brede gjørmegater, helt uframkommelig for turgåere. Dette etter et terrengsykkelritt som ble arrangert i slutten av mai. Godkjent av Bymiljøetaten!

Nå viser det seg at de har fått tillatelse til en permanent løype-trasé i samme område, et slags fast utendørsanlegg på allerede eksisterende turstier. Jeg synes dette er helt merkelig, for det vil i realiteten si at turgåere blir fortrengt fra området og mister sin direkte aksess til Østmarka. Det er allerede et faktum at enkelte stier nå har blitt uframkommelige til fots," skriver Torunn Borgen Gård.

Les hele hennes henvendelse nedenfor. Her er det sikkert forskjellige syn, så skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet. Jeg må vurdere å bringe dette inn i arbeidet som pågår i bystyret vedrørende Kommuneplanen.