Miljø og kollektivtrafikk

Når holdeplasser blir brysomme

Når holdeplasser blir brysomme

Opprop: Ja til trikkeholdeplassene Welhavens gate og Slottsparken!

Ruter og Bymiljøetaten planlegger å legge ned to bussholdeplasser og tre trikkeholdeplasser fra 16. august. For trikkens del, er det Nybrua, Welhavens gate og Slottsparken som skal bort.

Den offisielle begrunnelsen er å bedre fremkommeligheten og øke kollektivtransportens hastighet gjennom byen. Men til hvilken pris?

Det går en rød tråd fra det gamle Oslo Sporveier – som på 1990-tallet var nær ved å legge ned linje 11 over Homansbyen, og som klarte å stenge Kjelsåstrikken mellom 2002 og 2004 – til Ruters stadige forslag om å legge ned Briskebytrikken og traseen gjennom Schweigaards gate, til tross for gjentatte bystyrevedtak om å opprettholde dem begge.

Mitt innbyggerforslag om å beholde trikkeholdeplassene Welhavens gate og Slottsparken bygger på en helhetlig tankegang om passasjerenes behov og trikkens rolle i byen. Det skal være enkelt å reise kollektivt, og det skal være enkelt å bo i byen uten bil. Saken er for viktig til å overlate den til blåruss og markedskrefter alene.

Dette skriver Mads Wam Schneider, trikkefører. Les hele hans gjesteblogginnlegg under "les mer."

Luftkvalitet i Oslo: Det må iverksettes kraftige tiltak

Luftkvalitet i Oslo: Det må iverksettes kraftige tiltak

Nyttig faktainformasjon fra kommunens fagetat, Bymiljøetaten, om alvoret rundt luftforurensningssituasjonen:

Det kreves kraftige tiltak for å overholde grenseverdiene for nitrogendioksid og svevestøv innen 2020. I store trekk vil det si:

- Trafikkreduksjon på 20 %

- Øke andel el- og plug-in-hybridbiler - andel på tilsammen 25 % av kjøretøyparken (ca 20 % el og ca 5 % hybrid)

- Redusert hastighet på hovedvegnettet til/fra Oslo for å redusere produksjon og oppvirvling av svevestøv

- Reduksjon i havneutslipp: 5 % reduksjon i NO2-utslipp

Les artikkelen i siste nummer av magasinet Oslo-speilet som utgis av fagenheten for statistikk og analyse ved Oslo kommunes utviklings- og kompetanseetat.

Om noen skulle være i tvil: Planene for ny E18 må skrinlegges!

Avfallshåndtering en viktig del av samfunnets infrastruktur

Avfallshåndtering en viktig del av samfunnets infrastruktur

Som jeg skrev her på bloggen forleden dag: I et sommerstille Oslo har det gått upåaktet hen at Norges største gjenvinningsanlegg for avfall nå er omorganisert fra å være en del av en kommunal etat til å bli et selvstendig aksjeselskap.

LO-nettstedet Fri Fagbevegelse følger nå opp. – All erfaring tilsier at dette er forberedelse til salg av virksomheten, og denne gangen er det selve seddelpressa flertallet av politikerne kvitter seg med, sier klubbleder Jan Olav Helmo. Oslo kommune tjener i dag 82 millioner kroner årlig på anlegget som hittil har vært en del av Energi- og gjenvinningsetaten (EGE). Framtidig årlig overskudd er estimert til 120 millioner kroner.

Selv sier jeg til Fri Fagbevegelse blant annet: – Som selvstendig selskap har virksomheten mer frihet enn som del av en etat. Det høres flott ut, men betyr at det blir mindre åpenhet og vanskeligere med folkevalgt styring av avfallsgjenvinningen. Avfallsgjenvinning har også en betydelig miljøside. Avfallshåndtering er en viktig del av samfunnets infrastruktur, som bør være i offentlig eie og under folkestyrt kontroll, sier jeg blant annet.

Hovedtillitsvalgt i Renovasjonsetaten, Anne Sandborg, påpeker at trendene i Europa går i stikk motsatt retning av det Oslo nå gjør. – I Europa tas grunnleggende tjenester som dette tilbake i offentlig regi og kontroll. De som har prøvd å privatisere sitter med en erfaring som tilsier at vann, strøm og renovasjon er tjenester det er greit at befolkningen har kontroll over, sier Sandborg.

Energigjenvinning, fortsatt i offentlig eie

Energigjenvinning, fortsatt i offentlig eie

Byrådet i Oslo har dannet aksjeselskap av Energigjenvinningsetatens forbrenningsanlegg på Klemetsrud, og neste kan være salg.

Uten store medieoppslag har Oslos byråd vedtatt å skille ut Energigjenvinningsetatens forbrenningsanlegg på Klemetsrud som et eget aksjeselskap. Derfra er veien kort til salg til private aktører, og SV frykter at nettopp dette har vært hensikten med utskillingen. SV mener dette er feil strategi og at forbrenningsanlegget bør forbli i offentlig eie også i framtida.

I dag er avfallshåndtering et spørsmål om riktig forvaltning av enorme ressurser vi etterlater oss gjennom vårt forbruk. Avfall er et ettertraktet produkt og det er penger å hente.

Også for Oslo kommune er Klemetsrudanlegget en viktig inntektskilde, som tilfører kommunekassa over 82 millioner kroner i året. Etter planlagte oppgraderinger er inntektene estimert til 120 millioner kroner. SV stiller seg uforstående til byrådets ønske om kortsiktig gevinst ved salg snarere enn langsiktig inntekt til kommunen.

SV vil jobbe for at Klemetsrudanlegget skal forbli i offentlig eie også i årene som kommer til det beste for både miljøet og Oslos innbyggere.

Dette skriver jeg om i Klassekampen i dag. Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Trikke-prioritet ved trafikk-lys i veikryss?

Trikke-prioritet ved trafikk-lys i veikryss?

Offisielt heter det seg at trikken skal ha såkalt signalprioritering ved trafikk-lys. Trikkeførerne erfarer at sånn er det jo slett ikke. Mange steder i byen fungerer denne temmelig dårlig.

En trikkefører har lagt ut noen eksempler på Youtube, og skriver:

"Her er tre eksempler fra i går og i dag på det jeg mener er dusteoppførsel fra lysene. Trikken nærmer seg, og får rødt rett i fleisen. Helt meningsløst og unødvendig å stanse en vogn som er SÅ nær krysset. Den siste fra Storo skjedde i morges kl. 08:05. Jeg kom fra Lilleaker som linje 13 og skal dermed ha høyrepil. Dere kan høre at jeg får klarsignalplinget, og vi ser hvordan dioden i lyshodet responderer nesten umiddelbart — men så gir man altså 3 sekunder grønt rett frem. Hva er dette for noe tullball? Dette er bare tre av ganske mange lignende eksempler. Som passasjer kan jeg nok tenke meg at man ikke føler at signalprioriteringen er dårlig, og det samme innbiller nok politikerne seg. Men vi som kjører hver dag, er frustrerte over å tape 20, 30 og 40 sekunder x antall ganger hver dag. Veldig ofte bare 10–40 meter før vi når krysset."

Byer som f.eks. Göteborg og Bergen har langt mer effektive systemer, som i slipper trikken fram uten stopp.

Vi vet at en del ganske populære trikkeholdeplasser nå er bestemt nedlagt for å få trikken raskere fram, bl.a. i Parkveien og Slottsparken. Dermed blir det til dels veldig lange gangavstander til holdeplassen for dagens brukere. Men er dette rette vei å gå for å få trikken raskere fram? Vil ikke en forbedring av signalprioriteringen gi en langt bedre effekt for fremkommeligheten?

La humlene susa!

La humlene susa!

Friskt innspill om humler og de 213.000 tonn mat nordmenn kaster årlig.

"Eg likar ikkje humler, bier eller veps. Eigentleg. Som liten vart eg stukken under nasa av ei humle, og eg kjenner framleis kor vondt det var når eg hugsar på det. Vepsestikk kunne dessutan vera fårlege, lærte eg i barndommen. Viss ein vart stukken av veps, var det om å gjera å trykkja ein sukkerbit med eddik på over stikket - det skulle hjelpa.

Humlene er livsnødvendige for oss – men fleire humleartar står i fåre for å verta utrydda i Noreg. Heile vår eksistens er avhengig av at humler og bier gjer jobben med pollinering av plantar og tre. Det intensive landbruket brukar plantevernmiddel. Det er ikkje berre Roundup som er skurken, det er også alle syskenborna til Roundupen, dei som vart introduserte som erstatning for gifta. Ei gammaldags blomstereng er humla sin beste ven. Tenk det! Og altså løvetann og anna blømande ugras i plenen i einkvar byhage og på frodige grøne by-tak – det kan visst faktisk hjelpa for humla!

Når klimandringane fører til endringar i vekstsesongane, møter ikkje lenger insekt og planter kvarandre på same gunstige tidspunkt. Då vil det gå skit med pollineringa, både under fruktbløminga i Hardanger og mange andre stader. Og korleis skal det gå med fruktnæringa i Hardanger og alle andre stader om humla vert borte?" skriver Oddny Miljeteig blant annet.

Les hele nedenfor, under "les mer."

Nye E18 løser ingen problemer!

Nye E18 løser ingen problemer!

Natur og Ungdom er krystallklar vedrørende E18-planene.

"Planene om utbyggingen av E18 vestkorridoren er et elendig forsøk på å møte befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Utslippsbomben bygger på løsninger fra fortida. Hvilken vei skal vi ta? Skal vi velge en grønn framtid eller en blindvei inn i framtiden?

Vi må ta et veivalg. Skal vi bygge ut E18 og bryte klimaforliket, eller sørge for en bærekraftig byutvikling? Det er viktig å ikke jobbe mot oss selv. Avtaler vi har bundet oss til, har vi et ansvar for å holde. Nye E18 vestkorridoren vil ikke løse noen problemer. Det vil være galskap å bygge ut denne veien!" skriver Natur og Ungdoms Ida Johanne Ringdal Johnsen, Kristine Skaugvoll og Marte Guldal Bramness.

I denne sammenheng slåss NU for det samme som er den vedtatte politikken gjennom klimaforliket på Stortinget: «veksten i persontransporten som denne befolkningsøkningen fører med seg må tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og at i og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene.» Mange av oss - inklusive NU - slåss for at det skal være samsvar mellom teori og praksis.

Les hele teksten nedenfor.

Behold Marka som et lavterskel rekreasjons og naturopplevelsesområde

Behold Marka som et lavterskel rekreasjons og naturopplevelsesområde

Torunn Borgen Gård mener almenheten i Østmarka nå blir fortrengt av terrengsykkelritt.

I en henvendelse til meg skriver hun blant annet: "Det er viktig for meg at folk i de østlige/sydlige bydelene får lov til å beholde Marka som et lavterskel rekreasjons og naturopplevelsesområde. Det er viktig at det som i alle år har vært allemannseie rent bruksmessig, fortsetter å være det også framover. At ikke en gruppes særinteresser får lov til å ødelegge og gjøre stiene uframkommelige for helt vanlige turgåere. Fra Oppsal/Bøler og i randsonen helt bort til Dalsåsen /Grønmo, er stier og blåmerka løyper gjort om til brede gjørmegater, helt uframkommelig for turgåere. Dette etter et terrengsykkelritt som ble arrangert i slutten av mai. Godkjent av Bymiljøetaten!

Nå viser det seg at de har fått tillatelse til en permanent løype-trasé i samme område, et slags fast utendørsanlegg på allerede eksisterende turstier. Jeg synes dette er helt merkelig, for det vil i realiteten si at turgåere blir fortrengt fra området og mister sin direkte aksess til Østmarka. Det er allerede et faktum at enkelte stier nå har blitt uframkommelige til fots," skriver Torunn Borgen Gård.

Les hele hennes henvendelse nedenfor. Her er det sikkert forskjellige syn, så skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet. Jeg må vurdere å bringe dette inn i arbeidet som pågår i bystyret vedrørende Kommuneplanen.

Bystyret i morgen: Sier trolig tydelig ja til finansiering av miljø-lokk over E6

Bystyret i morgen: Sier trolig tydelig ja til finansiering av lokk over E6

Bystyret sier ja, men et mindretall er utydelig vedrørende lokk over E6.

Et flertall, trolig bestående av Ap, SV, Fr.P, MDG og Rødt vil trolig vedta dette:

"Byrådet bes ta nødvendige initiativ for å sikre finansiering av lokk- eller tunnelløsninger i E6 i Groruddalen gjennom bidrag fra blant annet byggherrer, Oslopakke 3, stat og kommune."

Mens et mindretall, bestående av H, V og Kr.F. vil stemme for dette: "Bystyret ber byrådet fortsette arbeidet for lokkløsning på E6 ved Furuset og forøvrig ytterligere støyskjermingstiltak langs veien i tråd med de prioriteringer som er gitt av Tungtransportplanen for Groruddalen og rammeverket i Oslopakke 3, og vurdere ytterligere tiltak på andre deler av E6."

Det hjelper naturligvis ikke med uforpliktende preik om "lokkløsning" dersom man ikke vil være med på å sikre finansiering. Her svikter Høyre, Venstre og Kr.F.

Les innstillingen for bystyret under "les mer."

Bystyret med marsjordre for Tøyenparken: Sammenhengende grøntdrag

Bystyre med marsjordre for Tøyenparken: Sammenhengende grøntdrag

Finnmarksgata skal legges under grøntlokk. I onsdagens møte i bystyrets finanskomite ga et bystyreflertall klar beskjed.

Finanskomiteens flertall uttalte: "Komiteens flertall, medlemmene fra H, V og SV viser til den avtale de 3 partier, samt Kristelig Folkeparti, har inngått 28. mai 2013 vedr blant annet områdeutvikling på Tøyen.

I denne avtalen heter det bl.a.: «For å knytte grøntområdet på Tøyen sammen tas det umiddelbart initiativ til å etablere et sammenhengende grønt- og parkdrag over Finnmarksgate ved at gata stenges for all biltrafikk. Dersom det ikke lar seg gjøre etableres et grøntlokk over samme område. I påvente av en permanent løsning initierer Oslo kommune umiddelbart overfor staten et forsøk med stenging av Finnmarskgata slik at bare busser kan passere."

Prøveordningen med stengning gjør at disse partier har konkludert med at fortsatt permanent stengning ikke er aktuelt. Disse partier forplikter seg derfor til at det så snart som mulig etableres en løsning med grøntlokk over Finnmarksgata, gjerne gjennom kombinasjon av kulvert og lokk. Miljøgate er ikke aktuelt.

Disse medlemmer ber byrådet ta de nødvendige initiativ for å få en permanent løsning på plass."

Dette er en viktig beskjed, som vil gi en særs god løsning for Tøyen.

Nei til ny E 18

Nei til ny E 18

Statens vegvesen har gjort det klart at en ny E18 vil være avhengig av sterke trafikkdempende tiltak for å redusere køen. De nevner skyhøye bompenger både på E18 og ellers i Bærum, parkeringsrestriksjoner og begrensing av trafikken inn på E18 og så videre. Skal vi unngå dette, må vi gå motsatt vei: Vi må droppe ny E18, og heller utvide kollektivkapasiteten. Kan vi få nok folk til å velge kollektive transportmidler, kan de som må kjøre bil gjøre det.

Ny E18 er en miljøbombe til høy pris og med dårlig trafikkeffekt.

Ny E18 vil

- Føre til øket biltrafikk og forurensning

- Ikke fjerne køene på E18

- Ta finansiering og fokus vekk fra kollektivløsninger

- Koste 40 milliarder kroner

- Kreve enorme bompenger

Bruk pengene på kollektivløsninger, spesielt skinnegående, i stedet!