Miljø og kollektivtrafikk

Ditt og mitt Flytog er ikke til salgs

Ditt og mitt Flytog er ikke til salgs

Regjeringa har bedt Stortinget om fullmakt til å helt eller delvis selge Flytoget. Det har den i første omgang ikke fått. Norsk Lokomotivmanns-forbund og Norsk Jernbaneforbund anser dette kun som kortvarig utsettelse av saken fram til Jernbane-reformen skal behandles.

Ved å beholde Flytoget oppnår samfunnet:

• Et veldrevet kommersielt togselskap og effektiv transport til Oslo Lufthavn

• En avkastning som kan pløyes tilbake til videreutvikling av jernbane i Norge

• Beholde den opparbeidede kompetansen i Norge

• Beholde et politisk instrument for miljøvennlig reise

• Billettpriser som er akseptable for publikum

Ditt og mitt Flytog er ikke til salgs. Flytoget har et viktig samfunnsoppdrag,tilhører felleskapet og bør eies av det offentlige. Les mer under "les mer."

Enga Økobokollektiv: Byrådet vil kaste ut ungdommene, og rive huset

Enga Økobokollektiv: Byrådet vil kaste ut ungdommene, og rive huset

Venstrebyråden har liten sans for det byøkologiske prosjektet.

Ungdommer tok i bruk det fredede kommunale huset som sto tomt, ulåst og i forfall. De etablerte et spennende byøkologisk boligprosjekt. Bymljøetaten vil kaste ut ungdommene.

Jeg har stilt spørsmål til byrådet på hvorvidt det kan bidra til at kommunen gir beboerne tilbud om leieavtale, basert på at husleie anses betalt ved at beboerne har ansvar for - og bekoster - vedlikehold av eiendommen, en eiendom som står på gul liste over vernede bygg? Venstres miljøbyråd Guri Melby lhar liten sans for dette spennende miljøprosjektet og sier at det framstår i "liten grad som et byøkologisk prosjekt." Videre sier hun blant annet:

"Jeg anser det som uaktuelt å gi beboerne tilbud om leieavtale med subsidiert leiepris på Enga av følgende grunner

- Enga er i en slik stand at det vil kreve stor kompetanse og mye ressurser for å sette huset i beboelig stand. Bymiljøetaten vurderer at okkupantene hverken har kompetansen eller ressursene til å gjennomføre nødvendige tiltak.

- En utleie av et bygg i så dårlig forfatning til bolig vil kunne gi leietakerne rett til erstatning hvis de pådrar seg helseskader som følge av boligens tilstand."

Det ser dermed ut til at Venstre-byråden vil stå fast på at politiet skal tilkalles for å kaste ut ungdommene, og rive huset. Her trenger Enga all den støtte de kan få. De kan nås på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Mitt forslag vedrørerende Enga Økobokollektiv ligger til behandling i bystyret.

Byøkologisk bo-prosjekt i Mariholtveien: Jeg fremmer forslag i bystyret

http://www.ivarjohansen.no/images/stories/miljo/engamariholtetstort.jpg

Ungdommer tok i bruk det fredede kommunale huset som sto tomt, ulåst og i forfall. De etablerte et spennende byøkologisk boligprosjekt. Bymljøetaten vil kaste ut ungdommene. Jeg fremmer forslag i bystyret for å forhindre det.

I brev sist uke skriver de blant annet: "Bymiljøetaten krever at de som oppholder seg på husmannsplassen fraflytter eiendommen, og medbringer løsøre innen 2 uker. Dersom husmannsplassen ikke er fraflyttet innen dette tidspunkt, vil Bymiljøetaten begjære tvangsfravikelse uten ytterligere varsel, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 annet ledd bokstav e."

Det er selvsagt elendig forvaltning av fellessskapets verdier når kommunen lar kommunale bolighus stå tomme over flere år. Hus må vedlikeholdes. Vi har en prekær boligmangel. Jeg mener derfor det er kjempebra at ungdommer tar i bruk slike hus, og sørger for vedlikehold og opprustning. De sikrer offentlige interesser der kommunen svikter.

Jeg sendte derfor fredag fram følgende forslag til formell behandling i Oslo bystyre:

1. Bystyret ber byrådet framlegge sak for bystyret på hvorvidt Mariholtveien 97 kan etableres som et økologisk bo-prosjekt.

2. I påvent av slik sak inngås det avtale med de nåværende beboere som innebærer at de midlertidig kan bli værende.

Bymiljøetaten har fanget opp dette signalet, og har invitert beboerne til et møte i morgen. Ved en klok dialog bør dette løse seg.

Spennende økologisk bo-prosjekt i Mariholtveien i Østmarka

Spennende økologisk bo-prosjekt i Mariholtveien i Østmarka

Ungdommer har tatt i bruk kommunal eiendom som har stått tom i lang tid, men trues nå av utkastelse.

En gruppe miljøbevisste unge mennesker tok sommeren 2010 i bruk den gamle husmannsplassen Enga på Mariholtveien i Østmarka, et hus eid av Oslo kommune. Målet med bo-initiativet var å finne naturnære boløsninger, som gir mulighet for ungdom å kunne bo trygt over tid, og å legge grunnlag for etablering av et varig og stabilt naturmiljø, levende lokalsamfunn i samvær med økosystemet. Det kommunale huset hadde stått tomt i lengere tid. Tilstanden til husmannsplassen før ungdommene flyttet inn tilsier at stedet over lengre tid ikke var blitt tatt vare på. Området var fullstendig gjengrodd, og gammelt søppel, skrot og glass lå spredd over hele området. Huset hadde knuste vinduer, inngangsdøra var ulåst og det var tydelig at huset jevnlig ble brukt som nattely. Inne fant man brukerutstyr (sprøyter), og det var tegn til råte.

Ved å starte opp sitt økologiske boprosjekt på Enga bidrar de på en svært positiv måte i lokalsamfunnet. Ikke bare gjennom å gi et ansiktsløft til nærområdet, og vedlikehold av bygningen, men også formidle økologisk kultur til ungdom, naboer og turgåere. Jeg forstår at Bymiljøetaten nå ønsker å kaste ut ungdommene, og tar saken opp i bystyret. Jeg ber byrådet besvare dette spørsmålet:

1. Hvordan bedømmer/vurderer byrådet verdien av slike byøkologiske prosjekter?

2. Hvilke planer foreligger for denne eiendommen?

3. Kan byrådet bidra til at kommunen gir beboerne tilbud om leieavtale, basert på at husleie anses betalt ved at beboerne har ansvar for - og bekoster - vedlikehold av eiendommen, en eiendom som står på gul liste over vernede bygg?

E6 krever miljøtiltak: Tunnell eller lokk

E6 krever miljøtiltak: Tunnell eller lokk

Mer enn 300 innbyggere har sendt fram krav til Oslo bystyre om tiltak.

Hver dag kjører rundt vel 100 000 kjøretøyer på E6, vel 7 km gjennom Alna bydel i Groruddalen. Tusenvis av mennesker blir plaget av høye støynivåer, og de fleste av de nesten 50 000 innbyggerne i bydelen er berørt av støy fra E6. E6 med sine 8 felt skjærer i gjennom dalen og danner en stor barriere mellom ulike deler av bydelen. E6 i dalen innbyr ikke til framtidsoptimisme for bolig- og stedsutvikling . Motorveien bidrar dessuten til alvorlig luftforurensing. Prognosene tilsier 120 000 kjøretøyer i døgnet i 2020.

De som har signert oppropet krever at bystyret  sørger for at kommunen sammen med statlige myndigheter, senest i 2016, starter en utredning av en tunell-løsning for E6. Det er helt nødvendig å redusere støy- og luftforurensing og skape bedre bomiljøer for menneskene som lever i Alna bydel i dag og i framtida.

De fleste av bystyrepartiene har i sine programmer for kommende bystyreperiode forpliktet seg til en lokk eller tunnell-løsning. Ved behandling av dette innbyggerinitiativet får vi en første test på om dette er mer enn bare ord.

Hemmelighold om nytt aksjeselskap: Noe som trengs å skjules?

Hemmelighold om nytt aksjeselskap: Noe som trengs å skjules?

Har byrådet en skjult agenda for Oslo kommunes energigjenvinningsanlegg, en agenda som ikke tåler offentlighetens lys?

I bystyret 18. juni i fjor ga bystyrets borgerlige flertall byrådet denne fullmakten: "Bystyret gir byrådet fullmakt til å organisere hele eller deler av Energigjenvinningsetaten som et selvstendig aksjeselskap." Senere har byrådet sendt fram til bystyret for vedtak "Nye avtaler om varmeleveranse fra Energigjenvinningsetatens avfallsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud til Hafslund fjernvarmesystem".

Konkursen i det kommunale aksjeselskapet Oslo Vei gir grunnlag for å spørre seg om aksjeselskap er en egnet løsning for noe beredskaps- og sikkerhetsmessig så vitalt som energiforsyningen. Og: De ansatte erfarer at ved aksjeselskapsorganisering eller privatisering risikerer de å tape betydelig hva gjelder pensjon. Jeg har tatt opp en rekke av disse spørsmålene med byrådet. Men utrolig nok: Byrådet nekter å gi de nødvendige svar for behandlingen i bystyrets finanskomite, og senere bystyret. Byrådet skriver til finanskomiteen, som svar på spørsmål fra meg: "Denne saken gjelder nye avtaler mellom EGE og Hafslund om leveranse av varme til Hafslunds fjernvarmeanlegg, og ikke etablering av aksjeselskap. Byrådet vil (..) vurdere disse spørsmålene dersom/når byrådet vil etablere et eget aksjeselskap." Venstre-byråd Hallstein Bjercke begrunner dette i møte med finanskomiteen med at byrådet ikke har tatt standpunkt til hvorvidt det skal etableres et aksjeselskap. Men demokrati innebærer vel kanskje nettopp innsyn og debatt FØR beslutninger tas. I alle fall trodde jeg at det var partiet Venstres politikk.

I den avtalen bystyret er invitert til å vedta heter det allerede: "OK (Oslo kommune) ønsker å ha mulighet for en omorganisering av sitt eierskap til Avfallsenergianleggene, slik at HEA (Haraldrud), sorteringsanleggene og gassmotoranlegget på Grønmo fortsatt eies av OK direkte gjennom EGE (Energigjenvinningsetaten), mens KEA (Klemetsrud) vil bli eiet av et nytt aksjeselskap." Og allerede er det brukt mer enn en million kroner til private konsulenter for å utrede selskapsorganiseringen.

Byrådet vil for enhver pris hindre offentlighet debatt, og bystyrets innsyn, i prosessene rundt etablering av et aksjeselskap før vedtaket de facto er fattet. Dessverre gir dette grunnlag for å tro at det her er informasjon som er ubehagelig eller ikke tåler offentlighetens lys.

Dagens bilkøer – morgendagens helsekøer

Dagens bilkøer – morgendagens helsekøer

Hvor er legene i miljødebatten? spør Naturvernforbundets Lars Haltbrekken.

"Det er vinter, ute er det bitende kaldt og luftforurensninga er så kraftig at du kan se den. På radioen oppfordres folk med astma og allergi til å holde seg innendørs, gamle og syke likeså. Lufta i Bergen og Oslo er så forurenset at det er skadelig for mange å gå ut i den.

Hvor er fastlegen min? tenker jeg der jeg tråkker meg hostende og harkende framover bak en kø av eksosbiler. Hans råd har hele tiden vært å forebygge helseproblemer. Tren og spis sunt, så unngår du å bli syk. Gode råd, tenker jeg. Men hvorfor er ikke han og de andre legene mer på banen når det gjelder den helseskadelige lufta i byene? Fikk vi flere til å sykle eller gå, slo vi to fluer i én smekk – mosjon og renere luft.

Det er god plass til legene i miljødebatten. Enten det dreier seg om å få kutta luftforurensninga i byene og fjerna miljøgiftene vi putter i oss gjennom mat og får i oss via klær og leker. Eller potensialet for ei bedre folkehelse gjennom flere verneområder, hvor vi kan gå langt og oppleve intakt natur. Naturvernere og leger har det samme budskapet til pasienten – forebygging er mindre smertefullt og billigere enn reparasjon, " skriver Lars Haltbrekken blant annet. Les hele hans tekst under "les mer."

Ny E18 klart i strid med Klimaforliket: Eksospakke 3 bør bli en klimapakke

Ny E18 klart i strid med Klimaforliket: Eksospakke 3 bør bli en klimapakke

Stortingsflertallet taler med to tunger: Først i Klimaforliket og senest i Nasjonal Transportplan, er det presisert at all vekst i persontrafikken inn mot de store byene skal skje med kollektiv, sykkel eller gange. Men samtidig ga det samme stortingsflertallet senest i juni klarsignal - og bekreftet igjen like før jul - til en av de feteste eksospakkene (veisystemene) i Norges-historien: ny E18 mellom Asker og Oslo med inntil 14 kjørefelt.

Kollektivselskapet Ruter har synliggjort at det mangler 30 milliarder kroner til kollektivtransporten i Oslo og Akershus i neste tiårsperiode, for at målet om nullvekst i personbiltrafikken skal kunne innfris. Vi må bruke penger på å bygge både Fornebubane og ny tog og t-banetunnel gjennom Oslo sentrum. Da får vi også god mulighet til å utvide banenettet mot A-hus og Lørenskog, og mot Bærum. Asker og Bærum kommuner må følge opp med å fortette langs banestrekningene, og sørge for at beboerne ikke er avhengige av bil i hverdagen.

Men dette blir jo galematias når stortingsflertallet ikke lar politikken henger sammen: Det vil koste 40 milliarder å realisere den planlagte ny E18 mellom Asker og Oslo med inntil 14 kjørefelt, som forutsatt både i Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan. Veiene inne i Oslo har allerede sprengt kapasitet, og kan ikke absorbere flere biler. Asker kommune argumenterer med at de trenger flere filer til bussene, men når bussene står i stampe inne i Oslo i rushtiden, sier det seg selv at det ikke er flere busser vi trenger for å frakte folk, det er tog og bane.

Mer vei betyr bare enda lenger kø. – Hovedproblemet er at man bygger mer veikapasitet, og det er dokumentert at det utløser mer biltrafikk. Bilturene starter og slutter jo ikke på E18, men begynner i garasjen og slutter på en parkeringsplass. Utbyggingen vil belaste hele Asker og Bærum, sier Aud Tennøy, forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Ingen partier og politikere som stemmer for de gigantiske veiutbyggingene kan med troverdighet snakke om Klimaforliket og at "all vekst i persontrafikken inn mot de store byene skal skje med kollektiv, sykkel eller gange."

Utmarksforvaltningen til kommunene?

Utmarksforvaltningen til kommunene?

Et statlig utvalg foreslår å overføre flest mulig oppgaver med forvaltning av utmark til kommunene. Hva bør KS mene? Det skal vi drøfte i hovedstyret senere denne uka.

KS sine fagfolk anbefaler hovedstyret å slå fast at  "KS støtter intensjonen om en forenkling av utmarksforvaltning. og at "KS er enig i å overføre flest mulig oppgaver til kommunene for å sikre en helhetlig forvaltning."

Diskusjonen om snøscooter-kjøring i utmark, og som regjeringen nå vil overlate til kommunene å bestemme, er et lite varsko på hva som kan komme. Alle friluftsorganisasjonene frykter et formidabelt frislipp av snøscootere og at det vil få alvorlige konsekvenser for blant annet naturmangfold og friluftsliv. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi har gitt regjeringen klar beskjed om at snøscooterslipp vil gi flere skader. 

Generelt sloss jeg for flest mulig beslutninger nedover i systemet, særlig fra stat til kommune, og i Oslo: fra bynivå ned til bydel. Men noen saksfelt krever mer overordnet og helhetlig styring. Jeg er usikker på om kommunal forvaltning er ønskelig på dette området. Politiske skiller mellom nabokommuner kan skape miljømessig nedbrytende politikk og uopprettelige konsekvenser.

Hva mener du? Jeg trenger innspill.

Dagens advarsel til Oslo: Mye forurenset luft - mange bør holde seg inne

Dagens advarsel til Oslo: Mye forurenset luft - mange bør holde seg inne

Når vi hører myndighetenes beskjed for fredagen er det grunn til å si at vi skynder oss altfor sakte når det gjelder å sette inn tiltak:

«Det ventes mye forurenset luft i sentrum, langs større veier og langs sterkt trafikkerte veier. De høyeste konsentrasjonene ventes i forbindelse med rushtidene. I enkelte sterkt trafikkerte områder (Alnabru-Ulven-Økern-området og langs E6, E18 og Ring 3) ventes det innslag av svært forurenset luft, spesielt i forbindelse med rushtidene.  Det er i hovedsak eksos som forurenser. På kvelden ventes det også noe forurenset luft fra svevestøv i områder med vedfyring.»

Derfor: «Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder.»

Norsk Institutt for Luftforskning har vært i SVs bystyregruppe og presentert tiltaksutredningen til NILU. Og slik jeg ser det: farten i de tiltak Oslo p.t. har i gang er svært puslete i forhold til det NILU mener er nødvendig for å overholde grenseverdiene som er satt. NILU påpåpekte nødvendigheten er offensive tiltak særlig  på miljødifferensierte bompenger, miljøfelt, lavere hastigheter, økt frekvens i kollektivtrafikken og parkeringsregulering.

Les NILUs tiltaksplan. Hva tenker du?

Groruddalen: En rask utvikling - men er den til det beste?

Groruddalen: En rask utvikling - men er den til det beste?

Vi har en rask befolkningsvekst i Groruddalen, er den til det beste? spør Geirmund Jor. Et av eksemplene hans er trafikken:

"Med flere folk øker transportbehovet. Overalt i dalen stamper biler og busser på få og trange veier, vi greier ikke å gjøre skoleveiene våre trygge, og kollektivtrafikken har alt for liten kapasitet.

Rett skal være rett, noe blir gjort, men ikke nok. Om ca et år åpner t-banestrekket mellom Økern og Sinsen. Den vil avlaste sentrumstunnelen og øke den samla kapasiteten for begge t-banelinjene i dalen. Problemet ligger i sentrumstunnelen. Den er full og kan ikke ta flere t-baner; kanskje en til i timen hvis vi alle er kjappe av og på og slipper dem som skal av ut først, men det blir peanøtter.

Tiltaket som må til, er en ny sentrumstunnel, men den blir dyr. Det holder ikke å prate om de gode tiltakene, man må sette av penger. Da blir det mindre til andre tiltak. Derfor kvier byrådet seg, det kommer ikke noe vedtak om ny tunnel, selv om alle vet at vi må bygge den. Sommelet kommer til å koste oss dyrt," skriver Geirmund Jor, SVs medlem av bydelsutvalg Bjerke, blant annet.

Men han skriver også om trikk, skoler, idrettshall, Marka, og ikke minst: lokalsykehus. Les hele hans innspill nedenfor, og skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet.